Hver dag fødes det barn med hjertefeil. Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin. Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.
Vipps 112519
Lav vaksinasjonsdekning for influensavaksine i risikogruppene
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at vaksinedekning for influensavaksinen i risikogruppene er mye lavere enn ønsket, særlig for barn og unge. I de siste årene har vi ikke hatt influensa i noen stor grad, og den naturlige beskyttelsen (immuniteten) er dårligere nå enn tidligere. – Alle kan bli alvorlig syke av influensa, men noen risikogrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Helsegevinsten kan være stor om disse vaksinerer seg, sier FHI.
– Ta influensavaksine hos fastlegen eller eventuelt på helsestasjon når barnet og barnets nærmeste har fått anbefalt dette, sier Thomas Möller på barnekardiologisk avdeling ved OUS. Han minner om at det før vinteren 2022 er spesielt viktig å forberede seg på en sesong med mye luftveisinfeksjoner og mange influensatilfeller, på grunn av manglende oppbygging av immunitet i forrige vintersesong.
Folkehelseinstituttet (FHI) mener det er all grunn til å tro at vi denne vinteren vil få en kraftig oppblomstring av influensa. Forrige sesong ble avbrutt av korona-restriksjoner og smitteverntiltak. Nå er samfunnet åpnet mer opp. Samtidig har vi har lavere immunitet og større sårbarhet i befolkningen enn normalt. Oppfordringen fra helsemyndighetene er derfor at flest mulig av dem som anbefales, vaksinerer seg for kommende sesongs influensa.
Influensaviruset har ikke forsvunnet, men er de siste sesongene holdt på et lavt nivå av koronatiltakene. I Norge var det i forrige sesong kun 20 registrerte tilfeller av influensa. Til sammenlikning har vi i et normalår i Norge opp mot 900 influensarelaterte dødsfall. Nå slipper vi mer og mer opp på de beskyttende korona-tiltakene, og det er ifølge FHI mye som tyder på at viruset nå vil blomstre opp i befolkningen. Andre steder i verden, blant annet i Sør-Asia, er viruset allerede på kraftig frammarsj og økningen i smittetilfeller er stor.
– Vaksinering mot influensa er ekstra viktig i år. Det er lenge siden vi har hatt et utbrudd og derfor har vi lavere immunitet, en immunologisk gjeld. Dette gjør at flere kan bli smittet og syke, noen også alvorlig syke, sier Birgitte Klüwer i FHI.
Målet til FHI er at cirka en tredel av den norske befolkningen tar influensavaksine (1,8 millioner). Av disse befinner cirka en tredel seg i en risikogruppe, som det er spesielt viktig å nå fram til, fordi de har høyere risiko for å få alvorlig sykdom. Barn utgjør fem prosent av risikogruppene, som av FHI defineres slik:
Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
- Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
- Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma)
- hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
- diabetes type 1 og 2
- leversvikt eller nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade
- nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
- Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
Barn med hjertefeil
Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet ved barnekardiologisk avdeling, har en klar oppfordring til familier med barn med hjertefeil når det gjelder influensavaksinering:
– Før vinteren 2022 er det spesielt viktig å forberede seg på en sesong med mye luftveisinfeksjoner og mange influensatilfeller pga. manglende oppbygging av immunitet i forrige vintersesong. Ta influensavaksine hos fastlegen eller eventuelt på helsestasjon når barnet og barnets nærmeste har fått anbefalt dette.
Anbefalingen gjelder følgende barn med hjertesykdom og deres pårørende (se også Pediatriveilederne):
- Barn med hjertesvikt,
- pulmonal hypertensjon (definert som pulmonaltrykk høyere enn 2/3 av systemtrykk),
- cyanose (metningsverdier lavere enn 90 %),
- ettkammer-sykdom/”Fontan-barn” (gjennomgått eller planlagt BCPC og TCPC operasjon)
Det bør gå minst en uke mellom influensavaksine og andre vaksiner, for eksempel Covid-19 vaksine.
Hindre sykdom og død
FHI kan fortelle at bruken av influensavaksine har gått opp i de senere årene, med mer enn en dobling av antall vaksineringer på få år. De er svært fornøyde med dette og mener tiltaket gir stor helsegevinst.
– Det er ikke mulig med flokkimmunitet, men hver eneste dose teller for å redusere smittetrykket og risikoen totalt, sier Klüwer. Hun understreker at målet med vaksineringen er å hindre alvorlig sykdom og død, å hindre spredning av smitte til sårbare personer og i tillegg, å sikre vår egen beredskap, blant annet i helsetjenestene.
Det er kommunene som har ansvaret for å sørge for et tilbud om influensavaksinasjon. Ta kontakt med fastlegen/vaksinasjonskontoret.
Les hele saken hos FHI: Influensavaksine til risikogrupper
Del dette innholdet:
Aktuelt
Gjenvalgt for tredje gang
På FFOs kongress og representantskapsmøte 18. og 19 november ble Helene Thon gjengvalgt som FFOs første nestleder, for tredje gang.
Det ble også vedtatt nytt politisk program for 2024 og 2025, i tillegg til ny strategiplan for perioden 2024-2029.
500 000 til forskning
Siden 2014 har Foreningen for hjertesyke barn Forskningsstiftelsen delt ut nærmere 7 millioner kroner til snart 40 prosjekter. - I år deler vi ut midler til to prosjekter innenfor områder hvor det finnes svært lite forskningsbasert kunnskap fra før, sier styreleder Gunnar Geirhovd fornøyd.
Fysisk aktivitet gir stort helseutbytte for barn med medfødt hjertefeil
Medfødte hjertefeil er den vanligste formen for strukturelle fødselsdefekter, og rammer omtrent 1 prosent av alle nyfødte. Medisinske fremskritt over de siste femti årene har ført til at de aller fleste av disse barna kan få et tilnærmet normalt liv etter behandling. Derfor er det viktig å opplyse om de gunstige helseeffektene barn og unge har av fysisk aktivitet, og at aktivitet er helt trygt for dem med medfødt hjertefeil.
Fysisk aktivitet gir stort helseutbytte for barn med medfødt hjertefeil - les hele saken
>> Se alle nyheter
