Styrken i å være aktiv

Familien på fire, som i tillegg til Signe og Sara består av faren Morten og lillesøster Mari (5), lever et normalt familieliv.

– Vi er en aktiv familie, noe annet har det aldri vært spørsmål om, understreker Signe.

Sara er, som mange andre hjertebarn, småspist, noe som påvirker energinivået hennes. Så de må passe på å ha med mat og påfyll når de er på tur.

– Og sammenligner du med venninner, trenger hun nok litt mer pauser med tanke på det totale aktivitetsnivået i løpet av en dag. Det henger nok sammen med hjertefeilen.

Men da får hun seg en liten pause inne, og så er hun i gang igjen.

– I går kom hun hjem fra skole og SFO klokka tre. Så var hun på håndball fra fem til seks, og etterpå var hun sammen med en venninne. Så hun lever et ganske så normalt liv, forteller Signe.

Glad i lagidrett
– Har jobben din som gymlærer hjulpet i rollen som mamma til et barn med hjertefeil?

– Jeg tenker at du skal være med på det du vil. Lagidrett har vært ganske selvskrevent for Sara ettersom det er noe både mannen min og jeg alltid har drevet med og har hatt gode opplevelser med, sier Signe, og understreker verdien av det sosiale i denne typen idrett. Å treffe venner på trening, få gode opplevelser sammen, samtidig som du er fysisk aktiv.

– Det å være en del av et lag, og gjøre ting sammen, er like viktig som aktiviteten i seg selv, sier hun, og legger til:

– Men selvfølgelig skal det være lystbetont. Så det har vært viktig for oss at det er hennes egen indre motivasjon som skal være avgjørende for hvilken idrett hun holder på med.

Som gymlærer vet Signe hvor mye positivt idrett og aktivitet fremmer. Ikke minst i et langsiktig perspektiv.

– Tenker man litt fremover, er det viktig å ha en grunnleggende holdning om at fysisk aktivitet er bra og gøy. Du må øve for å bli bedre, sånn er det bare. Det er ikke alltid motivasjonen er tipp topp, men da får man snakke om det på en måte som fremmer positive følelser, som at man kan klare det man øver på. Det å ikke gi opp er noe jeg tenker er veldig viktig, forklarer Signe, og påpeker at mange opplever, når de blir eldre, at det er lett å gi opp hvis de ikke har mestringsfølelse med en gang.

– Så det å klare å være utholdende og prøve flere ganger, er viktig lærdom.

Mestringsfølelsen er kjempeviktig for at du skal føle at du får til noe. Alle er ikke like gode i alt, men alle kan få til noe, og øve seg opp til å bli bedre. Det handler kun om trening.

– Selv om du er hjertesyk, kan du likevel trene deg opp på ganske mange ting. En bør ha mål om at alle skal få gjøre sitt beste ut fra egne forutsetninger. Og hvis du må tilrettelegge litt, så er det alltid andre måter å gjøre ting på, som gjør at du kan øve på å bli bedre.

Å vise innsatsvilje må trenes opp fra barnsben av. Og det er noe barn får mye igjen for, både for egen del og karaktermessig, når de kommer opp i ungdomsalderen.

Ekstra pauser
For Saras del har tilretteleggingen først og fremst handlet om å gi henne ekstra pauser.

– At hun er inne og slapper av 20 minutter lenger enn vennene, kan hjelpe henne til å være i full aktivitet i snøhaugen her ute, for eksempel, i to timer etterpå.

Det skal ikke hindre aktivitet at du må tilrettelegge litt, gjøre ting på en litt annen måte. Kanskje må du snakke med de på skolen om at barnet får være inne og slappe av i et friminutt, eller etter en gymtime, hvis hjertefeilen tilsier at du ikke orker alt.

– Fysisk aktivitet er viktig for alle, ikke minst for hjertebarn, sier Signe.

Kognitiv utvikling
Er fysisk aktivitet viktig for kognitiv utvikling?

– Ja, absolutt, det henger jo mye sammen. Du stimulerer jo nye deler av hjernen når du er i aktivitet, svarer Signe.

Holder du for eksempel på med ball, stimulerer du viktige deler av hjernen når det gjelder koordinasjon, balanse, konsentrasjon og det å holde fokus.

– Når man kombinerer ulike aktiviteter og bevegelser, stimuleres ulike deler av hjernen. Utholdenhet har for eksempel mye å si for konsentrasjonsevnen ellers, sier Signe, og påpeker at man ofte føler seg mindre sliten når man er i god form.

– Og det er jo også sånn for barn som for voksne, at det kan føles godt å være sliten, godsliten som det kalles. Den følelsen tror jeg alle kjenner på uansett om de må ha ting tilrettelagt eller ikke.

Har du noen triks for å stimulere til fysisk aktivitet?

– Tenk på hva som er gøy. Og hva en kan gjøre sammen, enten som familie eller med venner. Det er mange som starter å prøve ut en aktivitet sammen med venner, for det kan oppleves som lettere og kjekkere for å komme i gang, Man må se hva en kan trives med, sier Signe.

En aktivitet familien Ro-Kolle liker å gjøre hver vår, er stolpejakt.

– Det er et lavterskeltilbud hvor en kan både gå og sykle, og komme til nye steder.

Noen ganger drar de på tur til stranda og finner på aktiviteter der, eller går på tur til et vann i skogen.

– Sara og jeg har også jaktet på fjelltopper. Sist var vi oppe på Haukåsen.

Og i vinter har familien gått mye på skøyter.

– Det har Sara blitt helt hekta på. Da kan hun gå i flere timer og kose seg og leke på isen.

Det smeller i ytterdøra, og snart kommer ei strålende blid jente inn i stua, med røde kinn og kjempetørst etter en aktiv skoledag. Sara går i andre klasse på Rasta skole. Ved siden av skolen spiller hun håndball og fotball.

Foreldrene har bestemt at to aktiviteter er tilstrekkelig for Sara på ukedagene, selv skulle hun gjerne deltatt på flere.

– Tidligere gikk jeg på turn, men sluttet for det var litt kjedelig. For å få begynne på håndball måtte jeg velge om jeg skulle fortsette med kor eller fotball. Det ble fotball, fordi pappa, som er treneren vår, holdt på å lage kamprop til laget, forteller Sara.

Hvorfor liker du så godt fotball og håndball?

– På håndball får vi gjøre spennende aktiviteter med håndballen og hinderløyper noen ganger. På fotball har vi også hinderløyper og spiller kamper, sier hun, og legger til at nå er det lenge siden de har spilt kamper, på grunn av korona.

For øyeblikket spiller alle jentene i klassen fotball, laget heter Magic girls, og til sommeren skal de delta på Norway-cup.

– Det blir gøy. Lillesøsteren min kommer til å heie på meg. Hun er fan av meg. Nå har de et eget kamprop:

«Vi er kule vi er blå
Aldri sure står vi på
Vi skal rocke, lage fest
Lørenskog-jenter, vi er best
Yeah!»

Karantene og hjemmeskole
Sara liker også å leke ute i hagen; lage snømann, leke familie, sparke fotball og leke i snøhaugen borte i gata.

– Sara er veldig sosial og leker masse med vennene sine. Nå som alt har vært stengt ned har de vært ute i timevis hver dag, forteller Signe, og blir supplert av Sara:

– Jeg har vært i karantene en gang og hatt hjemmeskole to ganger. Og har tatt koronatest to ganger. Det er veldig ekkelt, altså.

Hvordan har det ellers vært i koronatiden?

– Dårlig. Det er så kjedelig. Vi får ikke spilt fotballkamper eller gitt hverandre klemmer, sier Sara oppgitt.

Alenetid med mamma
Det hun gleder seg mest til når ting går mot «normalen», er å dra til Sarpsborg på badehotell.

– Når ting blir mer vanlig igjen, har pappa lovet at vi skal dra på Rosenborg-kamp i Oslo sammen med bestevenninnen min, Cornelia, og faren hennes. Det blir så gøy.

Hva er det som gjør deg mest glad?

– Å se på det bildet der, sier hun og peker på bildet av familien sin. Og bamsen min som heter Hunden. Og å være sammen med vennene mine, sier Sara, og legger til at hun også liker å få litt alenetid med bare mamma.

Noen dager har de dager de kaller SS-dag, da bare de to gjør noe sammen.

– Da drar vi og bader eller går på fjelltur eller noe annet koselig. Jeg elsker å være med mamma.