Ytelser fra NAV

Det kan være svært nyttig å gi legen informasjon om at man har fremsatt kravet og hva som er vilkårene for ytelsen. Man bør endog legge vekt på å få en god forståelse for den medisinske begrunnelse for kravet og hva som er relevant for å nå frem med sitt krav ovenfor NAV. Det vil da være større mulighet for at legen gir NAV relevante svar. Det kan ofte lønne seg å be NAV om bistand når man skal utfylle søknadsskjema. NAV har plikt til å gi veiledning. I denne forbindelse er det lurt å avtale møte med en konsulent. Det er viktig at man får grundig informasjon om vilkårene for ytelsen, slik at man blir i stand til å begrunne søknaden så godt som mulig.

Når man har levert inn kravet til NAV, kan det være greit å vite hvor lang saksbehandlingstid man kan regne med. Man skal få informasjon fra NAV hvis saksbehandlingstiden forventes å være lengre enn en måned. For eksempel er normalsaksbehandlingstiden for hjelpestønad opp mot 5 måneder. Mye av denne tiden går med til innhenting av medisinske opplysninger.

De fleste kravene blir behandlet på det lokale NAV-kontor eller NAV hjelpemiddelsentral. Man skal derfor som hovedregel bare forholde seg til det lokale NAV-kontor. I noen tilfeller kan saken din bli behandlet av et annet NAV kontor som innehar spesiell kompetanse på saksområdet, eller av NAV sentralt. Dette gjelder gjerne saker av større økonomisk betydning for Folketrygden.

For vedtak etter folketrygdloven er fristen for å klage 6 uker fra dato da man mottok vedtaket. For vedtak etter andre lover følges som hovedregel forvaltningslovens klagefrist som er tre uker fra dato for mottak av vedtaket. Det er derfor svært viktig å avklare korrekt klagefrist. Mottak av vedtaket anses som det tidspunkt vedtaket ble stilt til søkers rådighet. Det betyr at klagefristen kan begynne å løpe selv om man ikke har åpnet brevet ennå, dersom det er i søkers varetekt, for eksempel på kommoden i gangen eller i postkassen. Som en god hovedregel skal man for egen del regne fristen for å begynne å løpe fra dato for brevet. Da er man helt sikker.

Oversittes fristen, vil det likevel være mulighet å få unntak hvis man har gode grunner for at man ikke har åpnet posten, for eksempel hvis man har vært bortreist på ferie.

Hvis man skal klage, har NAV laget klageskjema. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man former klagen uten å bruke skjema. Å se på skjemaet kan likevel være lurt siden det gir noen holdepunkter for hva som bør være med i klagen. Det kan være lurt å sende inn en foreløpig klage for å avbryte klagefristen. I samme brev kan man be om kopi av trygdemappen. Av særlig interesse er uttalelsen fra NAVs rådgivende lege. Denne har man rett til å se.

Når man klager er det viktig å finne argumenter som kan føre til at NAV skifter syn på saken. Da er det svært viktig å skaffe seg et bilde av bakgrunnen for at de kom til resultatet i det påklagede vedtak. Kanskje er det NAVs rådgivende lege som har skrevet en uttalelse som går søkers disfavør. Da vil det være viktig å få legen til barnet til å skrive en erklæring som går i en annen retning enn rådgivende lege for NAV.

Gjennomgangen av saksdokumentene er derfor viktig for at man skal kunne danne seg et bilde av hva som bør innhentes av dokumentasjon for at man skal ha mulighet til å vinne frem. Arbeidet med innhenting av dokumentasjon bør gjøres så raskt som mulig. Det er grenser for hvor lenge NAV er villig til å vente på den begrunnede klagen. For vedtak som er fattet av NAV eller hjelpemiddelsentralen er hovedregelen at NAV Klageinstans er klageinstans. Klagen skal sendes til ditt lokale NAV kontor, eller til NAV hjelpemiddelsentral dersom saken gjelder tekniske hjelpemidler.

Når klagen er mottatt på NAV-kontoret /NAV hjelpemiddelsentral skal det gis skriftlig tilbakemelding hvor saksbehandlingstid anslås.

Den instans som fattet det påklagde vedtak, NAV-kontoret, hjelpemiddelsentralen eller NAV Klageinstans gis først anledning til å omgjøre vedtaket til gunst for klager. Hvis man bestemmer seg for å ikke omgjøre vedtaket, lages et oversendelsesbrev til klageinstansen hvor man begrunner vedtaket de har fattet til klagers ugunst, og hvorfor de ikke vil omgjøre det etter klagen. Dette sendes ikke videre før klager har fått anledning til å uttale seg. Det som skjer er at klager mottar brev hvor klager informeres om at man har valgt å ikke omgjøre vedtaket. Som vedlegg til brevet mottar man kopi av oversendelsesbrevet. Klager gis anledning til å kommentere innholdet i brevet innen 3 uker fra brevet ble mottatt. Man kan be om utsatt frist.

Mange tror at det man har mottatt er et avslag på klagen som ble innsendt, mens realiteten er at den ennå ikke har kommet frem til klageinstansen. Det er imidlertid viktig å kommentere oversendelsesbrevet hvis det er kommet inn faktiske feil, eller klager er uenig i vurderinger. Oversendelsesbrevet er et viktig dokument i klagebehandlingen siden det fungerer som en innstilling fra NAV som klagemotpart.

Når 3 uker er gått oversendes klagers trygdemappe, med ovennevnte oversendelsesbrev, til klageinstansen. Dette innebærer at dokumentasjon som har betydning for saken, som fremkommer etter denne tid, må sendes direkte til klageinstansen.

Hvis man vinner frem med klagen stilles ikke fullt så strenge krav til begrunnelsen, men regelen er at det også her gis en grundig begrunnelse. Når det stilles strengere krav til begrunnelse ved avslag enn ved medhold har dette sammenheng med at begrunnelsen skal gjøre klager i stand til å vurdere om man skal slå deg til ro med vedtaket, eller om klager vil klage, og i så fall hvordan man skal begrunne klagen.

Vedtaket skal, i likhet med vedtak i 1. instans, inneholde informasjon om klage- eller ankemuligheter. Som hovedregel kan vedtak som er fattet av NAV Klageinstans ankes til Trygderetten.

Send inn foreløpig anke, innhent saksdokumenter og send inn begrunnelse for anken. NAV Klageinstans gis anledning til å omgjøre vedtaket. Bestemmer man seg til å fastholde det, vil det i likhet med forrige instans bli laget et oversendelsesbrev som oversendes klager for kommentarer.

Når tre uker er gått oversendes saken til Trygderetten. Hvis det fremkommer nye opplysninger i saken etter denne tid, må disse sendes direkte til Trygderetten. Trygderetten foretar en grundig vurdering av klagen. Tidligere var det slik at Trygderetten ikke kunne prøve det faktiske grunnlaget for klageinstansens avgjørelser. Det er nå endret slik at Trygderetten nå kan prøve alle sider ved påankede vedtak.

Trygderettens kjennelse er endelig, og kan ikke påankes innenfor forvaltningen. Den kan likevel bringes inn for Lagmannsretten. Fristen for dette er 6 måneder etter at klager har fått melding om Trygderettens kjennelse. For å være sikker regnes fristen fra dato for kjennelsen.

Hvis klager er misfornøyd med sakens resultat eller selve saksbehandlingen, kan saken bringes inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen uttalelse er kun rådgivende og ikke bindende for NAV.

Dersom man vinner frem med klage kan man kreve dekket saksomkostninger i forbindelse med klagen, jfr. forvaltningsloven § 36. Det vil særlig gjelde bistand fra advokat. Søknad/krav om dekning av saksomkostninger må fremsettes innen 3 uker etter at klagen ble tatt til følge.