Du er her: HjemAktuelt
Aktuelt
 

Når vanlig mat ikke er nok

Illustrasjonsbilde av mor med beby med sonde

Kroppen har behov for tilførsel av både energi til drivstoff og næringsstoffer (som proteiner, vitaminer og mineraler) for å vedlikeholde og opprettholde mange ulike funksjoner. Dette får vi via mat og drikke. I denne artikkelen forteller ernæringsfysiolog Åshild Margrethe Lode, om behovet for støtteernæring med sonde når barn ikke får i seg nok næring og holder vekstkurven sin.

Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 1/2022.

Stabil vekt hos voksne er et mål på at kroppen får tilført tilstrekkelig energi. Hos barn er derimot manglende vektutvikling over tid et mål på at kroppen ikke vokser og utvikler seg som den skal. For å vurdere om barn får i seg tilstrekkelig energi og næringsstoffer, følger helsepersonell derfor med på barnets vekstkurve og sammenligner med forventet utvikling.

For barn med kroniske sykdommer vil det være ekstra viktig å følge med på dette.

Det er mange faktorer som kan påvirke vekst og utvikling ved sykdom, som økte behov for energi og næringsstoffer (enten som følge av sykdommen i seg selv eller medikamenter), bivirkninger av medikamenter eller symptomer som vanskeliggjør spising.

For hjertebarn kan redusert kapasitet være en faktor som påvirker, blant annet ved at de kan bli raskere slitne og derfor ikke orker å spise. Når vi svelger, slutter vi å puste et bittelite øyeblikk. For friske er ikke dette et problem, men ved sykdom kan dette lille øyeblikket være mer merkbart. Det er ikke uvanlig at hjertebarn som ammes, sovner ved brystet fordi selve spisingen er så slitsom.

BEHOV FOR STØTTEERNÆRING
Når inntak av mat er påvirket i en slik grad at barn ikke er i stand til å følge sin egen vekstkurve, vil det være nødvendig å tenke på andre måter å sikre tilstrekkelig inntak av næring på.

For noen barn kan det hjelpe å supplere med næringsdrikker. Dette er mat i flytende form, som inneholder nøye sammensatt mengde energi og næringsstoffer. Det gjør at selv om barnet spiser lite, så vil inntaket av næring i større grad være sikret.

Ernæring via sonde er en måte å tilføre næring til kroppen på ved å bruke magetarm-kanalen som vanlig, men uten at munn og svelg er involvert. Dette er et alternativ som brukes dersom det er utfordringer med å spise tilstrekkelig via munnen, enten grunnet redusert kapasitet eller fysiske utfordringer i munn/svelg. Ved å bruke magetarm-kanalen vil hormonelle responser på inntak av mat opprettholdes. Det bidrar også til å gi næring til den gode bakteriefloraen i tarmen vår, som er en viktig del av immunforsvaret.

SONDE PÅ ULIKE MÅTER
Den tynne og myke plastslangen som går via nesen og ned i magesekken, kalles nasogastrisk sonde. Da føres mat i flytende form direkte ned i magesekken, og så tar den vanlige fordøyelsen over og håndterer maten videre som normalt. Nasogastrisk sonde brukes når behovet for støtteernæring vedvarer en kortere periode, for eksempel noen uker.

Ved mer langvarig behov for støtteernæring kan det opereres inn en kanal gjennom huden på magen. Bortsett fra plasseringen brukes den i hovedsak på samme måte som slangen via nesen, men for de fleste oppleves det bedre at den er mindre synlig og ikke i veien.  

PEG (perkutan gastrostomi eller «gjennom huden inn til magesekken»-slange) har en liten del av slangen på utsiden av magen, mens en «knapp» ligger tettere til huden.

SONDEERNÆRING
Tilførsel av sondeernæring kan gjøres på mange måter. Det finnes ulike ferdige sondeløsninger hvor næringsinnholdet er tilpasset barnets behov. Selve tilførselen kan skje enten ved at det benyttes en pumpe som går på en viss hastighet eller ved å benytte en sprøyte og manuelt overføre maten til magesekken.

Hastigheten på tilførselen vil være avhengig av toleranse. Dersom mage-tarm-systemet fungerer normalt, bør det etterstrebes at tilførselsperioden ligner mest mulig på et måltid, og er på rundt 20–30 minutter 4–5 ganger om dagen.

Enkelte tåler ikke så store «porsjoner» av gangen, og er derfor avhengig av enten lengre perioder eller mer kontinuerlig tilførsel. Det kan gjelde dersom toleransen er dårlig og barnet opplever mye ubehag i forbindelse med sondingen. Dersom sterk og vedvarende kvalme eller andre forhold (for eksempel i magesekken) tilsier det, så kan sonden også legges videre til tynntarmen. I så fall er det viktig å vite at hastighet på tilførsel av sondeernæring må være lav og sondingen skje mer kontinuerlig enn om sonden ligger i magesekken.

I og med at mage-tarm-kanalen brukes som vanlig, kan i utgangspunktet vanlig mat også benyttes, dersom den kan moses tilstrekkelig til en konsistens som kan settes inn i den tynne slangen. Næringsdrikker kan også benyttes.

Mengde sondeløsning (eller næring i annen form, som næringsdrikk eller finmost vanlig mat) avhenger av barnets alder, hvordan utviklingen skjer i tråd med kurve etc. Dette vil det være viktig å ha god kontakt med spesialisthelsetjenesten og helsestasjonen om.

OVERGANG TIL VANLIG MAT
For de fleste barn er behov for sondeernæring midlertidig, også for dem som har mer permanent tilførselskanal på magen. Overgang til vanlig mat kan ta lang tid, prosessen vil være ulik fra barn til barn og bør gjøres i samråd med helsepersonell.

Felles for alle er at mengden støtteernæring over tid reduseres. Mange barn vil automatisk spise mer dersom mengden sondeløsning reduseres, mens andre trenger mer tid til å venne seg til en større mengde vanlig mat.

Det anbefales at PEG/knapp beholdes en periode etter at barnet har gått over til fullernæring på vanlig mat, for å forsikre seg om at barnet også klarer å dekke behovet sitt i perioder hvor formen eventuelt er mer redusert.

SPISEUTVIKLING
Fordelene ved sondeernæring er åpenbare: sikre at barnet får tilstrekkelig energi og næringsstoffer til å utvikle seg best mulig.

En av ulempene er at bruk av sonde kan gjøre at barnet går glipp av deler av spiseutviklingen og ikke får utvikle egenskaper som skal til for å spise mat med ulik konsistens, lære seg signaler som sult og metthet og hvordan inntak av mat henger sammen med dette.

Det er derfor av stor verdi å opprettholde rammene rundt måltidene for å ivareta så mye som mulig av læringen knyttet til dette. Det at sondingen skjer i forbindelse med et måltid, vil være med på å vise sammenheng mellom matinntak og endring fra sulten til mett. Positive opplevelser med smak og konsistenser vil være viktig, og for disse barna vil det å leke med maten være en god ting!

Måltider handler om mer enn å dekke fysiologiske behov. I måltidet utvikles ikke bare egenskaper for å behandle ulike typer mat og konsistenser. Barn utvikler også sosiale ferdigheter og gjør seg erfaringer med å være en del av et fellesskap. Det er verdier ved måltidet som fortsatt kan læres selv om maten kommer via en tynn plastslange eller en liten knapp på magen.

 

 

 

Del dette innholdet:

Aktuelt

Illustrasjonsbilde: Har du lyst til å bli likeperson?

Har du lyst til å bli likeperson?

Foreningen for hjertesyke barn inviterer til introduksjonskurs i likepersonarbeid, 18.-20. november 2022 på Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten.

Har du lyst til å bli likeperson? - les hele saken


Bilde av hele familien i hagen på Brekstad

William den blide

De dro på ultralydundersøkelse i uke 19 og tenkte de skulle få avslørt kjønnet til barnet i magen. I stedet fikk de vite at barnet hadde en alvorlig hjertefeil. I sjokk og med tusen spørsmål i hodet, fulgte de vanskeligste ukene det unge paret kan erindre. – Det var en slags sorgprosess, sier Hans Ola Hovde, med sin 8 måneder gamle, pludrende og smilende sønn William på fanget.

Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 4/2022.

William den blide - les hele saken


Illustrasjonsbilde: Endringer i administrasjonen

Endringer i administrasjonen

Hanni Winsvold Petersen er inntil videre fungerende generalsekretær i Foreningen for hjertesyke barn. Hanni har vært ansatt som informasjonssjef og nestleder i administrasjonen siden 2010.

Endringer i administrasjonen - les hele saken



>> Se alle nyheter

Gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil. Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin. Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

Vipps 112519

Gi en gave

Bli fastgiver

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

Telefon: 23 05 80 00

E-post: ffhb@ffhb.no
Besøk: Schweigaards gate 12, 0185 Oslo
Post: PB 222 Sentrum, 0103 Oslo
Org.nr.: 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
Telefon: 23 05 80 00
E-post: ffhb@ffhb.no
Besøk: Schweigaards gate 12, 0185 Oslo
Post: PB 222 Sentrum, 0103 Oslo
Org.nr.: 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

Innsamlingsprosent 2020

Illustrasjon: Innsamlingsprosent 2020
Utviklet av Imaker as