Spør eksperten
 

Rettigheter

Når hjertebarnet blir 18 år
07. juni 2021
Hei! Jeg lurer på hvilke rettigheter mitt 18 år gamle hjertebarn nå kan få. Hun har tidligere mottatt forhøyet hjelpestønad sats 4. Nå har hun fått melding fra NAV at utbetalingen er litt over 1000 kr. Men sykdommen og hjelpebehovet er det samme. Finnes det noen andre rettigheter hun kan ha krav på? Hun går videregående og jobber ikke ved siden av studiene, da kapasiteten brukes til jobbing med skole. Mvh mor til hjertebarnet som nå er blitt "voksen"

Svar:
Fra fylte 18 år innvilges det kun hjelpestønad sats 1. Det er ingen andre ordninger som direkte kompenserer for dette. Det er mulig å søke kommunen om omsorgsstønad. Se:
https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/omsorgsstonad/. Dette er en ytelse som gis til den som yter omsorgen.

Tar hun utdanning etter videregående skole vil hun kunne ha rett til ekstra stipend fra Lånekassen. Se: https://www.lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/nedsatt-funksjonsevne/

NAV kan godkjenne ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak fra fylte 22 år. Se: https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb/opplaering

Vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Moving to another Kommune.
23. mai 2021
Hello, Who can I talk to about my rights and concerns regarding the health care for my child with the TGA if we move to another kommune? Thank you. Regards, Svetlana.

Svar:

Hello,
You can contact the Rettighetssenter: https://ffo.no/rettighetssenteret/

With best regards
legal adviser Atle Larsen

Tilrettelegging i barnehagen
25. feb. 2021
Vårt barn på 3,5 år med diagnosen fallots tetrade blir veldig sliten i barnehagen. I inne lek klarer hun å ta naturlige pauser og leker rolige leker hvor hun ikke blir så sliten. Problemet er at hun elsker å være ute og da vil hun leke på lik linje med de andre barna. Dette resulterer at hun blir veldig sliten og gråter mye., spesielt når vi har kommet hjem på ettermiddagen. Hun har assistent og det er søkt om dette videre da hun må ha noen som kan passe på henne i forhold til mat, motorikk og slitenhet. Hun strever med dårlig balanse og løping. På turer blir hun fort sliten og har alltid med vogn. Hun ligger i vogna hver dag i barnehagen å hviler / sover en times tid. Hun har full barnehageplass, men det fungerer ikke for hun blir så sliten... Siden jeg jobber turnus og har ofte en fridag eller seinvakt holder vi henne hjemme en dag i uken, ofte onsdag eller torsdag sånn at hun får en hviledag midt i uka. Det som bekymrer oss nå er hvordan dette vi gå når det blir vår og barna er mye mer ute. Det blir jo vanskeligere å ta henne med inn når de andre barna er ute... Kanskje det da er bedre at hun bare er i barnehagen 3 dager og er hjemme 2 dager.... Problemet er at jeg jobber 100 prosent og ønsker ikke å gå ned i lønn, vi har tross alt tre tenåringsdøtre i tillegg som har ulike behov. Har jeg noen rettigheter i forhold til å ivareta vår hjertesyke barn? Vi foreldre føler oss rådvill og alene, vi vet liksom ikke hvor vi skal henvende oss... Vi skal ikke til kontroll hos hjertelege før i oktober... Savner noen som kan hjelpe oss, kurse barnehagepersonalet osv....

Svar:
Det beste er om barnehagen klarer å tilrettelegge slik at hun kan være der hver dag. Jeg forstår dere slik at dere ikke har særlig tro på at slik tilrettelegging er mulig å få til. Alternativet er da å søke om graderte pleiepenger. Det kan innvilges når barnet ikke har tilsynsordning på fulltid og på grunn av sykdom trenger tilsyn. Pleiepenger dekker 100 % av inntekt opp til 6 x folketrygdens grunnbeløp. I dag kroner 608 106. Så lenge vilkårene er oppfylt er det ingen tidsbegrensning på hvor lenge du kan motta pleiepenger. Du har også rett til permisjon i den tiden du mottar pleiepenger.  Her finner du all relevant informasjon om pleiepengeordningen: https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/pleiepenger-for-sykt-barn

Vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Ansvarsgruppe - ikke fungerende koordinator
24. sep. 2020
Hei, Vi har fått vedtak fra kommunen om ansvarsgruppe. Det fikk vi for en tid siden. Det er ikke laget en individuell plan, men vi har hatt en ansvarsgruppe som har møtt hverandre med ujevne mellomrom. Hjertebarnet vårt skal begynne på ungdomsskolen neste høst. Ungdomsskolen hun tilhører, la oss kalle den skole A, ligger litt over 2 km fra hjemmet vårt og skoleveien er i motbakke til skolen. Det vil fungere dårlig, ikke minst når snøen kommer og hjertebarnet ikke kan bruke elsykkel. Vi synes ikke skoleskyss er en god løsning, da det vil kunne bli stigmatiserende. Vi har derfor lyst til at hjertebarnet skal begynne på den ungdomsskolen som ligger 800 meter fra hjemmet vårt - som vi kaller skole B - uten motbakker noen vei. Koordinator i ansvarsgruppen nekter å kalle inn noen fra skole B fordi det ikke er den skolen vi har tilhørighet til. Åpenbart mener barneskolen nå, vi har hatt samtale med rektor allerede, at vi bare må vente til vi får en avklaring om evt skolebytte i mai/juni - altså to-tre måneder før skolestart. Da har vi en rekke spørsmål: - Er det vi som bestemmer hvem som skal kalles inn i en ansvarsgruppe? - Det er ikke laget en individuell plan, til tross for at vedtaket ble fattet for flere år siden. Hvordan får vi fortgang i det - og kan vi klage på mangel på plan? - Vi opplever at koordinator ikke har kjennskap til hjertebarnet i det hele tatt og at koordinatoren heller ikke bidrar til å få løst utfordringer vi står overfor. Hvordan kan vi bytte koordinator?

Svar:
Ansvarsgruppe er ikke en lovregulert ordning. Det er derfor opp til deltakerne i ansvarsgruppen å avtale hvilke roller de enkelte skal ha og hvem som skal ha ansvar for hva. I utgangspunktet er planeier bruker/pårørende. Samtidig er det vanlig å utpeke en koordinator fra tjenesteapparatet. Er det koordinator vil det nok være naturlig at denne innkaller til møte, men etter avtale med planeier.

Her finner dere all relevant informasjon om IP: https://helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

Det er ikke noe i veien for å be om ny koordinator. Men som nevnt er ikke ansvarsgruppe nærmere lovregulert. Noe som kan gjøre dette vanskelig dersom kommunen nekter.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Refundert foreldrebetaling, barnehage
28. juli 2020
Hei ! I sammband med corona så var vårt barn hjemme fra barnehage lenger en de andre barna etter råd fra lege. Fikk avslag på refundert foreldrebetaling Barnet skal også ha hjerteoperasjon i august og blir ute fra barnehage en lang periode. Fikk også avslag på fritak frå foreldrebetaling i denne perioden. Har vi ikke noen rettigheter når vi veit at barnet ikke skal bruke plassen sin ?

Svar:
Barnehageloven regulerer ikke direkte dette. Det blir derfor en tolking av kontraktsvilkårene mellom dere og barnehagen. Utdanningsdirektoratet skriver: Når foreldre takker ja til en barnehageplass, godtar de samtidig de vilkår barnehagen har satt. Fremstår et vilkår som urimelig, bør foreldrene ta dette opp med barnehageeier før de takker ja til plassen. En avtale kan også settes til side dersom det vil være urimelig å gjøre den gjeldende, jf. avtaleloven § 36. Foreldrene kan også ta kontakt med Forbrukerrådet for veiledning.

Kommunenes Sentralforbund (KS) legger følgende til grunn: Foresatte til barn som mottar tilbud i barnehage eller SFO, men velger å ikke benytte det, må likevel betale for tilbudet.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Skolestart og hjertefeil og kunne gå til skolen
16. juli 2020
Vi har ei nusselig jente med medfødt hjertefeil og ikke operert enda. Skoleveien vil nok bli i tøffeste laget å kunne gå selv. Vi har fleksible jobber så belager oss på å kjøre og hente selv. Klinisk sett er dette helt riktig for henne. Hun vil ikke greie å gå og vil være blå og helt knekt. Tenker nok at vi «taxi» eller egen transport vil være for og kan bli «stigmatiserende» Har vi noe rettigheter eller hvordan har andre løst slike utfordringer?

Svar:
Etter opplæringslova § 7-1 er dette hovedregelen: Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer.

I § 7-3 er det en særregel: Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.

Hjertesykdom omfattes av "funksjonshemming". Retten til skyss gjelder også til/fra SFO.

Det er fylkeskommunen som dekker skyss etter §7-3. Normalt drosje eller annen transportør med avtale med fylkeskommunen, som henter en eller flere elever.

Fylkeskommunen kan dekke skyssutgifter for foreldre som kjører barnet til skolen. Men dette er ikke en rettighet foreldrene/barnet har.

Dere må selv søke om dekning av skyss. Skolen kan gi informasjon om hvordan dere går frem.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Pleiepenger
05. mai 2020
Hei! Barnet vårt skal hjertopereres 1. juli. Det er snakk om en uke på sykehus, også regner jeg med at en av oss foreldre må være hjemme med barnet en stund etterpå. Om det da er pleiepenger eller omsorgslønn vet vi ikke ennå. Men jeg lurer på hvordan dette blir med ferien, har vi rett på å få ferien til gode?

Svar:
Etter arbeidsmiljøloven § 12-9 (5) har arbeidstaker rett til permisjon i den perioden det er innvilget pleiepenger. Arbeidsgiver kan ikke da kreve uttak av ferie i samme periode. Noe tilsvarende gjelder ikke for omsorgsstønad fra kommunen.

vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

 

Bekymret mamma
13. mars 2020
Hei. Vi har en sønn på 11år som er hjerteoperert for 10år siden. Og han har i dag en insuffisiens i aortaklaffen. Jeg har ringt sykehuset, som hendviste meg vidre til fastlegen, og fastlegen hendviste meg vidre til kommune overlegen. Men han er søren ikke lett å få tak i, i disse ville covid-19 tidene.... Det vi lurer på, er han i risikogruppa ved covid-19 viruset? Vi finner bare at "folk med hjerte/karsykdommer" er i risikogruppa. Ingen annen info. Hva og hvordan skal vi som foreldre forebygge smitte evt? Jeg (mamma) står i butikk (ikke daglivare) og føler jeg står veldig utsatt til. Jeg har ordna meg fri fra jobb frem til jeg har fått svar på hva jeg skal gjøre vidre. Jeg er heldig med arbeidsgiver sånn sett. 

Svar:
Det er ingen entydige kriterier for hvilke hjertebarn som tilhører ”riskogruppen.” Men først og fremst vil dette dreie som om de som har komplekse hjertefeil som ikke er korrigert ved operasjon, som har nedsatt oksygenmetning i blodet, har nedsatt fysisk funksjonsevne eller bruker hjertemedisiner. Slik du beskriver gutten din oppfatter jeg det som at han ikke er i ”riskogruppen” og bør tåle en coronavirusinfeksjon nært like godt som hjertefriske barn. Dere bør likevel være spesielt oppmerksom på de retningslinjer og påbud som gis av helsemyndighetene. Disse ble i går (12. mars 2020) oppdatert og betydelig skjerpet i forhold til tidligere retningslinjer og påbud. Folkehelseinstituttet beskriver en rekke konkrete forhold som angår smitterisiko, barnehager, skoler, reiser, arbeid, møter, hygiene m m. Det betyr ikke at gutten deres skal ha ”husarrest.” Dere bør imidlertid ikke ta ut på reiser som ikke er helt nødvendige, og minst mulig reise med kollektiv transport. Dere bør heller ikke delta i bursdagsselskaper eller andre sammenkomster med mange barn eller voksne, eller være i kontakt med personer som kan medføre smitterisiko (f eks sitter i karantene eller har symptomer på luftveisinfeksjon eller feber). God håndhygiene er også viktig. Du kan lese detaljert om hvordan man praktisk skal forholde seg på Folkehelseinstituttet hjemmeside (fhi.no). Bruk linken:

https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/  

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 



Velferdspermisjon
01. mars 2020
Kan man søke om velferdspermisjon med lønn til arrangementer i regi av ffhb lokallag? Jeg jobber i helsevesenet og har jobbehelg når det er en helgetur med ffhb lokalt. Kan jeg da søke velferdspermisjon for å kunne delta på dette? Det er viktig for hele vår familie å treffe andre i samme situasjon.

Svar:
Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelse om velferdspermisjon. Retten til velferdspermisjon kan være regulert i tariffavtale eller lokal praksis hos arbeidsgiver. Er det heller ikke det, er utgangspunktet at arbeidsgiver kan nekte å innvilge kortvarig velferdspermisjon. Kan kreve at det tas ut ferie eller avpasering. Generelt gjelder også at innvilges velferdspermisjon, er den ulønnet.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Jentebaby med hjertefeil2019
11. des. 2019
Jeg fødte en Jente Baby i april 2019.Hun har påvist hjertefeil med dysplastisk tricuspidalklaff,supraventrikulær takykardi med behov for metoprolol og Dispersible Aspirin Tablets. Jeg selv er sykepleier og gir de to medisinene etter ordinasjon fra sykehuselege. Babyen får metoprolol ganger 2 og asprin ganger 1 om dagen.min mamma permisjon er snart ferdig 8.01.2020 har jeg rett til å søke på omsorgspenger fra kommunen?Babyen sover også veldig dårlig på natta. Min faste stilling som sykepleier er 80 prosent og jeg tenkte å ta permisjon uten lønn i 40 prosent og jobbe 40 prosent ? Men så jeg litt usikker på og tenker hvis jeg har rett til omsorgs penger så kunne jeg tatt 80 prosent permisjon uten lønn og heller søke å få omsorgs penger .hva er best for meg å gjøre ?

Svar:
Jeg har forelagt spørsmålene dine til sosionom ved barneavdeling. Hun har gitt følgende svar:

Det er to ytelser jeg tenker på i første omgang, hjelpestønad og omsorgslønn. I denne sammenheng vil jeg råde til å ta kontakt med NAV på telefon: 55 55 33 33 , tast 3 for familielinjen der man kan snakke med veiledere som kan hjelpe til med ytelser knyttet til sykdom hos barnet. Her ville jeg spurt NAV om det kan vær aktuelt å søke hjelpestønad. Her kan også mor gå inn på www.nav.no for å sjekke ut skjema og slikt selv. 

Omsorgslønn: Dette er en kommunal ordning. De fleste kommuner ønsker at det søkes på hjelpestønad før man går i gang med å søke omsorgslønn. Denne ytelsen dekkes direkte av helse og omsorgstjenesten.  Dette behovet vurderes etter individuell vurdering og behov. Her går man inn på den aktuelle hjemkommunens nettside og søker opp kontakt informasjon til helse og omsorgstjenester i kommunen, ta kontakt der for å høre mer om dette .

Håper dette kan være til hjelp.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Syk barn dager
10. des. 2019
Hei. Jeg har en sønn som er født med aorta stenose som er operert to ganger, fant også nylig ut at vår siste sønn på 2 år bare har to seil i aorta klaffen. Det jeg lurer på er om jeg har krav på ekstra syk barn dager?

Foreligger det betydelig hjertesykdom hos barnet, er vilkåret for å få 10 ekstra omsorgsdager oppfylt. Det gis 10 ekstra dager for hvert barn som oppfyller vilkårene. Er begge foreldrene yrkesaktive, gis det ekstra dager til begge.

Nav må ta stilling til om barna har "betydelig hjertesykdom". Det er derfor viktig at dere legger med en utfyllende legeerklæring når dere søker. Dere bør også opplyse om hvor stort fravær dere har fra jobb. Alt fravær som skyldes barnas hjertesykdom tas med.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Spisevegring hjertebarn
31. juli 2019
Hei. Jeg har ei jente på 2 år med hjertefeil som sondemates gjennom gastrstomi. Hun spiser og drikker minimalt. Vi følges opp av lokalt spiseteam, men det skjer ingen utvikling og jeg er ikke fornøyd med oppfølgingen vi får. Jeg ønsker en vurdering av spiseteamet ved Rikshospitalet . Kan jeg be om henvisning dit? Og hvordan argumentere best for det?

Svar:
Du kan selvsagt be om at barnet ditt blir vurdert av spiseteamet ved Rikshospitalet. Det beste er å ta dette opp med det lokale spiseteamet og være åpen og ærlig om din engstelse og uro for barnet ditt. Hvis det over lengre tid har vært dårlig vekst hos barnet og det er lite fremgang i evnen til å ta mat og drikke gjennom munnen, kan et være klokt at nye øyne (Rikshospitalet) ser på barnet ditt. Foreldrenes ønsker og behov er alltid viktig å ta med i betraktning når oppfølgingsprogrammet for hjertebarn skal planlegges. Det burde også være verdifullt for det lokale teamet å ha et samarbeid med Rikshospitalet når fremgangen hos pasienten ikke slik man forventer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ikke fått omsorgs penger.
12. okt. 2018
Min datter er 18 år og ble født med hjertefeil, Fallots Tetrade og DiGeorge syndrom. Det var veldig tungt periode forsatt sliter med henne hun sliter med angst og depresjon. Jeg har vært hjemme med dattera min i mange år jeg var ikke informert om omsorgs penger eller pleie penger. Kan jeg søke etter utbetalinga fra den perioden jeg var hjemme med dattera min ?

Det kan etterbetales omsorgspenger eller pleiepenger for inntil tre måneder før kravtidspunkt og for inntil tre år om krav ikke er fremsatt tidligere på grunn av misvisende opplysninger fra NAV.

 Med vennlig hilsen jurist Atle Larsen

Har jeg rett på støtte til øye og tannhelse?
04. sep. 2018
Jeg har en medfødt hjertefeil (aortastenose) og har en mekanisk hjerteklaff. Legene sier at hjertefeilen har forårsaket store synsvansker. Jeg bruker både briller og linser, men er svært plaget av mye hodeverk og tretthet som følger av dette. Nå finnes det laserbehandlinger i Norge, men dette er svært dyrt. Har jeg rett på støtte fra det offentlige? Mvh

Svar:
Det offentlig dekker i utgangspunktet kun utgifter til behandling de selv tilbyr. Er den aktuelle laserbehandlingen ikke tatt i bruk av det offentlige helsevesenet for behandling av en tilstand som din, dekkes normalt ikke utgifter til behandling i det private helsevesenet.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Økonomisk støtte
24. aug. 2018
Vi har ei jente med medfødt hjertefeil ( fallots tetrade). Hun er 1 år og ernæres via knapp og spiser eller drikker ikke selv. Hun skal ha fem måltider om dagen. Er en del plaget med sprutbrekninger og det tar lang tid med sonding fordi hun spyr hvis det går for fort. Et måltid tar ca 1 time med forberedelser både før og etter. Nå er det slik at jeg er sykepleier og jobber turnus med dag, kvelder og helger ( ikke nattevakter). Jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne jobbe kvelder og helger fordi vi har tre barn til som trenger oppfølging og pga situasjon til jenta vår så er det ikke så lett for mannen min å skulle klare å organisere dette alene på kvelder og helger. Dattera vår ligger etter i motorisk utvikling og trenger også oppfølging i forhold til det. Har jeg noen rettigheter til å få jobben tilrettelagt slik at jeg bare kan jobbe dagtid og ikke kvelder/ helger så lenge barnet vårt trenger så mye oppfølging?

Svar:
Reglene i lovverket om individuell tilrettelegging for arbeidstakere, gjelder kun når det er arbeidstaker selv som har nedsatt funksjonsevne. Men det kan følge av tariffavtaler eller praksis hos arbeidsgiver, at arbeidstaker også kan få innvilget endringer som følge av stor omsorgsbelastning for barn. Er en løsning for deg å jobbe redusert en periode, kan du ha rett til det etter arbeidsmiljøloven § 10-2. Her står:  "vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten." Du bør også snakke med sykehuset som har ansvaret for din datter, om det kan være aktuelt å søke om pleiepenger. Da vil du ha rett til fri med lønn.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

 

Legene vil ikke prøve å hindre barnet i å bli sykt.
17. aug. 2018
Har vi rettigheter på behandling som kan hindre barnet i å få full av-blokk? Jeg er gravid og har positiv anti-ssa, som andre gangs gravid medfører dette en 10-20% risiko for at barnet blir født med AV-blokk. Jeg har fått bekreftet fra rikshospitale at jeg skal få oppfølging hver uke i svangerskapet, men kun for å oppdage når barnet eventuelt får en alvorlg grad av hjerteblokk.. og ikke for å prøve å finne det ut når den kun har grad 1. Ved en 1. Grads av-blokk så vil de fleste barna gå tilbake til en normal sins rytme om mor behandles med fluoriserende steroider. Men de velger altså å ikke prøve å oppdage dette når barnet kan behandles. Men kun følge med når graden er så alvorlig at ingen ting annet enn operasjon når barnet blir født kan gjøres. Om barnet blir født med total av-blokk så har jeg forstått at dette medfører høy dødlighet også med operasjon. Kan de virkelig bare gjøre dette? Har vi/barnet igen rettigheter? Det er forferdelig trist å kanskje måtte føde et alvorlig sykt barn, når det finnes teknologi og medisiner som kan gjøre at samme barnet fødes friskt istedenfor.

Svar fra jurist:
All helsehjelp som ytes skal være medisinskfaglig forsvarlig. I ditt tilfelle så blir det spørsmål om oppfølgningen av deg og barnet er i samsvar med god medisinsk praksis. Når du er kritisk til oppfølgningen, har du rett til å få en begrunnelse for hvorfor de ikke fortløpende prøver å finne ut av når barnet kun har grad 1.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Svar fra barnelege:
I følge oppdaterte internasjonale lærebøker oppstår AV-blokk (atrioventrikulært blokk; blokkade for overføringen av elektriske impulser mellom forkammer og hjertekammer) hos 1-5 % av gravide som har SSA/SSB antistoffer, og hos 11-19 % hvis hun tidligere har født et barn med AV-blokk (Moss and Adams’ Heart disease in infants, children and adolescents, 2016). Hvis din tidligere graviditet ikke var komplisert med hjertepåvirkning hos fosteret, burde risikoen være lavere ved aktuelle graviditet enn de 20 % du nevner.

AV-blokk leder til reduksjon i hjertefrekvensen og kan være alvorlig, spesielt når blokket blir komplett (grad III). Behandling med medikamenter under svangerskap er imidlertid ikke uten potensielle bivirkninger hverken for mor eller foster. De fleste AV-blokk utvikles mellom 16 og 28 ukers graviditet. Det kan derfor være aktuelt med flere ukers behandling som i seg selv ikke er helt risikofritt. F.eks. vil steroider kunne påvirke fosteret mht. vekst, påvirke den viktige blodåren ductus arteriosus og øke mengden hjertemuskulatur. Den gravide kan bl.a. få økt risiko for høyt blodsukker som i sin tur også påvirker fosteret. I tillegg er ikke medikamenter mot AV-blokk noen ”vidundermedisin” med godt dokumenterte effekter. Flere nyere undersøkelser har ikke kunnet bekrefte noen positiv effekt av fluorinerte steroider, og spesielt ikke hindre utviklingen fra grad I blokk til grad III. Det må være en klar indikasjon for behandling med vitenskapelig dokumentert effekt av denne.

I praksis vil indikasjon for behandling bety at fosteret har utviklet et blokk som påvirker det sirkulatorisk med risiko for utvikling av hjertesvikt. Det er derfor viktig med regelmessige fosterundersøkelser, som du beskriver er planlagt, og behandling når tegn foreligger på at fosteret kan være truet. Å behandle forebyggende (før AV-blokk utvikles eller ved grad I blokk) vil si at man vil behandle mange foster unødvendig (hvis, som i ditt tilfelle, 20 % får AV-blokk pga SSA/SSB-antistoffer vil det si at 80 % ikke får det og unødvendig vil eksponeres for medikamenter med potensielle bivirkninger).

Hvis fosteret får tegn til AV-blokk med risiko for hjertesvikt, starter man behandling. Det kan også, hvis fosteret er truet, være aktuelt å ta det ut før termin (keisersnitt) og legge inn pacemaker for å sikre en trygg hjerterytme. Selv om dette medfører en viss risiko, er resultatene i dag gode. En undersøkelse over 325 nyfødte med hjertepåvirkning av SSA/SSB antistoffer viste en total dødelighet på 17 % (6 % intrauterint døde). Halvparten av de levende fødte trengte pacemaker. Total 10-års overlevelse ble estimert til 86 % for hele materialet (Moss and Adams 2016).

Slik jeg forstår oppfølgingen av graviditeten ved Rikshospitalet og planene for evt. behandling av foster/barn, oppfatter jeg disse å være i overenstemmelse med alment akseptert og god praksis. Du skulle derfor ha fått dine rettigheter ivaretatt i henhold til lover og regelverk.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Dekning av utgifter ved barn på sykehus
04. juli 2018
Vår datter på 18 år skal hjerteopereres. Har vi foreldre mulighet til å få dekket opphold i forbindelse med operasjonen ?

Svar:
Det finnes en forskrift som regulerer foreldrenes rett til dekning av reise/oppholdsutgifter når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Men den gjelder kun for barn under 18 år. Utgangspunktet er derfor at dere ikke får dekket utgiftene. Men dere kan ta opp med sykehuset om de kan tilby rimelig overnatting. Men sykehuset er ikke forpliktet til dette.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Rettigheter i forbindelse med videregående skole
04. juli 2018
Datter, nylig fylt 18 år, som skal operere når hun nå begynner i 3. klasse på videregående skole. Blir sannsynligvis borte en del fra skolen, og kan ha utfordringer med å henge med det siste året. Hvilke rettinger han hun i forbindelse med videregående skole? Evt. etterpå videregående skole?

Svar:
En elev må være tilstrekkelig tilstede i et fag for at det skal være grunnlag for å sette halvårskarakter og standpunktkarakter. Er det ikke det, må eleven ta fagene som mangler som privatist. Ved langvarig fravær på grunn av sykdom, kan fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring i hjemmet eller annet sted. Det skal da treffes vedtak om spesialundervisning. Elever kan også søke om utsettelse eller avbrudd  i opplæringen uten at retten til videregående opplæring tar slutt. Jeg gjør også oppmerksom på at det finnes digitale læringsplattformer som kan gjøre det mulig å følge undervisningen selv om man er borte pga sykdom. Denne muligheten kan dere drøfte med skolen.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Studier
21. juni 2018
Voksen hjertebarn på AAP, 20 år og faller mellom når det gjelder å få dekket studier via NAV. Der er grensen 22 år - Finnes det noe unntak fra den regelen? Eller andre løsninger? Må muligens ha utvidet studietid i tillegg!

Svar:
Det finnes ikke unntak i Navs regler for 22 års grensen. Men han kan eventuelt studere med stønad fra Lånekassen frem til han er 22 år. Lånekassen kan innvilge ekstra stipend og støtte i 12 mnd., til studenter som pga. nedsatt funksjonsevne ikke kan arbeide ved siden av studiene. Her finner dere mer informasjon: https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Hvor-mye-kan-du-fa/Nye-stotteordninger-for-elever-og-studenter-med-nedsatt-funksjonsevne/

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Hjerte feil
01. juni 2018
Jeg er 27 år gammel jente som har medfødt hjertefeil,som ble oppdaget når jeg var 17 år gammel. Har har hatt to store operasjoner men veldig lite hjelp og fakta . Jeg har søkt om min hjertefeil og lært mye selv. Men hjelper lite når jeg ikke forstår alt helt. Har nydligt fått høyt blodtrykk og blodtrykksfall og vet ikke om det har med hjerte feilen og gjøre. Har dere noen tips og råd til hvilken rettigheter jeg har som har blitt feildømt? 

Svar:
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 skal du ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i din helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Du skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Ut fra det du skriver synes det som du ikke har fått informasjonen du har krav på. Mitt råd er at du tar kontakt med sykehuset, viser til § 3-2 og ber om et møte hvor du kan stille spørsmål og få informasjon. Viser det seg at du er feilbehandlet og har fått varig skade eller et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, kan du ha rett til pasientskadeerstatning. Se: www.npe.no

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

 

Fosterdiagnostikk
04. mai 2018
Hvilken type fosterdiagnostikk har man krav på i svangerskapet dersom man tidligere har født barn med hjertefeil? Hvordan går man frem for å få oppfylt rettighetene? For hvilke type hjertefeil vil det kunne være aktuelt å få innvilget senabort, og for hvilke vil det avslås? Hva med f.eks. asd/vsd, koarktasjon, klaffefeil? Jeg vet det gjøres en individuell virdering, men lurer på om du kan si noe generelt om praksisen til abortnemda for ulike type hjertefeil hos fosteret.

Svar:
Her finner du informasjon om rett til fosterdiagnostikk: https://helsenorge.no/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk

Barn med hjertefeil er ikke eksplisitt nevnt.

Jeg kjenner ikke til saker/praksis som gjelder foster med hjertefeil. Abortnemndenes praksis publiseres ikke. Her finner du informasjon om fortolking av abortloven og svangerskapsavbrudd etter 12 uke.

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/abort

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Rettigheter Nav
12. feb. 2018
Vi har fått en litt gutt som har en komplett Avsd og hypoplastisk bue og manglende IVC. Han ble operert 2 ganger og nå har han fått en pacemaker siden han har bradycardie hjertefrekvens med vekslende frekvens fokus og blokkeringer. Han har vansker med å spise og fikk en PEG. Kona kan ikke jobbe siden det er en fulltid jobb å ha han hjemme. Vi har også en større gutt på 4 år som er frisk. Er det noe hun kan kreve fra NAV?

Svar:
Hun kan ha rett til pleiepenger. Dette er en tidskontoordning som dekker lønn inntil 6 G (561 804), når man i perioder må være helt eller delvis borte fra arbeid på grunn av pleie/tilsyn av sykt barn. Frem til barnet er 18 år kan det til sammen tas ut dager tilsvarende fem år med 100 % ytelse. Ved uttak av graderte pleiepenger kan det ytes pleiepenger i inntil 10 år. Første gang det søkes om pleiepenger må dette skje gjennom sykehusspesialist.

Her finner dere informasjon om pleiepengeordningen: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Sykdom+i+familien/pleiepenger+for+pleie+av+sykt+barn

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Hjelpestønad
11. jan. 2018
Jeg lurer på om vi har krav på hjelpestønad. Jeg har ei jente på 4 mnd som etter operasjon av hjertefeilen Fallots tetrade har utviklet spisevegring. (Hun vil trenge en operasjon om noen år). Hun får mat i sonde 6 ganger i døgnet. Vi blir fulgt opp av spiseteam. Det er snakk om at hun må få knapp hvis ikke situasjonen bedres. Pga sonde blir det ekstra belastende å kunne reise på tur, besøk osv... og hun har ofte sprutbrekninger. I tillegg er hun motorisk sent utviklet pga at hun lå mange uker på sykehuset etter operasjon og hun følges opp av fysioterapeut. Hvordan skal man da eventuelt søke?

Svar:
Vilkåret for å få hjelpestønad er at pleie- og tilsynsbehov, sammenlignet med andre barn på samme alder, medfører økt tidsforbruk på minst 7 timer i uka. Barn under 12 måneder har generelt et stort behov for tilstedeværelse av foreldre. Det betyr at det kun unntaksvis innvilges hjelpestønad til denne aldergruppen. Men ut fra det dere beskriver mener jeg det er grunnlag for å søke allerede nå.

Her finner dere informasjon om søknad og søknadsskjema: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/hjelpest%C3%B8nad

Her finner dere Nav`s rundskriv om forhøyet hjelpestønad for barn: https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/6-5-forh%C3%B8yet-hjelpest%C3%B8nad-til-barn-og-unge

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Fri fra jobb
27. nov. 2017
Vi har to timers reisevei for å komme til sykehuset for oppfølging av vårt hjertebarn. Pga. av dette har vi ofte time rundt 10-11 på sykehuset. Selve undersøkelsen tar oftest ikke lang tid, men en liten time må påberegnes. Hadde vi kjørt direkte hjem uten å spise hadde vi vært hjemme litt før kl. 14 alt etter hvilken ferge vi rekker. Jeg har fått beskjed fra min arbeidsgiver (kommunalt ansatt) om at hvis vi trenger fri mer enn en halv dag fra jobb for å dra på sykehuset blir vi trekt i lønn resterende timer. Min arbeidstid er 08.30-15.00. Kan de gjøre det? Jeg mener at vi må kunne ta oss tid til å spise på en så lang dag som dette, særlig siden barnet har hatt problemer innenfor ernæring også. Og da sier det seg selv at jeg ikke rekker meg tilbake på jobb og vil bli trekt en halv dag i lønn. Hva er våre rettigheter?

Svar:
Bruker du omsorgsdager, kan arbeidsgiver ikke trekke deg i lønn. Bruker du ikke omsorgsdager, har du ikke rett til fri med lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven. Heller ikke tariffavtalen i kommunal sektor gir rett til fri med lønn når du ikke tar ut omsorgsdager.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Grunn- og hjelpestønad
13. nov. 2017
Jeg lurer på hva som er grunnen til at grunn- og hjelpestønad nå skal komme inn på barnets konto i stedet for foreldre/foresattes? Det heter seg at stønaden skal sette foreldre eller personer i foreldres sted i stand til å utføre denne ekstra pleien som er påkrevet, men denne endringen gjør pengene mer utilgjengelig. Hva er tanken bak?

Dette står i Nav`s rundskriv om utbetaling av ytelser:

I henhold til folketrygdloven § 22-1 og tidligere praksis har utbetaling av grunn- og hjelpestønad til barn skjedd til den konto som var oppgitt av verge.

For at utbetalingsrutinen skal være i overensstemmelse med vergemålsloven, skal grunn- og hjelpestønad utbetales til en konto i barnets navn. Kontoen skal disponeres av vergene i fellesskap etter finansavtalelovens § 25. Avtaler om disponering av kontoen anses å være utenfor NAVs ansvarsområde. Endringen trer i kraft umiddelbart og gjelder nye saker.

I løpende saker må NAV, dersom en av foreldrene ber om det, sørge for at ytelsene blir utbetalt til en konto i barnets navn. Det er opp til foreldrene å komme til en enighet om disponeringen av midlene.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Forsikring
10. aug. 2017
Jeg har et barn med genetisk hjertefeil (Jervell Lange Nielsen syndrom). Dette ble oppdaget så tidlig at vi ikke hadde forsikret han ennå. Da vi skulle det fikk vi en meget dårlig forsikring, kun ulykke. Nå har vi et ønske om å få en bedre forsikring. Men når vi skal fylle ut helsepapirer ser det jo veldig dårlig ut og jeg regner med at vi får avslag. Har vi noen rettigheter? Har dere noe tips om hvordan vi bør gå frem?

Svar:
Det er nok i samsvar med den praksisen forsikringsselskapene har at de ikke tilbyr denne type forsikring til barn med hjertesykdom (gjelder også for mange andre diagnoser). Men det er tvilsomt om de kan nekte å tilby en barneforsikring som dekker forhold som verken direkte eller indirekte har sammenheng med barnets hjertesykdom. Får dere avslag, kan dere få dette vurdert hos Finanklagenemnda. Se: http://www.finkn.no/

Vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Endringer i pleiepengeordningen, 2017
03. mai 2017
Jeg har et barn på to år med kompleks hjertefeil, (hvhs) - hjerteoperert to ganger og er i "ventefase" på operasjon for å bli full-Fontanisert. Vi har hatt relativt lange sykehusopphold på intensiv og barneavdeling på Riksen og lokalsykehus, grunnet komplikasjoner og diverse virusinfeksjoner. Hverdagen hennes er nå god, men vi er innvilget 50% pleiepenger for den ene forelderen for at hun kan gå korte dager i barnehage. Vi og hjertelegen hennes mener dette er avgjørende for at hun får hverdagen tilpasset til hennes kapasitetsnivå. Hun har normalt oksygenmetning på 80-85% og er derav cyanotisk. "Simple" luftveisinfeksjoner senker ofte metningen til under 80. Vi regner med at operasjon nr. tre blir om ca ett år, og har fått signaler fra legene om at de kommer til å fortsette å søke pleiepenger i denne 50%-størrelsen fram til denne siste operasjonen er gjennomført. Jeg skjønner at det nye regelverket for pleiepenger legger opp til en "makskvote" for pleiepengedager og at dekningsgraden reduseres kraftig etter ett år. Med dette i bevisstheten er jeg mer betenkt ang ytterligere søknad om pleiepenger i den perioden vi er i nå. Vi vet jo ingenting om hva vi har i vente - denne ene operasjonen om ca ett år er noe alle disse barna må igjennom, men dette er jo en gruppe som er i risiko for mange ting.. En del av de må transplanteres. Jeg er redd for å bruke opp kvoten nå, og dermed plutselig stå med svært svake rettigheter i årene fram til hun er 18. Jeg forstår det som at det nye regelverket åpner opp for unntak, dvs at kvoten økes i svært alvorlige tilfeller, men dette virker usikkert og uklart. Vet du, for det første om den nye ordningen har "tilbakevirkende kraft"; altså om de dagene som allerede er dekket av pleipenger regnes inn i barnets "kvote"? I så fall har vi vel snart brukt det opp.. Og - tror du, ut i fra det du nå vet - at barnet vårt vil "kvalifisere til å være et unntak"? Tusen takk!

Svar:
Nye regler om pleiepenger trer i kraft 1. oktober. Vedtak om pleiepenger etter dagens regelverk vil gjelde ut vedtaksperioden selv om den går utover 1. oktober. Etter det treffes det nytt vedtak etter nye regler. Det er først da man begynner å bruke av tidskontoen.

Når det gjelder unntaket kom det inn i regelverket i forbindelse med stortingsbehandlingen. Regjeringen hadde ikke foreslått noe unntak i sitt lovforslag til Stortinget. Derfor har vi bare Stortingets merknader å forholde oss til når det gjelder forståelsen av unntaket. De skriver: Dette flertallet mener det bør åpnes for unntak fra regelverket i helt særskilte tilfeller hvor barnet har en alvorlig dødelig sykdom eller skade. Dette flertallet er innforstått med utfordringen når det gjelder skjønnsmessige vurderinger, men mener likevel at det bør åpnes for unntak fra regelverket i helt særskilte tilfelle. Foreldrene til disse barna kan komme i en situasjon der rettighetene til pleiepenger er brukt opp hvis barnet blir alvorlig sykt på nytt eller får tilbakefall og  gjennomgår ny behandling. I slike helt spesielle tilfelle bør det være rom for å gjøre unntak fra regelverket. Dette flertallet viser til at unntaket ikke skal gjelde ved varig sykdom eller skade, men ved forbigående (livstruende) sykdom eller skade.

Særlig siste setning forteller at dette er en snever unntaksbestemmelse. Nå vil NAV lage nytt rundskriv til pleiepengeordningen. Så får vi se om de skriver noe mer enn det flertallet i komiteen uttaler. Uansett vil det etter hvert utvikle seg en praksis som tydeligere vil vise hvor strengt unntaket vil bli praktisert.

Med vennlig
jurist Atle Larsen

Mye oppkast/hjelp i hjemmet
18. april 2017
Vårt hjertebarn er 8 mnd og ble operert 3 mnd gammel, hun går fortsatt på hjertemedisin og sondeernæres mesteparten av maten. Nå har hun blitt veldig forkjølet med mye snue og slim. Når vi sonder (morsmelk) så kommer det veldig ofte opp igjen sammen med slim. Vi har prøvd å sonde veldig sakte og redusere på måltidsmengden, men vi opplever likevel oppkast opptil flere ganger PR dag. Sammen med oppkastet kommer også sonden opp igjen. Da må vi enten inn på sykehuset å få satt den inn igjen eller far må komme hjem fra jobb for å sette den inn. Oppkast er også årsak til en dårlig vektøkning. Er der noe vi kan gjøre for å unngå så mye oppkast? Er dette grunn nok til å søke om pleiepenger eller fins det andre alternativ? Far kan ikke bruke opp alle sine dager med hjemme med sykt barn.

Svar fra jurist:
Det er to grunnlag å få pleiepenger på. Jeg antar at det mest aktuelle grunnlaget for dere er folketrygdloven § 9-10: "Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk i sykehus, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie."
Etter denne bestemmelsen kan det gis pleiepenger fra dag åtte. Det er krav om at barnet har vært innlagt i helseinstitusjon eller behandlet poliklinisk først. Pleiepenger gis da tidligst åtte dager etter innleggelse eller behandling. Etter § 9-10 er det ingen krav til sykdommens alvorlighet hos barnet. Med behov for kontinuerlig pleie og tilsyn menes at barnet ikke kan overlates til seg selv i lengre perioder.

Etter § 9-11 kan det gis pleiepenger fra dag en når barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom. Her er det ikke krav om innleggelse eller behandling først. Hvilken bestemmelse det innvilges pleiepenger etter, vil i stor grad bero på uttalelse fra sykehuset.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Svar fra barnelege:
Forkjølelse med sliming, hoste og brekninger gjør ofte sondeernæring vanskelig. Det utløses lett brekningsreflekser, og barnet kaster opp mat og sonden kan følge med. Forhåpentligvis vil dette bedre seg når forkjølelsen går over. Det er lurt å gi maten langsomt og gjerne som små og hyppige måltider. Man kan forsøke litt ulike stillinger for barnet under sondingen, f eks at hun ligger godt i en seng med puter under hodet og overkroppen slik at hun kommer godt opp. Man kan også snu henne i høyre sideleie slik at maten lettere kan ”renne unna” fra magesekken til tolvfingertarmen. Man kan også bruke et inntykningsmiddel i melken som gjør det vanskeligere å kaste opp maten. Snakk med apoteket om dette, så finner de et middel som passer. Hvis problemene med ernæringen vedvarer bør hun kanskje legges inn noen dager i barneavdeling, slik at de der kan teste ut den beste teknikken for sondeernæring. I noen tilfeller kan det være nødvendig å legge ned en myk og lang silikonsonde til tynntarmen. Denne vil da lettere beholdes og kan ligge i lengre tid.

Så mye som barnet deres er plaget må det kunne søkes pleiepenger. Skulle dere få avslag har dere i alle fall søkt og fått en avgjørelse fra NAV-kontoret om dette. Det er vel best om legen som følger hjertet hennes søker for dere. Ta kontakt med ham/henne om dette, eller evt fastlegen deres.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Svangerskapspermisjon
06. april 2017
Jeg venter en gutt med Hypoplastisk venstre hjertesyndrom i juni. I den forbindelse lurer jeg på hvilke hjertefeil som kvalifiserer som "svært alvorlig sykdom" i § 9-11 om pleiepenger? På Nav.no står svært alvorlige hjertefeil på eksempel over sykdommer som kvalifiserer. Men hvilke feil regnes inn her? Dette er, etter hva jeg forstår, også av betydning for om man får pleiepenger både på sykehus og i hjemmet.

Svar:
Det er ikke presisert nærmere hvilke tilstander hos et barn med hjertesykdom som gir rett til pleiepenger fra dag en. Det må derfor gjøres en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Hvordan lege/sykehus beskriver barnets tilstand er ofte avgjørende for om det innvilges pleiepenger fra dag en eller dag åtte. I dette rundskrivet fra Nav finner du en mer inngående beskrivelse av hva som kreves for å få pleiepenger fra første dag. https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/9-11-pleiepenger-til-et-medlem-med-omsorg-for-et-alvorlig-sykt-barn

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

18 år
22. feb. 2017
Hva skal jeg gjøre når "barnet" mitt er blitt 18 men har forsatt dager der jeg som mamma må være hjemme med henne. Pga vi er usikre og redd begge 2.... kommer i konflikt med jobb siden jeg ikke har rett på å være hjemme med hun.

Svar:
Når barnet har blitt 18 år bortfaller ordningen med omsorgspenger. Det er ikke mulig å gjøre unntak fra dette. Når du ikke har rett til omsorgspenger har du heller ikke uten videre rett til fri fra arbeid for være hjemme med barnet ditt eller fri for følge opp andre behov barnet har.

Du kan søke arbeidsgiver om velferdspermisjon om du må være hjemme en eller flere dager på grunn av barnets helsetilstand. Om arbeidsgiver kan nekte permisjon, vil blant annet bero på hvor tungtveiende grunner arbeidsgiver har opp mot ditt behov for fri. En velferdspermisjon vil som oftest innvilges uten lønn. Blir fraværet i løpet av et kalenderår såpass stort at det tilsammen utgjør et fravær på 10-20 %, kan en løsning være å søke arbeidsgiver om midlertidig redusert arbeidstid. Se arbeidsmiljøloven § 10-2: "arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten." Skal du bruke denne ordningen må arbeidsgiver være så fleksibel at du kan ta ut den reduserte arbeidstiden på de dagene du må være borte fra jobb på grunn av ditt barn. Ellers er denne ordningen normal slik at du for eksempel er fast borte en dag i uken eller har kortere arbeidsdag.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Hvordan oppføre seg, uttale seg og for få til dekning for operasjon i et annet land.
18. feb. 2017
Hei, jeg har en sønn med Ebstein Anomaly. De to siste årene har Rikshopitalet utført cone operasjonen som denne hjertefeilen krever. De har utført svært få operasjoner av denne veldig vanskelige operasjonen, jeg får inntrykk av at tallet på antall utførte operasjoner ligger under ti. Feks Mayo Clinic i USA har spesialisert seg på akkurat denne type operasjon og har utført den i 30 år. Overalt hvor man leser på nettet, står det beskrevet viktigheten av at det må være en svært erfaren kirurg og team som utfører operasjonen. Selv ablasjon er en vanskelig ting å utføre på Ebstein Anomly syke. Jeg føler meg veldig utrygg over å legge livet til sønnen min i uerfarne hender. Jeg har søkt på rettigheter og det står "helsehjelpen du skal motta må enten være lik eller sammenlignbar med den helsehjelpen du ville fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. Du vil med andre ord ikke få annen eller mer behandling enn det den norske spesielhelsetjenesten tilbyr deg. Du kan få refundert utgifter med inntil tilsvarende beløp som helsetjenesten ville ha kostet i det offentlige helsevesenet i Norge. " Jeg ønsker sterkt å få utført operasjonen og gjerne ablasjon prosedyren på Mayo Clinic. Jeg forventer meg stor motstand, men vil likevel prøve å få dekket utgiftene. Hvordan kan jeg argumentere for det på en riktig bra måte? Jeg håper du kan svare fritt for å føle lojalitet for Rikshopitalet og for HELFO. For meg gjelder dette liv og død og jeg kan ikke tenke på at Rikshopitalet trenger øve seg eller HELFO. Jeg forstår det sånn at utgiftene ikke vil bli større i utlandet en i Norge, for HELFO betaler ikke ut mer enn en operasjon/behandling vil kostet her. Reiseutgiftene dekker vi selv. En annen ting jeg ikke har lest meg til enda og spør deg om er loven om en "second opinion", hvordan er den?

Svar:
De reglene om dekning av utgifter til behandling i utlandet som du viser til gjelder kun innenfor EØS/EU-området. Når det gjelder behandling i for eksempel USA kan utgiftene dekkes når det foreligger kompetansemangel i Norge på den aktuelle behandlingen. Se: https://helsenorge.no/behandling-i-utlandet/ved-kompetansemangel

Min erfaring er at det skal mye til å få dekket utgifter til behandling i USA om det rådende medisinske miljøet i Norge mener tilbudet i Norge er godt nok.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Avslag på søknad om flere omsorgsdager
03. jan. 2017
Min mann har fått avslått søknaden sin om flere omsorgsdager for vår datter som har diagnosen genetisk lang QT-tid type 2. Han søkte under pkt.1 i Folketrygdloven § 9 - 6 andre ledd, som går under betydelige hjertesykdommer. Dette ble gjort sammen med fastlegen. Begrunnelsen er at sykdommen ikke er kronisk/livsvarig og betydelig nok. Dessuten mangler det dokumentasjon på at dette kan føre til mer fravær for hans del. Hvilken type dokumentasjon må fremlegges når han skal klage på dette vedtaket?  

Svar:
Tilstanden må medføre markert høyere risiko for fravær fra arbeidet. Det er derfor ikke nok at barnet har en hjertediagnose. Det sentrale spørsmålet er om hennes genetisk lang QT-tid type 2 (LQTS) gir markert økt risiko for at far må være borte fra arbeid. Halvparten av de med LQTS har få eller ingen symptomer. Da må det fremlegges dokumentasjon som viser at deres datter ikke er blant disse. Få bekreftet av lege at tilstanden er kronisk. Det er ikke noe krav om at den må være livsvarig. Få frem hvor mye han har vært borte fra jobb. Har han for eksempel raskt brukt opp de 10 dagene han har? Få frem hvorfor han må være hjemme med henne. Få legeuttalelse på at det ikke er grunn til å tro at tilstanden hennes vil bedres de nærmeste årene.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

avslag på søknad om flere omsorgsdager
23. nov. 2016
Min mann har fått avslått søknaden sin om flere omsorgsdager for vår datter som har diagnosen genetisk lang QT-tid type 2. Han søkte under pkt.1 i Folketrygdloven § 9 - 6 andre ledd, som går under betydelige hjertesykdommer. Dette ble gjort sammen med fastlegen. Begrunnelsen er at sykdommen ikke er kronisk/livsvarig og betydelig nok. Dessuten mangler det dokumentasjon på at dette kan føre til mer fravær for hans del. Hvilken type dokumentasjon må fremlegges når han skal klage på dette vedtaket?

Svar:
Tilstanden må medføre markert høyere risiko for fravær fra arbeidet. Det er derfor ikke nok at barnet har en hjertediagnose. Det sentrale spørsmålet er om hennes genetisk lang QT-tid type 2 (LQTS) gir markert økt risiko for at far må være borte fra arbeid. Halvparten av de med LQTS har få eller ingen symptomer. Da må det fremlegges dokumentasjon som viser at deres datter ikke er blant disse. Få bekreftet av lege på at tilstanden er kronisk. Det er ikke noe krav om at den må være livsvarig. Få frem hvor mye han har vært borte fra jobb. Har han for eksempel raskt brukt opp de 10 dagene han har? Få frem hvorfor han må være hjemme med henne. Få legeuttalelse på at det ikke er grunn til å tro at tilstanden hennes vil bedres de nærmeste årene.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

pleiepenger /ferie
02. nov. 2016
I sommer ble hjertebarnet vårt (hvhs) sendt fra Lillehammer sykehus til Elverum sykehus. Mye gulping hadde ført til koagulert blod i magesekken. Vi ble der i tre dager. Siden kona mi har permisjon, og arbeidsgiver hadde satt henne opp på ferie i juli, vil ikke Nav dekke pleiepengeperioden. De sier arbeidsgiver må gi tilbake feriedagene. Arbeidsgiver på sin side mener nok at dagene er tapt , for kona sin del. Har dere mulighet til å vurdere dette?

Svar:
I følge Arbeidstilsynet er ferien tapt om arbeidstaker må bruke den for å pleie sykt barn. Eneste måten å unngå dette på er at legen sykemelder arbeidstaker for å kunne pleie barnet. Men det er uvanlig og nok å tøye regelverket for sykemelding og sykepenger. Uansett kan ikke legen sykemelde med tilbakevirkende kraft.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Avslag på søknad på særskilt grunnlag
18. juli 2016
Har et spørsmål som gjelder videreutdanning på høyskole. Vi har et hjertebarn med en komplisert hjertefeil. Han går på medisiner som Albyl-E, Metoprorol og Renitec. Han har nå søkt høyskoleutdanning på særskilt grunnlag og fått avslag. Vårt spørsmål er om han har noen rettigheter i forhold til prioritering på høyskole, og hva vi evt. kan skrive i en evt. klagesak.

Dere skriver ikke på hvilket særskilt grunnlag det er søkt. Dere opplyser heller ikke hvilken begrunnelse som er gitt for avslaget. Jeg legger til grunn at det er søkt om opptak på det som heter særskilt vurdering. Det er da opp til det enkelte studiested å bestemme kravene. Men generelt gjelder at poengsummen ikke må fravike mer enn ett til to poeng fra de ordinære opptakskravene. Et avslag skal kunne påklages til den klagenemnda som universitetet eller høyskolen har opprettet etter univiersitets- og høyskoleloven § 5-1.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

 

Med vennlig hilsen jurist Atle Larsen

Hjertebarn og SFO
08. mars 2016
Lurer på hvilke rettigheter jeg som arbeidstaker har når jeg spør om å jobbe mindre på fredager når min sønn som har en meget kompleks hjertefeil er så sliten hver fredag at han ikke orker å være på SFO . Jeg har spurt om jeg kan det, og ta igjen timene en annen dag. Fikk til svar at det ønsket kunne de ikke etterkomme. Lurer litt på hva gjør vi da?

Svar:
I arbeidsmiljøloven § 10-2 står:

Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

I forarbeidene står:

Tredje ledd gir arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten ulempe for virksomheten. Fleksibel arbeidstid innebærer en mulighet for arbeidstaker til å få arbeidstiden tilpasset sine behov. Det nærmere innholdet i «fleksibel arbeidstid» er ikke definert. Det vil være opp til arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap å finne fram til løsninger som ivaretar arbeidstakers ønsker og behov, samtidig som de oppfyller kravet om «uten vesentlig ulempe» for virksomheten.

Den fleksible arbeidstiden kan for eksempel være en gjennomsnittsberegningsavtale som gjør det mulig for arbeidstaker å arbeide mer i deler av året for å ha mer fri i andre perioder. Fleksitid, det vil si at arbeidstaker innenfor visse rammer selv kan avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, kan være et annet eksempel. Fleksitidssystemer kan inngå som en del av et gjennomsnittsberegningssystem slik at det er mulighet for arbeidstaker å kunne innarbeide ekstra arbeidstid som så kan avspaseres senere. Det kan også være innenfor den alminnelige arbeidstid, men med ordninger der arbeidstaker i større grad har mulighet for å bestemme hvilket tidspunkt vedkommende skal arbeide.

Hva som vil være en «vesentlig ulempe» for virksomheten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Flere ulike fleksible arbeidstidssystemer kan utgjøre en ulempe slik at nye systemer må tilpasses de eksisterende for å kunne være akseptable for virksomheten. Er det etablert en kollektiv fleksibel arbeidstidsordning i virksomheten vil likevel arbeidstaker kunne ha rett til en individuelt tilpasset arbeidstidsordning dersom denne kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Dersom det allerede er etablert en kollektiv fleksibel arbeidstidsordning kan imidlertid arbeidstakers behov for en individuell tilpasset arbeidstidsordning være redusert.

Som du ser kan du ha rett til en individuell tilpasning av arbeidstid. Ditt behov for individuell tilpasning må veies mot ulemper for arbeidsgiver. Ulempen skal være vesentlig. Samtidig har du en meget god sosial begrunnelse. Den tilpasningen du ber om er heller ikke særlig omfattende. Derfor skal det nok mye til for at arbeidsgiver kan nekte.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Barnehage
04. mars 2016
Jeg har et barn som fødtes hadde en TGA og VSD, hun ble full korrigert ved den første operasjonen. Har kun en liten lekkasje på den ene klaffen. Mitt spørsmål er har min datter krav på prioritert plass i barnehagen selv om hun er full korrigert?

Svar:
Dette står i forarbeidene til bestemmelsen om prioritet i barnehageloven:

"Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak. Etter denne nye bestemmelsen er det ikke lenger noe krav om at det skal foretas en vurdering av om barnet kan ha nytte av barnehageoppholdet."

Vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Gym i ungdomsskolen - nedsatt karakter
25. jan. 2016
Min datter har noe redusert fysisk kapasitet i forbindelse med sin hjertefeil, noe som spesielt er synlig i gymtimene. Hun deltar på lik linje med resten av klassen, men må ha litt pauser underveis. Dette har ført til trekk i karakteren. Skal hun få karakterer på vanlig grunnlag eller skal det taes hensyn til at hun har redusert kapasitet?

Etter forskrift til opplæringslova § 3-3 skal elever som ikke kan følge den ordinære opplæringen i den praktiske delen av kroppsøving, få tilrettelagt opplæring så langt som mulig. Tilretteleggingen betyr at eleven fortsatt skal ha vurdering med karakter. Tilretteleggingen anses som tilpasset opplæring, og gir ikke adgang til å trekke elevens forutsetninger inn i vurderingsgrunnlaget.

Men i kommentarer til §3-3 skriver utdanningsdirektoratet at det i § 3-3 andre ledd er forskriftsfestet at elevens innsats er en del av grunnlaget for vurderingen i faget kroppsøving, både i grunnskolen og vgs. De skriver videre:Innsats i faget kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Derfor blir arbeidsprosessen et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving. Tilsvarende når elevene samarbeider om oppgaver og i aktiviteter i kroppsøving. Den enkelte elev er avhengig av at de andre elevene yter innsats og opptrer målrettet ut fra aktivitetens logikk for at den enkelte skal kunne utvikle kompetansen sin. Slik sett er det å yte innsats viktig i seg selv i mange aktiviteter, også der en ikke mestrer selve aktiviteten så godt.

Ved å gjøre innsats til en del av grunnlaget for vurdering, i tråd med formålet med faget, kan elever ha mulighet til å oppnå en god karakter i faget til tross for lav kompetanse og med forutsetninger som gjør det vanskelig å ha høy måloppnåelse.

Og videre om elever med funksjonshemming:

Endringene reduserer ikke den muligheten elever med funksjonshemminger har til å få positive erfaringer med faget ved å oppleve mestringsglede og kunne oppnå en god karakter. I mange av kompetansemålene er nettopp elevens evne til å vise kompetanse tilpasset egne forutsetninger et viktig element. Kompetansemålene er i større grad individrettet, og elevens relative forbedring står sentralt. At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet som en del av vurderingsgrunnlaget, gir ikke elever med funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget. At innsats vektlegges som en del av vurderingsgrunnlaget vil også være viktig.

Det kan synes som skolen ikke vurderer din datter etter disse reglene. Det må du ta opp med skolen.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Vedr. separerte hjertebarnsforeldre
11. des. 2015
Hjertebarnsforeldre blir nok like ofte eller like sjeldent separert som andre foreldre, statistikken sier vel en liten økning når barna blir større.Uansett er vel ikke vi i noen særstilling i denne kategorien.Men nå er det nå engang slik at jeg nå er tilhørende den lille prosentøkningen.Mitt spørsmål er derfor hvordan jeg kan sikre morsarv, dvs. sikre at ungene våre arver meg og at min fraseparerte mann ikke arver meg, hverken i separasjonstiden og heller ikke når vi er skilt på papiret. Kan jeg skrive testamente som sikrer dette?

Etter arveloven § 8 gjelder ikke reglene om pliktdelsarv for ektefelle når ektefellene er separerte ved dom eller bevilgning på dødstidspunktet til arvelater. Den separerte ektefelles rett til arv må da følge av testamente. Skriver du ikke testamente, vil dine barn som dine nærmeste arvinger, arve alt.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Stønad til bil
19. nov. 2015
Vår fosterdatter (f. 1985) fikk stønad til kjøreopplæring og bil i 2003 i henhold til paragraf 10-7 bokstav h og paragraf 10-5, jfr, forskriften paragrafene 3,9 og 13. «Du fyller de medisinske vilkår for stønad til bil, og fyller da også vilkårene for stønad til kjøreopplæring. Bilen blir nå 11. Det har vært kostbare reparasjoner, og vi trodde det nå var muligheer for å søke om ny bil. Vi er nå blitt kjent med at hun ikke har rettigheter til bil og at det ikke er grunnlagt for å søke på grunn av ny bestemmelse. Hun har uføretrygd. Er i et uforpliktende arbeidsopplegg to timer pr dag tre dager i uken. Hun har utgifter til reise (ca 3 mil pr. dag) og ingen inntekter i arbeidsforholdet, men dette er veldig viktig for henne. Hun kommer ingen steder uten bil. Finnes det noen muligheter/paragrafer for å søke om bil til henne?

Fra i år gis det kun tilskudd til kjøp av personbil som skal brukes i forbindelse med arbeid eller utdanning. Det betyr i praksis at de med full uføretrygd ikke lenger får tilskudd til kjøp av personbil. Så kan det tenkes tilfeller hvor en med full uføretrygd er på vei ut i arbeid og at egen bil er en forutsetning for at dette skal lykkes. Men da vil Nav kreve at arbeidsdeltagelsen er av en viss størrelse og at inntekten iallfall vil være høyere enn fribeløpet man kan ha ved siden av uføretrygden. Nav vil nok også kreve at arbeidsforsøket er reelt og har god sjans for å lykkes.

De som trenger kassebil kan fortsatt få stønad til kjøp selv om de ikke er i arbeid eller utdanning. Men dette gjelder kun de som på grunn av sin funksjonshemming ikke kan bruke personbil. I all hovedsak vil dette gjelde rullestolbrukere som må ha bil med rampe/heis.

Andre stønadsordninger for kjøp av bil finnes ikke.

Hun kan søke om grunnstønad til drift av bil.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Stønad
02. nov. 2015
Vår gutt på åtte måneder ble operert for sju uker siden. Vi har ikke barnehageplass til han og synes forsåvidt det er medisinsk forsvarlig å la han være hjemme og begynne i barnehage høsten 2016. Det betyr at vi må ha en del ulønnet permisjon. Er det noen stønaden vi kan søke om i forbindelse med hans alvorlige hjertefeil og manglende barnehageplass?

Den eneste ordningen som vil gi rett til fri med lønn, er pleiepenger. Vilkåret for å få pleiepenger er at barnet trenger kontinuerlig pleie/tilsyn og at behovet er forbigående. For eksempel på grunn av en operasjon. Det er ikke satt noen maksimal grense for hvor lenge det kan utbetales pleiepenger. Men blir behovet for pleie/tilsyn varig, er det hjelpestønad som er riktig ytelse. Søknad om pleiepenger skal gå via sykehuset.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Reise og oppholdsutgifter
07. okt. 2015
Vi har akkurat kommet hjem fra sykehuset med vår 7 mnd gamle sønn. Han ble hjerteoperert og var innlagt i tre uker. Vi har noen spørsmål i forhold til dekking av reise- og oppholdsutgifter. 1. Kan man få dekket storesøsters reise til og fra Rikshospitalet? (Rikshospitalet mente at storesøster får dekket reise siden vi var innlagt over to uker) 2. Dekkes det reiseutgifter for permisjon?

Søsken får ikke dekket reiseutgifter. Rikshospitalet har nok tenkt på denne bestemmelsen i syketransportforskriften:

Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes
«dersom pasient med livstruende sykdom har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem forutsatt at behandlingen varer minst to uker og at det foreligger uttalelse fra behandlende lege.»

Som dere ser dekker dette ikke søsken. Det er heller ingen andre regler i syketransportforskriften som dekker søsken.

I forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10 står:

«Når barn har foreldre hos seg under opphold i helseinstitusjon, skal institusjonen etter 14 dagers liggetid dekke en reise (tur/retur) i uken for én av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem. Dekningen beregnes etter reglene i syketransportforskriften § 9.»

I merknadene til bestemmelsen står:

«Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor barn er innlagt i helseinstitusjon over lengre tid. Når foreldrene oppholder seg i institusjonen sammen med barnet, skal de etter 14 dagers liggetid gis rett til å få dekket en persons utgifter til reise mellom institusjonen og hjemmet en gang i uken. Dette gjelder foreldre til alle barn under 18 år. Utgiftene dekkes etter reglene som gjelder for pasienten, jf. syketransportforskriften § 9.»

Når det gjelder dekning av reiseutgifter i forbindelse med permisjon dekkes dette etter forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10. Som dere ser er det ikke pasientreiser, men Rikshospitalet som skal dekke disse reiseutgiftene.

Med vennlig hilsen jurist Atle Larsen

Oppsigelse grunnet sykt barn
26. aug. 2015
Mannen min har blitt oppsagt, i etterkant har det kommet frem at det var pga hjertebarnet. Han har utvidet omsorgslønn, men ikke ekstra fravær pga barnet. Han har ikke noe skriftlig på dette dessverre. Er dette lov?

Det skal svært mye til for at arbeidsgiver kan begrunne en slik oppsigelse på en måte som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til saklighet. I tillegg har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven et forbud mot å diskriminere på grunn av andres nedsatte funksjonsevne. Dette er særlig relevant når arbeidstaker har et barn med nedsatt funksjonsevne og av den grunn behandles dårligere. For eksempel blir oppsagt.

Det kan altså foreligge brudd på både arbeidsmiljøloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Her kan han få gratis bistand ovenfor arbeidsgiver. Se www.ldo.no

Med vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Dekking av kostnader til tannpleie med diagnose Aorta koarktasjon
23. juni 2015
Er hjerte operert og har satt inn mekanisk hjerteklaff samt draft på aorta i 2010. Jeg fikk innvilget delvis dekket tannpleie, men fra 2015 må jeg betale full pris hos tannlegen. Er refusjon for tannpleie tatt bort for de som har tatt åpen hjerteoperasjon?

Etter folketrygdloven dekkes nødvendige utgifter til infeksjonsforebyggende behandling når det er nødvendig før en hjerteoperasjon. Må tenner fjernes som følge av den infeksjonsforebyggende behandlingen, dekkes også utgifter til nødvendig rehabilitering.

Når det gjelder behandling hos tannpleier, kan det gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt. Dette gjelder blant annet for de som har rett til å få dekket utgifter etter punktet om infeksjonsforebyggende behandling. Problemet med hjerteoperasjon er at det er infeksjonsforebyggende behandling før hjerteoperasjonen som dekkes og ikke fortløpende infeksjonsforebyggende behandling etterpå. Og uansett er det kun ved behandling for periodontitt at utgifter til tannpleier dekkes.

Med vennlig hilsen
jurist Atle Larsen

Hvordan klage på PPT oppfølgning/behandling
19. juni 2015
vi har en sønn på nå 18år som siden 2. klasse på barneskolen har fått oppfølging fra PPT pga lære-/konsentrasjonsvansker. Det har blitt utført mange typer tester fra PPT uten at det har blitt konkludert med noe. Skolen på sin side har anbefalt utredning for ADHD, men PPT sier bare «lopper i blodet». Nå har han blitt 18 år og har selv tatt iniativ til utredning og konstatert sterke konsentransjonsvansker og ADHD. Vi mener at hadde vi hatt en oppegående PPT behandling kunne kanskje mange vanskelige utfordringer vært ungått og gutten kanskje hatt en verdig «skoleopplevelse». Hvordan skal vi gå frem for å klage på PPT-behandling?

PPT er en kommunal rådgivningstjeneste. En klage på PPT skal derfor sendes til skolekontoret i kommunen. Mener PPT at de ikke har noen grunn til innrømme feil, skal klagen oversendes fylkesmannen. Det er skolekontoret som oversender klagen.

Med vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Reiseutgifter når den ene forelder ikke følger barnet på selve reisen
20. mai 2015
Min mann fikk akkurat avslag på dekning av reiseutgifter fra pasientreiser. Både min mann og jeg måtte reise til Rikshospitalet med timers varsel, fordi man oppdaget hjertefeil hos vores 6 uker gamle sønn. Situasjonen var akutt, så jeg (mor) reiste med sønnen vår i ambulansefly. Mannen min måtte ta rutefly fordi det ikke var plass i ambulanseflyet. Vi har skriftlig bekreftelse fra Rikshospitalet på at det var nødvendig at vi begge var der. Stemmer det at far ikke får dekket reisen fordi han ikke reiste sammen med vår sønn? I følge pasientrettighetsloven 2-6 dekkes reisen for begge foreldre når barnet er under 10 år, men hovedregelen er at man må reise fysisk sammen med barnet. I dette tilfelle kunne far ikke reise sammen med barnet pga situasjonens akutte karakter og manglende plass på transporten barnet skulle med.

I høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet om forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter, gjennomgås gjeldende regler. I høringsnotatet står:
De regionale helseforetakene (pasientreiser) skal imidlertid etter forskriftens ordlyd ikke dekke reiseutgifter for foreldre som reiser alene for å være sammen med barnet som legges inn på sykehus. Bestemmelsene gjelder kun den eller de som faktisk «ledsager» barnet. Dette gjelder uavhengig av hvor sykt barnet er.

Så viser de til at bestemmelsene likevel har vært praktisert forskjellig over tid og sted og at enkelte pasientreisekontorer likevel velger, ved alvorlige livstruende tilstander, å dekke reiseutgiftene også for foreldre som kommer til sykehsuet uten å følge barnet.

Til slutt tar de for seg forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (barneforskriften). Når institusjonen av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet i forbindelse med innleggelse eller senere, skal reiseutgifter dekkes etter reglene i syketransportforskriften. Men det er da behandlende institusjon og ikke pasientreiser som dekker utgiftene.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Poliklinisk kontroll
20. mai 2015
Vi har en gutt på tre måneder. Han ble født med Fallots tetrade, og vi har fått innkalling til poliklinisk kontroll på Rikshospitalet. Jeg er i permisjon, men jeg lurer på om far må ta ut «sykt barn» dager for å være med eller om der finnes noen annen ordning for slike ærend?

Den eneste ordningen som gir rett til fri med lønn er «sykt barn» ordningen.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Svangerskapspermisjon og pleieperiode
28. april 2015
Jeg har en datter med komplisert hjertefeil og vi venter på at hun blir stor nok for korrigeringsoperasjon som blir sannsynligvis utført når hun er mellom 14-17 mnd. Hun har i tillegg utviklet spisevegring og får mat via sonde 24/7. Hun trenger kontinuerlig tilsyn pga oppkast og fare for kveling og legen vår søkte om pleieperiode for meg ettersom det er ganske krevende periode. Jeg fikk nettopp svar fra NAV hvor jeg fikk avslag på søknaden. Forklaringen er at jeg måtte bruke opp svangerskapspermisjonen før jeg kan få/starte pleieperiode. Det står ikke noe spesifikt om svangerskapspermisjon og pleiepenger på NAV sine sider, men det høres veldig brutalt ut at man må bruke opp permisjonen på pleie.

Etter folketrygdloven 14-11 kan uttak av foreldrepenger utsettes når du på grunn av egen sykdom ikke kan ta deg av barnet eller når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Når barnet kommer hjem er det altså ikke lenger mulig å utsette uttaket av foreldrepenger.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Rettigheter i tiden før operasjonen
18. april 2015
Vi har en sønn som skal opereres når han er rundt et år gammel (Fallots Tetrade). Hjertelegen har bedt oss ikke sende han i barnehage før den tid, som dermed vil si at en av oss må være hjemme med han frem til operasjonen. Har vi da rett til å få pleiepenger også før operasjonen, eller vil vi kun få det under sykehusoppholdet og i tiden etter?

Først forholdet mellom pleiepenger og foreldrepenger. Foreldrepenger kan ikke utsettes og erstattes av pleiepenger når han er hjemme. Det betyr at har dere rett til foreldrepenger, kan det ikke isteden innvilges pleiepenger.

Når han legges inn på sykehus er det klart at vilkårene for å få pleiepenger er oppfylt. Da kan også foreldrepenger utsettes. Det kan også innvilges pleiepenger i perioden før sykehusinnleggelsen (om ikke rett til foreldrepenger). Etter Nav sitt rundskriv må følgende være oppfylt: «Også ved pleie i hjemmet må kravet til «livstruende eller svært alvorlig sykdom» være oppfylt. Ved pleie i hjemmet er det et vilkår at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie».

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Permisjon med lønn
20. feb. 2015
Vi har nettopp fått en sønn der det er konstatert Fallots tetrade. Det vil bli en del dager på sykehus både med kontroller frem mot operasjon,under operasjon og i ettertid. Hvordan rettigheter har vi i forhold til jobb? Har man rett på permisjon med lønn? Eller må man bruke av «sykt barn» kvoten?

Dere kan ha rett til pleiepenger. Dette beregnes på samme måte som sykepenger og dere har rett til fri fra jobb. Er sykdommen svært alvorlig, kan dere begge få pleiepenger samtidig. Har dere rett til foreldrepenger, kan ikke uttak av disse utsettes og erstattes av pleiepenger isteden. Sykehuset vil kunne hjelpe dere med å søke om pleiepenger (NAV).

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Rettigheter
09. feb. 2015
Jeg lurer på hvilke rettigheter eller om man har noen rettigheter med et hjertebarn i barnehage? Hvilke rettigheter har man totalt sett?

Rettigheter er knyttet til behov og de kan variere fra hjertebarn til hjertebarn. Det blir derfor for omfattende å ta for seg alle mulige rettigheter. Men vi kan ta noen og starte med barnehage.

Etter barnehageloven § 13 kan barn med nedsatt funksjonsevne ha rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Mange hjertebarn vil nok oppfylle kravet om nedsatt funksjonsevne.

Etter opplæringslova § 5-7 har barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til å få slik hjelp i blant annet barnehagen. Dette er tiltak som primært skal gjøre barnet bedre rustet til å begynne på skolen. Det kan for eksempel være trenings- og stimuleringstiltak. De timene det er innvilget spesialpedagogisk hjelp skal trekkes fra foreldrebetalingen.

Foreldre med hjertesyke barn vil ofte oppfylle vilkårene for å få 10 ekstra dager hver i omsorgspenger (sykt barn ordningen). Det er Nav som vurderer og innvilger dette.

Legges barnet inn på sykehus og/eller får en dårligere periode, slik at en eller begge foreldre må være borte fra jobb, kan Nav innvilge pleiepenger. Man har også rett til fri fra jobb når man mottar pleiepenger.

Har barnet et større behov for pleie/tilsyn enn andre barn på samme alder, kan vilkårene for å innvilge hjelpestønad være oppfylt. Dette er enn skattefri månedlig ytelse med forskjellige satser. Det er Nav som vurderer og innvilger dette.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Avslag på pleiepenger
03. feb. 2015
Vi har siden april 2014 søkt på 50 % pleiepenger til vår datter på snart 4 år med en alvorlig hjertefeil. Hun venter på ny pulmonalklaff. Den hun har nå har ingen funksjon, og mye blod strømmer derfor tilbake, som gjør belastningen stor på hjertet og som viser seg i at hun er mye sliten og trenger mye ro i hverdagen. Hun følges tett opp med hyppige polikliniske kontroller, lege, fyioterapi, ergoterapi og ernæringfysiolog. Nå har hun vært syk i halvannen måned med gjentatte virusinfeksjoner og har derfor kun hatt noen få halve dager i barnehagen siden midten av desember. Legen mener hun kvalifiserer for 50 % pleiepenger siden hun er i en ustabil fase, dette er nav uenig i og mener hun er såkalt stabil ustabil. På det siste avslaget har rådgivende overlege i nav blitt bedt om å vurdere om det er en ustabil fase ved varig sykdom, eller om det er en stabil ustabil tilstand. I sin uttalelse skiver hun at hun ikke kan se at legeærklæringen kommer med noe ny informasjon som skal tilfører noen ny informasjon (selv om legen skriver sykdommen er i en ustabil fase) og derfor foreligger det ikke rett på pleiepenger. Jeg blir veldig glad for svar, og tips til hvordan jeg kan ta saken videre.

Dette står i Navs rundskriv:
Hvis det blir fastslått at sykdommen er varig hos barnet, foreligger det i utgangspunktet ikke rett til pleiepenger. Etter § 9-11 annet ledd kan det likevel foreligge rett til pleiepenger i perioder der en varig sykdom kommer i en ustabil fase, når barnet lider av svært alvorlig progredierende sykdom og i startfasen av en svært alvorlig, men varig sykdom.

Hvis det blir fastslått at den svært alvorlige sykdommen er varig hos barnet, følger det av § 9-11 annet ledd, første punktum at det ikke foreligger rett til pleiepenger bortsett fra i perioder der sykdommen kommer inn i en ustabil fase. Tilstanden må være forverret sammenlignet med hvordan den vanligvis arter seg, for at vilkåret skal kunne anses oppfylt. Flere sykdomstilstander kan ha naturlige svingninger i sykdomsforløpet der gode perioder avløses av dårlige. De dårlige periodene er da en del av det varige sykdomsbildet og kan ikke kalles ustabile, forverrede faser. Perioder med upåregnelig forverring og ustabilitet kan imidlertid gi rett til pleiepenger. Når vilkåret om «ustabil fase» er oppfylt, vil det ofte være behov for innleggelse på sykehus.

Jeg mener dette er det korrekte utgangspunktet: «Tilstanden må være forverret sammenlignet med hvordan den vanligvis arter seg, for at vilkåret skal kunne anses oppfylt.»

Ut fra de opplysningene dere oppgir, mener jeg dere kan argumentere godt for at dette kravet er oppfylt. Hun er ikke i en varig ustabil fase (stabilt ustabil). Den forverrede tilstanden skyldes behovet for ny klaff. Den vil bedre seg når hun har fått ny klaff. Men også god sjans for bedring om virusinfeksjonene kommer under god kontroll. Dette er argumenter dere kan bruke i en klage. Men da viktig å forankre dem i legeerklæring.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Økonomisk belastning
29. jan. 2015
Jeg er mor til et hjertebarn, eller skal vi si hjertevoksen nå – 25 år. Hun er født med Transposisjon samt trang åre inn mot den ene lunge. Venstre hjertekammer var også ganske lite, så det ble hjelpeoperasjon 10 dager etter fødsel og endelig operasjon 2 1/2 år gammel. Vellykket! Men hjerterytmen noe ustabil de siste årene, og fikk operert inn hjertestarter i begynnelsen av desember. Kort fortalt om hennes historie – spørsmålet er; får hun dekket alle utgifter i forindelse med operasjonen? Da tenker jeg på bandasjering, tap av inntekt da hun er selger og må nå leve av minstelønn og ikke den forventede provisjon.

Inntektstapet dekkes etter reglene for sykepenger. Hovedregelen er at det er aktuell ukeinntekt omregnet til årsinntekt som er sykepengegrunnlaget. Men det kan gjøres unntak om ukeinntekten ikke er representativ for normal årsinntekt. I rundskrivet til folketrygdloven § 8-28 står:

«i visse typer arbeidsforhold må bruke en lengre og mer representativ periode for å finne fram til normallønnen i arbeidsforholdet. Hensikten er å komme fram til det som er den normale årsinntekten for vedkommende arbeidstaker.»

Når det gjelder bonus står dette:

«Det forutsettes imidlertid at det på sykmeldingstidspunktet foreligger tilstrekkelige opplysninger om bonusens størrelse. Dersom bonusen varierer fra år til år, må det foretas en konkret vurdering. Forrige års bonus kan ikke uten videre legges til grunn».

Dette er grunnlaget for å få dekket utgifter til bandasje:

«Det kan ytes bidrag til nødvendige utgifter til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler, som kreftsår, trykksår (liggesår) venøse leggsår, diabetiske sår og arteriosclerotiske sår.»

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Lekkasje fra hjerteklaff
29. jan. 2015
Min sønn på 6 1/2 år har problemer med hjerte klaffen i hovedpulsåren. I hjerte klaffen så har man 3 segl, han har bare 2, så det er lekkasje der sa ultralydlegen. Han ble lyttet på i sommer, da hørte de ikke noe, men siden jul så har han blitt så redusert, smerter i brystet osv., sliten av mindre ting, derfor tok jeg han på ny med til legen og de fant ut dette. Og pulsen hans stiger hele tiden oppi 200 eller mere utifra demmes 24 timers ekg, men de sier at brystsmertene hans og slitenheten ikke har noe med hjertefeilen å gjøre, at han kan gå 1 1/2 km hjem fra skolen hver dag uten problem, men han klarer ikke det. De nekter å ordne med taxi transport til han, han har blitt så redusert. Legen sa at det er ingen symptomer på denne hjerte feilen, men de hørte ingen bilyd før, men etter jul hørte de det plutselig da jeg sa til de at han har så vondt i brystet. Hvilke rettigheter har han rett på, føler meg helt utmattet av de legene, i tilegg så vil de ikke operere, man operer ikke slikt, sier de.

Etter opplæringslova § 7-3 har elever med funksjonshemming som har behov for skyss, rett til det, uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Det er ikke nærmere beskrevet hvordan behovet skal dokumenteres. Men det vil nok være vanskelig å få vedtak på skyss om det ikke foreligger en legeuttalelse som anbefaler dette.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Rettigheter ved operasjon med lukking av vsd hull i hjerte
23. jan. 2015
Vi er en familie på 6, der den yngste som nå er 6 år er født med et vsd (hull I hjerte). I tillegg er det en innsnevring som skal justeres. Hun blir lagt inn på Rikshospitalet nå den 2. Februar og skal opereres. Jeg, mor, er selvstendig næringsdrivende og far er ansatt i Relacom. Vi lurer på hvilke rettigheter vi har som foreldre i en slik situasjon? Har far rett på fri fra jobben eller må han ta ut ferie? Vi vil bli liggende i minst 14 dager på sykehus, og ennå 4 uker med opptrening hjemme og delvis på skole. Blir glad om vi får et enkelt svar på dette da lovene er vanskelig og tolke…

Dere kan søke Nav om pleiepenger. Sykehuset skal hjelpe dere med søknaden. Det er to bestemmelser om pleiepenger. Etter den ene kan dere til sammen få 100 %. Dvs. at dere f eks tar ut 50 % hver eller at din mann tar ut 100 %. Etter den andre kan dere begge ha rett til 100 % samtidig. Innvilges det pleiepenger, har man også rett til fri fra jobb. Pleiepenger kan innvilges både for perioden på sykehuset og for perioden med opptrening.

Innvilges det pleiepenger etter første ordning, får dere ikke pleiepenger de første syv dagene. Men far kan eventuelt ta ut omsorgspenger disse dagene. Etter den andre ordningen ytes det pleiepenger fra første dag. Vilkåret er da at barnet har «en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade.» Om dette vilkåret er oppfylt beror på de opplysninger som gis fra behandlingsstedet.

Vennlig hilsen

Atle Larsen

Fritak fra å jobbe helger
16. jan. 2015
Har et hjertebarn, pulmonalatresim MAPCAR, blitt hjerteoperert mange ganger og hun er nå 8 år. Ser at hun trenger mere oppfølging. Har jeg som foreldrer rett til fritak fra å jobbe helger så at at vi kan «ta igjen skolen» på helgene?

Retten til tilrettelegging/tilpasning av arbeidssituasjon gjelder kun ved egen funksjonsnedsettelse. Du har derfor ikke rett til fritak fra helgejobbing på grunn av barnets nedsatte funksjonsevne. Men kanskje er arbeidsgiver lydhør for ditt behov. Ta det derfor opp med din arbeidsgiver.

Men etter arbeidsmiljøloven § 10-2 kan du en periode ha rett til redusert arbeidstid. Du vil da ikke ha rett til å beholde full lønn. Dette står:

«Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten»

Jeg viser også til en annen bestemmelse i samme paragraf:

«Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten»

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Elsykkel til hjertebarn?
10. nov. 2014
Jeg vet det er flere hjertebarn som har fått elsykkel gjennom NAV for å kunne holde følge med jevnaldrende og familie på sykkel. Hvordan er framgangsmåten og rettighetene her? Har reglene blitt endret på dette? Fysioterapeut har kontaktet NAV for oss, og de snakker om å søke om hjelpemotor for å sette på egen sykkel.

Søknad skal sendes til Nav. Dere finner søknadsskjema på www.nav.no. Skjemaet heter «Søknad om bevegelseshjelpemidler». Kryss av på «Jeg trenger hjelpemiddel til trening og stimulering».

Dette er reglene:

Hvem kan få hjelpemidler til fritidsaktiviteter, lek og trening?

Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt. Hjelpemidler til lek og sport må være nødvendig og hensiktsmessig for en normal aktivitet og utvikling. Det legges stor vekt på den enkeltes individuelle behov.

Hjelpemidler til trening, stimulering, lek og sportsaktiviteter dekkes vanligvis til bruk i hjemmemiljøet. Hjemmet er her definert som foreldrehjem og barnebolig. Ved behov for hjelpemidler i flere hjem, må det begrunnes hvorfor dette er nødvendig.

Hva kan du få?
•Hjelpemidler til trening, stimulering, lek og sportsaktiviteter dekkes vanligvis til bruk i hjemmemiljøet. Hjemmet er her definert som foreldrehjem og barnebolig. Ved behov for hjelpemidler i flere hjem, må det begrunnes hvorfor dette er nødvendig.
•Spesiallaget utstyr som er spesielt utviklet for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
•Spesialtilpasning av ordinært utstyr, det vil si påmontering av spesialutstyr eller ombygging av ordinært utstyr (gjelder også ortopediske hjelpemidler). Ordinært utstyr som skal tilpasses må anskaffes i samarbeid med hjelpemiddelsentralen.

Eksempler på hjelpemidler:

Sykler

Folketrygden dekker kun spesialsykler, det vil si sykler som er spesielt tilpasset funksjonsnedsettelser. Det skal alltid vurderes om nødvendig ekstrautstyr kan monteres på en vanlig sykkel. I slike tilfeller må du selv kjøpe sykkelen, men du får støtte til ekstra utstyr.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Stipend og lån
20. okt. 2014
Min sønn gikk tre år på videregående og hadde stipend.Så var han et år på folkehøgskole.Da hadde han borteboer stipend. Nå krever Lånekassen pengene tilbake.Jeg trodde det var stipend, men Lånekassen mener det er lån. Han har medfødt kompleks hjertefeil, og har slitt en del med utdanning. Jeg er ufør, har MS. Det blir veldig vanskelig økonomisk hvis vi må betale tilbake til Lånekassen.

Dere bør sjekke om det i tidligere brev fra Lånekassen fremgår at det er borteboerstipend og ikke lån. Har dere feilaktig trodd at det var stipend og ikke lån, er nok utgangspunktet at lånet må tilbakebetales. Men det er mulig å søke Lånekassen om betalingsutsettelse. Ta kontakt med Lånekassen for nærmere veiledning og informasjon.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Rett til pleiepenger
14. okt. 2014
Vår sønn på 8 år har hypoplastisk venstre hjertesyndrom med tilleggsvansker som astma/lungeproblemer og angst. Han har transport til og fra skolen og har frem til nå ikke deltatt på SFO/AKS for  ikke å få så lange dager på skolen. Han er tydelig sliten når han kommer fra skolen, må hvile og spise for å hente seg inn. Vi har frem til nå mottatt pleiepenger, men nå vil ikke NAV innvilge dette lengre til tross for kardiologens anbefaling og søknad. Hvilken rettigheter har jeg, og hva kan jeg eventuelt få av stønad som kan erstatte den 50 % pleiepengeandelen som Nav nå ikke lengre vil innvilge?

Pleiepenger gis ikke når tilstanden er stabilisert. Nærmere forklart betyr dette at om behovet for pleie/tilsyn vil vedvare, er det ikke pleiepenger, men hjelpestønad som er riktig ytelse. Dere bør derfor søke NAV om hjelpestønad.

Dere kan selvfølgelig også klage på avslaget om pleiepenger. Kanskje vil NAV sitt eget klageorgan eller Trygderetten mene at vilkårene for å yte pleiepenger fortsatt er oppfylt.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Rett til ernæringsfysiolog?
08. okt. 2014
Har man rett til å få et tilrettelagt kosthold når man har en hjertesykdom? Kan må få henvivning fra lege til f. eks ernæringsfysiolog? Det er jo noen kosthold tips man bør holde seg til når man har hjertefeil og også ut i fra hvordan hjertefeil man har!

Det er ingen generelle regler som gir rett til tilrettelagt kosthold ved hjertesykdom. Men Nav kan innvilge grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til kosthold ved Familiær hyperkolestrolemi. I rundskrivet til Nav er dette presisert slik:

Spesielt i følgende tilfeller må en anta at det er nødvendig med mer omfattende kostholdsomlegginger:

– Homozygot FH

– FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel på grunn av bivirkninger

– FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter

– FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Det presiseres at ovennevnte tilfeller er ment som eksempler der det er mer sannsynlig at kostomleggelsen er særlig viktig. Hvert tilfelle, også øvrige tilfelle av FH, må imidlertid vurderes individuelt hvor det foretas en vurdering av om de nødvendige ekstrautgiftene kan anses å overstige sats 1.

Når det gjelder henvisning til ernæringsfysiolog, er dette noe du tar opp med din fastlege.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Tapt arbeidsinntekt ved plass av søsken til kronisk sykt barn på habiliteringsopphold
01. sep. 2014
Lurte på hvilke rettigheter man har som forelder når man må være hjemme og passe mindreårige søsken til kronisk sykt barn som er på habiliteringsopphold sammen med den andre forelderen. Vår sønn på snart 12 år er så heldig å ha fått plass på Geilomo til høsten, og vi foreldre skal dele på å være sammen med han under det 4 ukers lange oppholdet. Jeg jobber som pendler i et entrepenørfirma og er vanligvis bare hjemme i helgene. Vi har også en sønn på 6 år som nå skal begynne i 2.klasse. Han har store problemer med å ha kontakt med andre voksne som han ikke kjenner meget godt og er trygg på. Derfor er eneste alternativ å være sammen med enten mor eller far. BUP, PPD og skolen jobber ut fra teorien om selektiv mutisme, og dette gjør det ekstra vanskelig å ordne barnepass til han. Vi ønsker jo begge to; både mor og far, å kunne dele opplevelsene som vår hjertesyke sønn får mens han er på Geilomo. Derfor ønsker vi å dele på dette oppholdet. Men hvilke rettigheter har far – økonomiske så vel som rettigheter for å få permisjon fra jobben sin, for å kunne være hjemme med yngstemann mens mor er på Geilomo sammen med hjertebarnet? Håper på snarlig svar da dette haster for oss å få klarlagt. Med hilsen bekymrede foreldre til hjertesyk gutt.

Det finnes ingen generelle regler som gir rett til permisjon med lønn i tilfeller som dette. Rett til omsorgspenger (sykt barn ordningen) dekker den situasjonen at den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.

Mitt råd er at dere får avklart med Nav om far vil kunne få omsorgspenger etter dette punktet. Ordlyden er imidlertid ikke helt dekkende for tilfellet deres.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Valg av kontaktlærer
27. mai 2014
Vår datter som har en alvorlig hjertefeil skal begynne i 1. klasse til høsten. Hun kommer aldri til å bli frisk fra hjertefeilen og vil ha litt ekstra behov på skolen. Tidlig på nyåret 2014 kallet helsesøster inn til samarbeidsmøte med oss, skolens rektor og fastlege ift jentas behov ved skolestart. På møtet navngav vi en konkret person som vi ønsker ikke skal bli lærer for 1. klasse. Denne personen er sikkert faglig dyktig, men vi og alle andre i kommunen vet at hun kommer til å være mye borte og ha behov for vikar (slik som dette skoleåret), da hun har et alvorlig sykt barn. Vi (og mange flere foreldre) ser det som uheldig at hun skal ha ansvar for 1. klasse som i seg selv har behov for en stabil kontaktlærer, og især for vår datter ble det presisert at hun behøver en stabil kontaktlærer som hun er trygg på. Det viser seg nå at denne læreren blir 1. klassens kontaktlærer likevel. Samtidig blir det satt en førskolelærer (som kun har utdanning til å ha undervisningsansvar for 1-4. klasse) satt som kontaktlærer for 5. klasse. Denne førskolelæreren er forøvrig kontaktlærer for vår eldste datter som nå går i nettopp 4. klasse, og vi og elevene er kjempefornøyde med henne. Vi som foreldre mener skolen har feilprioritert her. Førskolelæreren skulle helst blitt satt til å undervise 1-4 klasse, mens hun som er adjunkt burde ha 5. klasse. Vi som foreldre føler at vårt barns behov ikke blir møtt, men at heller personalets ønsker er møtt. Nå føler vi oss litt rådville. Vi har tatt kontakt med skolesjefen som igjen ber oss ta dette opp med rektor på skolen. Har ikke vår datter noen rettigheter i forhold til å få møtt sine behov på skolen?

Det finnes er rekker rettigheter deres datter har som skal sikre henne likeverdig opplæring. Men akkurat det å selv kunne bestemme hvem som skal være kontaktlærer, faller nok utenfor disse rettighetene.

Er det ikke mulig gjennom dialog med skolen å finne en tilfredsstillende løsning på dette problemet, vil det være vanskelig å vinne frem med en klage til fylkesmannen. Det kan stille seg annerledes om for eksempel PPT anbefaler at kontaktlæreren har spesielle kvalifikasjoner. Det kan også være nyttig om dere har en sakkyndig uttalelse om viktigheten av at deres datter trenger en stabil kontaktlærer.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

 

Rett til trygdebil?
19. mai 2014
Vi er en famile med bare én inntekt og har derfor problemer, økonomisk sett, med å ha bil. Vi har lurt på å søke om trygdebil pga datters hjerteproblemer . Er det muligheter?

For å få stønad til trygdebil må det, på grunn av hennes helsetilstand, være så belastende å reise med offentlige transportmidler at det er urimelig å kreve dette. I tillegg må hun ha et reelt og betydelig transportbehov.

Stønad til bil er også økonomsisk behovsprøvd. Full stønad forutsetter at inntekten til den av foreldrene med høyest inntekt ikke overstiger 3 G (folketrygdens grunnbeløp). Overstiger inntekten 6 G, gis det ikke stønad til personbil.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Kontakt med Rikshospitalet
08. mai 2014
Jeg har en sønnn på 9 år som har medfødt hjertefeil og har måttet gå gjennom flere operasjoner på spedbarnsstadiet. Det var da Universitetssykehuset i Oslo som hadde hovedansvaret for ham, og han hadde en fast lege med oppfølging. Likevel husker jeg at hver gang jeg ringte og spurte om noe, eller ba om å få en time til undersøkelse tidligere enn antatt, ble jeg tatt godt i mot og fikk den hjelpen jeg trengte raskt. Jeg har heldigvis ikke hatt så behov for ekstra oppfølgning. Men i det siste så har jeg sett at tilstanden til sønnen min gradvis begynner å bli dårligere. Jeg vet at jeg skal få time til sommer/høsten, men ønsket å få en samtale med lege. Jeg ringte Rikshospitalet i Januar og sa i fra til resepsjonen i barnehjerteseksjonen om ønsket om tidligere undersøkelse. Jeg hørte ingenting. Jeg ringte igjen tidlige i april og sa at jeg ikke hadde hørte noe og ga eksplitt besekjed om å få svar på henvendelsen via telefon eller brev uansett om det var mulig å få en tidligere undersøkelse eller ikke. Jeg har likevel ikke hørt noe. Hvilke rettigheter har jeg i denne forbindelsen? Både når det gjelder svar tilbake og krav om tidligere undersøkelse? Jeg har jo hele tiden fått beskjed om at undersøkelsen blir om ca så lang tid, men det er bare å ta kontakt hvis du føler at det er noe.

Du skal selvfølgelig få et svar når du henvender deg til sykehuset. Jeg vil tro at her har det skjedd en svikt i sykehusets rutiner.

Mitt råd er at du ber fastlegen om å ta kontakt med sykehuset. Fastlegen kan da gi en begrunnelse for hvorfor det er ønskelig med en tidligere undersøkelse.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Rettigheter til ferie
02. mai 2014
Jobber på en offentlig arbeidsplass i helsevesenet,en IA bedrift, og har blitt offordret til å komme med ferieønsker. Ønsket meg da fire sammenhengende uker. Fikk avslag på fire sammenhengende, kun tre,noe som er greit nok, men fikk også da avslag på valgt periode fordi den perioden jeg ønsket var spesielt belastet. De oppfordret meg til å ta ferie tre uker før ønsket periode, dvs. den ene uka er før skoleslutt for vårt hjertebarn, uke to skal han på leir med far,så dette ønsker jeg ikke.Da sitter jeg igjen med en uke sammen med familien. Kan de presse meg på det? Har jeg noen rettigheter i forhold til barn med spesielle behov i og med at bedriften er en IA-bedrift?

Det er ferieloven som regulerer retten til ferie. Etter denne har arbeidstaker rett til tre ukers sammenhengende ferie i perioden 1. juni – 30. september. Det er arbeidsgiver som bestemmer når arbeidstaker kan ta ut ferie i nevnte periode.

Det er ikke gjort noen unntak for dette. Det har i denne sammenheng ingen betydning at det er en IA-bedrift.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Hva har vi krav på å få hjelp til?
08. april 2014
Vi er fosterforeldre til en gutt med kompleks hjertefeil, han har criss cross hjerte med subpulmonal stenose sinusknutedysfunksjon, har pacemaker og ventrikkelseptumdefekt. Har hørt med hjelpemiddelsentralen om noen hjelpemiddler i form av pulk og en påhengsykkel så han kan være med resten av familien på sykkeltur. Han er 4 år, så han begynner å bli for tung å ha i sete, og jeg har ikke lyst til å ha han i sykkeltralle da man blir veldig passiv. Alt det som kan bli kjøpt i butikken kan vi ikke få støtte til… Stemmer dette? Synes det er litt fælt å få begrensninger isteden for muligheter så han kan være med på lengre turer. Da kan han tråkke litt hvis han orker, og hvile seg når det blir behov. Det samme med pulk, gå litt på ski, også hvile seg i pulken, men allikevel komme seg litt av gårde. Isteden for å gå en runde rundt huset. Han har o2-metning på rundt 85, så han blir jo fortere sliten. Det blir en veldig kostbar afære hvis man ikke kan få noen form for støtte.

Det kan gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering, lek og sport. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for en normal aktivitet og utvikling. Det skal legges stor vekt på barnets individuelle behov.

Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr. Som vanlig utstyr nevner Nav sykkel, sykkelvogn, pulk, kjelke og skikjelke. Når det gjelder sykler gis det kun stønad til spesialsykler. Det er sykler som er spesielt tilpasset funksjonsnedsettelser. Kan nødvendig ekstrautstyr monteres på en vanlig sykkel, kan det gis stønad til ekstrautstyret.

Når det gjelder pulk, må den være spesielt laget for funksjonshemmede for at stønad kan gis.

Vennlig hilsen
Atle Larsen

Hjertekontroll
06. feb. 2014
Hei Jeg har en hjertesyk sønn på 7 år som er operert 3 ganger. Når vi er på kontroll, vil ikke arbeidsgiver godta dette som «sykt barn» dag. Hvordan er lover og regler ved dette?

Dette står i Navs rundskriv:

«Etter lovendring med virkning fra 1. juli 2003 kan det gis omsorgspenger dersom barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk m.v. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Det vises til uttalelse i Ot.prp. nr. 56 (2002-2003):
”Departementet mener at nødvendige oppfølgingstiltak på grunn av barns sykdom også bør være omfattet av ordningen, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende under oppfølgingen. Som eksempel kan nevnes undersøkelse/kontroll hos lege, eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. I slike situasjoner vil det oftest ikke være nødvendig å være borte fra arbeid hele dagen. Loven er ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler bruk av for eksempel halve dager.”
Bestemmelsen forstås slik at arbeidstaker kan få rett til omsorgspenger dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med for eksempel lege, fysioterapeut, annet helsepersonell, PPT,BUP,ansvarsgruppe rundt barnet i forbindelse med individuell plan osv. Det er ikke et vilkår at barnet må delta på møtet.»

Dette betyr at dere har rett til omsorgspenger (syk barn ordningen) når barnet er til legekontroll.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

"Lønn" for å være hjemme
04. feb. 2014
Har eg rett på støtte fra NAV når eg skal vere heime med jenta mi til over siste operasjon? Ho er født med hypoplastisk høgre ventrikkel, pulmonalatresi. Ingen VSD. Shunt-operert 5 dager gammel og halv-fontan 5,5 mnd gammel. Ho er no 1 år. Eg kjem uansett ikkje til å sende ho i barnehage, men har eg rett på noke? Ho er no plaga med nøytrofili(mangel eller veldig lave nøytrofiler). No er nivået på 0,4.

Hei,
Du kan ha rett til pleiepenger. Dette innvilges av Nav når barnet har behov for pleie og tilsyn en periode fremover. Når et barn gjennomgår en hjerteoperasjon vil normalt vilkårene for å få pleiepenger være oppfylt. Ta kontakt med Nav så hjelper de deg med søknadsskjema.

Vennlig hilsen

Jurist Atle Larsen

Omsorgspenger
10. jan. 2014
Vi ble i august foreldre av et flott hjertebarn. Jeg er nå halvveis i permisjonen min, og lurte på om dere vet om vi har krav på omsorgspenger eller lignende?

Det følger av forskrift til omsorgspenger at barn med betydelig hjertesykdom oppfyller vilkåret for å få utvidet antall dager med omsorgspenger.

Er begge foreldre i arbeid betyr det at de hver får 10 dager ekstra med omsorgsdager. Har dere et barn, og vilkåret om ekstra omsorgsdager er oppfylt, får dere 20 dager hver.

Omsorgspenger gir rett til fri med lønn. Dekningsgraden er den samme som for sykepenger.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Forsikring til hjertebarn
10. jan. 2014
Vi har vanskelig for å godta at vårt hjertebarn kun får ulykkesforsikring og ikke barneforsikring med restriksjoner. Hun kan jo selvsagt få andre typer sykdommer/lidelser som klart ikke har noe med hjertefeilen. Vårt barn er ikke forsikret mot f.eks: kreft, revmatiske lidelser, leddgikt, og andre lidelser som ikke har noe med hjertefeilen å gjøre. Heller ikke får vi dagpenger ved sykehusopphold, som ligger under barneforsikringen. At barnet vårt fikk barneforsikring med reservasjon mot hjerte og lunger ville vært mere akseptabelt enn å få innvilget kun ulykkesforsikring. Hvorfor er det slik? Hva kan vi gjøre ? Vi har prøvd med vårt selskap, men etter at selskapet innhentet info fra Rikshospitalet fikk vi avslag!

Dette står i forsikringsavtaleloven:

«§ 3-10. (avslag på forsikring)
Selskapet kan ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som selskapet ellers tilbyr allmennheten.

Forhold som medfører en særlig risiko, skal regnes som saklig grunn, forutsatt at det er en rimelig sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget. Andre særlige forhold utgjør saklig grunn når de medfører at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte.

Forsikringssøkeren skal uten ugrunnet opphold underrettes skriftlig om avslaget og om begrunnelsen for det. Dette gjelder også ved muntlige henvendelser til selskapet. Begrunnelsen skal angi hvilke forhold som ligger til grunn for avslaget, herunder de individuelle risikovurderingene som eventuelt er foretatt. Det skal også redegjøres for eventuell praksis i selskapet, bransjenormer, lov eller forskrift, som innebærer at forsikringssøkeren etter en viss tid eller etter endrede forhold vil kunne søke den aktuelle forsikringen uten å få et tilsvarende avslag.»

Begrensninger knyttet til barnets hjertesykdom vil nok regnes som saklig grunn. Men det må være rimelig sammenheng mellom risikoen og avslaget. Det betyr at medfører ikke hjertesykdommen en økt risiko for å få tilstander som revmatisme, kreft etc. kan de ikke nekte å tilby en barneforsikring som dekker dette. Om selskapet ikke snur, kan dere klage til www.finansklagenemnda.no.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Varig nerveskade etter feil ved hjertestarter
28. nov. 2013
Min sønn fikk hjertestans hjemme i mai 2012. Han ble reddet og fikk innoperert hjertestarter og pacemaker ved RH i mai/juni samme år. Men dagen etter at han kom hjem, slo hjertestarteren inn flere ganger mens gutten var våken!! Etter dette fulgte ny operasjon og endring av ledningene fra hjertestarter til hjertet, men gutten hadde fått store nerveskader i begge beina som medførte ufattelige smerter i mange måneder. Etterhvert vokste nervene ut igjen, men har ikke nådd alle tærne. Med «døde» tær har han fått en ubehagelig og unaturlig gange som jeg er redd kan gi ham belastningeskader i bl.a. rygg etterhvert… Nerveskadene medfører også kalde bein som gjør vinteren vanskelig for ham. Det er ingen tvil om at første operasjon og oppfølgingen rundt denne er til å stille spørsmål rundt. Kan forøvrig nevne at han måtte operere inn enda en ny hjertstarter/pacemaker i auguat 2013 etter to nye hjertestans! Dette har medført endring i studievalg og utdanning for gutten og begrensninger i livsførsel. Er det grunnlag for å søke om pasientskadeerstatning for min sønn?

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er opptatt av at det skal være lav terskel for søke om pasientskadeerstatning. Dette begrunnes med at pasient/pårørende ikke kan forventes selv å ha kompetanse til å vurdere om det har skjedd en svikt ved helsehjelpen.

Jeg vil derfor absolutt anbefale dere å få saken vurdert hos NPE. Søknadsskjema finner dere på www.npe.no.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Tannpleie
15. nov. 2013
Vi har en sønn på 24 år som er født med hjertefeil, operert første gang 2 døgn gammel. 9 år gammel ble han operert igjen og fikk kunstig klaff ( metall ), har siden brukt marevan. Han måtte nå trekke to visdomstenner og ble da av lokal tannlege anvist til oral kirurg på Hamar, dette på bakgrunn av at han bruker blodfortynnende. Dette inngrepet ble en utgift for han på kr. 2900,- Er det noen mulighet for å få dette dekket fra NAV?

Etter gjeldende regelverk vil han ikke få dekket utgiften på 2900 kroner. Det er slik at HELFO dekker 950 kroner per visdomstann som trekkes. Men så kan tannlegen beregne seg en egenandel. Egenandelen vil normalt være på minst 1080 kroner per tann.

Det finnes en særregel for hjertesyke. Det er at man får stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. Dette gjelder kun i forbindelse med en hjerteoperasjon.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Prioritert opptak i barnehage
01. nov. 2013
Vår datter er født med Transposisjon av de store arterier. Dersom vi har dokumentasjon fra overlege på sykehuset og fastlege om at det bes om at det innvilges prioritert opptak, kan da kommunen gi oss avslag? Vi skal ettersende en klage nå og da bør vel dette holde? Det er ikke utdypet spesielle behov annet enn større risiko ved infeksjoner og lengre sykdomsforløp i tillegg til noe ernæringsrelaterte problemer. Dette burde holde? Hvordan praktiseres det (mot arbeidsgiver ) at vi som foreldre har krav på 40 dager og ikke 20 dager med sykt barn. For slik er det vel ved behov?

Etter barnehageloven §13 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak til barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Det skal vurderes om funksjonsnedsettelsen og dennes konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Mener den sakkyndige at barnets funksjonsevne er nedsatt på en slik måte at fortrinnsretten utløses, skal barnet gis prioritet ved opptak.

Det må altså først vurderes om deres datter har nedsatt funksjonsevne. Jeg vil anta at svaret på det er ja. Så må det vurderes om hun på grunn av den nedsatte funksjonsevnen har et større behov eller nytte av en barnehageplass enn andre barn. For eksempel som sosial arena. Større risiko for infeksjoner og ernæringsproblemer er nok ikke slike behov som først og fremst er ment å utløse fortrinnsretten til barnehageplass. Da er det viktigere å få frem hvilken betydning barnehageplass vil ha for hennes sosialisering og hennes mestringsevne. Mener sakkyndige på sykehuset at hun oppfyller kravet til prioritert opptak, skal det imidlertid mye til for at kommunen skal/kan overprøve dette.

Dere oppfyller nok vilkårene for å få 10 ekstra dager hver med omsorgspenger. Dere har da krav på fri. Det er Nav og ikke arbeidsgiver som betaler for de ekstra dagene som er innvilget.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Stønad til hjelpemidler
30. okt. 2013
Vi har et hjertesykt barn på skolen vår og lurer på om vi som skole kan søke om midler noe sted til innkjøp av en trille-/sykkelvogn? Dette for at gutten skal kunne følge klassens undervisning og være med på den ukentlig turen. Slik det er nå har vi måttet unngå turer, eller sørget for å få med en lærer med sterk rygg. Dette er ikke alltid så lett. Lurer og på om man i noen situasjoner, som f.eks på friluftsdager, gym o.l kan ha rett på midler til å sette inn en assistent. Gutten er veldig glad i å være ute, og vi ønsker veldig å tilrettelegge for at det skal gå, men merker at han trenger en støttende hånd mer enn hva klasselærer klarer alene.

Folketrygden (Nav) har ansvaret for å dekning av utgifter til nødvendige hjelpemidler for å tilrettelegge undervisningssituasjonen for funksjonshemmede elever i grunn- og videregående skole. Navs rundskriv definerer hjelpemidler i denne sammenheng som ethvert hjelpemiddel eller tiltak som kan bidra til å redusere den funksjonshemmedes praktiske problemer knyttet til skolesituasjonen. Nav vil avklare nærmere om trille-/sykkelvogn er omfattet av denne ordningen.

Når det gjelder nødvendig assistent, er det skolens (kommunens) ansvar å sørge for dette.

Fravær fra jobb
17. okt. 2013
Vi har et hjertebarn som venter på hjerteoperasjon. Det er veldig usikkert når denne finner sted. Hvordan er det med rettigheter for meg som forelder med ekstra fravær fra jobb? Når foreldrepermisjonen går ut vil vi ikke ha henne i barnehage før etter operasjonen når vi ser at alt har gått bra.

Dere vil normalt ha rett til fri med lønn i forbindelse med hennes hjerteoperasjon og i tiden etter. De aktuelle ordningene er omsorgspenger og pleiepenger. Søknad om pleiepenger skal sendes NAV. Behandlingsstedet vil hjelpe til med søknaden. Hver av foreldrene kan få 10 ekstra dager med omsorgspenger (sykt barn ordningen) når barnet har en sykdom som medfører markert økt risiko for fravær fra arbeid.

Når det foreligger betydelig hjertesykdom skal ekstra dager innvilges. Dere bør derfor søke NAV om utvidet antall dager med omsorgspenger.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Skole
17. okt. 2013
Har en jente på 14 år som er mye vekk fra skolen. Er der rettigheter angående fravær på ungdomskolen?

Fravær i grunnskolen er regulert i forskrift til opplæringslova § 3-41. Fra 8. klasse skal alt fravær føres på vitnemålet. Både enkelttimer og dager skal føres.

Er årsaken til fraværet dokumentert, kan elev og foreldre kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. For inntil 10 skoledager i et opplæringsår, kan eleven kreve at fravær som skyldes helsegrunner ikke føres på vitnemålet.

Fravær som skyldes helsegrunner må vare mer enn tre dager og det er bare fravær fra og med fjerde dagen som kan strykes. Men det er en viktig unntaksregel: Ved dokumentert risiko for fravær på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom, kan fravær strykes fra og med første fraværsdag.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Prioritet ved barneopptak
16. okt. 2013
Vår datter 13 mnd er født med TGA og operert etter fødsel. Jevnlig til kontroller. Jeg har fått avlag på min søknad til Bærum kommune på prioritert barnehageopptak til tross for skriv fra sykehuset der det bes om at hun prioriteres. Har jeg ikke krav på prioritet til min datter? Til tross for at hun «oppleves som frisk» er det likevel visse hensyn å ta ifm infeksjoner og hvordan hennes fysiske form utvikler seg. Fint om dere kan svare meg på om vi har krav på dette ved denne diagnosen og hva vi eventuellt bør gjøre ettersom vi fikk avslag ved søknad. Skulle helst hatt henne inn i barnehagen for et par måneder siden.

Etter barnehageloven § 13 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak til barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Det skal vurderes om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet, skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers.

Mener den sakkyndige at barnets funksjonsevne er nedsatt på en slik måte at fortrinnsretten utløses, skal barnet gis prioritet ved opptak. Det må altså først vurderes om deres datter har nedsatt funksjonsevne. Jeg vil anta at svaret på det er ja. Så må det vurderes om hun på grunn av den nedsatte funksjonsevnen har et større behov eller nytte av en barnehageplass enn andre barn. For eksempel som sosial arena.

Mener sakkyndige på sykehuset at hun oppfyller kravet til prioritert opptak, skal ikke kommunen overprøve dette.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen

Skoleskyss
14. okt. 2013
Hei! Vår datter har valvulær aortastenose og koartasjon av aortabuen. Hun går nå i 1 klasse. Det er 1,2 km til skolen. Hun klarer å gå til skolen, men blir da veldig sliten og må hvile. Hun har fått en sykkel med hjelpemotor som hun bruker frem og tilbake og på turdagen hvis været tilsier det. Men nå som surt vær og kulde kommer blir det for kaldt for henne å sykle til skolen. Har hun da rett på skoleskyss? Og hvordan går man fram for å søke dette?

Det følger av opplæringsloven § 7-3 at elever som på grunn av funksjonshemning har behov skyss til skolen, har krav på det uavhengig av reiseavstand.

Det er fylkeskommunen som skal dekke skyssutgiftene. Skolen kan gi nærmere opplysninger om hvordan dere går frem for å søke.

Vennlig hilsen
Jurist Atle Larsen


Gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil. Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin. Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

Vipps 112519

Gi en gave

Bli fastgiver

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

Telefon: 23 05 80 00

E-post: ffhb@ffhb.no
Besøk: Schweigaards gate 12, 0185 Oslo
Post: PB 222 Sentrum, 0103 Oslo
Org.nr.: 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
Telefon: 23 05 80 00
E-post: post@hjertebarn.no

Besøk: Schweigaards gate 12, 0185 Oslo
Post: PB 222 Sentrum, 0103 Oslo
Org.nr.: 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

Innsamlingsprosent 2022

Illustrasjon: Innsamlingsprosent 2020
Utviklet av Imaker as