Gå til innholdet
Du er her: HjemHjertefeilRåd og rettigheterGrunnstønad
Hjertefeil
 

Grunnstønad

Har du store utgifter i forbindelse med ditt barns hjertesykdom? Da kan du ha rett på grunnstønad fra folketrygden.

For å ha rett til grunnstønad på grunn av ditt barns hjertesykdom må du være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge er medlemmer.

Det er videre et vilkår at barnet ditt, etter hensiktsmessig behandling, har en varig sykdom, skade eller lyte. I praksis anser man en tilstand som varig hvis man ikke ser utsikt til bedring innenfor et to til tre års perspektiv.

Et barn med medfødt hjertefeil som innenfor en toårsperiode kan opereres med utsikt til bedring anses, som hovedregel, å ha en varig sykdom dersom det er sannsynlig at hjertefeilen ikke kan avhjelpes totalt ved operasjonen.

Det opereres også med et varighetsvilkår når det gjelder utgifter. Utgiftene må være stadig tilbakevendende. Er det sannsynlig at utgiftene ikke vil vare utover 2-3 år, kan dette resultere i at dere får avslag på søknaden om grunnstønad. Ved utgifter som er spesielt økonomisk tyngende kan det lempes på varighetskravet. Ved sannsynlighet for død før to år, vil ekstrautgifter uansett bli ansett for varige.

Grunnstønad gis etter bestemte satser og er i stor grad standardisert. Det er likevel viktig å være klar over at enhver søknad om stønad skal vurderes individuelt. I enkelte tilfeller vil det da være grunnlag for å fravike standard stønadsutbetaling.

Reglene om grunnstønad finner du i folketrygdloven § 6-3. En detaljert fremstilling om reglene om grunnstønad finnes i Rundskriv om grunnstønad.

Hvilke utgifter kan grunnstønad dekke
Grunnstønad er en økonomisk kompensasjon som du kan få hvis du har særlig høye ekstrautgifter forbundet med ditt barns varige sykdom.Det er ikke alle ekstrautgifter som åpner for grunnstønad.

Ekstrautgiftene må enten være til transport, hold av teksttelefon/telefon, fordyret kosthold ved diett, slitasje på klær og sengetøy, drift av tekniske hjelpemidler, hold av førerhund eller bruk av proteser, støttebandasjer og lignende.

For dere som har et hjertesykt barn er det naturlig å se nærmere på noen av disse utgiftstypene.

Ekstrautgifter til transport
Du kan ha rett til grunnstønad hvis du, på grunn av ditt barns hjertesykdom, har løpende ekstrautgifter til transport. Dette er aktuelt hvis barnet må bruke et transportmiddel i tilfeller hvor andre ville kunne gå.

Ekstrautgifter som dekkes av grunnstønad kan også foreligge hvis dere må reise på en dyrere måte enn andre eller når ditt barn, på grunn av hjertesykdommen, har et økt reisebehov.

Hvis man, på grunn av deres barns sykdom, ikke kan forvente at dere går, reiser med offentlig kommunikasjon eller med andre transportmidler, åpnes det for at dere kan få grunnstønad til drift av bil. Dette forutsetter at bruk av egen bil er det billigste og mest hensiktsmessige alternativet.

NAV har detaljert fremstilling av regler for bil og transport.

Ekstrautgifter til telefon
Muligheten til å få grunnstønad til telefon er begrenset. Hovedregelen er at man ikke får grunnstønad til dekning av telefonutgifter, unntatt når det gjelder behov for teksttelefon. Det gis ikke lenger grunnstønad til mobiltelefon.

Ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett
Hvis ditt barn, på grunn av varig sykdom må gå på særlig diett og dette medfører ekstrautgifter, kan det åpnes for grunnstønad. Det er et vilkår for grunnstønad at dietten er alminnelig vitenskapelig anerkjent i forhold til sykdommen.

Ekstrautgifter til drift av tekniske hjelemidler
Hvis barnet ditt er avhengig av et teknisk hjelpemiddel kan det påfølge utgifter til drift av dette, samt utgifter til forbruksmateriell som har sammenheng med hjelpemiddelet. Typiske utgiftsposter er strøm, internett og batterier. Slike utgifter kan tas i betraktning ved vurdering av om dere oppfyller kravet til grunnstønad.

Estrautgiftene må være av en viss størresle
Dere må kunne legge frem dokumentasjon for at ekstrautgiftene utgjør minst grunnstønad sats 1 (fra januar 2011 utgjør dette 7 716 kr i året og dermed 643 kr i måneden), og at det er sammenheng mellom utgiftene og sykdommen.

Dette innebærer at det er viktig at dere samler på kvitteringer for utgifter som har sammenheng med hjertesykdommen til barnet.

Dersom det i praksis er vanskelig med slik dokumentasjon vil ekstrautgifter kunne sannsynliggjøres ved spesifikasjon og kostnadsreferanser, som SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter. Hvis flere familiemedlemmer har varig sykdom og ekstrautgifter som kan åpne for grunnstønad, kan familien anses som en søkerenhet, og dermed bevilges grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene samlet overstiger grunnstønad sats 1.

Hvis utgiftene faller utenfor de ovennevnte utgiftsgruppene, eller ekstrautgiftene ikke når opp i nivået for grunnstønad sats 1, kan dokumentasjonen likevel være anvendelig i forbindelse med særfradrag for særlig høye utgifter på grunn av varig sykdom i ligningen.

Når dere søker om grunnstønad er det viktig å legge frem legeerklæring som går god for at det er sammenheng mellom utgiftene og sykdommen.

Grunnstønadens størrelse
Grunnstønad ytes etter seks satser.

Satsene fastsettes av Stortinget. For å ha rett til grunnstønad etter en høyere sats må dere kunne dokumentere ekstrautgifter som minst er tilsvarende denne. Stønaden er skattefri og utbetales månedlig. Fra 1. januar 2013 gjelder følgende satser for grunnstønad pr år:

• Sats 1 kr 7 716,-

• Sats 2 kr 11 796,-

• Sats 3 kr 15 468,-

• Sats 4 kr 22 788,-

• Sats 5 kr 30 888,-

• Sats 6 kr 38 580,-

Hvordan bør du gå fram for å få grunnstønad
Dere må framsette krav om grunnstønad skriftlig ved bruk av skjema privatpersoner som finnes på NAVs sider. Skjemaet beskriver også dokumentasjon som må vedlegges. Det er ofte lurt å avtale et møte med en konsulent hos NAV hvor dere kan legge fram saken. Konsulentene hos NAV har plikt til å hjelpe dere dersom dere har spørsmål i forbindelse med stønaden. På møtet kan man be om hjelp til utfylling av søknadsskjema.

Som hovedregel kan stønaden bare utbetales for opptil tre måneder før den kalendermåneden dere satte fram kravet.

Hvis dere er uenige i NAVs vedtak, kan det påklages til NAV klageinstans innen 6 uker etter at dere fikk vedtaket. Ofte kan det i denne forbindelse lønne seg å innhente ytterligere dokumentasjon. NAV har nærmere informasjon om klageadgang. Der finner du også mal for klage.

Er dere uenig i vedtaket til NAV klageinstans kan det ankes til Trygderetten innen 6 uker fra dere mottok vedtaket fra klageinstansen. Klagen/anken skal alltid sendes til NAV kontoret der dere bor.

Del dette innholdet:


  Var denne informasjonen nyttig for deg?

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2016

Utviklet av Imaker as