Fysisk aktivitet gir stort helseutbytte for barn med medfødt hjertefeil

Tidligere ble pasienter med medfødt hjertefeil bedt om å begrense fysisk aktivitet fordi det var usikkerhet om hvorvidt dette var trygt og om det ville gi en helsegevinst. I hovedsak var bekymringen knyttet til mulige proarytmiske effekter av trening. Det vil si at høy puls førte til endrede hjerterytmeforstyrrelser. Gjennom senere års forskning er dette blitt tilbakevist for de aller fleste tilfeller¹. Derimot er det nå sterkt anbefalt for barn og unge med medfødt hjertefeil å være i fysisk aktivitet, på lik linje med andre barn, fordi de helsemessige effektene av aktivitet er så store^2,3. Det vil kun være et fåtall av pasienter med svært alvorlige diagnoser som kan medføre begrensninger for aktivitet. I disse tilfellene vil pasienten ha fått tydelig beskjed om dette fra hjertelegen sin. Likevel viser forskning at barn og unge med medfødt hjertefeil ikke er i jevnlig aktivitet. Hele 90 prosent av denne pasientgruppen er mindre aktive enn de burde vært for optimal helseeffekt⁴.

Barn og unge som lever med medfødt hjertefeil har ofte mindre muskelmasse og lavere aktivitetsnivå, ettersom den fysiske kapasiteten i mange tilfeller er redusert. Dette gjør barn og unge sårbare for helseutfordringer knyttet til livsstil og inaktivitet. Barna blir ofte frarådet å delta i visse former for aktivitet, selv om forskning ikke gir grunnlag for å fraråde dette, utover enkelte sykdommer med rytmeforstyrrelser¹. Undersøkelser viser at det ofte er foreldrene til barna som hindrer dem i å være fysisk aktive, av bekymring for eventuell risiko knyttet til trening⁵, men det kan også skyldes manglende promotering av fysisk aktivitet fra lege⁶.

En studie av Joel Blanchard og medforfattere fra 2022 fant at de barna som ble frarådet fysisk aktivitet av både foreldre og lege, hadde en signifikant høyere BMI enn de som ikke ble frarådet dette¹. Dette er uheldig, da overvekt som kjent er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. De som lever med hjertefeil har generelt større risiko for å bli overvektige og å utvikle fedme enn den generelle befolkningen. Rundt 25-30 prosent av barn og unge med medfødt hjertefeil er overvektige^7,8, og det er vist at overvekt i stor grad skyldes inaktivitet. Samtidig vet man at inaktivitet⁸ i barndommen er forbundet med tre ganger høyere risiko for inaktivitet i voksenlivet. Tidlig etablering av en sunn livsstil som inkluderer daglig fysisk aktivitet er derfor svært viktig.

Alle barn har et iboende behov for å bevege seg, leke og være i aktivitet. Kroppslig utfoldelse har vist seg å være viktig for både fysisk, emosjonell og psykososial utvikling, og jevnlig fysisk aktivitet har en beskyttende effekt på hjerte- og karsykdom både hos friske, og på dem med medfødt hjertefeil^3,9. Trening har demonstrert positiv effekt på muskelmasse og fysisk kapasitet, og bidrar til å forhindre utvikling av livsstilssykdommer som fedme, diabetes type 2 og høyt blodtrykk¹⁰. I tillegg til de mange positive innvirkningene trening har på den fysiske helsen, har forskning vist at fysisk aktivitet er forbundet med økt selvfølelse, selvsikkerhet, initiativ, sosiale ferdigheter og livskvalitet hos barn med medfødt hjertefeil⁹.

Det å delta i organisert idrett eller aktiviteter kan være viktig både fysisk og mentalt. Å være del av et lag eller en gruppe gir samhold og fellesskapsfølelse, og forhindrer utenforskap og ensomhet. Hvis det er nødvendig for barnet, bør gymtimer og treninger derfor tilpasses etter barnets fysiske kapasitet slik at deltagelse er mulig. Det sosiale fellesskapet som idrett fører med seg er ofte vel så viktig for livskvalitet som den fysiske treningen.

En helt fersk studie har sett på sammenhengen mellom fysisk kapasitet og positivt tankesett hos barn og unge med medfødt hjertefeil¹¹. Tracy Curran og medforfattere gjorde en tverrsnittstudie av en gruppe på 85 pasienter fra 8-17 år, der de målte pasientenes maksimale oksygenopptak (VO2max), som er et mål på fysisk kapasitet, og vurderte deres psykiske helse gjennom et spørreskjema utviklet av helsemyndighetene. Spørsmålene er utviklet for å avdekke i hvilken grad personen føler seg håpefull, ser positivt på fremtiden, føler en mening med livet, og føler på muligheter for å nå sine mål, som gir en såkalt «Meaning and Purpose» (MaP) score. Forskerne fant at gjennomsnittlig MaP score for studiedeltageren, altså barn og unge med medfødt hjertefeil, var signifikant lavere enn barn og unge i den generelle populasjonen, og dette gjaldt for alle undergrupper av hjertefeil. Interessant nok fant forskerne en sammenheng mellom VO2max og MaP score hos disse pasientene, uavhengig av underdiagnose. Og høyere maksimalt  oksygenopptak korrelerte med høyere følelse av mening og hensikt.

Det er i dag økende interesse for konseptet «trening som medisin». Forskning har vist at trening kan brukes på en tilpasset måte for å oppnå bedre helse for personer med kronisk sykdom¹⁰. Barn og unge med medfødt hjertefeil bør derfor oppfordres til å delta i idrett og aktiviteter i det daglige. Aktivitet trenger ikke nødvendigvis være høyintensiv organisert trening, det er viktig å anerkjenne at også aktiviteter med lavere intensitet gir helsegevinster⁹. Å gå tur i naturen er for eksempel en utmerket måte å være i aktivitet på, der alle i familien kan delta, og barnet kan styre tempo og lengde.

Det varierer noe fra land til land hvor mye aktivitet som anbefales for barn med hjertefeil. I Norge er det sjelden det gis restriksjoner på trening. Den generelle anbefalingen er at barn og unge med medfødt hjertefeil bør delta i minst 60 minutter fysisk aktivitet daglig, som er på linje med andre barn. Varierte aktiviteter, som gir glede og mestring, er anbefalt³. Treningen bør alltid være lystbetont for barnet. For å sikre god helse på lang sikt, er det viktig å fremme fysisk aktivitet tidlig, og etablere gode aktivitetsmønstre som vil komme barnet til gode gjennom resten av livet.

Dersom foreldre er usikre på om deres barn eller ungdom bør delta i fysisk aktivitet, bør de ta opp dette temaet med hjertelegen. Legen vil da avklare om det er begrensninger og de kan diskutere hvilke muligheter barnet har til å være i aktivitet. For eksempel dersom barnet har en besvimelsestendens, er det lurt å unngå aktiviteter som kan skape farlige situasjoner dersom barnet besvimer, som svømming og alpint, men det er fortsatt aktiviteter som vil være trygge. For å få en indikasjon på barnets fysiske kapasitet er det også mulig å gjøre belastningstester som VO2max, og andre fysiske tester for å sjekke hvor mye hjertet tåler.

 ------

 1         Blanchard, J., McCrindle, B. W. & Longmuir, P. E. The Impact of Physical Activity Restrictions on Health-Related Fitness in Children with Congenital Heart Disease. Int. J. Environ. Res. Public Health 19 (2022). https://doi.org:10.3390/ijerph19084426

2          Gomes-Neto, M., Saquetto, M. B., da Silva e Silva, C. M., Conceição, C. S. & Carvalho, V. O. Impact of Exercise Training in Aerobic Capacity and Pulmonary Function in Children and Adolescents After Congenital Heart Disease Surgery: A Systematic Review with Meta-analysis. Pediatr. Cardiol. 37, 217-224 (2016). https://doi.org:10.1007/s00246-015-1270-x

3          Takken, T. et al. Recommendations for physical activity, recreation sport, and exercise training in paediatric patients with congenital heart disease: a report from the Exercise, Basic & Translational Research Section of the European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, the European Congenital Heart and Lung Exercise Group, and the Association for European Paediatric Cardiology. Eur J Prev Cardiol 19, 1034-1065 (2012). https://doi.org:10.1177/1741826711420000

4          Lemire, O. et al. Impacting child health outcomes in congenital heart disease: Cluster randomized controlled trial protocol of in-clinic physical activity counselling. Contemp. Clin. Trials 91, 105994 (2020). https://doi.org:10.1016/j.cct.2020.105994

5          Budts, W. et al. Physical activity in adolescents and adults with congenital heart defects: individualized exercise prescription. Eur. Heart J. 34, 3669-3674 (2013). https://doi.org:10.1093/eurheartj/eht433

6          Marzullo, R. et al. [Physical activity in patients with repaired and unrepaired congenital heart diseases. Task Force for exercise prescription in patients with congenital heart disease of the Italian Society of Pediatric Cardiology and Congenital Heart Disease]. G. Ital. Cardiol. (Rome) 22, 756-766 (2021). https://doi.org:10.1714/3660.36453

7          Andonian, C. et al. Overweight and obesity: an emerging problem in patients with congenital heart disease. Cardiovasc Diagn Ther 9, S360-s368 (2019). https://doi.org:10.21037/cdt.2019.02.02

8          Pinto, N. M. et al. Obesity is a common comorbidity in children with congenital and acquired heart disease. Pediatrics 120, e1157-1164 (2007). https://doi.org:10.1542/peds.2007-0306

9          van Deutekom, A. W. & Lewandowski, A. J. Physical activity modification in youth with congenital heart disease: a comprehensive narrative review. Pediatr. Res. 89, 1650-1658 (2021). https://doi.org:10.1038/s41390-020-01194-8

10        Luan, X. et al. Exercise as a prescription for patients with various diseases. J Sport Health Sci 8, 422-441 (2019). https://doi.org:10.1016/j.jshs.2019.04.002

11        Curran, T. et al. Positive mindset and exercise capacity in school-aged children and adolescents with congenital heart disease. Front Pediatr 11, 1133255 (2023). https://doi.org:10.3389/fped.2023.1133255