Medisiner

Vaksiner

02. mai 2023

Hei! Vi bor i Østerrike og her er noen vaksiner for barn påbudt, og dermed gratis. Vaksiner som kun er "anbefalt" må man derimot betale for selv, dette gjelder for eksempel meslinger og meningitt. Vaksinen for meningitt tas i tre omganger om jeg husker riktig, og hver koster 150€. Hva synes du, er det klokt å ta disse valgfrie vaksinene, eller kan vi like gjerne droppe den ene eller begge? Er litt skeptisk til å betale så mye for npe myndighetene her tydeligvis ikke ønsker å dekke, og tenker det kan være et profittbehov som har drevet frem "anbefalingene". Samtidig lurer jeg på om kanskje myndighetene av ressurshensyn ikke påbyr vaksinene, og at de kanskje hadde anbefalt de om de hadde bedre økonomi rett og slett.

Svar:
I Norge har meslingvaksine vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1969 (og derfor gratis). Fra 1983 har det vært gitt en kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) ved 15 måneders alder og i 6. klasse (11-12 år). Meslingesykdom kan i noen tilfeller være alvorlig (faktisk medføre dødsfall). Små epidemier oppstår gjerne i befolkningsgrupper med svært lav vaksinasjonsdekning, eller man kan bli smittet ved reiser til land hvor meslinger forekommer relativt hyppig. Hvis barnet deres ikke er vaksinert mot meslinger, vil jeg anbefale dette. Så langt jeg kan se av det vedlagte vaksinasjonsprogrammet fra Wien, inkluderes MMR-vaksinen blant de vaksinene som er gratis.

Indikasjon for meningokokkvaksine vil i hovedsak være nærkontakter av personer med meningokokksykdom av gruppe A og C. Personer født uten milt, eller som har fått fjernet milten, risikerer å få spesielt alvorlig sykdom, og er også i målgruppen for vaksinen. Videre kan det være aktuelt å vaksinere personer som skal oppholde seg i områder i Afrika eller andre steder hvor det er pågående epidemier. Det foreligger utenom dette ikke generelle retningslinjer for bruk av meningokokkvaksine i noen av de nordiske landene. Man har imidlertid (noe usystematisk) anbefalt vaksinering til skolelever som deltar i russefeiringer (tett kontakt med mange mennesker) og til dels i militærleire (Finland vaksinerer militært personell mot meningokokker type C), i alle fall hvis det kommer utbrudd av meningokokksykdom (fortrinnsvis hjernehinnebetennelse). I Norge må man betale for denne vaksinen, som et uttrykk for at man ikke oppfatter denne vaksinen som absolutt nødvendig, unntatt i tilfellene som nevnt.

Østerrike er jo et land med god økonomi. Jeg har derfor vanskelig for å tro at de holder tilbake viktige vaksiner av økonomiske hensyn. Trolig vurderer de de medisinske forholdene i landet slik at når vaksiner ikke dekkes, skyldes dette at risikoen for sykdom er lav eller moderat, og vaksine derfor ikke nødvendig unntatt i spesielle tilfeller.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Mistet blodtrykktablett

24. mars 2023

Hei, min eldre mor kom i skade for å miste en halv tablett på et rugteppe, og vi finner den ikke. Problemet er at vi har en ettåring som putter slt i munnen. Tabletten er på 5 mg (hel, men mistet altså halve) og heter Amlodipin Sandoz. Hvor farlig er det om gutten vår får dette i seg? Vi har selvfølgelig støvsugd og skal holde et ekstra øye med ham.

Svar:
Amlodipin er et blodtrykksenkende legemiddel. Barn behandles også med amlodipin, og det er for barn over 6 år anbefalte å starte med 2,5 mg daglig og ved behov øke til 5 mg daglig. Den dosen barnet ditt muligens kan ha fått i seg er således en anbefalt startfase til litt større barn med for høyt blodtrykk  (Det er ikke gjort forskning på mindre barn, så doseringen til disse og evt bivirkninger er derfor ikke kjent). Det er hos voksne registrert en del bivirkninger, spesielt ved overdosering (rask puls, lavt blodtrykk, magesmerter, allergiske reaksjoner med f eks utslett etc). Du skriver ikke nøyaktig hvilket tidspunkt barnet ditt kan ha fått i seg medisinen, men jeg går ut fra at det er gått en del timer nå. Dose han evt har fått i seg er ikke spesielt stor. Hvis du synes at han uvirkelig uvel (f eks slapp, kaster opp, vil ikke spise eller klager over symptomer (f eks vondt) bør du ta kontakt med nærmeste barneavdeling eller legevakt straks, spesielt hvis det bare er noen få timer siden at han kan ha fått i seg medisinen. Har det gått mer enn 12 timer og han virker upåfallende, ville jeg sett det hele an hjemme.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Mikstur

24. nov. 2022

Hei. Hva anbefales det at medisiner blandes med for små barn som får medisin som mikstur? Og hva er fordelene og ulempene med de ulike alternativene? Barnet vårt er 7 måneder gammelt og får medisiner oralt tre ganger i døgnet. Vi har pleid å fått medisinene blandet med Ora-blend, men da apotekene var tomme for det fikk vi mikstur laget med en blanding av Ora-sweet og Ora-plus. På miksturflasken står det at den er sukkerfritt, noe jeg vil anta er et bedre alternativ for tennene. Er det kunstig søtningsstoffer i det sukkerfrie alternativet som gjør at Ora-blend er å foretrekke? På forhånd takk!

Svar:
De tre produktene ORA-Sweet, ORA-Plus og ORA-Blend er løsninger til å blande medikamenter i, slik at de blir flytende og kan drikkes. Dette gjør det lettere, spesielt for små barn, å ta medisiner. ORA-Sweet er tilsatt søtningsstoffer som sukrose (vanlig «hvitt sukker,» sorbitol, bærsmaker m m), mens ORA-Plus ikke inneholder søtningsstoffer. ORA-Blend inneholder en blanding av stoffene i ORA-Sweet og ORA-Plus, og således en del av søtningsstoffene (også sukrose). Samme effekt oppnår man når apoteket blander ORA-Sweet og ORA-Plus. Det er ikke noe i veien for at medisiner kan blandes i andre løsninger, som vanlig vann, saft, juice eller leskedrikker. Du kan også høre med apoteket om medisinene barnet ditt bruker kan blandes i morsmelkerstatning eller utpumpet brystmelk (hvis du fortsatt ammer), eller vanlig melk. Det er ofte en fordel at løsningen barnet drikker er søtet, fordi det smaker godt, og barnet da blir motivert for å ta medisinen. Første prioritet ved medisinering er at barnet faktisk tar medisinen. Man må derfor ofte kompromisse mellom optimal tannhygiene og bruk av medisin tilsatt søtningsmidler. Hvis barnet aksepterer en medisinblanding uten søtningsmidler er dette selvsagt det beste for tennene. Men å medisinere et barn som motsetter seg dette kan være en slitsom prosess både for barnet og foreldrene. I værste fall får man ikke i barnet medisinen, som spyttes ut eller barnet brekker seg. Da er det bedre å blande medisinen i en søt løsning barnet liker, og heller kompensere med ekstra god tannhygiene (god tannpuss etter medisineringen).

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Oppfølgingsspørsmål om lang qt-tid type 1

12. jan. 2022

Jeg sendte noen spørsmål her om lang qt-tid under medisiner den 21 oktober 2021. Nå har jeg prøvd emconcor, tilsvarende zelozok ( metoprolol). Blodtrykket blir allikevel for lavt når jeg tar de og det er ikke noe særlig behagelig. Hjertelegen min har derfor bestemt seg for at jeg ikke skal gå på noe i det hele tatt. Jeg har perioder med ubehagelige hjertebank. De kan være der i flere dager og mange timer. Ganske slitsom. Så da må jeg velge mellom for lavt blodtrykk pga medisinene eller mye hjertebank. Må vel kanskje bare leve med det. Burde jeg gå på medisiner eller er det normalt med mye hjertebank? Finnes det spesialist for hjerterytmeforstyrrelser? Du nevnte noe om universitetetsklinikk. Hvor har de det? Har snakka med legen om det og det er vel kanskje ikke nødvendig. Tror ikke legen vil henvise meg dit. Har tatt 24 timers ekg, men det er typisk da at jeg ikke har hatt noe særlig hjertebank da. De har ikke sett noe ufarlig da. Hva tenker du jeg burde gjøre? Jeg må begynne på somac pga gastritt, kanskje antibiotika også. Går inn på crediblemeds og ser at somac, nexium bør unngås. Er det andre alternativer og som har samme virkemiddel?

Svar:
Det virker som du er ganske plaget av dette, og både har symptomer på bivirkning av medisiner (lavt blodtrykk) og også om du ikke bruker medisiner (hjerterytmeforstyrrelser). Du har prøvet ulike medikamenter, og sammen med legen din ikke funnet noen behandling som har hjulpet deg ordentlig. På så sett er det jo en litt ,komplisert og uavklart situasjon. Etter min mening burde du henvises til en spesialavdeling for hjerterytmeforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus har en slik avdeling, og du burde kunne henvises dit (alternativt til en spesialist i hjerterytmeforstyrrelser ved en av de andre universitetsklinikkene (Trondheim, Bergen, Tromsø) i fall du bor nærmere et av disse stedene). Legen din burde kunne hjelpe deg med en slik henvisning.

Når det gjelder medikamenter for gastritt ligger dette utenfor en barneleges kompetanseområde. Hvis du sammen med legen din ikke finner noen god behandling, burde du bli henvist til en spesialist i gastroenterologi (mage-tarmsykdommer). Slike spesialister finnes ved alle sentralsykehus. Alternativt kan legen din ta telefonisk kontakt med en gastroenterolog, og rådføre seg om behandlingen.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Lang QT tid

11. okt. 2021

Hei! Jeg fikk påvist lang QT tid type 1 som 13-14 åring. Har arvet det fra en forelder. Har gått på betablokker (zelozok)i noen år, men måtte slutte med de pga alt for lavt blodtrykk og bivirkninger. Når jeg gikk på de så kunne blodtrykket mitt være på 77/49 og 80/50. Nå som jeg ikke går på de har blodtrykket steget til ca 100/60 og 105/70. Hvertfall mellom 110 og 100 i blodtrykk. Jeg har lavt blodtrykk fra før av og da blir blodtrykket lavere når jeg går på zelozok, selv om jeg har gått på laveste dose. Er det sånn at man må gå på betablokker når man har lang qt tid type 1? Eller er det individuellt? Er det trygt å ta kosttilskudd? Kan det forlenge QT tiden? For eksempel magnesiumtilskudd? B12 tilskudd? Tran og D vitamin?

Svar:
Type 1 lang-QT-tid er den mildeste formen av tilstanden, hvor QT-tiden er lite eller moderat forlenget i forhold til det som er normalt. I henholdt til en stor internasjonal lærebok i hjertesykdommer vil behandlingen være individuell. Hvor pasienten er over 40 år og ikke har symptomer (f eks episoder med hjertestans eller hjerteflimmer), er det i slike tilfeller ikke nødvendig med medisiner. I øvrige tilfeller, f eks hvis tilstanden diagnostiseres i barnealderen,  vil man gjerne starte behandling, og da oftest med betablokker. Der hvor det er bivirkninger av behandlingen, må man vurdere om disse er så plagsomme at det er best å avslutte. I ditt tilfeller har tydeligvis legene ansett at behandlingen har gitt mer plager enn sykdommen. Man kan da alternativt prøve andre medisiner. I noen tilfeller kan det være aktuelt med pacemaker eller kirurgisk implantering av andre typer teknologi, som kan hindre utvikling av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser (f eks hjertekammerflimmer). Du bør henvises til spesialist i hjerterytmeforstyrrelser (universitetsklinikk) og bli vurdert nøye om hva som tjener deg best (hvis dette ikke allerede er gjort).

            Jeg kjenner ikke til at kosttilskudd av de typene du nevner skal innvirke på QT-tiden. Tran og vitamin D er bra å ta regelmessig, i alle fall i vinterhalvåret, hvor det i Norge er lite sollys som stimulerer D-vitaminproduksjonen i kroppen. Kosttilskudd, magnesium og vitamin B12 er vanligvis ikke nødvendig å bruke, om du ellers har et normalt og variert kosthold. Du kan få tatt prøve på B12 og magnesium-nivået i kroppen ved å ta en blodprøve hos fastlegen. Er prøven normal, er det ikke grunn til å ta ekstra tilskudd av B12-vitamin eller magnesium.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Beroligende til skolebarn med akutt tannlegeskrekk?

18. mars 2021

Seksåring med sterk tannlegeskrekk - får panikk bare ved tanken på bedøvelse mv. - får ikke gjennomført behandling - er det noe beroligende medisin som kan gis i forkant? Eventuelt naturlig kostilskudd el.? Desperat mor ;)

Svar:
Det finnes flere medikamenter som har  beroligede effekt, og som kan brukes til barn (bl a visse antihistaminer og diazepam). Disse har oftest også litt søvndyssende effekt. Det viktigste er at du først snakker med tannlegen som skal behandle barnet ditt. Han/hun må ha et avgjørende ord om hva som evt skal brukes, og det er mulig at han/hun vil be om at du kontakter fastlegen din for å får resept. Hvis det er behov for større tannbehandlinger til barn med sterk tannlegeskrekk, hender det at behandlingen må gis i sykehus med tilgang til en lett bedøvende «rus» (oftest pusting i maske med anestesimiddelet) som gis av anestesilege. Det er imidlertid oftest nok med det tannlegekontoret kan stille opp med. De har ofte stor erfaring med barn som har tannlegeskrekk.

Lykke til!

Beste hilsen
Alf Meberg
barnelege

Gutt 16 år

09. feb. 2021

Hei. Sønnen min født 2490g og 46cm. Lite hull i skillevegg uten betydning og vært på kontroller som også viser at det ikke har noe påvirkning på han. Han er meget aktiv og godt trent og bedriver idrett på høyt nivå nasjonalt. Hans utfordring er størrelse og vekt. 16 år og nå 160cm og vekt 52kg. Dette plager han .Skal utredes for evt noe veksthormon. Vil det påvirke hjertet slik at det evt bør unngås med tilskudd av hormon. Eller hva tenker du?

Svar:
Veksthormon stimulerer veksten av alle organer i kroppen, også hjertet, men dette skjer i all vesentlig grad porporsjonalt med veksten av kroppen forøvrig. Ved veksthormonbehandling for kortvoksthet hos pasienter med hjertefeil (f eks ved Noonan syndrom) er det ikke rapportert negative effekter på hjertet. Med den minimale hjertefeilen gutten deres har, er han å betrakte som hjertefrisk. Hans idrettsprestasjoner er et godt bevis på det. I hans tilfelle (han er jo allerede 16 år) vil behandlingen pågå til lengdeveksten er avsluttet (noen få år, til vekstsonene i knoklene har lukket seg). Det er derfor ikke grunn til å bekymre seg for negative effekter på hjertet. Man kan faktisk håpe på at vekst av kroppen, inklusive hjertemuskulaturen, kan lede til spontan lukning av det lille hullet i hjerteskilleveggen. Dette skjer ikke helt sjeldent i løpet av vekstspurten i en normal pubertet hos pasienter med denne typen hjertefeil. Hvis det er medisinske grunner til at han skal starte med veksthormon pga kortvoksthet, er det et poeng at dere må opplyse om dette i forbindelse med idrettsaktivitetene, i alle fall hvis han skal drive konkurranseidrett. Veksthormon er definert som et dopingmiddel, da det styrker vekst og kraft i skjelettmuskulaturen. Trolig må dere ha attest fra legen som behandler ham om at det er medisinske grunner til at han får veksthormon.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Diural

24. mars 2020

9 uker baby, gått fra 5 mm hull i hjertet til 6 mm. Han har begynt på 0,6 ml 3 ganger i døgnet (barnet er 6.5 kg, født 4.5 kg). Etter medisinering er han veldig trøtt, sover lengre og tyngre. Det er første dagen på medisiner og jeg merker allerede at han er trøttere. Er dette en tilvenning fra hans side? Bekymrer meg at han sover så mye, måtte vekkes i natt for å få mat i han. La han kl 0130 og han sov til 0930- fikk flaske i søvne. Ca 170 tilsammen. Finner ingen informasjon eller erfaringer med at baby blir slappere av medisinene.

Svar:
Anbefalt dose med diural (furosemid) er i henhold til Norsk Barnelegeforeningens veileder 0,5 – 1 mg/kg per dose 2-4 ganger daglig. Jeg går ut fra at dere bruker diural dråper 10 mg/ml. Han skulle da i henhold til dine opplysninger få 6 mg furosemid 3 ganger daglig. Dette er innenfor øvre grense for anbefalt dosering, men godt over den laveste anbefalte dosen. Barn kan reagere forskjellig på medisiner, selv om dosen er korrekt i forhold til kroppsvekten. Du beskriver en tydelig endring hos barnet ditt (trøtthet m m) etter at du startet med diural. Det kan ikke utelukkes at dette kan skyldes en bieffekt av medisinen. En indikasjon på dette ville være at han ble kvikkere på en lavere dose. Du bør ta dette opp med legen som har skrevet ut medisinen. Ta en telefon og diskuter saken med ham. Ellers har jo barnet ditt hatt en fin vektøkning. Ofte vil behandling med diural gjøre at barnet stagnerer litt i vekt de første dagene fordi medisinen virker vanndrivende og dermed reduserer kroppsvekten noe.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ibux

03. des. 2019

Er det trygt å ta litt Ibux i første måned av svangerskapet? Kan det føre til misdannelser hos fosteret?

Svar:
Generelt bør man bruke minst mulig av medikamenter i de første tre månedene av et svangerskap (første trimester) da man aldri kan være 100 % sikker på at medikamentet ikke påvirker fosteret på en ugunstig måte. Selvsagt er det i noen tilfeller et absolutt behov for medisiner under graviditet (f eks kronisk sykdom av ulik type etc). For Ibux er det i Felleskatalogen over legemidler skrevet følgende om graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Skal ikke brukes i 3. trimester. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser er økt fra <1% til 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet.

Amming: Konsentrasjonen i morsmelk er ca. 1% av serumkonsentrasjonen. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.

Det er således en god del advarsler mot bruk av Ibux under hele svangerskapet ut fra ulike risikomomenter.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

LQTS, arytmier og vaksiner

13. mai 2019

Vi har en gutt som nettopp fylte ett. Han har arvet morens genfeil og har anlegg for LQTS. EKG på sykehuset viste ikke lang QT-tid, men til legens overraskelse viste 24-timers-EKG-en at han har arytmier. Han er nå satt på betablokkere for sistnevnte (Metoprolol). Bør småbarn med anlegg for LQTS - og i vårt tilfelle også med arytmi - ta samtlige vaksiner i vaksineprogrammet? De to vaksinene som gis ved 12 mnds alder er rett om hjørnet. Vi vet jo at en rekke medisiner skal unngås, men hvordan er det med vaksinering?

Jeg er ikke kjent med at vaksinasjoner skulle være uheldig eller farlig for barn med den type hjerteproblemer som du beskriver. Det er tvert i mot viktig at barn med hjerteproblematikk er best mulig beskyttet mot alle typer infeksjonssykdommer, ikke minst mot de som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Jeg vil derfor anbefale at barnet deres følger det vanlige programmet for vaksinasjoner ved helsestasjonen, og også får eventuelle tilleggsvaksiner hvis dere skal ut på reise til mer «eksotiske strøk.» Ta da kontakt med reisevaksinasjonstjenesten i kommunen hvor dere bor i god tid før dere skal reise.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Influensavaksine

09. aug. 2018

Vi har ei jenta på 1 år med hjertefeilen fallots tetrade. Kan hun få influensa vaksine nå i høst? Bør vi voksne og søsknene hennes også vaksineres? I vinter fikk hun vaksine mot rs virus, er det noe man bare gir til babyer eller er dette noe hun bør fortsette med?

Svar:
Influensavaksine anbefales til barn med hjertefeil, og også til familien (foreldre, søsken). Veilederen i barnesykdommer for Norsk Barnelegforening sier: ”Nærkontakter til barn i risikogrupper og helsepersonell som jobber med syke barn, anbefales å være vaksinert mot sykdommer som barnet kan utsettes for. Aktuelle vaksiner er bl.a. sesonginfluensa, kikhoste, meslinger, og varicella.” Ta derfor kontakt med helsestasjonen eller fastlegen og få satt influensavaksinen i god tid før sesongen begynner.

Når det gjelder ”vaksine” mot RS-virus, er dette ikke egentlig noen vaksine (virus), men antistoffer mot RS-virus (preparatet med antistoffer heter Synagis). De fleste med operert Fallots tetrade vil ikke trenge eller ha krav på denne medisinen. I følge nevnte veileder for Norsk Barnelegeforening er indikasjonene for Synagis til hjertebarn først og fremst barn under 2 år med alvorlig/komplisert hjertefeil hvor barnet får medisiner for hjertesvikt eller har andre alvorlige tilleggstilstander (f.eks. syndromer med immunsvikt, alvorlig lungesykdom m.m.). Hvis barnet deres er vellykket operert, fungerer fint og ikke trenger medisiner eller har andre tilleggstilstander, burde det ikke være nødvendig med RS-virus antistoffer (Synagis) i kommende sesong. Hun vil jo også være ytterligere flere måneder eldre når sesongen starter og fysisk sterkere. Hvis dere fortsatt skulle være i tvil eller ønsker at hun skal få Synagis i kommende RS-sesong, anbefaler jeg at dere diskuterer dette med legen som kontrollerer henne for hjertefeilen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Fallot tetrade og immunsuppresjon

08. okt. 2016

Vår kjære sønn har fallot tetrade, operert åtte mnd gammel. Operasjonen gikk kjempefint, bortsett fra to infeksjoner i etterkant med gule stafylokokker. Bortsett fra den store operasjonen, har vi blitt forespeilet at han trenger en ny klaff i pulmonalarterien ved ca 12-års alder, mest sannsynlig med kateterisering. Det jeg lurer på er om han da vil trenge medisiner resten av livet som stopper immunforsvaret fra å frastøte seg klaffen? Jeg har aldri hørt snakk om det, men lurer fortsatt og glemmer å spørre. 

Svar:
Nye klaffer til pulmonalarterien lages av materialer som gjør at pasienten ikke behøver immunsuppresjon. Klaffene som brukes er vanligvis enten laget av et kunstmateriale (f eks Gore-Tex) eller er såkalt devitaliserte klaffer fra gris eller menneske (klaffene behandles med spesielle kjemikalia som gjør at de ikke skaper immunrespons hos mottakeren). Om 12 år kan også mye være endret. Forskningen gjør stadig fremskritt, og det er all grunn til å tro at klaffer som vil anvendes om 12 år er ytterligere forbedret i forhold til de typene av klaffer som anvendes i dag. Utsiktene for Fallot-pasienter er svært gode, så dere har all grunn til å være optimistiske.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

LQTS v2

22. aug. 2016

Eldstegutten min har arvelig Lang QT-tid syndrom versjon 2 og har vært under behandling for dette siden han var nyfødt med betablokker. Han er nå 8 år og veier 25 kg. Vi er ca på kontroll med han 1 gang i halvåret, der den ene av disse er 24/t EKG. Han har nå to ganger på relativt kort tid ( februar og juli) blitt justert opp i medisiner på bakgrunn av disse målingene. Det de sliter med er å holde max puls under 150 og han var nå sist over 170 opptil flere ganger i døgnet. Vi har hatt 1 tilfelle der man mistenkte rythme forstyrrelse, men det er en stund siden nå. Han bruker nå 50 mg Selo-Zok i døgnet, noe som jeg syns er høyt for en på 25 kg. Legen som doserte han derimot mente at han kunne ha fått opptil 200mg i døgnet med den vekten. Ut i fra felleskatalogen blir jeg ikke helt klok på hva som er rett. Er han på max dose nå eller kan de virkelig øke den ytterlig. Hva er sansynligheten for at hans ADHD diagnose er et resultat av den høye betablokk dosen(eventuelt forverrer tilstanden)?

Svar:
Betablokkeren Selo-Zok kan i følge Felleskatalogen doseres opp til 2 mg/kg daglig, dvs. 50 mg daglig for et barn på 25 kg. Dosen barnet deres nå får skulle derfor være passende i forhold til kroppsvekten. Katalogen sier at ved hjerterytmefortstyrrelser kan det gis opp til 200 mg daglig. Dette er en dose beregnet på voksne. Det vil si at man kan øke dosen til ca. 3 mg/kg daglig (hvis man f.eks regner etter en kroppsvekt på 70 kg). Dosen kan økes ytterligere hvis nødvendig. Man doserer således noe høyere ved hjerterytmeforstyrrelser enn det som anbefales ved f.eks. høyt blodtrykk.

Doseringene angitt i Felleskatalogen må anses som veiledende. Generelt er det individuelle forskjeller i hvordan ulike medikamenter virker (f.eks fordi medikamentene suges opp fra tarmen i ulik grad, eller at nedbrytningen i kroppen kan skje raskere hos noen enn hos andre). Derfor må doseringen tilpasses individuelt og først og fremst etter hvordan effekten er (i deres tilfelle, hvor stabil hjerterytmen hos barnet deres blir). I noen tilfeller, ved alvorlige sykdommer, må man gå ut over anbefalte doser, og av og til øke dosen selv om det kan være bivirkninger (f.eks. kan dette være nødvendig for å få kontroll over en vanskelig epilepsisykdom).

For Selo-Zok angir teksten i Felleskatalogen at det kan være psykiske bivirkninger i form av nervøsitet, engstelse eller hallusinasjoner. Det er lite trolig at barn får ADHD pga. behandling med betablokkere. Legen som behandler barnet deres for ADHD vil kunne si noe om symptomene er så typiske at ADHD-diagnosen må anses som sikker, eller er så lite typiske at det kan være snakk om bivirkninger av medisinen.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Atrieflimmer og sentralstimulerende

03. nov. 2015

Jeg har et barn som får sentralstimulerende for oppmerksomhetssvikt. Jeg har fått mulighet til å måle blodtrykket til barnet med et micolife blodtrykksapparat. Alarmen for atrieflimmer går under hver måling så lenge medisinene er aktive. Blodtrykket er ellers lavt, ca 110/54 og 60 slag i minuttet med medisin, og 112/61 og 50 slag i minuttet uten. Jeg er forundret over at dette ikke har blitt oppdaget av behandlende barnelege. Jeg lurer nå på om oppmerksomhetssvikten skyldes et hardtarbeidende hjerte, og ikke hjernen i seg selv. Kan jeg få noen råd?

Du skriver ikke hvor gammelt barnet ditt er (blodtrykket øker noe med økende alder), men under forutsetning av at han/hun er i skole- eller førskolealder virker blodtrykkene du måler normale. Hjertefrekvensen er i alle fall ikke for høy. Både blodtrykk og hjertefrekvens tyder på at hjertet ikke arbeider spesielt anstrengt. Jeg tror derfor ikke oppmerksomhetssvikten har noe med et hardt arbeidende hjerte å gjøre.
Du bør ta kontakt med barnelegen som behandler barnet ditt og gjøre blodtrykksmålinger med apparatet du bruker sammen med legen før og etter at barnet ditt har fått medisinen. Legen vil da kunne se hva apparatet registrerer. Det kan også være en fordel å ta et EKG før og under påvirkning av medisinen, eller aller best at det gjøres en langtidsregistrering av hjerterytmen (f eks gjennom et helt døgn – apparater finnes til utlån ved poliklinikkene ved barneavdelingene). Hvis det skulle være reelt at barnet ditt får rytmeforstyrrelse (f eks flimmer) pga medisinen er det viktig å få dette registrert og justere medisineringen.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Åtte måneder

02. nov. 2015

Bør en nyoperert gutt på åtte måneder få influensavaksine i år?

Ja, slik vaksine kan gis til barn over 6 måneders alder. Et nyoperert hjertebarn bør vaksineres når det nærmer seg influensasesongen, som jo er nå.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Om medisiner

27. okt. 2015

Om medisiner

svar på spørsmål om medisiner

Medisin kaptopril

11. sep. 2015

Vår sønn på 2 år ble operert for hjertefeil i sommer og går nå på kaptopril (flytende). Dosen er ikke så stor, men vi fikk beskjed før hjemreise at vi måtte passe på omgansyke når han går på denne medisinen. Grunnen til det var dehydrering og muligheter for nyresvikt. Nå går det omgansyke i barnehagen, jeg lurer da på hvor påpasselige vi må være i forhold til dette? Må vi ta han ut av barnehagen? Er det gitt at han blir dehydrert og får nyresvikt ved smitte av omgansyke?

Vanligvis er det ikke farlig med omgangssyke bare barnet drikker godt slik at inntørring unngås. Er det oppkast og han heller ikke får i seg medisinen, kan han bli ganske syk, selv om det er sjeldent at det blir så alvorlig at nyresvikt inntreffer. Han bør da heller komme tidlig i sykehus slik at han unngår alvorlig inntørring. Best er selvsagt å ta ham ut av barnehagen mens epidemien pågår og la ham begynne igjen når den er over, hvis dette er praktisk mulig for dere. Men infeksjonssykdommer inntreffer jo hyppig i barnehager, og han kan jo også smittes utenfor barnehagen. Han bør derfor unngå kontakt med andre barn som er syke. Men aller viktigst: sørg for at han drikker godt hvis han blir syk, og kontakt lege tidlig.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

MMR-vaksine ved HHHS og TGA

23. okt. 2013

Eg har ein 6.klassing med medfødt HHHS og TGA. Han skal i desse dagar ta MMR-vaksine som dei andre i klassen sin. Men helsesøster var usikker på om han skulle ha denne vaksina, sjølv om han har fått den som liten. Eg trudde han skulle fylgje det vanlege vaksinasjonsprogrammet, men blei usikker no når helsesøster var det. Så skal han ta denne vaksina?

I følge Barnelgeforeningens veileder skal MMR-vaksine tas ved 15 mndrs alder og gjentas ved 11-12 års alder. Se linken:
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/infeksjoner-vaksiner/vaksiner-og-immunprofylakse

Jeg vil anbefale at han får vaksinen, da det er en stor fordel at hjertebarn har en god beskyttelse mot infeksjonssykdommer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Blodfortynnende og kjemisk hjerteklaff

23. okt. 2013

Jeg har en sønn som er født med Ekstrem Fallot Tretrade, og er operert 3 ganger. Han er nå 13 år. Jeg leste i FFHB-bladet, Hjertebarnet, at alle med kjemisk hjerteklaff skal bruke blod fortynnende. Min sønn har delvis kjemisk klaff. Men han bruker IKKE blodfortynnende. Jeg blir litt usikker på om dette er riktig, at min sønn ikke bruker blodfortynnende, da jeg leser dette i magasinet….

Blodfortynnende medisiner brukes når det blir innsatt ventiler med metallkomponenter (f.eks. mellom forkammer og hjertekammer), men ikke nødvendigvis i alle tilfeller hvor det settes inn klaffer av andre kunstmaterialer. Dette avhenger av hvilken type klaffer som settes inn, og hvilket materiale som brukes. Jeg går ut fra at barnet ditt er operert ved Rikshospitalet. De har der gode rutiner for når det skal brukes blodfortynning eller ikke. De har nok vurdert det slik at gutten din ikke skal ha slik behandling.

Jeg vil foreslå at du tar opp spørsmålet med lege ved barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet, enten ved telefon dit eller når dere skal til kontroll der neste gang – eller snakker med legen som har ansvar for gutten deres ved sykehuset dere sokner til.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Belastningstest, astma og hull i ørene

16. okt. 2013

Vår sønn på 9 år er født med VSD, er operert for dette og blir behandlet med Enalapril for mitralinsuffisiens i dag. Han var på Geilomo i vår og der fikk vi beskjed om at han hadde astma og begynte på medisiner for dette og skulle gå til fastlegen etter 2 måneder. Det gjorde vi og fikk da beskjed om at han ikke hadde astma. Vi skulle slutte på medisin og komme tilbake etter 2 måneder for å ta ny pusteprøve. Da fikk vi beskjed om at han sikkert har anstrengelsesastma og at vi kunne bruke anfallsmedidin ved behov. Synes dette høres litt vagt ut. Ingen oppfølging planlagt. Ønsker jo ikke å bruke mer medisiner enn nødvendig. Vi skal på ny hjertekontroll ved årsskiftet – er dette noe vi kan få fulgt opp der? Ved forrige hjertekontroll ble det snakket om å ta en belastnings-ekg på tredemølle. Hva vil denne testen kunne vise? Og så et lite spørsmål til slutt. Han ønsker nå å ta hull i øret. Kan han gjøre det? Det har vært så mye frem- og tilbake angående endokardittprofylakse.

Dersom gutten din har en sannsynlig anstrengelsesutløst astma, bør han bli godt undersøkt for dette. Dette skjer best ved en barnepoliklinikk med lege som har astma og lungesykdommer som ansvarsområde. Jeg vil foreslå at du tar dette opp med legen som kontrollerer hjertefeilet hans (gjerne snart, eller i alle fall ved neste hjertekontroll). Hjertelegen vil kunne henvise for lungefunksjonstesting og samarbeide med barnelegen som vil utrede gutten deres for astma. Dette kan være viktig bl.a. for medisinvalg og rådgiving om fysisk aktivitet.

Tredemølletest sier noe om fysisk kapasitet (vurderes bl.a. ut fra belastningen barnet tåler og økningen i hjertefrekvensen), og hvordan hjerterytmen påvirkes av anstrengelse (f.eks. om det oppstår ekstraslag eller uregelmessig hjerterytme). En slik test kan også kombineres med lungefunksjonstesting (“pusteprøve”) som kan si noe om han etter belastning på tredemøllen får tegn til et astmatisk mønster i lungefunksjonen. Dette bør gjøres som ledd i utredning av hans mulige anstrengelsesastma.

Det er liten risiko for komplikasjoner ved å ta hull i ørene, men hos hjertebarn er det ikke helt riskofritt. Hudbakterier kan gi infeksjon på stikkstedet, og i sjeldne tilfeller kan bakterier derfra spres gjennom blodet og slå seg ned på hjerteklaffer eller hjertets indre hinne (endokarditt). Dette er i såfall en alvorlig komplikasjon. Jeg vil derfor råde dere til at han ikke tar hull i ørene.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg