Diagnoser

Hals

29. aug. 2023

Hei! Har tatt en MR av hals i fobindelse med litt plager, og fått skriftlig svar om at det kan være en neurom eller et utvidet kar i cervikal ryggraden (størrelse 15mm). Tror det skal være øverste virvel i den delen av ryggsøylen som hører til brystdelen. Legen hadde dårlig tid og sa ingenti g, bare ga meg ny MR. Er neurom farlig, og hvorfor oppstår det, og skal det behandles på noen måte? Hva respresenterer en utvidelse av blodkar her, og er det farlig, og bør gjøres noe med? Har noen "pinched nerves" over også, altså hvor virvelplatene er sklidd litt ut av posisjon. Trolig på grunn av belastning el.

Svar:
Neurom er en fortykkelse eller knute i et lite område av en nerve. Knuten kan skyldes bindvevsdannelse, oftest pga irritasjon eller traumatisering av nerven, f eks pga trykk eller gnissing fra omliggende benstruktur, eller være en godartet svulstdannelse. Behandlingen er vanligvis kirurgisk fjernelse av knuten hvis tilstanden gir plagsomme symptomer. En utvidelse i et avgrenset område av en blodåre, som du beskriver det, er det vi kaller «aneurysmedannelse.» Dette kan være medfødt eller utvikles over tid pga svakhet i karveggen. I noen tilfeller kan karet briste, med blødning til følge, eller det kan dannes blodlevringer (trombose) i aneurysmet. Tromboseringen kan lede til tiltetting av blodåren og dårlig blodtilførsel i det området åren leder blod til. I noen tilfeller kan biter av blodlevringen løsne og føre til blodpropp (emboli). Behandlingen av  aneurysmer i halsarterier  kan kreve et kirurgisk inngrep for å hindre at hjernen blir skadet av nedsatt blodtilførsel eller blodpropp.

               Det er viktig at et funn på MR som du beskriver leder til at en sikker diagnose blir stillet, slik at du kan få en riktig behandling. Så vidt jeg forstår, ønsker røntgenlegen som vurderte MR-bildene, en ny MR-undersøkelse. Trolig blir dette gjort for å se om tilstanden endrer seg, eller fordi det skal gjøres en utvidet MR-undersøkelse som f eks viser blodårene på halsen tydelig (MR-angiografi). Legen som henviste deg til MR-undersøkelsen (fastlegen?) vil motta svar på undersøkelsen. Han/hun må følge dette opp med henvisning til relevante spesialister, som f eks nevrolog eller kirurg, avhengig av hva diagnosen blir.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Støt i arm og bein

26. juli 2023

Hei , i noen dager nå har jeg hatt vondt i venstre siden av nakken, og hatt prikkinger eller det som føles som små elektriske støt i både venstre hånd og fot (såle). Har dette en sammenheng og hva kan det være? Har vært hos lege som bare sier jeg skal se det an.

Svar:
Det er vanskelig å gi noen konkret diagnose på symptomene dine. Vondt i nakken og «prikkinger og støt» i venstre hånd, gjør at man tenker på «kink» i nakken, at du kan ha ligget litt forkjært, og fått en overstrekning av muskler i nakken, alternativt at det kan være slitasjeforandringer i nakkehvirvlene som kan gi smerter og irritasjon av nervene som går ut i armen. At du har tilsvarende symptomer i venstre fot er vanskelig å forklare ut fra problemer i nakken. Jeg går ut fra at fastlegen har tatt vanlig blodprøver (blodprosent, senkning etc). Hvis slike prøver er normale, er det greit å se det hele an en stund, f eks ukes tid eller mer. Går ikke symptomene over, kan det være aktuelt å ta et røntgenbilde av nakken, evt nedre del av ryggsøylen. Hold kontakten med fastlegen, spesielt hvis ikke symptomene går over.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Prikking/nålestikk-følelse føtter

04. juli 2023

Hei! Hadde en episode som varte i 2-3 dager der jeg hver gang jeg reiste meg fikk følelse av små nålestikk på underiden av føttene, og altså ikke i liggende stilling, kun når føttene kom i kontakt med gulvet. Fikk litt brennende følelse når jeg la meg for å sove. Kan det være et tidlig tegn på MS?

Svar:
De symptomene du beskriver kalles gjerne «parestesier» i medisinsk ordbruk, og arter seg som forbigående nummenhet eller prikninger i huden, evt smerte i nervene (nevropatiske smerter). Dette er symptomer som kan være startsymptomer ved multippel sklerose (MS). Denne sykdommen kan ha mange ulike symptomer, som forbigående synsnedsettelse, dobbeltsyn, nedsatt muskelstyrke, økt trettbarhet m m. Diagnosen kan være vanskelig å stille i startfasen, men det må være minst to episoder med klare nevrologiske symptomer forenlig med MS før man stiller en slik alvorlig diagnose. Man kan da utrede videre med bildediagnostikk av hjernen (magnettomografi; MR), blodprøver, evt. prøve av ryggmargsvæsken, for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger MS.

I ditt tilfelle ville jeg se det hele an, men ta kontakt med fastlegen hvis det skjer en liknende episode igjen, evt andre nevrologiske symptomer (f eks synsforstyrrelser, dobbeltsyn etc). Det kan godt være at de symptomene du har hatt bare er en tilfeldig forbigående episode, uten at det er noen god forklaring på årsaken.

Hvis du ønsker mer informasjon om MS har Wikipedia en god omtale av sykdommen. Du finner denne ved å bruke linken:

https://no.wikipedia.org/wiki/Multippel_sklerose

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Bestemor

28. juni 2023

Hei Min sønn og svigerdatter skal endelig bli foreldre til en liten jente. Etter flere mislykkede prøverørs forsøk var det deres tur <3 Men det viser seg at denne lille jenter har en alvorlig hjertesykdom -"DOVR". I tillegg har hun hjerte på feil side. Har forstått det slik at dette er veldig sjelden hjertefeil, og vanskelig hjertefeil Syns det er vanskelig og finne informasjon om denne diagnosen. Kan dere hjelpe meg? Hvordan skal vi klarer å forberede oss? Hva kan vi gjøre? Så mye informasjon, som er gitt, og det er vanskelig for foreldrene og vite hva de skal spørre om når det gjelder hjerte feilen. Med hilsen en bekymret Bestemor, som gleder seg til å få et hjertebarnebarn <

Svar:
DORV er en sjelden hjertefeil (1-3% av alle hjertefeil) hvor begge de store arteriene (lungepulsåren og hovedpulsåren) utgår fra det høyre hjertekammeret. Dette gjør at barnet får en nedsatt oksygenmetning i blodet, og kan få en ekstra arbeidsbelastning på hjertemuskulaturen, med risiko for å utvikle hjertesvikt. Det er ulike typer av DORV, men alle har samtidig andre ledsagende feil (oftest et hull i hjerteskilleveggen). Hos noen er det genetiske feil (feil ved arvematerialet) som er årsak til hjertefeilen, og barnet må undersøkes for dette etter fødselen (eller ved fostervannsprøve under svangerskapet). Det er nødvendig med kirurgisk reparasjon av feilen, og man søker da å få hovedpulsåren (aorta) til å utgå fra det venstre hjertekammeret og lungepulsåren fra det høyre, slik det er normalt. Hull i hjerteskilleveggen (og evt andre ledsagende feil) må også repareres. Hvis tilstanden er stabil, som ved de enkleste typene av DORV, kan man vente med operasjon til barnet har vokst seg litt større, men de mest alvorlige variantene trenger barnet operasjon kort tid etter fødselen. I Norge har man et eget forskningsprosjekt om DORV, og har kartlagt nesten hundre slike pasienter nøye. Erfaringene er at den kirurgiske behandlingen i de aller fleste tilfellene blir vellykket, og at det går bra med barna siden.

I deres tilfelle er det viktig at det blir gjort en nøyaktig kartlegging av hjertefeilen av fostermedisiner og barnehjertespesialist i løpet av svangerskapet. Foreldrene kan da få god informasjon om hvordan tilstanden bør behandles. Trenger barnet tidlig operasjon, kan det være en fordel at det blir født ved Rikshospitalet, og at spesialistene der tar seg av barnet raskt etter fødselen. 

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

PFO

14. juni 2023

Hei Vår gutt på snart 3 år fikk idag påvist PFO. Legen sa det ikke ville gi noen plager og det skulle ikke følges opp videre. Det var en liten åpning. Er det riktig at det ikke skal følges noe opp videre?

Svar:
Foramen ovale er en viktig struktur i fosterlivet. Normal lukker hullet seg like etter fødselen, men hos noen kan det ta litt tid (uker, måneder). Siden gutten din er 3 år, og foramen ovale fortsatt er åpent, kan det jo i realiteten dreie seg om en atrieseptumdefekt (sekunder type) som bør følges opp. Selv om han ikke har symptomer, og dette ikke vil være farlig, bør han jo ikke ha et slikt hull opp i voksen alder. Jeg synes dere bør diskutere dette med hjertelegen deres, og sette frem ønske om at det blir gjort oppfølgende undersøkelser, f. eks. med intervaller på 1-2 år. Lukker hullet seg ikke i løpet av barnealderen og er til stede inn i tenåringsalderen, bør det vurderes om hullet bør lukkes med et kateterinngrep. Man setter da inn en «paraply» som tetter hullet. Inngrepet er relativt enkelt, og gjøres i Norge ved Rikshospitalets barnehjerteavdeling.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Prikking føtter og hender

10. juni 2023

Hei! I det siste har jeg opplevd prikking / det som føles som små elektriske støt på nedsiden av føttene, og tidvis litt i hender. Hva i all verden kan dette være? Har ingen sykdommer etter hva jeg vet.

Svar:
De fenomenene du beskriver kalles gjerne «parestesier,» og skyldes irritasjon i nervetrådene i ytre deler av hender og føtter. Man føler gjerne prikking, nummenhet eller «støt» som du beskriver. Oftest er dette tilfeldig og forbigående, uten  at man finner noen spesifikk årsak. Av og til kan det representere sykdom i nervetrådene som registrere føling, smerte etc. Dette er imidlertid sjeldne tilstander. Oftest er de symptomene du beskriver helt ufarlige. Skulle det imidlertid vare over lengre tid (uker, måneder), bør du kontakte fastlegen din for å få bli undersøkt, evt. henvist til en nevrolog.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Skjult WPW

25. mai 2023

Hei! Kan denne diagnosen føre til plutselig død, eller andre fatale konsekvenser?

Svar:
Risiko for plutselig hjertedød gjelder først og fremst ved WPW-syndromer som har et typisk avvikende EKG-mønster. Risikoen for at dette skal skje, er svært liten. Årsaken kan være akutt hjertestans, eller en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (først og fremst flimmer i hjertekamrene; ventrikkelflimmer). Når det foreligger et skjult WPW-syndrom, er EKG-mønsteret normalt i hvile. Det foreligger en unormal elektrisk ledning i hjertet, hvor impulser bare kan ledes «oppover» fra hjertekamrene til forkamrene i hjertet, og ikke motsatt vei, «nedover.» Selv om det ved et skjult WPW-syndrom kan oppstå episoder med unormalt rask hjertefrekvens utgått fra forkamrene, ledes ikke impulsene «nedover» og kan gi ventrikkelflimmer eller plutselig hjertestans. Det er derfor ikke økt risiko for plutselig hjertedød ved et skjult WPW-syndrom.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Skjulpt wolf p. syndrom

22. mai 2023

For å avklare om jeg kan ha dette, er det mulig jeg skal få satt inn en hjerterytmenåler under huden. Er det noen vesentlig risiko knyttet til dette inngrepet?

 

Svar:
Jeg er litt usikker på spørsmålet ditt. Det er ikke vanlig å sette nåler under huden for å kartlegge hjerterytmen, f. eks. diagnostisere et WPW-syndrom. Vanligvis tar man et EKG med god kvalitet med elektroder som limes på huden. Slik registrering kan evt gjøres over lengre tid (24 timer eller lengre) for å fange episoder med unormal hjerterytme, f. eks. ekstraslag eller unormal rask puls. Man bærer da apparatet (en liten boks) på seg. Hjerterytmen registreres, og mønsteret tolkes etterpå av en hjertespesialist. Det finnes små, nye og brukervennlige apparater (R-test; ECG247) som du kan finne opplysninger om ved å Google på internett. Disse apparatene kan registrere hjerterytmen over lang tid (flere uker) og bruker elektroder som klistres på huden. Bruken er helt ufarlig. Det er mulig at det også finnes elektroder med små nåler som settes under huden. Jeg er ikke kjent med dette, men det er i såfall også helt ufarlig. Men klistreelektroder er standard, er bekvemt og gir gode registreringer.

Det kan i noen spesielle tilfeller være aktuelt å gjøre kartlegging av hjerterytmen ved å legge inn en sensor til selve hjertet, kalt kateterinngrep (en line – kateter - tres inn til hjertet fra en blodåre i lysken eller på armen). Dette gjøres først og fremst hvor pasienten har hatt plagsomme episoder med hjerterytmeforstyrrelser, f. eks. hyppige eller lange episoder med høy hjertefrekvens. Hos pasienter med WPW-syndrom vil dette oftest dreie seg om såkalt supraventrikulær tachycardi eller flimmer utgått fra forkamrene i hjertet. Et kateterinngrep kan da evt. avdekke et WPW-syndrom som ikke er påvisbart med vanlig EKG-registrering. Hensikten med et slikt inngrep vil da ofte være å samtidig «brenne» bort unormale ledninger for elektriske impulser i hjertet (kalt ablasjon). Kateterinngrep for diagnostikk og evt. ablasjon gjøres først og fremst hos pasienter med et plagsomt sykdomsbilde. Inngrepet medfører minimal risiko, selv om det i noen tilfeller kan utløses ekstraslag eller andre forstyrrelser i hjerterytmen når man «pirker» bort i hjertet med kateteret.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Medfødt misdannelse i rygg og risiko for medfødt hjertefeil

30. mars 2023

Hei, Vårt barn på 6 mnd har fått påvist en torakal blokkvirvel med en lett høyredreid kurve som følge av dette, og et ekstra par ribbein. Skjevheten i ryggen er altså ikke beskrevet som en skoliose (enda). På helsenorge leser vi at barn med medfødt skoliose også skal få undersøkt urinveier og hjerte. Når vi leter etter bakgrunnen for dette finner vi i internasjonal litteratur at årsaken er sammenfall i tid for dannelse av disse strukturene i fosterlivet, og dermed økt risiko for misdannelser også her. Slik vi oppfatter det bør vårt barn dermed undersøkes med ultralyd av urinveier og hjerte, uavhengig av om skjevheten i ryggen foreløpig ikke klassifiseres som en skoliose, all den tid det foreligger et medfødt anatomisk avvik i ryggsøylen (som et mulig substrat for videre skolioseutvikling). Hun har ingen symptomer på sykdom i urinveier eller hjerte, men vi finner at det er henholdsvis 25 og 10% økt risiko for misdannelser i urinveier og hjerte. Er vår oppfatning i tråd med hva vi kan forvente av utredning i norsk praksis?

Svar:
Jeg er ikke kjent med at det ved norske barneavdelinger/sykehus rutinemessig gjøres en bredere utredning for medfødte feil assosiert med den type misdannelse du beskriver. Det er vanlig å gjøre dette hvis barnet har et kjent syndrom, utseende som gir mistanke om syndrom, genetisk avvik eller kombinasjon av flere synbare feil (f eks leppe-ganespalte, klumpfot, ekstra eller manglende fingre/tær, malformasjon av ytre øre eller øyne etc). Man gjør da (oftest dreier det seg om nyfødte) gjerne ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) og nyrer og urinveier, røntgen av skjelettet, evt ultralyd av hjernen (alternativt MR-undersøkelse). Noen vil gjøre MR-undersøkelse av hele kroppen. Jeg oppfatter tilstanden hos barnet deres (blokkhvirvel, ekstra ribben) som en sammenhengende isolert utviklingsfeil i skjelettet.

Den statistiske risikoen for assosierte medfødte feil ved skoliose i henhold til tallene du nevner, er svært liten. Hjertefeil forekommer hos ca 1% av alle nyfødte. En økt risiko på 10% vil si at bare 1,1% med skoliose vil ha hjertefeil, og følgelig 98,9% ikke ha hjertefeil. Misdannelser i nyrer/urinveier inntreffer hos ca 3-4%. En økt risiko med 25% vil si at ca 5% med skoliose vil ha slike misdannelser, og 95% ikke ha misdannlelser i nyrer/urinveier. Det er således rent statistisk overveiende sannsynlig at skoliose vil være en isolert utviklingsfeil.

Ved ultralydundersøkelsen under svangerskapet  (ca uke 18) gjøres det screening av fosteret med tanke på medfødte misdannelser. Dette inkluderer også undersøkelse av hjertet, nyrene og urinveiene. Man vil da vanligvis avdekke i alle fall mer alvorlige avvik. Etter fødselen gjøres måling av oksygenmetningen i blodet (pulsoksymetri). I tillegg undersøkes nyfødte klinisk av barnelege. Dersom barnet har normale forhold ved hjertet og en normal oksygenmetning ved pulsoksymetri, er sjansen for at hjertefeil oversees liten. Kombinert med en i utgangspunktet lav statistisk risiko for assosierte misdannelser vil en normal ultralyd av fosteret, en normal klinisk undersøkelse og oksygenmetning etter fødselen, ytterligere redusere sannsynligheten for at barnet deres skulle ha andre feil enn skjelettmisdannelsen. Både ut fra klinisk vurdering og ressursbruk vil det derfor vanligvis ved isolerte misdannelser (f eks ortopediske avvik) ikke være grunn for en bredere utredning med tanke på andre assosierte feil. Rutinene for slik utredning vil imidlertid kunne variere noe mellom ulike barneavdelinger, og f eks ved utenlandske sykehus i forhold til norske. Det er selvsagt også helt legitimt å be om en slik utredning hvis dere føler dere utrygge på om barnet deres kan ha skjulte feil (f eks ved hjertet) ved siden av skjelettfeilen. Jeg går ut fra at dere skal på kontroll med barnet deres til ortoped etter hvert. Jeg vil anbefale dere da å diskutere dette nærmere med ortopeden, alternativt be fastlegen diskutere dette med barnelege.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Cyanose?

25. jan. 2023

Hei! Noen ganger synes jeg gutten min får et blåskjær på lepper/tunge, dette også når vi er inne og det er varmt. Han virker ubesværet, puster da normalt og er ikke kald. Dette går typisk over etter 10 minutter kanskje. Synes jeg har sett dette noen ganger nå, i helt normale lekesituasjoner. Kan han ha en uoppdaget hjerte eller lungefeil? Vi sjekket ham for hjertefeil pga familiehistorikken, da han var et par uker gammel, og alt kardiologen fant var en liten PFØ som ikke trengte følges opp. Kjenner litt på en uro for at han kan ha en uoppdaget hjertefeil. Han er nå 1 år og normal på alle måter ellers.

Svar:
Episoder med blåhet på leppene eller slimhinnene i munnen hos ellers friske barn, er et normalfenomen som vi kaller akrocyanose. Dette fordi det er de ytterste kroppsdelene (ofte også fingre, hender og føtter) som blir blå. Dette skyldes at temperaturen i disse områdene lett blir nedsatt, noe som igjen medfører at de små blodårene i hud og slimhud trekker seg sammen og gir en redusert oksygenmetning lokalt i de små blodårene der (mikrosirkulasjonen). Dette forårsaker blåheten (cyanose). Typisk skjer dette når barn bader, er ute i kaldt vær eller på annen måte blir avkjølt. Hjertefeil som medfører blåhet (cyanose) gir ofte et blåskjær ikke bare på lepper og i munnslimhinnen, men oftest over hele kroppen, og blåheten vil være konstant til stede. Man vil da måle en nedsatt oksygenmetning i blodet ved f eks pulsoksymetri. Disse hjertefeilene er mer alvorlige, og ville ha blitt oppdaget ved hjerteundersøkelsen som barnet ditt har gått gjennom. Dere behøver derfor ikke uroe dere for symptomene du beskriver hos barnet deres. Er det likevel vanskelig for deg å falle helt til ro med at dette er normalt, kan du ved neste legekontroll spørre om det kan bli gjort en oksygenmåling med pulsoksymetri på gutten deres (en undersøkelse uten ubehag, hvor pasienten får en liten klemme på fingeren), og man kan da direkte avlese en normal surstoffmetning.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Sammenheng mellom medfødt hjertefeil og andre sykdommer?

06. jan. 2023

Hei. Min sønn (nå voksen, 41 år) ble født med hjertefeil (hull mellom kamrene) og operert to ganger (ved halvt års alder og ett og et halvt) ved Ullevål sykehus. Han gikk til kontroller og ble erklært hjertefrisk i 6-årsalderen. Samtidig hadde han i hele barndommen øre/nese/hals-problemer som aldri ble diagnostisert tydelig. Som voksen har han fått nye, uklare plager, bl a sterk tinitus, nedsatt hørsel, muligens meniers sykdom og spinal stenose. Han er delvis ufør nå, men fungerer optimalt i jobb (40%) og fritid med unntak av de begrensninger plagene gir ham. Jeg ønsker å skaffe meg (sammen med han) mer kunnskap om mulige årsaker til hjertefeilen, og til mulige sammenhenger til de øvrige lidelser. Er det mulig å finne slike opplysninger på en teoretisk måte, eller bør han undersøkes for å finne ut av det? Hva slags undersøkelser skal i så fall til, og er det verdt det - slik dere spesialister ser det? Vennlig hilsen mor.

Svar:
Den alt overveiende sannsynlige forklaringen til sykdommene som sønnen din har eller har hatt, er at disse er uavhengige av hverandre. Hull i skilleveggen mellom hjertekamrene (ventrikkel septum defekt; VSD) oppstår oftest tilfeldig, og uten noen klar årsak. Generelt antar man at årsakene til VSD kan være «multifaktorielle», f eks pga tilfeldig oppståtte genetiske feil eller uklare miljøfaktorer. I de aller fleste tilfeller er VSD en isolert tilstand, og ikke assosiert med andre misdannelser eller spesielle sykdommer, bortsett fra at det i noen tilfeller kan være andre feil ved selve hjertet (komplekse hjertefeil). Man gjør vanligvis ikke genetisk testing av pasienter med VSD hvis det ikke samtidig er andre utviklingsfeil eller misdannelser i andre organer enn hjertet. I noen tilfeller dreier dette seg om gjenkjennbare syndromer pga kromosomfeil (f eks Down syndrom) eller andre avvik som kan gi mistanke om et syndrom (sammenstilling av flere misdannelser/utviklingsfeil). Hyppige sykdommer i luftveiene (øre/nese/hals) er svært vanlig i barnealderen, også hos hjertefriske barn. Årsaken er trolig et umodent immunapparat, som gir nedsatt motstand mot virus og bakterier. I tillegg kommer at små barn hyppig eksponeres for smitte (barnehage, skole). Tinnitus (øresus) og hørselstap, evt pga Meniere sykdom, oppstår vanligvis i voksen alder, og er vanskelig å sette i sammenheng med et medfødt hjertefeil, som f eks VSD.

Skulle det gjøres noen spesielle utredninger hos sønnen din, måtte det være en detaljert genetisk testing. Man ville da muligens kunne finne et lite avvik som kanskje kunne forklare hjertefeilen, men vanskelig forklare de øvrige sykdommene. Den medisinske indikasjonen for en slik testing av sønnen din er, slik jeg ser det, svak. Man kan også søke informasjon i databaser over medisinske publikasjoner, f eks PubMed. Ved bruk av søkerord som «ventricular septal defect and hearing loss» eller «ventricular septal defect and infections» kan man finne artikler over dette. I medisinen er alle kombinasjoner mulig, men forekomst av visse kombinasjoner av sykdom publisert i medisinske artikler sier vanligvis lite om årsakssammenheng i det enkelte tilfelle.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

AVRT i fosterlivet

03. jan. 2023

Ved en intrauterint debuterende AVRT, hva vil være de verst tenkelige konsekvensene for barnet på kort og lang sikt? Ved antegrad ledning/WPW-syndrom, kan man tenke seg en situasjon med intrauterin fosterdød? Ved en langsommere variant/retrograd ledning/«skjult WPW» intrauterint, vil barnet kunne utvikle en hjertesvikt og risikere fosterdød eller sekveler på lang sikt? Ser i Nyfødtveileder på helsebiblioteket at det snakkes om sympt på hjertesvikt ved varighet over 24 timer, og raskere debut jo raskere frekvensen er. Hvordan kan man anta risikobildet er ved en frekvens på 300/min intrauterint - slik vårt barn hadde ved forløsning?

Svar:
Jeg går ut fra at forkortelsen AVRT sikter til «atrioventrikulær reentry tachycardi,» en hjerterytmeforstyrrelse hvor de elektriske impulsene i hjertet, som normalt ledes fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene, går i «sirkel» mellom forkamrene og hjertekamrene, og kan ledsages av kortere eller lengre anfall med rask puls (tachycardi). Ved WPW-syndrom er dette ikke sjeldent tilfelle. Det finnes flere ulike varianter av disse rytmeforstyrrelsene. Risikoen er først og fremst knyttet til anfall hvor hjertekamrene (ventriklene) slår svært raskt. Muskulaturen i kamrene trettes da ut og svekkes, og hjertet kan svikte. Både hos foster og små barn (første levemåneder) tåler hjertekamrene relativt kort tid (timer, dager) med unormalt rask puls, f eks over 210 slag per minutt. Hjertet kan da begynne å svikte allerede etter 12-24 timer (raskere jo fortere hjertekamrene slår). I en del tilfeller kan forkamrene slå svært raskt (f eks over 300 per minutt) eller «flimre» (atrieflimmer). Hvis disse elektriske impulsene i stor grad blokkeres for overføring til hjertekamrene, og disse bare slår i en hastighet innenfor normalområdet, vil det være liten sjanse for utvikling av hjertesvikt. Overledes de raske impulsene fra forkamrene til hjertekamrene, er risikoen stor for at hjertesvikt utvikles.

Fostere som utvikler unormalt rask hjertefrekvens med hjertesvikt er i en alvorlig tilstand, som i værste fall kan lede til fosterdød, eller varige skader (først og fremst hjerneskader) om barnet fødes levende. Hvis det gis behandling (medikamenter, evt forløsning og intensivbehandling av barnet) som normaliserer hjerterytmen raskt nok, kan dette unngåes. Problemet er at man ofte ikke fanger opp tilstanden før det registreres avvik ved svangerskapet (f eks lite liv hos fosteret), og ultralydundersøkelse viser økt mengde væske i kroppen hos fosteret (hydrops føtalis; væske i f eks bukhule, brysthule, lever etc).

Hvis barnet deres hadde en hjertefrekvens på 300 per minutt intrauterint, har det foreligget en potensielt alvorlig tilstand, hvis både forkamre og hjertekamre har slått så raskt. Fosterovervåkning med vanlige CTG-apparat er imidlertid ikke noen god metode for å vise detaljer ved hjerterytmen (viser bare hjertefrekvensen), og teknisk feilregistrering kan forekomme. Nyere teknologi (såkalt STAN-overvåkning med elektrode festet i skalpen på fosteret under utdrivingen) gir mer detaljer ved EKG-mønsteret og bedre mulighet for korrekt diagnose av en reell hjerterytmeforstyrrelse. Jeg anbefaler at dere diskuterer disse detaljene nærmere med hjertelegen som kontrollerer barnet deres.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Lillebror

26. des. 2022

Vi fikk en sønn i fjor, som pga et eldre søsken født med COA, fikk utført en ultralyd-sjekk av hjertet ved fødselen og tca. 3 uker etterpå, som begge viste normale strukturer og funksjon. Kan COA likevel utvikles snikende og så langsomt at den blir synlig først etter lang tid, for eksempel etter at det har gått et år? Vi oppdaget COA hos det eldre søskenet helt tilfeldig (en bilyd) ved ca 1 års alder.

Svar:
Det er ikke uvanlig at moderate koarktasjoner i hovedpulsåren (CoA) oppdages sent. Hvis det ikke er symptomer (f eks bilyd eller svak puls i lyskearteriene) ved undersøkelsen av barnet på sykehuset før hjemreisen etter fødselen, eller ved de første rutineundersøkelsene på helsestasjonen, er det vanlig at slike koarktasjoner oppdages først i senere barnealder, oftest pga bilyd, som hos deres barn ved 1 års alder. Hvis nyfødte undersøkes målrettet med ultralyd pga CoA i familien (søsken i deres tilfelle) og man ikke finner tegn til koarktasjon, er det høyst usannsynlig at barnet senere vil utvikle noen CoA. Ingen ting i medisinen er imidlertid 100% sikkert. Det er derfor grunn til at man ved helsestasjonskontrollene lytter ekstra godt på hjertet, og kjenner på pulsen i lyskearteriene. Hvis det er tydelige lyskepulsjoner og ingen tydelig bilyd (barn kan ofte ha litt susing over hjertet, kalt fysiologisk bilyd, oftest når man lytter på barnet i liggende stilling), er det ikke grunn til å tro at barnet har utviklet noen CoA. Er legen usikker, kan han/hun henvise til ny ekkokardiografi, f eks ved 1-2 års alder.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Plutselig aortadisseksjon?

08. nov. 2022

Hei! Er det noen fare for at en fint reparert koarktasjon kan kompliseres ved aortaruptur, sånn plutselig og uten at det har vært tegn til noen problemer på kontrollene? Ksn det skje mellom kontrollene , som er ca hvert annet år og sjekdnere i voksen alder.

Svar:
Det er i praksis ikke risiko for plutselig aortaruptur etter en vellykket operasjon for koarktrasjon av aorta, og spesielt ikke hvis det ved oppfølging ikke er vist tegn til unormale forandringer i operasjonsområdet. Aortaruptur kan i sjeldne tilfeller skje hvis det utvikler seg aneurysme (sekkformet utvidelse av aorta på operasjonsstedet). Dette skjer først og fremst hvis det ved operasjonen har vært brukt kunstmateriale («patch»), lapp som syes inn på koartktasjonsstedet. Aneurysmeutvikling vil oppdages ved kontroll av pasienten med ultralydundersøkelse, og da behandles før en ruptur inntreffer. Hos gravide som er operert for koarktasjon kan det i noen tilfeller (svært sjeldent) inntreffe aortaruptur hvis det har utviklet seg degenerative forandringer (f eks åreforkalkninger) i operasjonsområdet.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Lav puls

09. sep. 2022

Hei! Min datter har hvilepuls på rundt 60, og er 6 år. Er ikke dette litt lavt? Merker ikke noe uvanlig hos henne, og oppdaget dette helt tilfeldig. Hennes søsters hvilepuls ligger ca 20 mer i minuttet, når hun hviler. Hun er to år eldre.

Svar:
I henhold til lærebøker angis en normal hjertefrekvens hos 6-åringer å være 65 – 115 per minutt. Disse grensene er ikke absolutte, fordi det er store individuelle variasjoner for hva som er normal hjertefrekvens i ulike situasjoner (hvile, søvn, anstrengelser etc). Man definerer et normalområde ut fra en mengde registreringer hos friske barn, og setter normalområdet statistisk til to såkalte standardavvik fra gjennomsnittet for øvre og nedre normale grense. Med denne generelt aksepterte metoden for å definere et normalområde vil 2,5 % av alle målingene hos friske falle under det som angis som nedre normalgrense. Hvis barnet deres er frisk og i full aktivitet er det ikke noen grunn til å tro at en hvilepuls på 60 er unormalt for henne. Skulle dere likevel uroe dere for dette går det an å få tatt et EKG hos fastlegen for å få bekreftet at hun har en normal hjerterytme.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Feberkramper

30. aug. 2022

Hei! Hvordan unngår man at et lite barn får dette? Og hva er sjansen for at feberkramper skal utløse epilepsi hos barnet? Har selv hatt feberkrampe som liten, ved et tilfelle, men heldigvis fikk det ingen videre konsekvenser. Vil gjerne at barnet mitt aldri skal oppleve det samme.

Svar:
Feberkramper er en ikke uvanlig tilstand. Ca 5% av alle barn i aldersgruppen 6 mndr til 5 år har hatt anfall med feberkramper. Tilstanden er godartet, og de aller fleste får ingen varige plager og utvikler ikke epilepsi. Ca 1/3 får mer enn ett anfall i løpet av barnealderen, og det er økt risiko for feberkramper hvis andre i familien, som i deres tilfelle, har hatt feberkramper. Feber er en normal reaksjon på infeksjoner og aktiverer immunforsvaret. Generelt skal man derfor være tilbakeholdende med å bruke feberdempende midler (salicylater, paracetamol) og bare gi slike hvis barnet er utilpass eller har smerter. Feberkramper utløses oftest av en rask temperaturstigning i starten av infeksjonen, og det er vanskelig å forhindre dette ved avkjøling eller medisiner fordi man oftest ikke registrere den raske stigningen i kroppstemperatur før barnet får kramper. Det samme gjelder ved senere anfall. Det er derfor vanskelig å forhindre senere anfall ved å gi febernedsettende medisiner før anfallet skjer. Men merker man at barn som tidligere har hatt feberkramper, har feber, kan man selvsagt gjøre avkjølende tiltak (ta av klærne, vaske huden med klut med kaldt vann, gi medisiner).

            Det er lite vitenskaplige holdepunkter for at feberkramper gir økt risiko for senere epilepsi. I såfall dreier dette seg om ytterst få barn. Det er mer vanlig at barnet i utgangspunktet har en skjult disposisjon for epileptisk anfall, og at febersykdom senker krampeterskelen slik at barnet da får et anfall som i realiteten er et epileptisk anfall. Det er derfor viktig at kramper blir utredet, spesielt hvis anfallet er avvikende (kramper i deler av kroppen, langvarig anfall etc). Du kan lese mer om dette i foreldreveiledningen om feberkramper fra Norsk Barnelegeforening. Dobbeltklikk på linken:

https://www.legeforeningen.no/contentassets/134ec3ec24f54746af736f6b17b36eb6/foreldreinformasjon-feberkramper.pdf

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Infarkt

10. aug. 2022

Kan man få hjertestans av stress? Merker jeg får hjertebank når jeg stresser og har sovet lite.

Svar:
Det er ingen holdepunkter for at stress medfører økt risiko for  hjertestans. Stress gjør at adrenalinnivået i blodet øker, og at hjertet slår raskere og kraftigere enn når man er i ro. Dette er en fysiologisk (normal) reaksjon fra kroppens side, og medfører ikke noen økt risiko for at hjertet skal stoppe å slå. Man merker imidlertid gjerne reaksjonen fra hjertet som at dette banker kraftigere, men roer seg når man får stresset ned.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Forskning

08. aug. 2022

Hei! Tror du det i fremtiden blir færre medfødte hjertefeil? Jobbes det med metoder for å oppdage feilene tidligere, allerede ved genprøver av foreldre osv.?

Svar:
Det har de siste årene vært en tydelig trend i retning av at det fødes færre barn med medfødte hjertefeil, og denne trenden vil sannsynligvis fortsette. Dette gjelder spesielt de mer alvorlige feilene, som oppdages ved ultralyd, og som gjør at kvinner i økende grad velger å avbryte svangerskapet. Er det tidligere født barn i familien med hjertefeil, eller foreldre eller slektninger har medfødt hjertefeil, undersøkes ofte fosteret spesielt på om det kan ha en slik feil. Er dette tilfelle, vil foreldrene kunne avgjøre om de vil gjennomføre svangerskapet eller ikke. Genprøver av foreldre for eksplisitt å si noe om risikoen for å få barn med hjertefeil, er foreløpig lite aktuelt. I noen tilfeller hvor det er født barn i familien med spesielle syndromer, som ofte er assosiert med hjertefeil, kan man gjøre genetisk testing av foreldrene for å se om disse er bærere av genfeilen, og om det derfor er risiko for å få et nytt barn med samme feilen. Er dette tilfelle, vil man i dag gjøre tidlig ultralydundersøkelse av fosteret, og gentesting av dette ved blodprøve av mor, evt også ta fostervannsprøve til genetiske prøver. Med de relativt nylige endringene i bioteknologiloven er det åpnet opp for tidlig ultralydundersøkelse av fosteret og viss genetiske tester i blodprøver fra mor. Man kan da oppdage alvorlige kromosomfeil som f eks Down syndrom og andre syndromer, tidlig. Dette vil i de fleste tilfeller lede til at svangerskapet avbrytes, og at barnet ikke fødes med et evt hjertefeil, som ellers ville blitt registrert i statistikken.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Gravid - reparert koarktasjon

08. aug. 2022

Er det noen grenser for hvor mange ganger en kan / bør bli gravid (antall fullførte svangerskap) om man i barndommen har fått reparert en innsnevring i hovedpulsåren, uten tilleggsfeil?

Svar:
Hvis koarktasjonen er vellykket operert, og det ikke har utviklet seg ny forsnevring eller andre følgetilstander, er det i prinsipp ikke noe i veien for å gjennomgå flere graviditeter. Et nytt svangerskap man ønsker å gjennomgå må vurderes i forhold til forløpet av allerede gjennomgåtte graviditeter og fødsler. Under alle omstendigheter bør svangerskap hos koarktasjonsopererte kvinner planlegges etter rådføring med spesialister som har spesiell erfaring med svangerskap og fødsler hos kvinner med medfødte hjertefeil. Graviditeten må følges av slike spesialister i samarbeid med gynekolog ved hjemstedssykehuset. Det bør i god tid tas stilling til om fødselen kan skje ved lokalt sentralsykehus eller om den bør skje ved universitetsklinikk.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Rask pust / puls

13. juni 2022

Hei! Jenta vår har en bilyd, og litt rask pust og puls. Hva kan det være?

Svar:
En hjertebilyd hos barn er i de aller fleste tilfeller «fysiologisk», dvs at legen som lytter på hjertet kan høre en liten sus når blodet strømmer over hjerteklaffene, uten at det er noen feil ved hjertet. Hører man godt etter vil slike bilyder kunne høres hos en stor andel av helt friske barn. Normalt er også puls- og pustefrekvens raskere hos barn enn hos voksne. Du sier ikke noen hvor gammelt barnet ditt er, men spesielt hos små barn kan pulsfrekvensen lett bli over 100 per minutt, og pustefrekvensen 30 eller mer per minutt selv om barnet ikke anstrenger seg noe spesielt. Ved stress og fysisk aktivitet vil puls- og pustefrekvens normalt øke mer enn hos voksne. Under alle omstendigheter er det viktig at symptomene du beskriver hos barnet ditt blir undersøkt av lege. Er legen usikker på om det er en normaltilstand, må barnet ditt henvises til en spesialist, helst barnelege med erfaring med hjertefeil/hjertesykdom. Ved ultralydundersøkelse av hjertet kan man si om barnent deres er hjertefrisk, eller om det skulle være noe unormalt, f eks en medfødt hjertefeil. Et røntgenbilde av lungene vil også være viktig for å kunne si om barnet er lungefriskt eller om det er noe unormalt i lungene som forklarer den raske pusten.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

ASD og astma

02. juni 2022

Hei. Min datter har ASD og astma. Hun er veldig plaget med sin astma og den har blitt betydelig forverret siste månedene. Jeg lurer på om det at hun har en ASD kan påvirke astmaen hennes? Vi får oppfølging på astmaen og skal også til ny kontroll av hjertet, om noen måneder igjen. ASD ble oppdaget da hun var 20 mnd og bilyden var fortsatt hørbar på 2 års kontroll nå i mai. Så antar at den ikke har lukket seg.

Svar:
De aller fleste pasienter med atrieseptum defekt (ASD) har ingen kliniske symptomer. Feilen oppdages vanligvis tilfeldig ved at man hører bilyd over hjertet, f eks ved rutinemessig legeundersøkelse på helsestasjonen eller i andre sammenhenger (f eks undersøkelse i forbindelse med feber eller andre tilstander). I sjeldne tilfeller kan pasienter med ASD ha lett nedsatt fysisk funksjonsevne med anstrengt pust. Det «butter i mot» når de anstrenger seg (f eks ved løping eller tyngre arbeid). Hos små barn, som datteren deres, vil asthmasymptomer og ASD dreie seg om to forskjellige tilstander. Asthmasymptomer hos små barn er svært vanlig, og har barnet en ASD er det samme risiko for luftveisproblemer med asthmasymptomer som hos barn uten ASD. Det er ikke grunn  til å tro at hennes ASD influerer negativt på asthmasykdommen. Det kunne heller tenkes at om hun hadde en stor ASD ubehandlet opp i senere barnealder, så ville en alvorlig asthma kunne virke ugunstig inn på hennes hjertefeil og hennes fysiske funksjonsevne. Hennes ASD vil imidlertid bli behandlet (lukket) lenge før dette er aktuelt. Har hun en liten eller moderat stor ASD vil denne ikke sjeldent lukke seg spontant. Hun vil imidlertid bli fulgt regelmessig med ultralydundersøkelser, og blir det aktuelt med behandling (kateterintervensjon) vil dette kunne skje på et optimalt tidspunkt, og før hennes asthma influerer negativt på hjertefeilen.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Lav puls hjertefeil

25. mai 2022

Har medfødt hjertefeil men operert som liten. Transposisjon av det store kar. Funger fint fram til nå. Er no 38 år og opplever lav puls på 50-60 ved sittestillende aktivitet, men ned mot 37-40 i over eit minutt om natten. Kan dette vere på grunn av hjertefeilen og bør jeg oppsøke lege? Trur dere det er snakk om ev peacemaker eller medisin?

Svar:
En pulsfrekvens på 50-60 i ro er innenfor det som er normalt. Det samme gjelder frekvens på ca 40 i hvile om natten. Kroppen har da laveste behov for oksygen/blodtilførsel, og hjertet behøver ikke å arbeide mer enn det som er minimalt. Pulsfrekvensen går da ned til laveste nivåer. Det er høyst usannsynlig at du skulle ha en hjerterytmeforstyrrelse som skulle kreve pacemaker. Det kan likevel være en ekstra betryggelse om du kontaktet legen din og fikk utført en 24-timers EKG-registrering. Man vil da kunne se hvordan hjerterytmen er døgnet igjennom. Poliklinikken ved sykehuset du hører til disponerer slikt utstyr. Noen små elektroder festes til brystet, og kobles med ledning til en liten boks du bærer med deg, også under søvn. Registreringen tolkes av en hjertespesialist ved sykehuset. Fastlegen vil kunne henvise deg til en slik undersøkelse.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

pulmonal hypertensjon og operert ASD som barn

28. april 2022

Hei, Kan man ha rukket å utvikle mild grad av pulmonal hypertensjon e.l. selv om stor ASD ble vellykket operert som barn? Ville dette i så fall vært avdekket og kjetn allerede? Hadde stort hull som ble vellykket oprersrt med patch ved ca 3 1/2 års alder (operasjon fremskyndet pga hjertets unormale vekst og antatt stort hull, hvorpå hullet viste seg å være mye større enn antatt). Har alltid hatt mye tungpust ved fysisk aktivtet. Blir lett andpusten selv ved gåing opp én etg. Flere etasjer og rask gange/lett jogging i svak motbakke gir mye andpustenhet. Trener regelmessig, mest styrke, men forsøker også kondisjon, men pusten begrenser. Har tatt opp med fastlege, og fått undersøkelser av spesialister for både lunge og hjerte, men uten spesielle funn. Blodtrykk sies at er fint/normalt. Jeg forstår bare ikke at selv om jeg trener mer enn andre så er likevel kondisjonsformen min stort sett på nivå med svært utrente. Lett jogging til bussen i et minutt eller to gir meg kraftig andpustenhet så sterk at den kan gi en følelse av at jeg må tisse på meg, og en slags sårhet/stikking i hals/bryst. Jeg forstår bare ikke at det kan være normalt.

Svar:
En ASD som lukkes så tidlig som i ditt tilfelle, vil vanligvis ikke følges av utvikling av pulmonal hypertensjon. I noen få tilfeller vil dette likevel skje, trolig fordi hjertefeilen ledsages av en disposisjon for feilutvikling i blodkarene i lungene, som leder til økt lungekarmotstand og pulmonal hypertensjon som en egen prosess, uavhengig av hjertefeilen og hvordan den behandles. Mekanismene bak dette er uklare.

Pulmonal hypertensjon vil vanligvis oppdages ved ekkocardiografi, ut fra endringer i blodstrømsmønsteret (f eks tilbakelekkasje over klaffene mellom høyre forkammer og hjertekammer; trikuspidalinsufficiens)  og til dels visse anatomiske endringer i hjertestrukturene (f eks avflating av hjerteskilleveggen). Hadde pulmonal hypertensjon foreligget før operasjonen, ville dette vært oppdaget, og også ved oppfølgende kontroller etter operasjonen.

Slik jeg forstår det har du ingen god fysisk funksjonsevne, spesielt mht utholdenhet, tross aktiv trening. Styrketrening gir imidlertid moderat effekt på hjerte-lungefunksjonen. Du burde søke råd hos en profesjonell trener og få designet et program som kan bygge opp utholdenheten din (f eks sykling eller løpetrening). I tillegg er det et spørsmål om du er utredet godt nok medisinsk. Andre tilstander kan også ledsages av fysisk funksjonsnedsettelse, f eks  anstrengelsesutløst asthma, nedsatt bloprosent m m. Du kunne med fordel gjennomgå belastningstesting (f eks sykling eller løp på tredemølle) med samtidig EKG-registrering, og belastningstest med kontroll av lungefunksjonen (hvis dette ikke er gjort). Man kan også gjennomgå lungefunksjonsundersøkelser etter inhalering av medikamenter («provokasjonstester») som kan kan gi indikasjon på overreaktive lunger m m. Med bakgrunn i at symptomene dine er så uttalte, bør du diskutere med fastlegen om å bli henvist til indremedisiner for en bredere utredning, og også bli undersøkt med nevnte belastningstester og provokasjonstester. Hjertemuskelfunksjonen kan også med fordel undersøkes med spesiell ultralydteknikk (såkalt vevsdoppler). Hvis hjertespesialisten ikke har gjort dette, kan du med fordel bli henvist til en slik undersøkelse.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Røde kinn

31. mars 2022

Hei! Kan røde kinn hos et lite barn være tegn på hjertefeil, rytmeforstyrrelser eller liknende? Tenker mest på takykardi. Kinnene blir så røde av og til hos vårt barn uten at vi forstår hvorfor. Virker ellers upåvirket.

Svar:
Rødhet i kinnene er først og fremst reaksjon i huden på temperaturendringer, f eks at barnet har vært ute i kaldt vær og etterpå blir oppvarmet, eller etter fysiske anstrengelser. Det kan også skyldes feber. De små blodårene i huden utvides, og det strømmer litt ekstra blod i huden i forhold til normalt. Ved hjertefeil er det vanligvis blåhet i huden (cyanose) som er symptomet. Dette skyldes at visse typer hjertefeil har en nedsatt oksygenmengde i blodet. Blåheten sees oftest best på lepper, hender og føtter, men kan også sees i huden ellers. Det er ikke vanlig at hjerterytmeforstyrrelser gir rødhet i kinnene. Evt kan dere jo kjenne på pulsen hennes når hun har en slik episode. Små barn har jo normalt en raskere puls enn voksne, men hvis dere skulle registrere veldig rask eller uregelmessig puls (f eks opp mot 200 per minutt eller høyere) må dere selvsagt ta henne til legen deres for undersøkelse. Slik dere beskriver symptomene virker det på meg som det dreier seg om en normaltilstand.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Pfo (del 2)

14. jan. 2022

Legger til at babyen var født 3 uker for tidlig og konttollrn, der man fant en litrn pgo, var ca 2 uker etter fødsel. Er det mulig den lukker seg av seg selv? Takk for svar.

Svar:
I tillegg til svaret jeg har gitt på den første mailen har jeg følgende svar på tilleggsinformasjonen: Fødsel 3 uker før termin betyr en moderat for tidlig fødsel, og vil endre lite på forholdene i forhold til et barn født ved termin (40 uker). At det persisterende foramen ovale fortsatt er åpent to uker etter fødselen, betyr jo at det ikke har lukket seg umiddelbart, slik det skjer hos de aller fleste nyfødte. Jeg synes derfor at det er rimelig at dette kontrolleres, f eks ved ca 1 års alder. Har åpningen da lukket seg seg, er barnet helbredet, og kontrollene kan avsluttes. I motsatt fall bør barnet følges videre.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Pfo

14. jan. 2022

Hei! Vår gutt har fått påvist en liten pfo, og hjertelegen mener den er uproblematisk og kontroll er unødvendig. Hva er egentlig dette, og hvordan er prognosen? Kan den lukkes av seg selv, bør vi likevel be om kontroll/behandling?

Svar:
Alle barn fødes med en åpning (hull) i skilleveggen mellom forkamrene, et såkalt persisterende foramen ovale (PFO). Foramen ovale spiller en viktig rolle under fosterutviklingen, hvor relativt oksygenrikt blod går gjennom denne åpningen fra høyre til venstre side av hjertet og pumpes ut i fosterets systemkretsløp (hovedpulsåren, som forsyner hjernen og kroppen forøvrig med blod). Når barnet fødes lukker foramen ovale seg spontant, oftest i løpet av de første timene eller dagene. Hos noen kan foramen ovale bli stående åpent noen uker eller måneder før det lukker seg. I prinsippet vil alle før eller senere lukke seg spontant. Likevel, ingen ting i medisinen er 100%. I noen tilfeller vil det man tror er et åpenstående foramen ovale kunne være en reell liten defekt (utviklingsavvik) i skilleveggen mellom forkamrene (atrieseptumdefekt; ASD). De aller fleste ASDer vil også lukke seg spontant, spesielt hvis de er små.

Dersom det hos barnet deres er påvist en åpning i skilleveggen mellom forkamrene i hjertet ved ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) er det rimelig at dette kontrolleres, f eks ved ca 1 års alder. Har det lukket seg seg, er barnet helbredet, og kontrollene kan avsluttes. I motsatt fall bør barnet følges videre.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Asd

07. jan. 2022

Hei, Hvor sannsynlig er det at en liten ASD lukker seg selv? Hvor mange prosent skjer dette med?

Svar:
I en undersøkelse jeg selv gjorde for noen år siden lukket 40% av ASDene seg spontant i løpet av oppveksten, de fleste i tidlig barnealder. Vi definerte ASD som en defekt i skilleveggen mellom forkamrene i hjertet som var til stede når barnet var minst 6 måneder gammelt. Hadde defekten lukket seg spontant før 6 mndrs alder definerte vi denne som en normalvariant. Dette skyldes at alle barn fødes med en åpning (hull) i skilleveggen mellom forkamrene, et såkalt foramen ovale. Foramen ovale spiller en viktig rolle under fosterutviklingen. Når barnet fødes lukker foramen ovale seg spontant, oftest i løpet av de første timene eller dagene. Hos noen kan foramen ovale bli stående åpent noen uker eller måneder før det lukker seg. Foramen ovale er lokalisert til midtre del av skilleveggen mellom forkamrene, hvor også ASD av typen ASD sekundum (den vanligste typen ASD) er lokalisert. Det kan derfor være vanskelig å skille sikkert mellom et foramen ovale og en ASD sekundum. For å utelukke normaltilstander i statistikken over hjertefeil, settes ofte en aldersgrense for når en defekt skal defineres som en reell ASD.

Mens ASD sekundum ofte lukker seg spontant, er dette sjeldent for ASDer lokalisert i andre deler av skilleveggen, f eks ASD primum, som er lokalisert i nedre del av skilleveggen, ned mot klaffene mellom forkamrene og selve hjertekamrene. Spontanlukningsraten for ASD sekundum er også avhengig av størrelsen, og når tilstanden diagnostiseres. En stor undersøkelse viste at for defekter under 5 mm diagnostisert før 3 mndrs alder var nesten alle (90%) lukket i løpet av 1-2 års tid. Tilsvarende var spontanlukningsraten 80% for defekter 5-8 mm. Var defekten mindre enn 3 mm lukket alle seg, og var den over 8 mm var det ingen som spontant  lukket seg. For ASDer diagnostisert senere, f eks i løpet av senere barnealder, er sjansen for spontan lukning mindre. Således har både lokalisasjon (type ASD), størrelse av defekten og tidspunktet for diagnosen betydning for sjansen for spontan lukning.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

 

ASD

07. jan. 2022

På hjertekontroll av baby fant legen bare en liten ASD, men sa at denne ikke hadde noen betydning og ikke trengte følges opp. Bør man ikke kontrollere om drt lille hullet lukkes, eller eventuelt blir større med tiden? Hvor vanlig er det med liten ASD hos liten baby?

Svar:
Hull i skilleveggen mellom forkamrene i hjertet (atrieseptum defekt; ASD) er den nest hyppigste typen hjertefeil, og forekommer hos vel 1 per 1000 levende fødte. I en undersøkelse jeg selv gjorde for noen år siden var forekomsten 1.15 per 1000. 40% av disse ble spontant helbredet i løpet av oppveksten, de fleste i tidlig barnealder. Vi definerte ASD som en defekt som var til stede når barnet var minst 6 måneder gammelt. Hadde defekten lukket seg spontant før 6 mndrs alder, definerte vi denne som en normalvariant. Dette skyldes at alle barn fødes med en åpning (hull) i skilleveggen mellom forkamrene, et såkalt foramen ovale. Foramen ovale spiller en viktig rolle under fosterutviklingen. Når barnet fødes lukker foramen ovale seg spontant, oftest i løpet av de første timene eller dagene. Hos noen kan foramen ovale bli stående åpent noen uker eller måneder før det lukker seg. Foramen ovale er lokalisert til midtre del av skilleveggen mellom forkamrene, hvor også ASD av typen ASD sekundum er lokalisert. Det kan derfor være vanskelig å skille sikkert mellom et foramen ovale og en ASD sekundum. For å utelukke normaltilstander i statistikken over hjertefeil, settes ofte en aldersgrense for når en defekt skal defineres som en reell ASD.

              Mens ASD sekundum ofte lukker seg spontant, er dette sjeldent for ASDer lokalisert i andre deler av skilleveggen, f eks ASD primum, som er lokalisert i nedre del av skilleveggen, ned mot klaffene mellom forkamrene og selve hjertekamrene. Spontanlukningsraten for ASD sekundum er avhengig av størrelsen, og når tilstanden diagnostiseres. En stor undersøkelse viste at for defekter under 5 mm diagnostisert før 3 mndrs alder var nesten alle (90%) lukket i løpet av 1-2 års tid. Tilsvarende var spontanlukningsraten 80% for defekter 5-8 mm. Var defekten mindre enn 3 mm lukket alle seg, og var den over 8 mm var det ingen som spontant  lukket seg.

              Dersom det hos barnet deres er påvist en åpning i skilleveggen mellom forkamrene i hjertet ved ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) er det rimelig at dette kontrolleres, f eks ved ca 1 års alder, og også følges opp så lenge hullet er åpent. Lukker det seg spontant, er barnet helbredet, og kontrollene kan avsluttes. En vedvarende ASD må følges og evt lukkes, f eks med et kateterinngrep. Selv om barn med en persisterende (vedvarende) ASD ofte ikke har noen plager eller symptomer i barnealderen, kan dette belaste hjertet på lang sikt, og gi komplikasjoner i voksen alder.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Dorsalis pedis

04. jan. 2022

Hei Om man tydelig kan kjenne pulsen på oversiden av foten, er det da lite sannsynlig med koarktasjon?

Svar:
Ja, tydelig puls på foten tyder på god blodsirkulasjon der, og at det ikke er noe hinder for blodsirkulasjonen til bena, inkludert koarktasjon (forsnevring) av hovedpulsåren. Vanligvis kjenner man etter puls i arterien i lysken, fordi der er en stor arterie som er lettest å kjenne pulsen av. Nedsatt lyskepuls tolkes ofte som et tegn på mulig koarktasjon. Men det er ikke alltid lett å finne pulsen der, og det er ikke sikkert at det foreligger koarktasjon selv om man ikke finner lyskepulsen. Klinisk vil mistankes styrkes om det er hørbar bilyd over hjertet (oftest best å høre på ryggen) og om det er for høyt blodtrykk på armen og lavt eller normalt blodtrykk på benet. Under alle omstendigheter må diagnosen stilles ved hjelp av ultralydundersøkelse, evt med andre bildediagnostiske metoder (CT, MR).

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Vsd-covid19

03. jan. 2022

Hei. Har en gutt på 18år som hadde vsd som barn. Hullet tettet seg selv etter noen år, men vi er litt bekymret om det kan være noe risiko om han blir smittet av covid19?

Svar:
Når en VSD spontant lukker seg betyr det at feilen er helbredet. Hjertet er da blitt strukturelt normalt, blodet strømmer normalt gjennom hjertet, og det er ingen ekstra arbeidsbelastning for hjertets pumpefunksjon. Gutten din er derfor å anse som hjertefrisk, og vil tåle en covid-19 infeksjon like godt som andre friske barn. Dere bør selvsagt ivareta vanlig smitteforbyggende tiltak slik helsemyndighetene anbefaler.

At en VSD spontant lukker seg i løpet av oppveksten (oftest skjer det i løpet av de første leveårene) er ganske vanlig, spesielt for små defekter som sitter i muskeldelen av hjerteskilleveggen. Om en liten eller moderat stor VSD ikke spontant lukkes, vil pasienten likevel ikke være i noen risikogruppe mht covid-19 infeksjon, men i de alle fleste tilfeller tåle en slik infeksjon godt.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Tranghet i pulsåre

22. des. 2021

Vi har fått utført en ultralydsjekk av nyfødt , der barnekardiolog finner helt normale mål for hjertet og hovedpulsåre. Er det da mulig at hovedpulsåren trekker seg sammen først etter at ductus lukker seg? Eller vil man på ultralyd rett etter fødsel allerede se tranghet i aprta, som får konsekvenser først etter at ductus lukker seg, ikke fordi det først da blir trangt i pulsåren, men fordi blodet da bare vil gå gjennom hovedpulsåren, og ikke ductus? Spørsmålet er altså om koarktasjon først kan oppstå samtidig med at ductus lukker seg, eller om koarktasjon alltid vil være synlig med ultralyd rett etter fødsel, uavhengig av om ductus ved undersøkelsen er åpen eller ikke?

Svar:
En erfaren barnekardiolog vil ved ultralydundersøkelse av hjertet hos nyfødte nærmest helt kunne utelukke at det foreligger noe hjertefeil. Hvis ductus fortsatt er åpen når undersøkelsen blir gjort, kan man teoretisk tenke seg at at den spontane lukningen av ductus kunne forårsake noe sammentrekning av hovedpulsåren i området der ductus arteriosus munner inn i denne. I noen tilfeller er det ductusvev også ut i aortaveggen, og som trekker seg sammen samtidig som selve ductus lukker seg, og dermed kan forårsake en viss tranghet i hovedpulsåren. Dette er en av teoriene for hvordan koarktasjon (fornevring) av aorta (hovedpulsåren) oppstår. Oftest vil man imidlertid ved undersøkelse kort tid etter fødselen kunne se en viss tranghet ved ultralydundersøkelsen. I noen tilfeller oppdages en koarktasjon først senere i barnealderen, av og til pga bilyd over hjertet eller at det måles et for høyt blodtrykk på armen. Det kan da ha foreligget en lett koarktasjon allerede ved fødselen, men at denne ikke er blitt oppdaget fordi barnet har virket friskt (og det ikke har vært utført noen ultralydundersøkelse). Det er da mulig at veksten i dette området av hovedpulsåren ikke følger veksten av resten av åren, og at det med årene blir en relativt sett større tranghet, som så oppdages på et senere tidspunkt i barne- eller ungdomsårene.

Barnet deres vil bli fulgt opp ved helsestasjonen, og legen der vil lytte på hjertet. Hvis det oppstår bilyd, og evt at arteriepulsasjonene i lysken ikke kan kjennes tydelig, kan det være grunn for å henvise barnet deres til en ny ekkokardiografi. Sjansen for at det skjer, er imidlertid svært liten.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege 

Nyfødt

21. des. 2021

Min lille ble undersøkt for muluge hjertefeil pga. familiehistorikk og barnekardiolog sa det ikke var noen tegn til det! Er det fortsatt en mulighet for at babyen kan bli syk med visse hjertefeil etter at duktus lukker seg, om den ikke har gjort det før undersøkelsen?

Svar:
Jeg oppfatter det slik at barnet ditt ble undersøkt i løpet av de første levedagene. En erfaren barnekardiolog vil da nærmest helt kunne utelukke at det foreligger noe hjertefeil. Hvis ductus fortsatt var åpen da undersøkelsen ble gjort, kunne man teoretisk tenke seg at at den spontane lukningen av ductus kunne forårsake noe sammentrekning av hovedpulsåren i området der ductus arteriosus munner inn i denne. I noen tilfeller er det ductusvev også ut i aortaveggen, og som trekker seg sammen samtidig som selve ductus lukker seg, og dermed kunne forårsake en viss tranghet i hovedpulsåren. Dette er en av teoriene for hvordan koarktasjon (fornevring) av aorta (hovedpulsåren) oppstår. Oftest vil man imidlertid ved undersøkelse kort tid etter fødselen kunne se en viss tranghet ved ultralydundersøkelsen. Barnet deres vil bli fulgt opp ved helsestasjonen, og legen der vil lytte på hjertet. Hvis det oppstår bilyd, og evt at arteriepulsasjonene i lysken ikke kan kjennes tydelig, kan det være grunn for å henvise barnet deres til en ny ekkokardiografi. Sjansen for at det skjer, er imidlertid svært liten.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Optimalt tidspunkt for undersøkelse?

19. des. 2021

Hei! Når er dett beste tidspunktet for een fostermedisinsk gjennomgang av et hjerte? Hva er fordeler ved å undersøke i f.eks. uke 20 kontra sent i svangerskaper, f.eks.så sent som i uke 36? Hva er best for å få et klart bilde av klaffer, hovedpulsåre osv.?

Svar:
Hjertet vokser og utvikler seg gjennom hele svangerskapet, og det er generelt lettest å få de beste bildene av hjertets strukturer og blodstrømmene i hjertet i siste del av svangerskapet. Det forhindrer imidlertid ikke at man tidlig i svangerskapet også kan få kartlagt hjertet på en god måte. Selv ved tidlig ultralydundersøkelse (uke 11-13 av svangerskapet) får man i det fleste tilfeller gode bilder, og kan avsløre mange av de alvorlige hjertefeilene. Hjertet er imidlertid da svært lite, og det sier seg selv at man ikke alltid vil lykkes å få frem alle detaljene. Ved den rutinemessige undersøkelsen omkring uke 18 lykkes man oftest med det. Hensikten med ultralydundersøkelsene uke 11-13 og 18 er bl a at hvis man oppdager alvorlige feil ved fosteret (inklusive hjertefeil), har den gravide muligheten til å vurdere avbrytelse av svangerskapet. Ved undersøkelse sent i graviditeten er dette ikke aktuelt. En spesiell fosterkardiologisk undersøkelse av hjertet sent i graviditeten kan være aktuelt f eks om det ved tidligere undersøkelser er påvist hjertefeil, og man ønsker å kartlegge dette så nøyaktig som mulig for å kunne planlegge fødselen og behandlingen av barnet etterpå. Kompliserte feil kan gjøre at barnet bør fødes ved sykehus som har kompetanse i barnekardiologi (f eks hjertekateterisering) og hjertekirurgi. I Norge vil dette i praksis bety Rikshospitalet i Oslo. Man slipper da at barnet fødes lokalt, og må transporteres til Rikshospitalet (eller utenlands i spesielle tilfeller). Ved kompliserte hjertefeil medfører transport en risiko, og forsinker utredning og behandling av barnet.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Organrettet ultralyd

19. des. 2021

Fosteret ble nylig undersøkt, er kommer sent i svangerskapet, og når det gjaldt hjertet fant man at isthmus-fdelen på hovedpulsåren muligens var liten (z skår -4) men at blodgjennomstrømmingen gjennom pulsåren var normal og alle andre målinger helt innenfor det normale. Legen nevnte at det var et sikkert tegn på at det ikke var trangt at en måling viste under 100, husker ikke hva slags måling dette var. Det står i notatet at biomerien er normal. Hva betyr alt dette? Tilsier -4 en operasjon?

Svar:
Z-score er et statistisk begrep som angir avvik fra gjennomsnittet (avviket måles i såkalte standard-deviasjoner, som igjen er et mål for spredningen av verdiene, i det aktuelle tilfellet mm bredde av istmusdelen (utløpsdelen av hovedpulsåren fra hjertet; isthmus aortae) i populasjonen som undersøkes. En z-score på -4 indikerer en markert mindre størrelse av isthmus enn gjennomsnittet, og kunne tyde på tranghet i dette avsnittet av hovedpulsåren. Når blodstrømshastigheten i dette området er normal tyder dette imidlertid på at det ikke er noen unormal tranghet. Grunnen til avvikende z-score kan f eks være at målingen av isthmus ikke er helt nøyaktig. Hos fosterhjertet dreier det seg om små strukturer, og små måleunøyaktigheter kan lett lede til at z-score blir unormalt høy eller lav. Når hjertet ellers er normalt, og det samme for blodstrømshastigheten, sannsynliggjør dette at det ikke er noe unormalt avvik. Det er imidlertid viktig at barnet blir godt undersøkt etter fødselen. Gjør barnelegen som undersøker barnet ditt oppmerksom på ultralydfunnet, slik at hjerteundersøkelsen blir gjort grundig. Er legen i tvil om at alt er i orden, kan det bli gjort en ultralydundersøkelse av barnets hjerte før hjemreisen fra sykehuset.

              Biometriske undersøkelser ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen under svangerskapet gjelder bl a målinger av fosterets hodeomkrets, hodebredde, lengden av lårbenet, fosterets sittehøyde (fra isse til sete) og mageomfanget. Dette sier noe om fosteret vokser normalt. Ved undersøkelsen omkring 18 uker brukes slike biometriske mål for å estimere tiden for fødsel (bestemmelse av termin).

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Gynekolog kompetanse og utstyr hjerteundersøkelse

18. des. 2021

Hei! Jeg har et spørsmål jeg veldig gjerne vil få svar på! I hvor stor grad vil en privatpraktiserende gynekolog med spesialisering i fødselshjelp kunne få frem gode bilder av fosterhjertet, inkl. aorta, for å vurdere om størrelsene er normale? Vil legen kunne få frem adekvate bilder også av aortabue osv., eller vil man ikke kunne stole på målinger som gjelder dette?

Svar:
Legespesialister i fødselshjelp (privatpraktiserende gynekolog, gynekolog ved lokal fødeavdeling) vil ha gjennomgått formell utdannelse i ultralyddiagnostikk av fosteret, inklusive hjertediagnostikk. Dette betyr ikke at de nødvendigvis har kompetanse i avansert hjertediagnostikk (fosterkardiologi), men kan undersøke de viktigste strukturene i hjertet og oppdage en del medfødte feil, spesielt kompliserte og alvorlige feil. I den vanlige svangerskapsomsorgen gjøres en screeningundersøkelse av fosteret, morkakens beliggenhet og mengden fostervann. Man måler fosterstørrelsen og estimerer når fødselstidspunktet er (terminbestemmelse). Man gjør også en enklere undersøkelse (screening) av fosteret mht mulige misdannelser, og ser da på de ulike organene. Hjertet undersøkes med standardiserte ”snitt,” med ultralydbilder som inkludere et firekammerbilde (hvor man ser hjertets fire kammere) og utløpet av de store arteriene fra hjertet. Man kan da avsløre en del av de kompliserte hjertefeilene. Spesielle målinger av hjertestrukturene og av blodstrømshastigheter, inngår ikke i denne screeningundersøkelsen. Slike målinger vil inngå i en såkalt fosterkardiologisk undersøkelse, som den gravide henvises til hvis screeningundersøkelsen kan gi mistanke om hjertefeil, eller hvis hjertet har unormal rytme, mor tidligere har født barn med hjertefeil eller det er belastning med hjertefeil i familien. Slike spesialundersøkelser gjøres av spesialister i fostermedisin og ultralyddiagnostikk, og da gjerne i samarbeid med barnekardiolog. Privatpraktiserende gynekolog eller gynekolog ved poliklinikk ved lokal fødeavdeling, som gjør den rutinemessige screeningundersøkelsen, oftest omkring uke 18 i svangerskapet, henviser den gravide til en fostermedisinsk avdeling ved en universitetsklinikk, hvor leger med kompetanse i fosterkardiologi vil være tilgjengelig. Viser rutinescreeningen med ultralyd omkring uke 18 at fosteret virker normalt og at det ikke er tegn til feil ved hjertet vil det ikke være grunn til en spesiell fosterkardiologisk undersøkelse, med mindre det foreligger indikasjoner for dette som nevnt ovenfor.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Hypoplastisk venstre hjertesyndrom

01. des. 2021

Kan vi føle oss trygge på at det ufødte barnet ikke har dette, når det er blitt undersøkt av fostermedisiner i uke 20, og legen ikke oppdaget noen avvik?

Svar:
Hypoplastisk venstre hjerte syndrom er et av de letteste feilene å oppdage ved ultralyd. I uke 20 er hjertet godt utviklet, og man ser i praksis alle strukturene i hjertet. Man vil da se det normale høyre hjertekammeret og de to forkamrene, mens det venstre hjertekammeret er tydelig underutviklet. I tillegg er utløpet av hovedpulsåren fra venstre hjertekammer  sterkt underutviklet. At en erfaren fostermedisiner skulle overse dette ved en grundig ultralydundersøkelse av hjertet i uke 20, ville være svært usannsynlig.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Ultralyd Asd/vsd

26. nov. 2021

Hei, Hvor lett er det å oppdage dette på ordinær ultralyd?

Svar:
Ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen omkring 18 uker i svangerskapet undersøker man hovedstrukturene i hjertet, og det er mulig å oppdage både hull i skilleveggen mellom forkamrene (atrieseptumdefekt; ASD) og i skilleveggen mellom hjertekamrene (ventrikkelseptumdefekt; VSD). Det er imidlertid betydelige utfordringer knyttet til diagnostikken. Hos fosteret er det normalt en åpning i skilleveggen mellom forkamrene (foramen ovale). Denne har en viktig funksjon for hjertet og blodsirkulasjonen frem til fødselen. Etter at barnet er født, lukker foramen ovale seg normalt i løpet av de første timene eller dagene. Det er derfor vanskelig å si sikkert ut fra ultralyd av fosterhjertet om det foreligger en normaltilstand (foramen ovale) eller en reell ASD. Foramen ovale ligger i midtre del av atrieskilleveggen, slik at åpninger (hull) med en annen lokalisasjon kan gi mistanke om at det foreligger en reell ASD. Atrieskilleveggen er tynn og ikke alltid like lett så se tydelig, slik at defekter lett kan oversees. Man undersøker ikke rutinemessig barn etter fødselen med hjerteultralyd for å se om foramen ovale lukker seg (i såfall måtte man undersøke alle nyfødte, noe som vil være ressursmessig vanskelig og gi liten medisinsk gevinst). Har barnet bilyd, nedsatt oksygenmetningen eller andre mulige hjertesymptomer, kan det være aktuelt med hjerteultralyd av nyfødte. Man vil vanligvis ikke definere et hull i atrieskilleveggen som en reell ASD med mindre åpningen er til stede minst 3-6 måneder etter fødselen. Vanligvis vil man oppdage en ASD ved ultralyd senere i barnealderen, hvor barnet undersøkes pga bilyd over hjertet.

Store eller moderat store hull i hjerteskilleveggen (VSD) kan man se ved ultralyd av fosterhjertet omkring 18 uker, men små feil kan være vanskelige å oppdage. Etter fødselen er det lettere å oppdage VSDer, både fordi man får bedre ultralydbilder, og kan ha større nytte av bilder av blodstrømmen (dopplerundersøkelse), hvor man ser hvordan denne går i hjertet. Ved såkalt fargedoppler får blodstrømmen farge etter retningen blodet går i forhold til sensoren (proben) man legger på barnets bryst, og man kan da pga trykkforskjellen mellom høyre og venstre hjertekammer se at blodet strømmer fra det ene hjertekammeret til det andre når det foreligger en VSD. Hos et foster er imidlertid trykket i det to hjertekamrene nært det samme, slik at lite eller intet blod vil gå fra det ene hjertekammeret til det andre, og man har derfor mindre nytte av fargedopplerundersøkelsen. VSDer i muskeldelen av hjerteskilleveggen (som er relativt tykk) kan sees direkte hvis de har en stor eller moderat størrelse, mens små defekter kan være vanskelige å se. Den tynne (og mindre) membranøse øvre delen av skilleveggen mellom hjertekamrene kan være vanskelig å se tydelig på ultralydbilder av fosterhjertet, og det er derfor ikke alltid lett å avgjøre om det foreligger en defekt i denne eller ikke.

Konklusjonen på ovenstående er derfor at det går an å finne en del ASDer og VSDer ved undersøkelse av fosterhjertet ved ca 18 ukers svangerskap. I mange tilfeller vil imidlertid disse feilene oversees fordi det er vanskelig å se dem på ultralydbildene.

Det er viktig å skille mellom den rutinemessige ultralydundersøkelse av fosteret omkring 18 uker, som er en mere forenklet undersøkelse (screening), og en spesialisert fosterundersøkelse på spesiell indikasjon. Er det risiko for medfødt hjertefeil (søsken eller andre nære familiemedlemmer med hjertefeil etc) vil ofte den gravide henvises til en fostermedisinsk avdeling ved en universitetsklinikk, hvor hjerteundersøkelsen gjøres av spesielt kompetent personell (fostermedisiner, barnehjertespesialist etc). Ved en slik spesialisert undersøkelse er det naturligvis større sjanse for å finne hjertefeil (inkusive ASD og VSD) enn ved screeningundersøkelsen ved 18 uker.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

SLO syndrom

01. nov. 2021

Hei! Mannen min er bærer av Smith Lemli Opitz, jeg vet ikke om jeg er det. Kan barnet vårt ha dette syndromet? Er gravid, og alt har sett greit ut så langt på ultralyd, også den i uke 18. Ingen tegn til hjertefeil. Hva kan jeg gjøre for å forsikre meg mer om at babyen er frisk? Har sett at opptil 95% av babyer med syndromer har sammenvokste tær (webbed toes, særlig andre og tredje tå). Er dette noe som en vanlig ultralyd kan oppdage? Eller bør jeg be om 3d ultralyd? Tenker på dette dag og natt og får ikke sove. Hva kan jeg be legen om av undersøkelser for å få en endelig bekreftelse på at babyen ikke har dette syndromet?

Svar:
Smith-Lemli-Opitz syndrom er en såkalt autosomalt recessivt arvelig sykdom. Det vil si at begge foreldrene må være bærere av sykdomsgenet og overføre dette til barnet ved befruktningen for at barnet skal kunne få syndromet. Hvis begge er bærere er det 25% risiko for at barnet vil få syndromet, 50% vil bli friske bærere av genet, og 25% vil være friske uten å få genet overført. Hvis du ikke er undersøkt på bærertilstand av sykdomsgenet, er dette en god måte å avklare situasjonen på. En blodprøve av deg må sendes til et laboratorium for medisinsk genetikk. Er du ikke bærer, vil barnet ikke kunne få syndromet (men det er 50% sjanse for at han/hun får genet fra far og blir en klinisk frisk bærer av genet). Fastlegen vil kunne ta denne prøven, alternativt henvise deg til et sykehuslaboratorium for prøvetagning (blodprøven må tas på spesialglass, og sendes raskt). Legen må på forhånd avklare med laboratoriet hvor lang tid det vil ta å få svaret på prøven, da jo graviditeten er i gang, og prøvesvaret kan ha betydning for den videre planleggingen av svangerskapet (f eks hvis svangerskapsavbrudd er aktuelt). Smith-Lemli-Opitz syndrom er jo svært sjeldent, så det er statistisk overveiende sannsynlig at du ikke er bærer. Hvis du skulle være bærer er det en fostervannsprøve som vil kunne si om fosteret har tilstanden eller ikke. En ultralydundersøkelse vil også evt kunne avklare diagnosen. Denne bør gjøres ved en spesialpoliklinikk for fostermedisin, hvor man også har mulighet for tredimensjonale bilder av fosteret. Ved et typisk syndrom er det en sammenstilling av flere utviklingsavvik (f eks sammenvoksning av  tær, ekstra tær eller fingre, leppe-ganespalte, litt avvikende ansiktstrekk, redusert hodeomkrets, ulike typer hjertefeil m m). Syndromet kan variere, og langt fra alle har alle de typiske tegnene (f eks har bare ca halvparten hjertefeil). Tredimensjonale bilder er best for å se de ytre avvikene (f eks sammenvoksninger mellom tær, leppe-ganespalte) mens vanlig todimensjonal ultralyd best kartlegger feil i indre organer. Finner man ikke avvik hos fosteret, er det ytterst lite sannsynlig at barnet skulle ha syndromet. Be fastlegen eller gynekologen om å bli henvist til en fostermedisinsk spesialpoliklinikk, spesielt hvis det vil ta (lang) tid å få svar på blodprøven om du er bærer av genet for tilstanden eller ikke. En normal ultralyd vil langt på vei avkrefte at barnet har syndromet. I ditt tilfelle er det overveiende sannsynlig at barnet er friskt, men slik situasjonene er for dere, er det all grunn til å få dette utredet.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Aortastenose

17. okt. 2021

Hei. Når barnet vårt var to døgn gammel fikk vi vite at han har en medfødt hjertefeil, aortastenose med bikuspid klaff. Vi gikk på oppfølging hvert kvartal det første år, så en gang i halvåret det andre året, og siden da har vi gått til oppfølging en gang i året. (Han er nå 6 år). Og for to år siden ble det oppdaget en liten lekkasje i hjerte. Hjertelegen vi har gir oss ikke mye informasjon (syns vi foreldre), men har sakt at mest sannsynligvis må barnet vårt gjennom en operasjon en gang i framtiden. Jeg skjønner at det er vanskelig å si noe om eventuelt når, men det jeg lurer på er om barn født med aortastenose og bikuspid klaff MÅ gjennom en operasjonen før eller siden? Eller om det bare er at de kanskje må gjennom en operasjon? Vi har også fått beskjed om å leve et normalt liv og at vårt hjertesyke barn ikke skal merke noe til diagnosen i hverdagen hans. Han har nå startet i 1. klasse, og vi syns han virker mer sliten, irritabel og utilpass enn før. Er det slik at med hans diagnose kan han ta seg «helt ut» på skolen, og da være «tom på tanken» når han kommer hjem? Han er mye sur, sint og lei seg, og slik at vi ikke opplevd ham tidligere. Han er en aktiv gutt som er høyt og lavt, og elsker fotball. Han kan selv si til treneren at han er sliten og vil bytte til benk, kjenner han da selv på kroppen at han trenger en pause? Vi som foreldre har vært veldig avslappet til hjertefeilen så langt i livet hans, men vi kjenner nå at vi begynner å bekymre oss litt.

Svar:
Bikuspide aortaklaffer (to klaffer ved utløpet av hovedpulsåren istedenfor tre) er en ikke uvanlig utviklingsvariant. Det kan stilles spørsmål om dette egentlig skal klassifiseres som en medfødt feil eller hjertesykdom. Så lenge det ikke har utviklet seg noen signifikant tranghet over klaffene er i praksis pasienten hjertefrisk, og behøver ingen restriksjoner mht fysisk aktivitet eller andre aktiviteter. At det er påvist en liten tilbakelekkasje over klaffene er heller ikke bekymringsfullt. Mange av oss som er friske har «fysiologiske» små lekkasjer over klaffene i hjertet når disse lukker seg når hjertet pumper blod eller fylles med blod. Dette forekommer altså normalt. Problemet med bikuspide aortaklaffer er at det etter hvert kan utvikle seg stivhet og tranghet i klaffene. Dette skjer hos noen (langt fra hos alle), og gjerne i høyere alder (f eks i 60-70 års alderen). Det hender at man da på sette inn kunstige klaffer, noe som er et rutineinngrep med svært gode resultater. Det er viktig at barnet deres følges med regelmessige kontroller. Hvis tilstanden er stabil, kan dette skje det relativt lange mellomrom (år). Symptomene du beskriver hos barnet ditt er relativt uspesifikke, og har trolig ikke sammenheng med hjertet hans. At han tar pauser under trening og fotballkamper er ikke urimelig. Det er bra at han er aktiv, men får styre aktiviteten avhengig av motivasjon og dagsform.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Påvirkes ekg av liggestilling?

11. okt. 2021

Hei! Vil ekg kunne påvirkes av at man ligger på siden? Opplever at hjertet har tendens til hjertebank når jeg ligger på venstre side særlig. Og kan lave jernlagre påvirke hjerterytmen?

Svar:
EKG-mønsteret vil i prinsipp påvirkes lite av hvilken stilling man ligger i. Teoretiske kunne man tenke seg at tyngdekraften ville gjøre at hjertet forflyttet seg litt mer mot venstre side i brystet om man ligger på denne siden, men organene i brystet (hjertet og lungene) fyller ut brysthulen, og det skjer lite bevegelse av disse ved stillingsendringer. Derimot vil pustingen bevege mellomgulvet og lungene, og også gi litt bevegelse i hjertets posisjon, uten at dette vil føre til unormale endringer av EKG-mønsteret. Det er vanskelig å forklare at du opplever mere hjertebank når du ligger på den venstre siden. Skal man finne ut av dette, må du gjennomgå EKG-registrering under stillingsendringer, gjerne et 24-timers EKG hvor rytme og mønster registreres over såpass lang tid. Du kan evt ta kontakt med fastlegen og høre om du kan få gjort en slik undersøkelse. Det vil kunne si mer om evt avvik i hjerterytmen.

Lave jernlagere vil i seg selv ikke påvirke hjerterytmen, men hvis det foreligger en jernmangel som har utviklet seg til lav blodprosent (jernmangelanemi) vil hjertet arbeide litt sterkere for å sikre oksygentransporten ut i kroppen. Hjertet vil da slå litt raskere og kraftigere, noe som av enkelte nok vil kunne oppleves som ”hjertebank.”

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Normal blodtrykk

03. okt. 2021

Hva er normalt blodtrykk for en 5-åring? Høyde ca 120, normalvektig. Målte ca 108/59.

Svar:
En høyde på 120 cm er litt over gjennomsnittet for en 5-åring. Hos normalvektige vil, i henhold til tabeller i en stor internasjonal lærebok, systolisk blodtrykk (”overtrykket”) ha et normal variasjonsområde fra 90 til 115 mm kvikksølv og det diastoliske blodtrykket (”undertrykket”) et normalt variasjonsområde mellom 50 og 75. Blodtrykket hos barnet deres er således helt normalt.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Koarktasjon

02. okt. 2021

Hvor ofte ser man at det blir trangt igjen, i Norge, utenom de første årene?

Svar:
Risikoen for at det skal utvikle seg tranghet igjen (rekoarktasjon) etter operasjon for koarktasjon, er liten ved de moderne operasjonsmetodene. Man har de senere årene brukt såkalt ”utvidet ende-til-ende” operasjon (man lager da skråsnitt gjennom hovedpulsåren istedenfor et tverrsnitt, og får da en lengre ”skjøt” når det trange partiet er fjernet). Risikoen faller til nærmest null når barnet opereres ved 3 års alder eller senere, mens det er noe større risiko for rekoarktasjoin hvis operasjonen skjer i nyfødtperioden eller i spedbarnsalder. Rekoarktasjon er mulig selv flere år etter operasjonen. Så helt uten risiko for rekorktasjon er det ikke. Årsakene til at resultatene er bedre når barna blir større er trolig at det da teknisk er lettere å gjøre operasjonen fordi hovedpulsåren har vokst en god del fra nyfødtperioden. Jeg kjenner ikke til publiserte resultater eksplisitt fra Norge, men med det høye nivået det er på norsk barnehjertekirurgi generelt, er det ingen grunn til å tro at resultatene er dårligere hos oss enn ved utenlandske hjertesentra.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Sinus arrest

20. sep. 2021

Vil en sinus arrest på mindre enn et helt sekund ha noen betydning? Hvor mye ksn man stole på ekfg på smartklokker?

Svar:
En sinus arrest på under 1 sek er meget kortvarig. De fleste vil ha en hjertefrekvens som normalt er minst 60 per minutt under aktivitet, og ikke så mye under 60 i hvile. Det betyr at det kommer et hjerteslag omtrent en gang i sekundet. Kommer det et nytt slag bare et sekund eller to etter en sinus arrest betyr det at hjertefrekvensen avviker svært lite fra det normale. Dette vil knapt nok vil merkes.

Mht smartklokker har nok disse en varierende kvalitet. Gode klokker som tolker hjerterytmen, f eks brukt sammen med mobiltelefon, vil sikkert oftest gi en riktig tolkning. Er hjerterytmefortstyrrelsene plagsomme eller hyppige, bør man kontakte lege for å få gjort et langtids EKG (registrering av hjerterytmen i minst et døgn) for å få en sikker diagnose, informasjon om hva dette betyr og om det er behov for spesielle forholdsregler eller medisinsk behandling.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Vagal tone (vagusnerve?)

20. sep. 2021

Hva er dette egentlig og hvordan kan den påvirke kroppen, hjertet spesielt? Kan den bidra til uregelmessigheter, som ujevn hjerterytme? På hvilken måte kan man sikre at alt er som det skal med den vagale tonen, særlig om den er høy og kanskje påvirker hjertet på en negativ måte?

Svar:
Vagusnerven utgår fra hjernestammen, og forgrener seg til en rekke organer i kroppen, bl a til hjertet, magesekken, tarmen etc. Den er en del av  det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet. Nervegrenene til hjertet deltar i reguleringen av hjerterytmen, og kan bl a annet bremse hjertefrekvensen. Et godt fungerende vagus-system og en følsom sinusknute i hjertet gjør at hjertets frekvens kan variere avhengig av aktiviteten (tonus) i vagusnerven. Dette er et normalt og viktig samspill som tilpasser hjertefunksjonen etter behovene i øyeblikket. F eks kan hjertefrekvensen variere litt med pusten (bremses litt på innpust; respiratortisk ”arythmi”) og bremses litt ved brå avkjøling (f eks en kald dusj). Hos svært små barn (tidlig spedbarnsalder)  er kortvarig neddykking av ansiktet i kaldt vann brukt som en behandlingsmetode ved anfall av svært rask hjertefrekvens (supraventrikulær tachycardi). Dette gir en kuldepåvirkning av ansiktet. Ansiktet er følsomt for vagusstimulering og sammen med en akutt pustestopp ved neddykkingen gjør dette at hjertefrekvensen bremser opp, og anfallet av tachycardi kan (i noen tilfeller) konverteres til en normal sinusrytme. Hos voksne har trykk mot øyet eller massasje mot arteriene på halsen samme effekt, og ble for en del år siden brukt i forsøk på å konvertere supraventrikulær tachycardi. Disse fysiske måtene å stimulere vagussystemet på er imidlertid usikre metoder for å konvertere tachycardianfall, og er i dag erstattet av effektive medikamenter.

Vaguseffektene i kroppen ellers er mange. F eks påvirker vagussystemet magesekken ved å øke sekresjonen av magesafter  (f eks ved syn eller lukt av mat) og av tarmmotorikken (bevegelsene i tarmveggen som bringer maten nedover i tarmen) som er viktige deler av fordøyelsesfunksjonene.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Ekg

19. sep. 2021

Hei, i forbindelse med hjertebank (og ellers ingen symptomer) tok jeg en "ekg" med smartklokken, som viste sunus arrest og atrial escape. Hva er dette, hvilken betydning har det / kan det ha eller få, og bør jeg gå til legen?

Svar:
Sinus arrest betyr at sinusknuten har tatt en liten pause (noen sekunder). Det skjer så en atrial eskapade, dvs at hjerterytmen gjenopprettes ved at et fokus i forkammeret (atriet) gir impuls til et nytt hjerteslag eller flere. Sinusknuten overtar deretter og styrer hjerterytmen på normal måte. Sinus arrest merkes oftest som at hjertet stopper opp et øyeblikk eller at hjertet slår litt uregelmessig. Slike uregelmessigheter i hjerterytmen er svært vanlig (som bl a ekstraslag) og representerer ikke noe alvorlig. Er det imidlertid noe som opptrer hyppig og føles plagsomt, bør du kontakte lege og få tatt et EKG (helst døgnregistrering) for å få kartlagt dette nærmere.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Arr etter krisersnitt

11. sep. 2021

Hei! Fikk beskjed om at jeg har 3,7 mm tykkelse på myometriet i sectio arret. Hva betyr egentlig det, er det bra eller ikke fullt så bra, og hva er vanlig? Kan jeg føde vaginalt med et slikt arr?

Svar:
Jeg har konferert med spesialist i fødselshjelp om spørsmålet ditt.  Hun som sier at en tykkelse på 3,7 mm er veldig bra. Hvis du tidligere bare har gjennomgått ett keisersnitt, er det ikke noe i veien for at en ny fødsel kan skje vaginalt. Du må selvsagt ha en god overvåkning under fødselen, og de som har hånd om deg (jordmor, gynekolog) må være informert om at du har hatt keisersnitt tidligere. Har du tidligere gjennomgått flere keisersnitt, er det trolig at en ny fødsel også bør skje ved keisersnitt. Du må diskutere med spesialisten som skal ha ansvar for fødselen om hvordan denne bør skje. Trolig vil et planlagt keisersnitt før du når termin og får spontane tegn til at fødselen starter, være den beste løsningen.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Truncus Arteriosus

07. sep. 2021

Hva er sjansene for at en baby kan leve et normalt liv etter Truncus Arteriosus diagnose?

Svar:
Truncus arteriosus er en kompleks hjertefeil hvor utløpet av hovedpulsåren (aorta) og lungepulsåren (pulmonalarterien) danner en felles stor arterie (truncus arteriosus). Ved operasjon lages (forenklet forklart) et nytt utløp (graft) fra det høyre hjertekammeret til lungearteriene, og truncus arteriosus fungerer som roten av aorta. Som graft for den nye lungearterien brukes gjerne devitalisert biologisk materiale. Dødeligheten ved denne komplekse operasjonen er i dag lav, under 5% når truncus er en isolert misdannelse, og noe høyere om det samtidig foreligger andre assosierte hjertemisdannelser (f eks avbrudt aortabue). Langtidsresultatene er også gode. En stor internasjonal lærebok angir overlevelse uten behov for reoperasjon etter 10 og 15 år å være henholdsvis 91 og 82%. Langtidsutfordringer er oftest knyttet til dysfunksjon av klaffene ved utløpet til aorta (økt tranghet, tilbakelekkasje), dysfunksjon av graftet ved utløpet fra høyre hjertekammer, og utvikling av tranghet (stenose) i grener av lungearterien. Utvikles slike tilstander kan det i noen tilfeller være aktuelt med reoperasjon (f eks skifte av graft eller klaffer). Risikoen ved slike reoperasjoner er svært lav. Tilstander med eks tranghet eller lekkasje over klaffene ved utløpet fra hjertet, vil oftest medføre noe fysisk fuksjonsnedsettelse, mens en vellykket operasjon uten restdefekter vi gi pasienten en god funksjonsevne og livskvalitet. Pasienter som er operert for truncus arteriosus trenger en livslang oppfølging av hjertespesialister, med ekkocardiografi og andre bildediagnostiske metoder (f eks MR).

Vennlig hilsen,
Alf Meberg
Barnelege

Fontal sirkulaJon

17. aug. 2021

Kan man forvente at et barn med fontal sirkulasjon vil vokse opp, og leve et normalt liv? Er det noen forventet levealder for barn/voksne med en slik løsning?

Utsiktene for Fontanopererte pasienter er i dag gode. De fleste har en god funksjon mht hjertet og blodsirkulasjonen, selv om den fysiske funksjonsevnen for de fleste vil være noe redusert i forhold til hjertefriske barn. Noen har mindre problemer med motorikk og læring, men de fleste fungerer godt i vanlig dagligliv. Foreldrene vurderer også livskvaliteten som god, og lite forskjellig fra friske barn. Resultatene mht overlevelse er også gode. Rikshospitalet i Oslo publiserte  resultatene for pasienter som var født i perioden 1972-2016 for Fontanopererte (395 pasienter). Den samlede overlevelsen var 67% for de som var operert for singel høyre hjertekammer, og 88% for de som hadde singel venstre hjertekammer. Internasjonal litteratur vedr hypoplastisk venstre hjerte syndrom sier at ca 2/3 overlever alle de tre inngrepene frem til å være fullt Fontanopererte, og at 70-80% av disse forventes å leve minst 20 år.

I medlemsbladet til Foreningen for hjertesyke barn, Hjertebarnet, nr 3 i år, vil du finne en artikkel jeg har skrevet, som kan gi deg noe mere detaljer.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

 

Svangerskap og hjertehelse

24. juli 2021

Hva er grunnen til at gravide er ekstra utsatt for å få blodpropp, og hva kan man gjøre for å redusere risikoen? Hvorfor øker blodvolumet så voldsomt, og hvorfor får man mer hjertebank i svangerskapet?

Svar:
Graviditet medfører en rekke dyptgående biologiske prosesser (hormoner, endringert i blodlevringsfaktorer, fysiske forhold m m) som gjør at kvinnen kommer i en såkalt hyperkoagulabel tilstand, dvs at blodlevringsmekanismene påvirkes i retning av økt tendens til at blodet kan levre seg (koagulere). Dette kan føre til tromboser (blodlevring) i f eks dype vener i bekkenet eller bena, eller andre steder i kroppen. Trombemateriale kan løsne, og forårsake blodpropp i f eks lungene. Den gravide utvikler også utvidelse av vener og redusert blodstrøm i disse, noe som igjen øker risikoen for trombedannelse. En voksende livmor gir kompresjon av bekkenkar og fødselen gir forandringer i veggen av blodårene. Lite fysisk aktivitet og ulike tilstander (inntørring, blodsykdommer, enkelte rheumatiske sykdommer, tidligere tromboser etc) er også risikofaktorer for trombose. Det er viktig at slike risikofaktorer kommer frem til jordmor/lege ved første svangerskapskontroll, og at den gravide får veiledning og evt behandling som kan forebygge trombose.

Trombose i vener (blodårene som leder blodet tilbake til hjertet) forekommer i 1/1000 svangerskap, og kan ramme både dype (f eks bekkenvener) og overfladiske vener. Ca. 70 % av dype venetromboser i svangerskap oppstår i vener over kneet og opp i bekkenet. Venetrombose forekommer i alle tre trimestere, men er klart hyppigst første 6 uker etter fødselen. Det er en lett økt risiko også fra uke 6-12 under svangerskapet. 

Et svangerskap medfører oftest en betydelig vektøkning (10-15 kg). En stort del av dette (ca 6-7 kg) skyldes økt væskemengde i kroppen, som igjen vesentlig skyldes hormonendringer (spesielt økning av hormonet progesteron). En del av væskeøkningen skjer ved økning av blodvolumet, men mye væske samles også i vevene utenfor blodårene (jf hevelser i føtter og hender; såkalte ødemer). Økt blodvolum gir en fortynningseffekt av blodet, slik at blodprosenten faller (svangerskapsanemi). Alt dette medfører en økt arbeidsbelastning på hjertet for å sikre god oksygentilførsel til både kvinnen, morkaken og fosteret. Denne stressituasjonen oppleves ofte som nedsatt fysisk yteevne, økt tretthet, og en ustabil hjerterytme som kan merkes som bla hjertebank.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Bærer av genetisk sykdom

19. juli 2021

Om man får påvist at man som gravid er bærer av genfeil som f.eks. cystisk fibrose, får man da henvisning til utednibg av far for det samme, eller eventuelt fostervannsprøve?

Svar:
Utredning for mulig overføring av genetisk sykdom til fosteret vil avhenge av hvilken type genfeil det dreier seg om. For cystisk fibrose (CF), og mange andre genfeil, er arvegangen såkalt recessiv, dvs at begge foreldrene (som selv er klinisk friske) må være bærere av genfeilen og overføre denne til barnet for at hun/han skal få sykdommen. Er det påvist en slik recessiv genfeil hos en kvinne vil det være viktig at samboer/ektefelle undersøkes om han er bærer av samme feilen. Er dette tilfelle (som det oftest er relativt liten sjanse for) er det 25% sjanse for at barnet skal få sykdommen. I 25% av tilfellene vil barnet bli bærer av sykdomsgenet, men være klinisk friskt, og 50% sjanse for at barnet blir friskt og ikke arver sykdomsgenet. Velger man å bli gravid, og begge foreldre er bærere av samme sykdomsgenet, kan det gjøres genetisk testing av fosteret (fostervannsprøve, morkakeprøve) for å se om dette vil få sykdommen. I slike tilfeller kan foreldrene vurdere avbrytelse av svangerskapet. I noen tilfeller er det mulig å bli gravid ved prøverørsbefruktning, og fosteranlegget (embryoet) undersøkes om det er friskt (såkalt preimplantasjonsdiagnostikk) før det settes inn i livmoren. Dersom mor er bærer av sykdomsgenet, og far er frisk og ikke har genet, vil ikke barna få sykdommen, men halvparten vil arve genet og kunne overføre dette til sine barn.

Dersom kvinnen er bærer av en genfeil som er såkalt dominant arvelig, vil hun selv også klinisk ha sykdommen. Det er da 50% sjanse for å overføre denne til fosteret ved graviditet hvis far er frisk. Det er da ikke grunn til å genteste far. Har far samme dominante genfeil som mor, vil halvparten av barna statistisk sett få sykdommen og halvparten bli friske. De fostere som arver genfeilen fra både mor og far ved befruktingen, vil oftest spontant aborteres.

Det er best om man er bærer av anlegg for genetisk sykdom og planlegger graviditet, at man blir henvist til gynekologisk spesialpoliklinikk, og til veiledning hos spesialister i genetikk. Det er en stor fordel at slike graviditeter planlegges i samråd med spesialistene. Oppdages genfeilen etter at man allerede er blitt gravid, bør slik veiledning og aktuell utredning gjøres så fort som mulig.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Hjertefeil og nakkefold

30. juni 2021

Jeg leser at en tykkere nakkefold kan indikere hjertefeil hos det ufødte barnet, i tillegg til div. andre tilstander. Hvordan virker en hjertefeil inn på nakkefolden, hva er det som ved hjertefeilen gjør at nakkefolden blir fortykket og hva slags hjertefeil kan det være snakk om?

Svar:
Økt tykkelse av nakkefolden er en indikator på økt risiko for en rekke utviklingsavvik hos fosteret, som kromosomfeil, genetiske syndromer og strukturelle misdannelser, bl a hjertefeil. Finner man en markert fortykket nakkefold (fortrinnsvis over 3,5 mm) ved ultralydundersøkelsen i uke 11-13, må hele fosteret undersøkes nøye. Dersom man da ved hjerteundersøkelsen finner lekkasje over klaffene mellom høyre hjertekammer og høyre forkammer (trikuspidal insufficiens) eller unormal blodstrøm i venen ductus venosus, som leder blodet inn til hjertet fra leverområdet, er det økt risiko for en rekke ulike hjertefeil, ofte av mer komplekse typer, f eks underutvikling av venstre hjertekammer eller feil ved klaffene mellom forkamre og hjertekamre, eller klaffene ved utløpet til lungearterien. Også andre feil er assosiert med nevnte ultralydfunn. Dette gjelder både om fosteret har kromosomfeil, eller ikke noe påvisbart genetisk avvik (normale kromosomer). Årsaken til at nakkefolden er økt ved mange av disse hjertefeilene er uklar, men det kan ha å gjøre med unormal drenasje av lymfevæsken fra hode og hals. Nakkefolden er væske, som bl a samler seg i lymefekarene i nakkeområdet, og denne væsken (lymfen) skal igjen dreneres til venene som leder blodet inn til hjertet. Feil ved hjertet kan gi økt trykk i venesystemet, og dermed hemme lymfedrenasjen inn i venene. Dette er teoretiske betraktninger, og hva som er sikkert er enda ikke avklaret.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Nakkefold

29. juni 2021

Er gravid og har vært på tidlig ultralyd der nakkefolden ble målt til 0,8! Dette er lavere enn i de andre to svangerskapene mine. Hvorfor er det så lavt og hva kan det bety?

Svar:
Det er individuelle variasjoner hos fosteret for størrelsen på de anatomiske strukturene som utvikler seg under graviditeten. Dette gjelder også nakkefolden man måler tykkelsen av ved tidlig ultralydundersøkelse (uke 11-13). Hos noen fostere er derfor nakkefolden mindre enn hos andre. Det kan også være forskjeller knyttet til tidspunktet for når undersøkelsen gjøres (ikke alle ultralydundersøkelser gjøres på nøyaktig samme tidspunkt i svangerskapet), og være litt variasjon i nøyaktigheten mellom leger som gjør undersøkelsen. Nakkefolden, eller nakkeoppklaringen som det også kalles, er en væskeansamling under huden i fosterets nakke. Den tilbakedannes vanligvis raskt etter ca uke 14. Økt tykkelse på folden målt ved ultralyd i uke 11-13 brukes som en indikator på risiko for at fosteret kan ha en kromosomfeil (oftest Down syndrom; trisomi 21) eller andre medfødte feil (f eks hjertefeil). Ofte kombinerer man nakkefoldtykkelsen målt med ultralyd med den gravides alder og resultater av blodprøver (såkalt KUB-test) for å beregne risiko for kromosomfeil, og om det er grunn til å ta fostervannsprøve for å avklare dette. Er nakkefolden liten er det liten risiko for kromosomfeil. En nakkefold på 0,8 mm er liten. Ofte regner man en tykkelse på 3 mm eller mer som indikator på økt risiko for kromosomfeil eller andre avvik hos fosteret.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Forstørret hjerte

20. juni 2021

Hei! Jeg lurer på om forstørret hjerte kan dukke opp spontant, uten at det er noen i familien som har det, eller vil en genetisk årsak til det forstørrede hjertet nødvendigvis innebære at en av foreldrene eller noen i slekten lider av samme genfeil?

Svar:
Stort hjerte pga en genetisk feil vil oftest dreie seg om sykdom som rammer hjertemuskulaturen (kardiomyopati). Hjertet kan være stort fordi hjertemuskulaturen er overutviklet (hypertrofisk kardiomyopati) eller svekket og overstrukket (dilatert kardiomyopati). De fleste av disse tilfellene har en genetisk årsak, og av og til er det da flere kjente tilfeller av samme sykdom i familien. I slike tilfeller er oftest begge foreldrene bærere av den genetiske feilen uten selv å være syke, men når barnet arver det genetiske avviket fra begge foreldrene slår det ut i sykdom (recessiv arv). Genetiske feil oppstår imidlertid ofte spontant og tilfeldig (mutasjoner), og det vil da ikke være andre kjente tilfeller av sykdommen i familien. Det kan imidlertid være aktuelt å utrede familien med genetiske tester for å avklare om pasienten er blitt syk pga en nyoppstått mutasjon, eller om foreldrene er bærere av genfeilen og har overført denne til barnet.

Begrepet ”stort hjerte” kan også være forbundet med andre sykdommer og utviklingsavvik, som strukturelle medfødte hjertefeil, ervervet sykdom (f eks betennelsestilstander pga virusinfeksjoner eller immunologisk sykdom; kalles myokarditt), eller være følge av hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk (gjelder voksne pasienter). I slike tilfeller kan hjertemuskulaturen være svekket, eller hjertet ha en unormalt høy arbeidsbelastning. Dette medfører at hjertet utvider seg for å kunne pumpe mer effektivt. I tilfeller med ervervet sykdom er det vanligvis ikke noen klar genetisk feil, men  kan være miljøfaktorer (ernæringsfeil, overvekt) kombinert med en genetisk disposisjon som er årsak til at hjertet påvirkes. I slike tilfeller vil ofte flere i familien ha samme tilstand (f eks overvekt, høyt blodtrykk, økt kolersterolnivå etc).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Qt tid

04. juni 2021

Hei Min qt tid er ca 460-470 når jeg måler med smartklokken. Er det noen grunn til bekymring? Står at opp til 450 er normalt.

Svar:
QT-tiden varierer med hjertefrekvensen. Ved høy puls (f eks ved fysiske anstrengelser) blir QT-tiden lav, mens den i ro eller eller under søvn, når hjertefrekvensen er langsom, blir QT-tiden lenger. En QT-tid på 460-470 millisekunder vil være normal i hvile eller ved moderat aktivitet med hjertefrekvenser på f eks ca 50-80 per minutt. Pulsklokker er ikke noen supernøyaktiv måte å registrere QT-tid på, så det kan lett blir litt variasjon i registreringene pga tekniske forhold. Skal man gjøre nøyaktig måling må man ta et EKG og beregne såkalt korrigert QT-tid. Man tar da hensyn til avstandanden (tiden) mellom hjerteslagene (målt mellom EKG-mønsterets QRS-kompleks). Jeg synes ikke du har noen grunn til å bekymre deg over de QT-tidene du har registrert på pulsklokken din.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Qt tid smartklokke

26. mai 2021

Har kjøpt meg en smartklokke som blant annet måler ekg, og qt tiden. Under målingen svinger det voldsomt fra 300- og noe, til over 500, og snittet er på ca 470. Dette gjør meg litt bekymret, det skal jo ikke være over 450? Har tatt ekg tidligere hos kardiolog, uten at det noen gang er funnet noe galt med qt tiden. Kan det ha oppstått noe nytt her, som jeg bør gå til legen for?

Svar:
Hvis det er hjertefrekvensen som viser ca 300-500 slag per minutt på smartklokken din, blir det helt urimelig høye frekvenser, og skyldes med all sannsynlighet teknisk feil med registreringen på klokken, eller feil ved selve klokken. Du kan lett telle pulsen (kjenne på arterien ved håndleddet eller på halsen), og telle om den er normal. Noen smartklokker kan kobles til smartelefon (f eks iPhone), og man kan få ut EKG-mønsteret. Du vil da lett se om det er et normalt mønster. Hvis det er QT-tiden det er spørsmål om, vil verdiene du angir måtte være i millisekunder. QT-tiden avhenger av hjertefrekvensen, og kan derfor variere betydelig avhengig om man er i ro eller anstrenger seg fysisk. Ved en hjertefrekvens på 60 per minutt vil gjennomsnittlig QT-tid være ca 0,4 sekunder (400 millisekunder), og ved en hjertefrekvens på 120 være ca 0,3 sekunder (300 millisekunder). Er de tallene du oppgir QT-tiden i millisekunder, er det sannsynligvis en riktig registrering. Du bør evt først kontakte forhandleren av klokken, og få en god instruksjon om bruken. Ofte er detaljert manual for bruken tilgjengelig på internett (adressen bør i såfall stå i bruksanvisningen som fulgte med klokken). Hvis det er teknisk feil, bør du få klokken byttet. Hvis du føler deg frisk, og kan telle en normal hjertefrekvens, er det ingen grunn til å kontakte lege.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Barnelege

"Skjult” WPW

22. mai 2021

Kan dette oppdages på ultralyd?

Svar:
Ved WPW-syndrom foreligger en medfødt feil i hjertets elektriske ledningssystem (en ekstra ledningsbunt mellom forkamrene og hjertekamrene), og ikke noen strukturell hjertefeil som kan oppdages ved ultralyd, hverken hos foster eller barn etter fødselen. Diagnosen stilles ved EKG, som viser den unormale overledningen av elektriske impulser i hjertet mellom forkamrene og hjertekamrene (såkalt preexcitasjon). WPW-syndromet disponerer for andre rytmeforstyrrelser i hjertet, først og fremst episoder med raskt puls. Hvis det gjøres ultralyd mens fosteret har en slik episode, kan man få mistanke om at det er en feil ved hjertet. I noen tilfeller kan langvarig rask puls hos fosteret (f eks over 200 slag per minutt eller mere) lede til hjertesvikt, med økt væskeansamling i fosterets bryst- og bukhule eller i hjerteposen. Dette kan oppdages med ultralyd, og er en potensielt farlig tilstand. Tilsvarende kan også skje etter at barnet er født, hvis det inntreffer lange episoder med svært rask hjertefrekvens. Diagnosen WPW-syndrom stilles i slike tilfeller med EKG-undersøkelse når hjerterytmen er blitt normal etter at fosteret/barnet er behandlet. Hos litt større barn stilles ofte diagnosen etter at hun/han har registrert episoder med rask puls eller ”urolig hjerte”, og pga slike symptomer kommer til barnepoliklinikk for hjerteundersøkelse med EKG.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg 

Mitralklaff og koarktasjon

20. mai 2021

Hei! Vil en koarktasjon på noen måte kunne påvirke mitralklaffen, sånn at mitralklaffen blir forandret?

Svar:
En isolert koarktasjon vil ikke påvirke hjertets øvrige strukturer hvis den tidlig blir vellykket operert. Blir koarktasjonen stående lenge ubehandlet (flere år) kan den ekstra arbeidsbelastningen dette medfører på det venstre hjertekammeret, gjøre at dette blir overutviklet (får en tykkere og kraftigere muskulatur). Koarktasjon av aorta er imidlertid ikke sjeldent assosiert med andre strukturelle feil ved hjertet. Det absolutt vanligste er at klaffene ved utløpet til hovedpulsåren (aortaklaffene) bare består av to delklaffer (bikuspide aortaklaffer), og ikke tre som normalt. Noen undersøkelser viser at langt over halvparten av pasientene med koarktasjon har bikuspide aortaklaffer. I noen tilfeller kan dette medføre tranghet i klaffene (aortastenose). Også andre feil forekommer, som hull i hjerteskilleveggen (ventrikkelseptum defekt) og mitralklaffefeil. Ved mitralklaffefeil kan det være noe tranghet i klaffene (mitral stenose) eller tilbakelekkasje (mitral insufficiens). Mitralklaffene kan i slike tilfeller være fortykket, eller de små papillemusklene, som forankrer mitralklaffene, kan være for korte. Disse assosierte feilene er ikke en følge av koarktasjonen, men feil som utvikles samtidig med koarktasjonen i tidlig fase av fosterlivet. Det er viktig at påvisning av koarktasjon leder til en nøyaktig kartlegging av hele hjertet med tanke på slike assosierte feil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gravid

19. mai 2021

Hei jeg er gravid og veldig i tvil om hvilke prøver jeg bør ta for å undersøke fosteret for mulige avvik. Ser det i Danmark tilbys alt fra tester av om foreldrene er bærere av gener for cystisk fibrose, og til fosteret har ulike genfeil. Om man skal teste for alt, blir det veldig dyrt. Hvorfor tilbys ikke dette i Norge? Mange av disse sykdommene er langt mer alvorlige og mindre forenlige med liv enn f.eks. Downs Syndrom. Jeg blir ikke helt klok på dette.

Svar:
I Norge ble det for ikke lang tid siden politisk bestemt at det skal være et tilbud om tidlig ultralyd (omkring uke 12 i svangerskapet) og en blodprøve (av den gravide) som kan vise noen av de mest vanlige genetiske feilene (kromosomfeil som trisomi 21 (Down syndrom), trisomi 18 og trisomi 13/15) hos fosteret. Disse undersøkelsene er ikke enda satt i ordentlig system i det offentlige helsevesenet i Norge, men kan gjøres hvis den gravide ber spesielt om det. Du kan be fastlegen din henvise deg til poliklinikken ved fødeavdelingen hvor du hører til, eller til privat gynekolog for å få gjort disse undersøkelsene. Dersom det forekommer spesielle arvelige sykdommer i familien kan fosteret bli undersøkt på dette, enten i blodprøven fra mor eller ved fostervannsprøve. Når man i Norge ikke rutinemessig undersøker på flere alvorlige genetiske sykdommer hos fosteret enn Down syndrom og et par andre kromosomfeil, er det fordi slike sykdommer er svært sjeldne. Det vil være svært ressurskrevende å undersøke alle graviditeter for slike tilstander. I Danmark har man i sterkere grad prioritert fosterdiagnostikk enn i Norge, hvor vi tradisjonelt har vært mer tilbakeholdende med undersøkelser av den type du nevner.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Munnsår tidlig i svangerskapet

19. mai 2021

Er det farlig, der det ikke er førstegangsutbrudd det er snakk om? Kan det føre til hjertefeil og liknende hos embryoet/fosteret?

Svar:
Munnsår skyldes vanligvis hjerpesvirus. Det er ytterst sjeldent at dette viruset smitter fra den gravide til fosteret, og spesielt ikke når hun tidligere har hatt episoder med munnsår. Hun vil da ha dannet antistoffer, som beskytter mot spredning av virus til fosteret, og fosteret selv vil være beskyttet av antistoffer overført fra mor gjennom morkaken. Det kan imidlertid være en viss risiko for smitte til barnet etter fødselen, hvis mor da har munnsår. Hun må da bruke munnbind når hun er i kontakt med barnet (amming, stell etc), smøre såret med en salve med et virusmiddel mot herpes (acyklovir) og være nøye med håndhygienen. Når såret er helet, behøver hun ikke lenger disse tiltakene. Herpesvirusinfeksjon hos nyfødte er først og fremst knyttet til genital herpes hos mor, spesielt hvis hun får en førstegangsinfeksjon nært opp til fødselen. Barnet kan da smittes ved passasjen gjennom fødselskanalen, og utvikler en alvorlig sykdom noen dager senere.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Lymfekreft og nattesvette

29. april 2021

Hei jeg bare lurer på om nattesvette ved lymfekreft forårsakes direkte av feber, eller om man kan oppleve nattesvette uten at det samtidig har vært noe feber gjennom natten? :)

Svar:
Nattsvette opptrer ofte uten feber. Dette gjelder også for pasienter med lymfekreft. Årsaken til nattsvette hos slike pasienter er uklar, men kan skyldes en lett økt kroppstemperatur, uten at det kan klassifiseres som feber (f eks økning med bare et par tiendels grader), eller økt fysisk stress pga sykdommen, med påvirkning av det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet. Det autonome nervesystemet regulerer aktiviteten i svettkjertlene i huden. Svetter man om natten og føler seg varm, kan det være lurt å sjekke temperaturen. Lymfekreft kan svekke infeksjonsforsvaret, og det kan ved feberepisoder og nattsvette være en infeksjon i startfasen. Man bør da søke lege for å få bekreftet eller avkreftet en slik sykdom.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

exercise-induced hypertension

28. mars 2021

Hei, Hvor vanlig er unormalt høy blodtrykksøkning ved fysisk anstrengelse, hos ellers friske yngre personer, uten kjente hjertelidelser? Er det snakk om flere enn noen få prosent kanskje? Hvilken betydning har det for de, bør trening unngås, bør de ta blidtrykksmedisiner selv om blodtrykket er normalt ved hvile/mild aktivitet?

Svar:
Økning i blodtrykket er en normal respons på fysisk aktivitet. Hjertet pumper kraftigere og hormoner som adrenalin m.fl. øker i blodet og medvirker til den normale ”stressreakasjonen” som gir blodtrykksstigning og bedrer kroppens yteevne. Visse fysiske belastninger, spesielt med såkalt ”isometriske anstrengelser,” som f eks vektløfting, kan gi en kortvarig og betydelig økning i blodtrykket, opp til dobling i det systoliske trykket (”overtrykket”) eller mer. Dette er ufarlig hos friske individer, og har ikke noe med blodtrykksykdom å gjøre. Det er heller ikke noe som trenger behandling, f eks blodtrykksmedisiner. Fysisk aktivitet er bra for hjertet, blodtrykket og blodsirkulasjonen - og for mange andre funksjoner i kroppen. Undersøkelser tyder på at man da får en lett vedvarende senkning av blodtrykket i forhold til det man vil ha hvis man er fysisk inaktiv. Inaktivitet leder ofte til overvekt, som igjen er en risikofaktor for å utvikle en reell blodtrykksykdom (hypertensjon), som kan trenge behandling med medisiner. Et normal blodtrykk i hvile er et tegn på at man er frisk. Stigning i blodtrykket ved anstrengelser og normalisering etterpå er også et normalitetstegn.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Blodprøver?

19. mars 2021

Hva kan lett forhøyet mcv og b-retikulocytter bety? Har nylig hatt korona, har ellers alltid hatt litt lave jernlagre men fin blodprosent og alt annet ok. Tar litt jerntilskudd.

Svar:
MCV er en forkortelse for «mean corpuscular volume,» som er et mål for det gjennomsnittlige volumet av de røde blodlegemene. Når dette volumet er lett økt betyr det at de røde blodlegemene som produseres er av god kvalitet, og at det ikke er mangel på jern i kroppen (blodlegemevolumet blir da oftest nedsatt). At det er et lett økt antall retikulocytter (forstadier til de røde blodlegemene) tyder på at kroppen produserer nye røde blodlegemer effektivt. Det er bra med litt jerntilskudd hvis prøvene ellers viser at jernlagrene er litt lave. Det er ganske store variasjoner i normalområdene for prøvene som gjelder blodlegemer, slik at lett økt eller litt lave verdier ikke betyr at noe er unormalt. Det er først når flere prøver er tydelig utenfor normalområdene at det kan dreie seg om tilstander som trenger nærmere utredning eller spesiell behandling. Ta gjerne et multivitaminpreparat ved siden av jerntilskuddet, og ha et variert kosthold med frukt og grønt, og fiber (grovt brød etc). Unngå for mye melk.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Baby

13. feb. 2021

Vi planlegger en baby og jeg er livredd for kromosonfeil og alvorlige hjertefeil ig syndromer som gir utviklingsvansker. Hva kan vi gjøre for i størst grad sikre oss mot slikt?

Svar:
romosomfeil og syndromer vil i all vesentlig grad dreie seg om genetiske feil (feil i arvematerialet i kjønnscellene). I noen tilfeller er det kjent slike tilfeller blant medlemmer i familien. Man kan da undersøkes målrettet om man er bærer av det genetiske avviket (blodprøve), og få informasjon om i hvilken grad det er risiko for at tilstanden kan overføres til fosteret. I de fleste tilfeller oppstår kromosomfeil og syndromer imidlertid uventet pga tilfeldige feil i arvematerialet i eggcellen eller sædcellen som starter fosterutviklingen. I slike tilfeller må avviket oppdages i svangerskapet. Man kan ta blodprøve, gjøre ultralydundersøkelse, ta prøve av fostervann eller fra morkaken. Disse prøvene kan avsløre mange typer genetiske avvik hos fosteret. Det er viktig at slike prøver gjøres tidlig i svangerskapet dersom man ønsker å avbryte dette hvis fosteret er sykt. Med hensyn til alvorlige hjertefeil, kan disse være en del av et syndrom med kromosomavvik eller andre genetiske feil, og oppdages etter avvik funnet i den genetiske testingen. I de fleste tilfeller er det imidlertid ingen klar årsak til hjertefeil. Hjertefeilen må da oppdages ved ultralydundersøkelse under svangerskapet.

I noen tilfeller er syndromer ervervet hos fosteret pga infeksjoner, bruk av fosterskadelige medisiner eller rusmidler (f eks det såkalte ”føtale alkoholsyndromet”). Det er derfor viktig med en sunn livsstil både før og under svangerskapet, og at medisinbruk skjer etter god informasjon fra lege. Alkohol må brukes i moderate mengder. Tryggest er det selvsagt å helt avstå fra alkoholbruk under svangerskapet.

I deres tilfelle skjønner jeg at en graviditet vil være godt planlagt, og at dere kan ivareta nødvendige tiltak på forhånd (f eks livsstilsendringer hvis det er nødvendig). Det vil være en hjelp å diskutere gjennom på forhånd med legen deres om dere bør testes for mulig bærertilstand av genetisk sykdom før graviditeten (hvis det er slike tilstander i familien), og evt ta blodprøver og gjøre ultralydunersøkelse tidlig i svangerskapet. Samtale om dette kan tas med fastlegen, men kanskje helst hos spesialist i gynekologi og/eller jordmor som skal følge dere under graviditeten. Fastlegen deres kan henvise til en slik forhåndssamtale.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hoven lymfeknute på siden

22. jan. 2021

Hei! Fikk en hoven lymfeknute på siden av nakken trolig i forbindelse med en tannrotsinfeksjon. Etter 2-3 uker var den så godt som borte, men da var jeg så dum at jeg klemte på den flere ganger i timen hele dagen så mye for å kjenne om den var helt borte, at den ble hoven igjen. Kan den ha blitt større igjen av at jeg klemte så mye på den ?

Svar:
Ja, mekanisk traume kan godt skape en betennelsesreaksjon i en lymfekjertel slik at denne vokser noe i størrelse. Hvis du lar den være i fred over lengre tid (dager, uker) bør den reduseres i størrelse. Hvis det ikke skjer, bør du ta kontakt med fastlegen slik at han/hun kan vurdere kjertelen, og evt ta noen rutineblodprøver for å se at alt er normalt.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hoven lymfeknute hals?

09. jan. 2021

Hei hei Jeg har en liten hevelse i nakken, midt på siden, myk og ikke vond, men som jeg ikke har lagt merke til tidligere. På samme side har jeg et hull i tannen som delvis er reparert men som gjør vondt fortsatt, kan de to tingene ha sammenheng med hverandre?

Svar:
En enkelt eller flere små hevelser i nakken representerer vanligvis små lymfeknuter. De kan ofte kjennes velavgrensede, litt glatte og bevegelige. Slike lymfeknuter kan ofte også kjennes i armhulene og i lyskene. Dette er et helt normalt funn. Ofte oppdages dette helt tilfeldig, selv om lymfeknutene har vært der lenge. Noen ganger kan hevelsen skyldes reaksjon på en infeksjon. Dreier det seg om en akutt infeksjon kan lymfeknuter i nærhet av infeksjonen raskt reagere med økt størrelse. Noen ganger kan de da også kjennes ømme. Det er ikke helt umulig at det i ditt tilfelle kan være snakk om reaksjon på en tannrotsinfeksjon. Siden du fortsatt har vondt i tannen som er reparert bør du kontakte tannlegen din om dette. Dersom hevelsen du kjenner tydelig øker i størrelse bør du få fastlegen din til å se på dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Venstre vs. Høyre

10. des. 2020

right side obstructive heart defect , kan du gi noen eksempler på det, og tilsvarende, på left side obstructive heart defect?

Svar:
Høyresidig obstruktiv hjertefeil er en samlebetegnelse for hjertefeil hvor det er obstruksjon (hinder) for blodstrømmen gjennom eller ut fra høyre hjertekammer. Typiske eksempler er hypoplastisk høyre hjerte syndrom (underutviklet høyre hjertekammer og klaffer mellom høyre forkammer og hjertekammer og klaffene ved utløpet til lungepulsåren), stenose eller manglende åpning av klaffene mellom høyre forkammer og hjertekammer (trikuspidalstenose eller trikuspidalatresi), feilplassering av tricuspidalklaffene (Ebstein anomali) og trange eller helt tette klaffer ved utløpet til lungepulsåren (pulmonal stenose eller atresi).

Tilsvarende er venstresidig obstruktiv hjertefeil en samlebetegnelse for hjertefeil hvor det er hemmet eller avbrudt blodstrøm gjennom eller ut fra venstre hjertekammer. Typiske eksempler er hypoplastisk venstre hjerte syndrom (underutviklet venstre hjertekammer og klaffeapparat mellom venstre forkammer og hjertekammer og ved utløpet til hovedpulsåren), trange klaffer ved utløpet til hovedpulsåren fra venstre hjertekammer (aortastenose), forsnevret eller underutviklet aortabue (hypoplastisk bue eller koarktasjon) og avbrudt aortabue.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Forkjølelse/virus hos mannen

09. des. 2020

Hei, vil et forkjølelsesvirus/mild influensa hos mannen kunne skade sæd og føre til et barn med medfødt hjertefeil eller liknende? Det var ikke Covid-19, og ingen høy feber.

Svar:
Forkjølelsessykdom, ”influensaliknende sykdom” eller febersykdom av uklar årsak er en risikofaktor for medfødt hjertefeil hvis sykdommen rammer gravide i tidlig fase av svangerskapet. Risikoen er imidlertid svært liten for at dette skjer. Det er ikke noen sikker økt risiko for hjertefeil hvis slike tilstander (forkjølelse, influensa etc) rammer far. Virus som evt måtte skade sædceller vil gjøre at disse ikke blir i stand til å befrukte eggecellen eller at en eggcelle befruktet med en skadet sædcelle ikke vil feste seg i livmoren eller støtes bort som en tidlig spontanabort. Det er derfor ikke noen grunn til å være urolig for økt risiko for hjertefeil ved den problemstillingen som du spør om.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kreftrisiko

08. des. 2020

Hei, leser i dagens Aftenposten at risikoen for å utvikle kreft er større hos barn med medført hjertefeil enn hos de som er født uten misdannelser. Dette skal visstnok gjelde også for de enkle feilene, som koarktasjon og hull i hjertet. Gjelder dette også for barn som ellers er friske, uten syndromer av noe slag?

Svar:
Artikkelen i Aftenposten er en sammenfatning av et kjempearbeid om cancer og medfødte misdannelser, hvor data fra nasjonale registere i fire Nordiske land er samlet over lang tid. Jeg har lest artikkelen i Aftenposten, og også originalartikkelen i British Medical Journal. Undersøkelsen viser økt risiko for cancer, både for gruppen av misdannelser totalt og for ulike typer av misdannelser. Størst risiko for cancer har misdannelser forårsaket av kromosomfeil, men det er også signifikant økt risiko for cancer hos pasienter med andre genetiske feil (syndromer, mikrodelesjoner), og for misdannelser som ikke har noen sikker genetisk årsak. Hjertefeil klassifiseres i en samlet gruppe som alvorlig medfødt misdannelse (”major malformation”). Det gjøres ikke noen undergruppering i ulike typer hjertefeil. For gruppen av hjertefeil samlet er det økt risiko for flere typer cancer, med noe større risiko i de yngre aldersgruppene, men også for voksne (20-46 år) sammenliknet med kontrollgruppen av pasienter uten medfødte misdannelser. Interessant nok var hudcancer av type ikke-melanom (melanom er en vanligvis alvorlig type hudcancer) den cancertypen som var sterkest assosiert med hjertefeil. Risikoen for kreft hos pasienter med medfødte misdannelser er generelt lav, og forfatterne konkluderer med  at det ikke er grunn til noen spesiell oppfølging med kreft-screening hos alle med alvorlige medfødte misdannelser. Derimot kan dette være aktuelt for spesielle grupper. I langtidsoppfølgingen av hjertebarn med f eks Down syndrom må man være observant på den økte risikoen for leukemi, og for pasienter med Turner syndrom (ofte koarktasjon) på risikoen for cancerutvikling i indre kjønnsorganer (gonadene).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ultralyd

07. des. 2020

Hvor tidlig kan en koarktasjon oppdages på ultralyd, av fostermedisiner/hjertespesialist? Er det i noen tilfeller slik at koarktasjonen ikke manifisterer seg før duktusvevet trekker seg sammen noen uker etter fødsel?

Svar:
Diagnostikk av koarktasjon av aorta (hovedpulsåren) er generelt svært vanskelig hos fosteret. I sjeldne tilfeller, hvor det er en uttalt forsnevring eller underutvikling av aortabuen eller et anatomisk avbrudd i buen, kan man i prinsippet se dette hos fosteret på et tidlig stadium. Det vanlige er å gjøre ultralydundersøkelse av fosteret ved ca 18 uker i svangerskapet, og  en alvorlig koarktasjon vil da kunne sees. Dette vil også være tilfelle omkring 12. svangerskapsuke når rutiner med tidlig ultralydundersøkelse etter hvert blir innført (vedtatt av Stortinget i år). Gjøres ultralydundersøkelse av ulike grunner før dette, vil det nok i enkelte tilfeller være mulig å se en koarktasjon også før 12. uke.

Grunnen til at de fleste koarktasjoner er vanskelig å se før fødselen er det spesielle sirkulasjonsmønsteret hos fosteret, hvor bare vel 1/3 av blodet som pumpes ut fra de to hjertekamrene går gjennom utløpet til hovedpulsåren fra det venstre hjertekammeret. Dette medfører at aortabuen ofte har en dimensjon som er nært den samme som lungepulsåren eller i noen tilfeller litt mindre. Dette gjør det usikkert om en redusert størrelse av venstre hjertekammer og aortabuen i forhold til størrelsen av høyre hjertekammer og lungearterien (ultralydfunn som ansees å kunne gi mistanke om koarktasjon) virkelig betyr at fosteret har en koarktasjon av aorta (hvis ikke funnene er svært tydelige). Når sirkulasjonen legges om like etter fødselen øker blodstrømmen gjennom utløpet til hovedpulsåren, og en reell forsnevring vil da lettere komme til syne. Samtidig lukker ductus arteriosus seg, og vev i aortabuen omkring stedet der ductus avgår vil trekke seg sammen og øke forsnevringen (koarktasjonen). I noen tilfeller er en slik prosess den vesentligste årsaken til at koarktasjonen manifesterer seg.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

criss-cross hjerte

21. okt. 2020

Hei, jeg er gravid med et barn som har fått diagnosen criss-cross hjerte. Det er veldig lite informasjon å finne om denne diagnosen, og legene har lite å fortelle. Men det de sier er at dette er en diagnose man lever med, som en frisk person. Vet dere om det er noen i Norge som har denne diagnosen/ barn med denne diagnosen? Det hadde vært godt å få kommet i kontakt med noen i samme situasjon som oss, dette virker jo "for godt til å være sant." 

Svar:
”Criss-cross hjerte” er en tilstand hvor hjertet er vridd langs lengdeaksen. Dette medfører at blodstrømmene fra forkamrene til hjertekamrene på henholdsvis høyre og venstre side krysser hverandre. I mange tilfeller er tilstanden ledsaget av andre utviklingsfeil ved hjertet, men i noen tilfeller er tilstanden et isolert avvik hvor hjertet fungerer godt både før og etter fødselen. Det er viktig at du henvises til en universitetsklinikk hvor det er spesialister som kan gjøre en nøyaktig kartlegging at fosterets hjerte (fosterekkokardiografi). De kan da avgjøre om du trenger å føde på en klinikk som har kompetanse til å ta hånd om barnet på en god måte hvis det skulle foreligge et ledsagende feil ved hjertet. I alvorlige tilfeller vil dette bety fødsel ved Rikshospitalet i Oslo. Criss-cross hjerte er en ekstremt sjelden tilstand (forekommer hos under 1 av 1000 barn med hjertefeil). Det er mye faglitteratur om tilstanden i databaser på internett (f eks på PubMed), men denne er ikke enkel for ikke-fagpersoner å sette seg inn i. Jeg velger derfor ikke å gi deg henvisninger til slik litteratur, men i stedet til den informasjon og veiledning du vil få i forbindelse med ekkokardiografi av fosteret ved den universitetsklinikken du hører til. Be legen eller jordmoren som har gjort rutineultralydundersøkelsen av graviditeten din om snarest å henvise deg til slik undersøkelse.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Spørsmål om DCM

13. okt. 2020

Hei! Når årsaken til DCM er genetisk mutasjon, vil begge hjertekamrene være rammet, eller bare det venstre?

Svar:
Ved dilatert cardiomyopati (DCM) er som hovedregel begge hjertekammer rammet, også ved genetiske former for sykdommen. Da venstre hjertekammer har den langt  største arbeidsbelastningen (pumper blodet ut i kroppen; systemkretsløpet) vil myopatien funksjonelt ramme dette hjertekammeret spesielt sterkt. Ved ultralyd ser man ofte et sterkt utvidet venstre hjertekammer med tynn vegg, mens det høyre ligger strukket ut delvis rundt det venstre og mindre utvidet. Det finnes imidlertid spesielle hjertefeil hvor ett av forkamrene er sterkt utvidet (såkalt «giant right atrium» eller «giant left atrium»). Man har tenkt seg at det i slike tilfeller er en myopati som er lokalisert bare til det ene forkammeret. Trolig er det genetiske årsaker også bak disse tilstandene.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Degenerativ hjertefeil

30. sep. 2020

Hva betyr det? Eksempler?

Svar:
Degenerativ sykdom betyr at vev skades av nedbrytende prosesser. I hjertet er dette begrepet først og fremst knyttet til voksenmedisinen, og da mest til høy alder, og er i dag lite aktuelt i barne- og ungdomsalderen. Dette skyldes at degenerative prosesser i hjertet er knyttet til andre aldersrelaterte degenerative sykdommer i kroppen, f eks aterosklerose eller som følgetilstand etter betennelsesprosesser som rheumatisk feber. Skadene skjer først og fremst i klaffeapparatet, som aortasklaffene (klaffene ved utløpet til hovedpulsåren) eller mitralklaffene (klaffene mellom venstre forkammer og hjertekammer). Det kan oppstå forkalkninger og betennelsesprosesser som medfører at klaffene kan bli for trange (f eks aortastenose i høyere alder eller mitralstenose som følgetilstand etter rheumatisk feber), ofte med samtidig lekkasje i klaffene. Rheumatisk feber, som forårsakes av en type streptokokkbakterier (gruppe A streptokokker), er i dag nærmest utryddet i industrialiserte land etter at behandling med penicillin ble tilgjengelig. I ikke-industrialiserte land med svakt helsevesen og manglende tilgang på antibiotika, forkommer denne sykdommen, som ofte gir halsinfeksjon hos barn, og hos noen av disse samtidig betennelsesprosesser i hjertet (endokarditt) som kan gi klaffeskader som manifesterer seg i voksen alder (gjerne som mitralstenose). I noen tilfeller kan også selve hjertemuskulaturen gjennomgå degenerative forandringer som kan lede til svekkelse av denne og utvikling av hjertesvikt. Jeg er usikker på den tallmessige kategoriseringen av degenerativ hjertesykdom, men vil tro at grad 0 betyr at det ikke er inntrådt degenerativ skade eller bare forstadier til slike til tross for at pasienten har eller har hatt sykdom som erfaringsmessig kan lede til skader som beskrevet ovenfor.

Ved søk i databasen PubMed fant jeg et abstrakt av en oversikt, som jeg gjengir i sin helhet:

Bernard Iung, Alec Vahanian.  Epidemiology of valvular heart disease in the adult
DOI: 10.1038/nrcardio.2010.202

Valvular heart disease remains common in industrialized countries, because the decrease in prevalence of rheumatic heart diseases has been accompanied by an increase in that of degenerative valve diseases. Aortic stenosis and mitral regurgitation are the two most common types of valvular disease in Europe. The prevalence of valvular disease increases sharply with age, owing to the predominance of degenerative etiologies. The burden of heart valve disease in the elderly has an important impact on patient management, given the high frequency of comorbidity and the increased risk associated with intervention in this age group. Endocarditis is an important etiology of valvular disease and is most commonly caused by Staphylococci. Rheumatic heart disease remains prevalent in developing countries.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

DCM - et spørsmål til!

28. sep. 2020

Hei! Om man skulle ha DCM kan det manifistere seg ved at kun de ene, f.eks.den venstre, hjertekammeret blir forstørret, mens det høyre er normaldimensjonert? Eller vil DCM nødvendigvis omfatte hele hjertet (begge kamre)?

Svar:
Det vanlige er at begge hjertekamrene er affisert, men noen ganger kan bare det ene være sykt, f eks hvis en betennelsesprosess eller infeksjon (myokarditt) bare affiserer avgrensede områder av hjertemuskulaturen på høyre eller venstre side.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

dilatative cardiomyopathy

27. sep. 2020

Når oppstår dette og kan det gå lang tid før det oppdages hos hjertelege? Kan det utvikles langsomt, eller skjer det mer brått hos barn? Hva er symptomene for dette som kan sees på en ultralyd? Er det forstørret hjerte samtidig som at veggen langs kanten av hjertet tynnes ut, eller kan veggen være normal ? Hva vil utelukke diagnosen, på en ultralyd?

Svar:
Dilatert kardiomyopati (hjertemuskelsykdom med utvidelse av hjertekamrene) er den vanligste av kardiomyopatiene (ca 50-60 % av disse). Tilstanden er sjelden og forekommer hos ca 5-8/100 000. Den kan oppstå i alle aldersgrupper, fra nyfødte til voksen alder. Den vanligste årsaken er betennelsestilstander i hjertet (myokarditt; kan være forårsaket av f eks virusinfeksjon), men opp til 30 % av pasientene har en genetisk mutasjon, som oftest er nedarvet. Blant andre årsaker kan være ernæringsfeil med mangelsykdommer (f eks nevnes vitamin D-mangel som en av årsakene), ulike syndromer, og bruk av cytostatika (cellegift) som virker toksisk på hjertet. Langvarig rask unormal hjertefrekvens (tachycardi) kan i noen tilfeller også være årsak. Avhengig av årsaken kan tilstanden oppstå akutt (f eks ved akutt virusmyokarditt) eller mer langsomt (f eks ved bivirkning av cytostatikabehandling). Symptomatisk kjennetegnes tilstanden av klinisk hjertesvikt (anstrengt pust, blekhet i huden pga dårlig blodsirkulasjon, og nedsatt fysisk funksjonsevne) som i noen tilfeller raskt kan lede til et sirkulatorisk kollaps med blodtrykksfall. Sykdommen kan også presentere seg med hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død. Hos noen kan tilstanden ha et mer langvarig forløp med mildere kliniske symptomer. Prognosen er i mange tilfeller alvorlig. Hos 30-40 % av pasientene progredierer tilstanden til enten død eller behov for hjertetransplantasjon. Noen pasienter blir friske, f eks hvor infeksjon som årsak til kardiomyopatien glir over.

Diagnosen stilles først og fremst med bildediagnostikk med ultralyd. Ekkokardiografien karakteriseres av utvidelse av hjertekamrene med en uttalt veggfortynning og nedsatt funksjon av den ene eller begge kamre. Hvis det ikke foreligger utvidelse av hjertekamrene med fortynnet vegg, og hjertets pumpefunksjon er normal, foreligger det per definisjon ikke noen dilatert kardiomyopati. Behandlingen følger retningslinjene for hjertesvikt (medikamentell behandling, evt intensivbehandling med respirator og oksygen i kritiske tilfeller). 

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Spørsmål om risiko

25. aug. 2020

Hei! Har koarktasjon-opererte risiko for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser ?

Svar:
Koarktasjon av aorta (forsnevring av hovedpulsåren) er en utviklingsfeil som ligger utenfor selve hjertet. Hvis hjertet har en normal anatomisk struktur og et normalt elektrisk ledningssystem er det ikke noen økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser. En stor internasjonal lærebok (Moss and Adams’ Heart disease in infants, children and adolescents) omtaler ikke hjerterytmefortstyrrelser som noe problem hos koarktasjonspasienter, hverken på kort eller lang sikt. EKG-mønsteret vil være normalt. Hvis det er andre assosierte feil ved hjertet (f eks hull i hjerteskilleveggen etc) kan det være en økt risiko for rytmeforstyrrelser (f eks ulike typer blokkering av den elektriske ledningen eller ekstraslag) hos pasienter som har hatt behov for operasjon på selve hjertet i tillegg til koarktasjonen. En del koarktasjonspasienter har bikuspide aortaklaffer (to klaffer ved utløpet til hovedpulsåren istenfor tre), og kan på lengre sikt utvikle tranghet i disse klaffene med økt arbeidsbelastning på det venstre hjertekammeret. Dette gjelder også hvis pasienten utvikler for høyt blodtrykk (som skjer hos noen koarktasjonspasienter). I slike tilfeller kan man på EKG-mønsteret se at det venstre hjertekammeret har økt muskelmasse som følge av en økt arbeidsbelastning – uten at dette nødvendigvis fører til forstyrrelser i selve hjerterytmen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Fallots tetrade

09. aug. 2020

Jeg leste nylig en forskningsartikkel om leveutsikter ved korrigert fallots der det kom frem at ca 49 % får så alvorlig arytmier at de dør av en hjertestans. Studien gikk ut på å prøve å finne ut hvordan man skal fange opp de fallot pasienten som er i risikogruppen slik at de kan få tilbud om pacemaker/ hjertestarter (ICD). ( Studien heter risk stratification in patients corrected for tetrology of fallot. Har jeg misforstått det jeg har lest eller stemmer dette? Hvordan skal man da leve med denne frykten når barnet etterhvert blir større? Får de tettere oppfølging i ungdomsåra/ voksenlivet da man ikke vet hvem som er i risikogruppa?

Svar:
Generelt har barn operert for hjertefeil økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser, noen av disse alvorlige, og etter hvert behov for innleggelse av pacemaker/hjertestarter. Hvor hyppig dette skjer varierer mellom ulike undersøkelser og f eks med hvilke typer hjertefeil det dreier seg om og hvor lenge man har fulgt opp pasientene. Dette gjelder også pasienter operert for Fallots tetrade, hvor langtidsoppfølging har vist at noen dør av alvorlige rytmeforstyrrelser. Alle opererte hjertefeil trenger i prinsipp en livslang oppfølging, og for pasienter operert for Fallot, hvor senkomplikasjoner pga belastningen på hjertet av f eks noe resttranghet eller lekkasje over klaffene til lungearterien, eller risiko for rytmeforstyrrelser, er vel kjent. Dette medfører at disse pasientene trenger spesielt god oppfølging, og at denne har et livsløpsperspektiv.

Risikoen for alvorlige rytmeforstyrrelser vil kunne kartlegges ved hjelp av ulike metoder: endringer i EKG-mønsteret (spesielt breddeforøkelse i det såkalte QRS-komplekset), langtids EKG-registrering (dager), MR-undersøkelse, ultralyd med vevsdoppler m m). Fallotpasienter trenger derfor regelmessige vurderinger av spesialist med kompetanse innenfor dette feltet og tilgang til spesialiserte laboratorieundersøkelser som nevnt. Dere bør ta opp med hjertelegen som følger barnet deres hvordan strategien skal være for langtidsoppfølging av barnet deres med tanke på den problematikken dere fokuserer på. Ta gjerne med artikkelen dere refererer til. Dere bør også få hjelp til å kunne leve med at langtidsprognosen for Fallotpasienter innebærer risiko. Kontaktsykepleier, barnepsykiater, psykolog, eller en klinisk sosionom kan være fint av snakke med om slike problemer. Hjertelegen som følger barnet deres kan hjelpe dere til kontakt med en slik ressursperson.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Barn med hjertefeil

27. juli 2020

Jeg lurer på hvilke symptomer hjertebarn med fallots tetrade kan få og hvordan dette påvirker barnet? Vi har ei jente på 3 år og hun er så sliten om ettermiddagen at fra kl 16 til hun legger seg 18-18.30 så er hun helt utslitt og gråter masse. Egentlig burde hun sove på dagtid, men det er ikke så ofte vi får det til fordi hun protesterer og nekter å legge seg ( noen dager må hun bare for da er hun grinete hele tiden). Dette går utover kveldsmåltidet fordi hun er så trøtt at hun ikke orker å spise. Heldigvis har hun peg så vi fyller på når hun sover. Er det slik vi kan forvente at hverdagen hennes blir og at vi må tilrettelegge for at hun skal få det så bra som mulig? Kjenner jeg gruer meg til hvordan dette blir etterhvert som hun blir større og ikke orker så mye..

Svar:
Jeg forstår det slik at barnet deres er operert for Fallots tetrade, og går ut fra at hun er godt reparert for tilstanden. Hjertet hennes fungerer da godt. Det kan likevel være at hun ikke har samme ressurser som et hjertefriskt barn til å tåle anstrengelser gjennom en hel dag, f eks i barnehage eller andre aktiviteter. Økt trettbarhet er ikke sjeldent et symptom hos hjertebarn, ikke minst der hvor det er en viss restdefekt. Fallotbarn har ofte en liten lekkasje eller tranghet ved utløpet til lungepulsåren etter operasjonen(e), som i noen grad kan påvirke det fysiske funksjonsnivået. Dette kan også gjøre at hun føler seg utilpass, og at søvnmønsteret blir forstyrret. Det er vanskelig å gi noen konkrete råd om hva som kan hjelpe henne, men dere bør tenke gjennom hvordan dagsprogrammet hennes er og om det er ting som kan forenkles og gjøre at hun blir mindre sliten. Jeg vil anbefale at dere snakker med helsesøster om søvnproblemene hennes, og ikke minst at dere får henvisning til Habiliteringstjenesten eller barneavdelingen der hvor dere hører til. De har vanligvis ernæringsteam som kjenner godt til slik problematikk, ikke minst når det gjelder barn med PEG.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Co-existing 9p duplication & deletion

24. juli 2020

Er denne sjeldne kromosomfeilen mulig å oppdage under svangerskapet? Finnes noen test for dette, eller tegn som kan fanges opp på ultralyd? Er så redd for uoppdagede kromosomfeil og vil gjerne teste for disse!

Svar:
I prinsipp er alle typer kromosomfeil mulig å oppdage under svangerskapet, hvis man i utgangspunktet vet hvilken kromosomfeil man skal lete etter (f eks hvis det er et tidligere tilfelle av et spesielt kromosomfeil i familien). Dette forutsetter imidlertid fostervannsprøve, hvor man kan gjøre genetisk testing på celler fra fosteret. Undersøkelse på kromosomfeil hos fosteret tidlig i svangerskapet (første trimester) ved blodprøve fra mor (såkalt NIBT test; non-invasiv prenatal test) fokuserer bare på de tre vanligste typene kromosomfeil (trisomi 21, 18 og 13). Man kan kombinere NIBT-test med ultralyd (mellom svangerskapsuke 12 og 14), såkalt KUB-test (kombinert ultralyd og blodprøve) hvis NIBT-testen viser en risiko på over 1/250 for at fosteret kan ha trisomi 21, 13 eller 18). Den spesielle kromosomfeilen du spør om, 9p duplikasjon, er  beskrevet som den fjerde hyppigste kromosomfeilen, men vil ikke fanges opp ved NIBT-testen. Ved 9p duplikasjon har barnet ofte avvikende ansiktstrekk og feil ved ekstremitetene (kontrakturer i ledd, feil ved fingre m.m.). Barna blir oftest mentalt utviklingshemmet. Utviklingsavvik med feilstillinger i ledd, hender eller føtter kan fanges opp ved ultralydundersøkelse hvis avvikene er tydelige nok. Små avvik vil lett kunne oversees, spesielt ved en rutinemessig ultralyd hvor det ikke spesielt fokuseres på denne type feil. Sjansen for å fange avvik som vil indisere fostervannsprøve med detaljert kromosomanalyse, er størst om ultralydundersøkelsen gjøres av spesialist med spesiell kompetanse på fosterultralyd (f eks ved universitetsklinikkene).

Siden du er spesielt engstelig for at fosteret ditt kan ha kromosomavvik, bør du ta dette opp med legen som kontrollerer svangerskapet ditt, og bli henvist til spesialist med spesiell kompetanse i fosterultralyd.

Vannlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Vondt i hodet / hals ved fysisk anstrengelse

23. juli 2020

Hei! Datteren min sier hun får vondt i hodet når hun løper, og i går klaget hun over vondt på et punkt på siden av halsen når hun skulle forte seg til bussen. Kan det være noe galt?

Svar:
Hodepine kan ikke sjeldent utløses av fysiske anstrengelser og stress av ulik type. Det er derfor ikke usannsynlig at dette er tilfelle når datteren deres må skynde seg til bussen. Symptomene fra halsen er vanskeligere å tolke, men kan muligens ha sammenheng med hodepinen. Trolig er dette ufarlig og ikke tegn på noen underliggende sykdom, men hvis det blir et mønster som gjentar seg, bør dere søke fastlegen deres slik at hun kan bli undersøkt. Det kan være lurt å få sjekket blodtrykk og blodprosent bl.a, og utelukke at hun har noen disponerende faktorer som kan utløse symptomene hennes.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Finjente operert for koarktasjon

23. juni 2020

Hei! Vi har en finjente operert for koarktasjon og nå noen år etter operasjonen er trykkgradienten ca 6! (Makshastighet 1,3). Legen sier dette er strålende og jeg lurer på om det er vanlig å oppnå så fint operasjonsresultat som dette? :)

Svar:
Ja, det er i de aller fleste tilfeller slik at en koarktasjonsoperasjon blir svært vellykket. Ved en lokalisert forsnevring på hovedpulsåren fjernes det forsnevrede området, og ved mere alvorlige koarktasjoner, hvor en større del av buen av hovedpulsåren er trang (underutviklet bue), utvides det trange partiet med ulike operasjonsteknikker. Dette gjør at blodet kan strømme uhindret gjennom det tidligere trange partiet, med normal hastighet og uten at det blir noen trykkgradient. Når det seks år etter operasjonen er så fine forhold som hos datteren deres, er det all grunn til å tro at dette også vil holde seg i fremtiden. Et slikt godt resultat oppnås hos de aller fleste pasientene. I noen tilfeller kan det imidlertid skje at veksten av hovedpulsåren i det opererte området ikke følger med veksten av åren forøvrig, og at det etter hvert i løpet av oppveksten kan oppstå en relativ forsnevring (rekoarktasjon). Det er derfor viktig at disse pasientene får oppfølging til voksen alder (i prinsipp en livslang oppfølging) med ultralydundersøkelser slik at en slik rekoarktasjon kan bli behandlet. Dette skjer oftest ved et (relativt enkelt) kateterinngrep (ballongdilatasjon, evt med innsettelse av stent – et nettingrør som holder åren med en normal dimensjon).

Vennlig hilsen
Barneleg Alf Meberg

10 måneder baby fallot tedtrade

22. juni 2020

Hei. Er d vanlig at babyen min sitt brystbein buler ut.? Fysioterapeuten sa at d ser ikkje noko veldig unormalt. Men sett både d går innover.... Helsesøster trudde ikkje d gjorde noko.men fått time til barnelegen seint i juli.

Svar:
Brystben som buler ut (”kjølbryst,” pecus carinatus) er en variant av brystformen som ikke er helt sjelden. Den forekommer i ulike grader fra lett frembukning til mer betydelig. Denne brystformen påvirker ikke hjerte- og lungefunksjonen, og er først og fremst et kosmetisk problem. Hvis pasienten oppfatter brystformen som en belastning (f eks pga uønsket oppmerksomhet eller mobbing) går det an å søke hjelp hos spesialist i ortopedi, som evt kan gjøre en kirurgisk korreksjon. Pasienten må da legges inn i sykehus. Ta evt dette opp med barnelegen som undersøker ham i slutten av juli.

Det er ikke slik at et brystben som buler ut kan forandres slik at det istedet buker innover. Brystben som buker innover er en egen medfødt variant (”hulbryst,” pectus excavatus). I uttalte tilfeller kan dette avviket komprimere hjertet og gi redusert lungefunksjon. Det finnes mulighet for ortopedisk kirurgisk behandling av uttalt hulbryst. Dette er indisert hvis pasienten har en fysisk funksjonshemning (påvirket hjerte-lungefunksjon) pga tilstanden.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Høyde - hjerte

19. juni 2020

Hei! Vårt barn er på ca 91% for percentilen for høyde. Vil en slik høyde normalt gjenspeile seg i et venstre hjertekammer som størrelsesmessig er i øvre normalområde ift. andre barn på samme alder?

Svar:
Når barnet deres har en høyde tilsvarende 91 percentilen for alderen vil hjertekammerstørrelsen under normale forhold mest sannsynlig være i øvre normalområde. Det vanlige er imidlertid at man relaterer kammerstørrelsen til kroppsoverflaten. Ved ekkoundersøkelsen skriver man inn pasientens data og vekt. Maskinen kalkulerer da kroppsoverflaten ut fra vekten. Skriver man også inn pasientens høyde, bruker maskinen både vekt og høyde for kalkulering av kroppsoverflaten, og man får en litt mer nøyaktig utregning av kroppsoverflaten.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

DCM

16. juni 2020

Hei! Jeg har noen spørsmål om medfødt (idiopatisk) DCM (ikke utløst av infeksjoner osv.). Kan en venstre ventrikkel (hovedkammer) som størrelsesmessig er i øvre normalområde indikere starten på genetisk betinget dilatasjon, dersom pumpefunksjonen er god? Jeg har lest på nettet at DCM er noe som oftest oppstår i alderen 20-60 år. Gjelder dette også for den genetiske varianten som er medfødt, eller vil denne type DCM vise seg tidligere?

Et ultralydundersøkelsen med en venstre ventrikkelstørrelse i øvre normalområde og normal funksjon vil (nesten) bestandig bety at pasienten er hjertefrisk. Spesielt gjelder dette hvis det ikke er tilfeller av cardiomyopati i familien. Dersom det er tilfeller av dilatert cardiomyopati (DCM) i familien må pasienten følges opp med ny ekkokardiogradi. Er det da progresjon i retning av økende hjertestørrelse og evt nedsatt hjertemuskelfunksjon kan det bety at det er en DCM i utvikling. I noen tilfeller skjer utviklingen raskt og pasienten kan utvikle hjertesviktsymptomer (nedsatt fysisk funksjonsevne, slapphet, blekhet, anstrengt pust). Han/hun må da raskt innlegges i sykehus og undersøkes med ekkokardiografi. Det er ulike typer genetiske feil som kan gi DMC, og tilstanden kan også utvikles hos barn og unge mennesker. I noen tilfeller blir den genetiske feilen ikke funnet, men flere tilfeller i familien vil være en indikator på at det dreier seg om en genfeil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertekamre størrelse

15. juni 2020

Hei! Når man måler hjerteksmrenes størrelse hos det enkelte barn opp mot hva som er normalt, tas da høyde/vekt i betraktning, eller bare alder? Vil det f.eks.være samme normalområde som legges til grunn for en femåring som er 120 cm som for en femåring som er 100 cm lang?

Måten man kalkulerer hjertekammerstørrelsen kan varierer litt mellom ulike maskiner for ekkokardiografi. Det vanlige er at man relaterer kammerstørrelsen til kroppsoverflaten. Ved ekkoundersøkelsen skriver man inn pasientens data og vekt. Maskinen kalkulerer da kroppsoverflaten ut fra vekten. Skriver man også inn pasientens høyde, bruker maskinen både vekt og høyde for kalkulering av kroppsoverflaten, og man får en litt mer nøyaktig utregning av kroppsoverflaten. Maskinen beregner så ut hjertekammerstørrelsen som en såkalt z-score, dvs hvor mye kammervolumet avviker fra gjennomsnittet. En z-score på null er lik gjennomsnittet, en z-score på f eks pluss eller minus 1,5 er innenfor normalområdet, mens en z-score på f eks +2,5 viser at hjertekammerstørrelsen er over normalområdet. Er pasienten normalt høy for alderen vil z-score ikke endres mye om man skriver inn høyde i tillegg til vekt, men hvis pasienten er veldig lang eller veldig kort vil det ha betydning.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Forekomst tall

03. juni 2020

Når det gjelder forekomst av visse sjeldne hjertefeil så leser jeg slikt dom "0.57 cases per 100 000 per year"? Hva betyr det helt konktet, hvor mange?

Svar:
Jeg går ut fra at spørsmålet dreier seg om visse typer sjeldne strukturelle medfødte hjertefeil hos levende fødte. En forekomst (prevalens) på 0,57 per 100 000 per år vil si at det ikke er så mange som en i året som fødes med et slikt feil, men bare en hvert annet år (helt korrekt 1,14 tilfeller per år). Regner man i tillegg med dødfødte og fostere som aborteres pga medfødte misdannelser som inkluderer hjertefeil av den typen du definerer som ”visse sjeldne hjertefeil” vil forekomsten være noe høyere.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Spørsmål om v. ventrikkel

03. juni 2020

Finnes det genetiske eller andre sykdommer som kan føre til en gradvis forstørring av venstre ventrikkel, mens alt annet er helt normalt? Tenker ikke på muskelen, men den delen som fylles med blod.

Svar:
Jeg er litt usikker på spørsmålet ditt. Det er ulike typer genetiske sykdommer som kan ramme muskulaturen i hjertekamrene (inkludert hjerteskilleveggen ) (cardiomyopatier) hvor muskulaturen enten fortykkes (hypertrofisk cardiomyopati) eller strekkes og fortynnes (dilatert cardiomyopati). I sistnevnte tilfelle vil selve hulrommet inne i hjertekamrene (som fylles med blod) utvides, og ofte vil også strukturene i klaffeapparatet mellom forkammer og hjertekammer strekkes slik at det blir tilbakelekkasje av blod til forkammeret når hjertekammeret pumper (trekker seg sammen). I andre tilfeller, hvor pasienter f eks gradvis utvikler hjertesvikt pga ulike årsaker, vil hulrommet i venstre hjertekammer kunne utvides for å fylles med en større blodmengde, og gi en mer effektiv pumpefunksjon (den såkalte ”Starling-effekten”). Dette skjer for å sikre at nok blod pumpes ut i kroppen.

Når vi snakker som ”den delen av hjertet som fylles med blod” tenker vi ofte på forkamrene (atriene) i hjertet. Venstre forkammer fylles med oksygenrikt blod fra lungene. Blodet viderebefordres derfra til venstre hjertekammer og pumpes ut i kroppen. Det finnes sjeldne sykdommer (oftest genetisk betinget) som kan ramme muskulaturen i forkamrene og føre til en isolert utvidelse av det høyre (”giant right atrium syndrome”) eller det venstre forkammeret (”giant left atrium syndrome”), og hvor strukturene i hjertet forøvrig (f eks klaffeapparatene) ikke er affisert. Ofte er imidlertid tilstander med ”giant atrium” ledd i syndromer med andre assosierte feil i hjertet, de store blodårene eller andre organer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD

26. mai 2020

Hei! Kan en liten ventrikkelseptumdefekt forårsake hjerterytmeforstyrrelser?

Svar:
Små ventrikkel septum defekter (VSD) er ikke noen risikofaktor for hjerterytmeforstyrrelser. En stor, oppdatert internasjonal lærebok i hjertesykdommer omtaler ikke dette i det hele tatt, hverken i kapitlet om VSD eller kapitlet om hjerterytmeforstyrrelser. En VSD som sitter i muskeldelen av hjerteskilleveggen er nærmest å oppfatte som en normal tilstand. Under første del av fosterlivet er hjerteskilleveggen nærmest et svampaktig vev gjennomsatt av mange små kanaler eller hull, som spontant lukker seg før fødselen. Hos noen er denne lukningsprosessen ikke avsluttet ved fødselen, men skjer senere, oftest i løpet av første leveår. Hos noen skjer dette etter flere år, eller defekten lukkes ikke i det hele, uten at dette påvirker hjertets funksjon. Det er ikke holdepunkter for at denne typen små VSDer har noen økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser. Det samme gjelder også små VSDer med andre lokalisasjoner i hjerteskilleveggen. Neste alle av oss, også pasienter med VSD, har korte episoder med unormal hjerterytme eller ekstraslag. Gjør man døgnregistreringer med EKG finner man hos praktisk talt alle enkelte ekstraslag eller korte episoder med ekstraslag, spesielt utgått fra forkamrene i hjertet (supraventrikulære ekstrasystoler; SVES) eller fra hjertekamrene (ventrikulære ekstrasystoler; VES). Slike rytmeforstyrrelser må oppfattes som nærmest et normalfenomen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Venstre hjertehalvdel

20. mai 2020

Hei Har lest på nett at høyt blodtrykk kan føre til at muskelen på venstre side av hjerte blir tykk, med det resultat at den delen av hjertet der det pumpes blod, blir mindre. Samtidig leser jeg at høyt blodtrykk kan være årsak til at selve den delen av venstre hjertekammer som fylles med blod blir forstørret, og at veggen rundt blir tynnere og tynnere. Dette er jo to helt motsatte effekter av det samme - høyt blodtrykk? Får det ikke til å stemme?

Svar:
Høyt blodtrykk gir økt arbeidsbelastning på hjertet. Slik vi får større muskler av fysisk trening, vil også hjertemuskulaturen, i dette tilfelle venstre hjertekammer, øke sin muskelmasse når et for høyt blodtrykk vedvarer over lengre tid. Økt muskelmasse gir økt kraft i hjerteslagene og sikrer at slagvolumet (volumet blod som pumpes ved ett hjerteslag) og minuttvolumet (mengden blod som pumpes per minutt) blir adekvat i forhold til kroppens behov. Når blodet strømmer inn i venstre hjertekammer fra det venstre forkammeret, fylles hele det venstre kammeret, og ikke bare en spesiell del av dette. Ved økt arbeidsbelastning, f eks pga høyt blodtrykk, vil hele det venstre kammeret, inkludert skilleveggen mellom høyre og venstre hjertekammer (septum) øke sin muskelmasse. Hjertet kan også øke sin pumpeevne ved å øke mengden blod som fyller hjertet i startfasen av hjerteslaget. Muskelfibrene strekkes da ut og hjertekammeret får en større kraft til å pumpe ut den nødvendige blodmengden (den såkalte ”Starling-effekten”).  Dette skjer f eks i en situasjon hvor det forhøyete blodtrykket over tid har ”slitt” på hjertet slik at muskulaturen begynner å svikte. Hjertekammeret blir da utvidet og den fortykkete veggen strukket ut. På et røntgenbilde vil man kunne se at hjertestørrelsen har økt. Det samme vil sees ved ekkokardiografi, og man vil også kunne måle at hjertekammeret er fylt med en større blodmengde når hjerteslaget startet (såkalt økt ”endediastolisk volum).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Skjulte hjertefeil?

19. mai 2020

Hei! Har en jente som er operert for en ganske enkel hjertefeil (koarktasjon). På hver kontroll undersøker de ikke bare operasjonsstedet (blodåren) men hele hjertet. Kan det plutselig avdekkes feil i selve hjertet, f.eks.feil med klaffene , eller dårlig funksjon , kan det oppstå / avdekkes etter flere år der man ikke har mistenkt noe galt med hjertet?

Det er rutine ved ultralydundersøkelser å se over hele hjertet når man er operert, selv om man er operert for koarktasjon, som jo er en feil som ligger utenfor selve hjertet. Du har sikkert gjennomgått en rekke ultralydundersøkelser av hjertet tidligere. Hvis det ikke er funnet feil i tillegg til koarktasjonen, er det ikke grunn til å tro at man skal finne noen ny tilleggsfeil. Noen koarktasjonspasienter utvikler med årene et litt for høyt blodtrykk. Det er derfor viktig at blodtrykket kontrolleres, og man ved ultralydundersøkelsen kontrollerer at hjertet ikke belastes ekstra av dette. Skulle det skje at du etter flere år får litt stigning av blodtrykket, finnes det gode medisiner for dette. De fleste koarktasjonspasientene får ikke unormal blodtrykkstigning.

Vennlig hilsen
Barneleg Alf Meberg

Kawasaki og Corona

13. mai 2020

Hei, vi har 2 barn med Brugada syndrom - lurer på hvordan dette sees på med tanke på evt. utviklinga av Kawasaki-syndrom. Har lest en del om at det kan være sammenheng mellom Corona og utvikling av Kawasaki hos flere barn for tiden... spesielt i områder der det er mye Corona-smitte.... Hvordan er det med tanke på Brugada - er det livsfarlig å utvikle Kawasaki, siden det henger så veldig med hjertet...? Bør vi ikke ha noen lekevenner hjemme hos oss nå inntil Corna-tiden er over? Vi har vært veldig forsiktige med det inntil nå - det er først nå barna er levert på skolen (de er 6 og 9). 

Svar:
Hos barn som har hatt coronavirusinfeksjon er det (spesielt fra Italia) beskrevet at en liten gruppe har fått såkalt ”Kawasaki-liknende sykdom.” De har hatt feber, utslett, røde øyne, sprukne lepper og hovne lymfekjertler på halsen slik man finner det ved Kawasaki syndromet. Fra England er det beskrevet noen slike pasienter som har utviklet sjokk (sirkulasjonskollaps med blodtrykksfall) i behov av intensivbehandling (”Kawasaki disease shock syndrome”). Noen av disse har også hatt hjerteaffeksjon med utvikling av aneurysmer (lokale utvidelser av blodårer) på kransarteriene i hjertet, slik man ser det hos 2-5% av pasienter med Kawasaki syndrom. Man har ikke funnet noen klar årsak til Kawasaki syndromet, men antar at det skyldes immunologiske reaksjoner på infeksjoner, fortrinnsvis virusinfeksjoner. Det ser ut til at coronavirus kan utløse et slikt sykdomsbilde. Med hensyn til pasienter med Brugada syndrom og coronavirus infeksjon skriver hjerteavdelingen ved Rikshospitalet følgende:

 asienter med Brugada syndrom som ikke har hjertestarter og som i utgangspunktet oppfattes å være i lav risiko for alvorlig arytmi, har, så vidt vi vet, ingen økt risiko. Du skal likevel bruke febernedsettende dersom du har feber over 38,5 grader. Dersom dette ikke er tilstrekkelig må du kontakte fastlege/legevakt med tanke på sykehusinnleggelse med hjerterytmeovervåking. Du må da informere helsepersonell om Brugada-diagnosen slik at man på vanlig måte unngår medisiner som bør/skal unngås (www.brugadadrug.org). 


Det er fint at dere følger smittevernrådene fra helsemyndighetene nøye. Dere kan lese detaljer om dette på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Bruk linken: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Det er ikke noe i veien for at barna kan ha venner på besøk. Vennene må imidlertid være friske, og de siste par ukene ikke ha vært i kontakt med pasienter som er smittet med cornavirus.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Oppfølgningsspørsmål

11. mai 2020

Hei og takk for svar på spørsmål om venstre ventrikkel. Har et lite spørsmål til som jeg håper å få svar på! Kan det i noen tilfeller tenkes at en ventrikkel som er litt av det større slaget mot formodning ikke blir mindre etter at normal gjennomstrømning av blodet er oppnådd, blidtrykket er normalt og alt annet likeså? Eller kan det være at det tar flere år før det er helt normalt igjen? Kan det attpåtil tenkes at bare den venstre ventrikkelen blir større og større selv om hjertet ikke virker å jobbe under noen form for belastning?

Svar:
En venstre ventrikkel som har vært overutviklet pga økt arbeidsbelastning, f eks pga koarktasjon eller tranghet i klaffene til hovedpulsåren (aortastenose), vil etter operasjon med full reparasjon, gradvis (måneder, år) remodelleres og minske til den størrelse som tilsvarer pasientens medfødte genetiske egenskaper. Dette kan bety at hjertekammeret etter hvert blir liggende i nedre, midtre eller øvre normale område relatert til pasientens alder, lengde, vekt eller kroppsoverflate. Hjertet vokser med kroppen forøvrig etter som pasienten blir eldre, men den relative størrelsen bestemmes av genetiske faktorer. Har arbeidsbelastningen på hjertet vært liten eller moderat (f eks pga liten koarktasjon) behøver ikke hjertekammeret bli overutviklet, og kan da ha samme relative størrelse både før og operasjonen, og godt hele tiden være i øvre normalområde hvis de genetiske faktorene tilsier det.

Et hjerte som gradvis vokser ut over normal størrelse, selv om blodtrykk og strukturene i hjertet og de store blodårene er normale, vil sannsynligvis ha en primær hjertemuskelsykdom (cardiomyopati). Dette er en gruppe sjeldne genetiske sykdommer. Økende hjernestørrelse kan også sees ved betennelsesprosesser i hjertemuskulaturen, f eks ved akutte virusinfeksjoner (myocarditt). Da skjer ofte økningen i størrelsen raskt, og pasienten får symptomer med f tung pust og nedsatt fysisk funksjonsevne.

Det vi definerer som normalområde for hjertekammerstørrelse er et rent statistisk begrep. Vi setter ofte øvre og nedre grense ved to såkalte standardavvik fra gjennomsnittet. Det vil si at 2,5% av friske hjerter faktisk blir liggende over øvre grense for det vi definerer som normalt. Det sier mer om hjertets tilstand å følge størrelsen hos den enkelte pasient over tid, enn å feste seg ved et øyeblikksbilde - hvis da hjertestørrelsen ikke er åpenbart utenfor det normale.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Venstre ventrikkel

08. mai 2020

Hei! Mitt barn ble operert for COA for 3 år siden , da barnet var 1, og alt har vært fint siden. Men i notatet står det at venstre ventrikkels dimensjon er i øvre normalområde. Har ikke lest noe liknende i tidligere notater. Er dette noe å bekymre seg for? Hva betyr det og er det noe som kan bli verre med årene?

Svar:
At venstre ventrikkels dimensjon er i øvre normalområde betyr at den er innenfor det normale. Det er mulig at koarktasjonen før operasjonen kan ha gjort at venstre hjertekammer har vært litt ekstra belastet, med utvikling av noe kraftigere muskulatur i kammeret. En slik overutvikling (hypertrofi) normaliseres gradvis etter operasjonen (arbeidsbelastningen på hjertekammeret blir normal). At venstre hjertekammer nå er innenfor normale øvre grense kan tyde på en slik normaliseringsprosess. Det er ikke grunn til å bekymre seg over dette. Rutinemessige kontroller hos barnehjertespesialisten med ultralyd vil vise hvordan situasjonen utvikler seg, både på operasjonsstedet og for venstre hjertekammer. Det er all grunn til å være optimistisk.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Turners syndrom

04. mai 2020

Hvor lett oppdages dette på vanlig ultralyd i svangerskapet? Vil duo-testen kunne avsløre dette syndromet?

Svar:
Et foster med Turner syndrom (hvor det bare er ett kjønnskromosom, nemlig det kvinnlige X-kromosomet - såkalt X0-konstellasjon) har tidlig i fosterlivet vanligvis en tydelig væskeansamling i nakken, såkalt ”nakkeoppklaring,” eller i engelsk terminologi ”nuchal translucency.” Denne ”markøren” sees ved tidlig ultralyd (i uke 11-13). Et slikt ultralydfunn kan også sees ved andre kromosomfeil, som f eks Down syndrom (trisomi 21). Det er nødvendig å gjøre oppfølgende undersøkelser (f eks fostervannsprøve) for å stille en endelig diagnose. Nakkeoppklaringen minsker etter hvert, og kan være borte ved senere ultralydundersøkelser, f eks ved den vanlige undersøkelsen omkring uke 18.

Jeg er litt usikker på på hvordan du definerer duo-test. Ved det man gjerne kaller ”dobbeltest” måles to ulike hormoner i mors blod (forkortet kalt PAPP-A og HCG; se nedenfor) tidlig i svangerskapet. Avvikende verdier sees først og fremst ved tilstander med et ekstra kromosom (trisomier), som Down syndrom (forhøyet PAPP-A) og ved ekstra kromosom nr 18 og 13 (lave verdier av begge hormonene). Denne dobbeltesten vil ikke avsløre risiko for Turner syndrom. En annen ”dobbeltest” er kombinasjonen av tidlig ultralyd og blodprøve (KUB-test). Dette er en test som gir en risikovurdering av de 3 vanligste trisomiene: trisomi 21, trisomi 13 og trisomi 18. I tillegg til den tidlige ultralydundersøkelsen tas det en blodprøve av kvinnen. Analysene som utføres er: PAPP-A (”pregnancy-associated plasma protein A”) og fritt beta-hCG (”humant chorion gonadotropin”). Det undersøkes således ikke eksplisitt på Turner syndrom ved denne testingen. Ved risiko for trisomi over 1:250 får kvinnen tilbud om videre undersøkelser (f eks fostervannsprøve) som vil kunne gi et sikkert svar på om det foreligger et kromosomfeil, og da avsløre et Turner syndrom.

I tillegg til de nevnte undersøkelsene kan man også i første trimester ta blodprøve av mor til undersøkelse på arvemateriale fra fosteret (såkalt non-invasiv prenatal testing; NIBT). Denne testen gjøres bare hvis KUB-testen viser høy risiko for trisomi hos fosteret. Man undersøker således ikke for Turner syndrom ved denne testen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

BT barn søvn

02. mai 2020

Min fireåring har et blodtrykk på 86/40 under søvn. I våken tilstand er det ca 95/65. Er dette normalt?

Svar:
For en fireåring er blodtrykkene du angir godt innenfor normalområdet. Dette gjelder både for systoliske (øvre trykk) og diastoliske (nedre trykk) trykk, så vel under søvn som i våken tilstand.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Pacemaker og radar på båt

01. mai 2020

Hei. Dattern min har pacemaker og diagnosen hennes er sinusknutedisfunksjon, hun tar også selo-sok 2 ganger daglig. Det jeg lurer på er om Pacemakeren vil reagere på en radar på en båt? Den sender jo frekvenser osv.

Jeg har forelagt ditt spørsmål til Det norske pacemakerregisteret, hvor de har samlet størst erfaring og har mest kunnskaper innenfor pacemakerproblematikk. De svarer at det ikke er noen fare for at båtradar skulle innvirke negativt på pacemakeren. De sier at dette også er tilfellle for personer med pacemaker som arbeider på båt med radar. Dere kan derfor ta dette helt med ro!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gravid

16. april 2020

Hei! Kan du si noe om hvilke uker i svangerskapet som er mest kritiske for utviklingennav fosterets hjerte og blodkar? Prøver å unngå å få feber nå i første semester, men lurer på om det er noen uker som er mer kritiske enn andre ?

Svar:
Utviklingen av fosterets hjertestrukturer skje fra 24 til 52 dager etter unnfangelsen (ca 3,5 -7,5 uker). Det er mye usikkerhet knyttet til i hvor stor utstrekning febersykdom (f eks influensa eller influensaliknende sykdom) bidrar til feilutvikling av hjertet. Generelt får ca 5-10% av gravide en slik sykdom i første trimester, og dette gir bare en svært moderat økning i risikoen for at barnet skal få hjertefeil. De langt fleste med febersykdom i første del av svangerskapet får friske barn, noe som kan tyde på at det er andre faktorer som virker sammen med febersykdommen for at det skal skje en feilutvikling av fosterhjertet. Det er ingen sikker kunnskap om noen spesielle uker innenfor den perioden nevnt ovenfor som skulle medføre økt risiko.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Koarktasjon

14. april 2020

Hei, Jeg har snakket med landets ledende eksperter på Riksen angående muligheten for komplikasjoner etter svært vellykket operasjon for vanlig koarktasjon gjort etter moderne metoder. Alle sier de at det utifra utviklingen ikke er fare for komplikasjoner, foruten høyt blodtrykk i senere alder og at dette er eneste grunn til at barnet trenger oppfølging. Vi blir litt forvirret av dette. Om det bare er blodtrykket, hvorfor kunne ikke fastlegen ta seg av kontrollene? Hvorfor skal det til hjertespesialist?

Svar:
Det er vanskelig for meg å si noe sikkert om hvorfor Rikshospitalets har svart deg som de har gjort. Det er mulig at de ønsker oppfølging av hjertespesialist med både blodtrykksmålinger og ultralydundersøkelser av operasjonsstedet og hjertet forøvrig for å få gode data for hvordan det faktisk går på lang sikt med pasienter operert for koarktasjon med med moderne teknikk, dvs at det også er et vitenskaplig aspekt av dette ved siden av det rent pasientrettede. Hvis det blir unormal stigning i blodtrykket er det viktig å relatere dette til hvordan de anatomiske forholdene er på operasjonsstedet (f eks rekoarktasjon – selv om dette er sjeldent ved moderne operasjonsteknikk er ingen ting i medisinen 100% sikkert). For såvidt burde et tilbud om spesialistoppfølging være det beste for barnet deres – i alle fall hvis dere ikke har lang reisevei eller det er andre større praktiske problemer med å komme til hjertespesialisten. Men i prinsipp er jeg enig i at hvis det bare er spørsmål om å følge blodtrykket, så burde dette kunne gjøres av fastlegen, under forutsetning av at han disponerer et godt utstyr for blodtrykksmåling og gjør undersøkelsen riktig (pasienten liggende eller sittende i ro, riktig mansjettstørrelse, oscillometrisk blodtrykksapparat med automatisk oppumping av mansjetten og tallmessig registrering av blodtrykket på apparatets display, og at det ved konsultasjonen gjøres flere målinger med litt mellomrom (i alle fall tre målinger). Hvis det måles for høyt trykk kan pasienten da henvises til hjertespesialist for ekkokardiografi. Alternativt kan pasienten følges av fastlegen i et regelmessig samarbeid med spesialist, med lengre tidsavstand mellom spesialistkontrollene.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gravid med hjertefeil - hva må man tenke på?

08. april 2020

Hei, Tusen takk for en så fin tjeneste. Min kjæreste og jeg ønsker å få barn. Jeg har fått beskjed om at jeg kan bli gravid, men at jeg må følges opp tett, og derfor må gi beskjed når jeg vil begynne å prøve. Hvorfor må jeg det? Er det noe spesielt som må gjøres eller jeg må tenke på før jeg kan bli gravid? Kan det være farlig? Kan det være at jeg må føde på rikshospitalet? Jeg er operert for innsnevring på hovedpulsåren (med goretex) og åpen ductus, og har også en VSD + bikuspid aortaklaff.

Svar:
Uten at jeg kjenner detaljene ved hjertefeilen din går jeg ut fra at innsnevringen på hovedpulsåren er godt reparert og at ductus er lukket. Den VSDen som gjenstår er trolig liten eller moderat stor, og bikuspide aortaklaffer fungerer vanligvis også godt (jeg går ut fra at det ikke er noen tranghet eller lekkasje ved klaffene av betydning). Du burde derfor kunne gjennomgå et svangerskap og få et friskt barn. Det er viktig å ha en sunn livsstil, med fysisk aktivitet (uten å overdrive), ikke røke eller bruke alkohol eller andre rusmidler, og ha et sunt og variert kosthold. I tillegg vil du trolig få anbefalinger fra legen din om jerntilskudd og vitaminer. Jeg går ut fra at legen din ønsker å vite når du prøver å bli gravid fordi han/hun i forkant av svangerskapet vil kontakte spesialister om hvor og hvordan svangerskapskontrollene bør skje.

Du bør fortrinnsvis gå til kontroller hos spesialist i gynekologi, eventuelt i samarbeid med fastlegen din. Gynekologen må tidlig i svangerskapet ta kontakt med Kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. De har der en spesiell seksjon som tar seg av gravide med hjertefeil og som den lokale spesialisten må samarbeide med. Det kan også være aktuelt å komme til undersøkelse ved Rikshospitalet en eller flere ganger i løpet av svangerskapet, avhengig av hvordan graviditeten utvikler seg for både deg og fosteret. Du må under svangerskapet også kontrolleres av hjertespesialist mht til ditt eget hjertefeil.

Det er vanskelig å si sikkert om du bør føde ved Rikshospitalet. Dette vil avhenge av hvordan svangerskapet utvikler seg, også med tanke på din egen hjertefeil og hvordan du vil tåle fødselen. Hvis du anbefales å føde ved Rikshospitalet bør du gjøre det.

Alle graviditeter medfører en viss risiko, og det vil være en liten tilleggsrisiko at du har en hjertefeil. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at svangerskapet vil gå bra og at du vil få et friskt barn når graviditeten overvåkes av leger med spesialkompetanse. Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Corona risiko VSD/ASD og avbrutt aortabue

14. mars 2020

Hei. Vi har ei datter på snart 7år som ble hjerteoperert ved fødsel. Hun er opperert for VSD,ASD og avbrutt aortabue. Vi forsøker å finne informasjon om hvor utsatt hun kan være for å få alvorlige konsekvenser ved smitte av Corona, men vi finner veldig lite. Når vi forsøker å kontakte sykehuset blir vi umiddelbart henvist til kommunens Corona tlf. (Som ikke vet noe om hennes tilstand.) Jeg har en jobb som medfører hjemmebesøk/besiktigelser ved byggningsskader, dermed er jeg ofte i hjemm som vi ikke helt kan vite om er berørt av smitten( vi stiller selvfølgelig alltid spørsmål før besiktigelser,bruker hansker og maske) Men som far som har stått ved min datters side under den vanskelige tiden da hun ble født og måtte opperes, er jeg/vi veldig bekymret for å havne i en situasjon der hun kan bli alvorlig syk. Hvordan kan vi håndtere dette på best mulig måte? Er hun ekstra utsatt mtp. den store operasjonen hun var igjennom ved fødsel? Mvh: Bekymret far til 2.

Svar:
Infeksjon med coronavirus er oftest en lett sykdom med forkjølelsesymptomer (litt feber, snue og hosting), spesielt hos barn. Risikoen for alvorlig infeksjon er generelt lav, også hos hjertebarn, spesielt de som har enkle eller moderate feil. Barnet deres er operert for en tilstand det finnes et godt kirurgisk tilbud til (helt eller praktisk talt helt korrigerbart). Du skriver ikke noe om hvordan hun fungerer, men jeg går ut fra at hun har en fysisk funksjonsevne som er nært normal, og fungerer godt i dagliglivet. Barnet deres kan derfor ikke sies å tilhøre noen”risikogruppe,” dvs at hun ikke har større risiko for å bli smittet eller for å få et alvorligere forløp ved evt sykdom enn andre barn.

Slik jeg skjønner arbeidet ditt kan dere ta nødvendige forholdsregler ved å unngå oppdrag hos personer hvor det er sykdom eller som er i karantene etter reiser eller kontakt med syke. Det er liten risiko for å bli smittet av friske personer, og ikke minst fordi dere ivaretar smitteforbyggende tiltak (bruk av maske, hansker, ikke håndhilsing eller nærkontakt etc). Det er derfor vanskelig å si at det er medisinsfaglige grunner til at du ikke skulle kunne være i arbeid.

Virusepidemien betyr ikke at barnet deres skal ha ”husarrest.” Dere bør imidlertid ikke ta ut på reiser som ikke er helt nødvendige, ikke ta barnet med på butikken og minst mulig reise med kollektiv transport. Dere bør heller ikke delta i bursdagsselskaper med mange barn, eller være i kontakt med personer som kan medføre smitterisiko (f eks sitter i karantene eller har symptomer på luftveisinfeksjon eller feber).

Dere bør selvsagt oppdatere dere på de retningslinjer og påbud som fortløpende gis av helsemyndighetene. Folkehelseinstituttet beskriver en rekke konkrete forhold som angår smitterisiko, barnehager, skoler, reiser, arbeid, møter, hygiene m m. Du kan lese detaljert om hvordan man praktisk skal forholde seg til disse på Folkehelseinstituttet hjemmeside (fhi.no). Bruk lenken:
https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/  

Foreningen for Hjertesyke Barn (FFHB) har gitt verdifull unformasjon om hjertebarn og cornavirus, som du finner på FFHBs hjemmesider ved å bruke lenken:

https://www.ffhb.no/aktuelt/informasjon-om-1/

I tillegg har Rikshospitalets barnehjerteseksjon gitt ut en veiledning om coronavirusinfeksjon og hjertebarn. Du finner denne på lenken:

https://ehandboken.ous-hf.no/document/136830

Vennlig hilsen 
Barnelege Alf Meberg

 

 

Fallot og Korona

13. mars 2020

Hei! Har en sønn på 17 år som har Fallot og er egentlig en "frisk" hjertesyk gutt. Alle skoler har jo stengt men han er i en 3 ukers praksis i en stor dagligvarebutikk. Er det noen tanker om hva som bør gjøres her? La han jobbe eller trekke han ut av prasisen så lenge skolene er stengt?

Svar:
Selv om skoler og undevisningsinstitusjoner er stengt, er det ikke stengning av vanlige arbeidsplasser. Jeg oppfatter ikke en ungdom som er vellykket operert for Fallots tetrade å være noen spesiell ”risikopasient”, hverken når det gjelder smitterisiko eller alvorlighetsgraden av et eventuelt sykdomsforløp. Forsåvidt burde han kunne utføre den planlagte praksisen med ivaretakelse av de smitteforebyggende tiltak som helsemyndighetene har anbefalt/påbudt (se linken: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/rad_til_arbeidsplasser/ ). På den andre siden vil han i en større dagligvarebutikk eksponeres for mange mennesker, og selv om anbefalte smitteforebyggende tiltak ivaretas, er det nok en noe økt smitterisiko i dette miljøet. Hvis dere tar opp med lederen ved praksisplassen om det er mulig å utsette de tre ukene med praksis til epidemisituasjonen er mer avklaret, vil jo det kunne være en alternativ løsning.

Dere bør være spesielt oppmerksomme på de retningslinjer og påbud som gis av helsemyndighetene. Folkehelseinstituttet beskriver en rekke konkrete forhold som angår smitterisiko, barnehager, skoler, reiser, arbeid, møter, hygiene m m. Det betyr ikke at hjertebarn skal ha ”husarrest.” Dere bør imidlertid ikke ta ut på reiser som ikke er helt nødvendige, og minst mulig reise med kollektiv transport. Dere bør heller ikke delta i bursdagsselskaper eller andre sammenkomster med mange barn eller voksne, eller være i kontakt med personer som kan medføre smitterisiko (f eks sitter i karantene eller har symptomer på luftveisinfeksjon eller feber). God håndhygiene er også viktig. Du kan lese detaljert om hvordan man praktisk skal forholde seg på Folkehelseinstituttet hjemmeside (fhi.no). Bruk linken:
https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/  

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meber

 

Hvhs og Corona

13. mars 2020

Hei! Jeg har ei jente på 8 år som er født med hypoplastisk venstre hjerte syndrom ( hvhs)! Hun er i risikogruppen med tanke på corona viruset! Jeg jobber som hjelpepleier i hjemmetjenesten i kommunen vi bor i, mitt spørsmål er da, bør jeg gå på jobb? Med tanke på smitte?

Svar:
Dersom du selv er frisk og ikke har vært i kontakt med pasienter som kan være smittet med coronavirus (og dermed tilfredsstiller kriteriene for å ha karantene), bør du kunne utøve arbeidet ditt. Du må selvsagt ivareta de nødvendige smitteforebyggende tiltak (god håndhygiene, inngå unødige reiser, bruke minst mulig offentlig transport, unngå samlinger med mange mennesker etc). Detaljer om dette finner du på folkehelseinstituttets hjemmesider (se linken: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/  ). Du bør også ta opp din situasjon med leder i virksomheten din slik at du får arbeidsoppgaver som i minst mulig grad utsetter deg for smitte (f eks få besøk hos faste pasienter som ikke har karantene for mulig coronasmitte eller sykdom). Selv om barnet ditt hører til risikogruppen, er ikke hjertebarn mer utsatt for å bli smittet enn andre barn. Barn får også oftest en mild sykdom hvis de blir smittet. Hun bør imidlertid som tilhørende risikogruppen best mulig beskyttes mot smitte. Foreningen for Hjertesyke Barn (FFHB) har utferdiget et godt informasjonsskriv om dette (https://www.ffhb.no/aktuelt/informasjon-om-1/), hvor du også finner lenker til ytterligere informasjon om smitteforebyggende tiltak (Informasjon fra OUS Rikshospitalet).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Bovine arch

06. mars 2020

Hei. Hvilken betydning har det at det er konstatert "bovine arch"?

Svar:
”Bovine arch” er et begrep som henspeiler på en variant i utviklingen av de store arteriene nær hjertet og på halsen. Dette er svært komplekse prosesser hos fosteret, hvor man i løpet av fosterutviklingen normalt ender opp med en hovedpulsåre (aorta) som danner en bue (arch) som går mot venstre foran luftrøret og venstre luftrørsgren (venstre hovedbronkus). I tidlig fosterliv (ca 3.-4. uke) er det hele seks arteriebuer både på høyre og venstre side i brystet og på halsen. Disse forbindes med fosteranlegget (et primitivt rør) som blir til hjertet. Buene samles bakover i en felles aorta som går nedover foran ryggsøylen. De seks arteriebuene tilbakedannes i stor utstrekning, men tredje bue på venstre side blir værende og utvikles normalt til aortabuen og to av de store arteriene som går ut fra buen (venstre halsarterie og arterien som går mot venstre arm).  Fra hovedstammen av aorta like ovenfor hjertet går normalt en stor arteriestamme (arteria brachiocephalica) som deler seg i en gren som går utover mot høyre arm og en gren oppover på halsen. Disse forgreningene er fra fosterlivet delvis dannet fra anlegget til den høyre aortabuen. En ikke uvanlig variant er at også venstre halsarterie avgår fra hovedgrenen på høyre side (i steden for fra aortabuen på venstre side). Denne varianten kalles ”bovine arch” (selv om det ikke har noe med ”kveg” (bovis) å gjøre). Det blir da en inkomplett arteriebue på høyre side som kan gå bak spiserøret og luftrøret. Kliniske symptomer (spise- og pusteproblemer)  kan oppstå hvis denne buen gir kompresjon mot disse strukturene. Dette kan spesielt skje hvis det i tillegg er bindevevsfibre som forbinder den bovine buen bak spise- og luftrøret med den normale aortabuen foran disse strukturene. Det blir da en ”slynge” bak spise- og luftrøret. I noen tilfeller kan tredje bueanlegg utvikles fullt ut på begge sider og danner en såkalt ”double aortic arch.” Dette er forskjellig fra ”bovine arch,” men begge tilhører begrepet ”aortabueanomalier” som omfatter mange andre komplekse varianter av utviklingsavvik av arteriene nær hjertet og halsen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kan man ta gentest for å avdekke risiko

03. mars 2020

Kan man ta gentest for å avdekke risiko for hjertefeil eller arvelige defekte gener for hjertet?

Svar:
Det er ingen gentest som eksplisitt kan vise om et foster eller et barn har hjertefeil eller hvilken type hjertefeil som evt skulle foreligge. Man kan derimot gjøre testing for en rekke genetiske sykdommer som viser om foster/barn har et syndrom (sammenstillig av ulike utviklingsfeil) eller sykdom som ofte er assosiert med hjertefeil. Mest typisk er testing for trisomier (individet har et ekstra kromosom) (Down syndrom (trisomi 21), Edward syndrom (trisomi 18) eller Patau syndrom (trisomi 13)). F eks har ca 40 % av fostere/barn med Down syndrom et hjertefeil. Slik testing for trisomer kan gjøres i blodprøve fra gravide tidlig i svangerskapet, eller senere under svangerskapet ved prøve fra fostervann eller morkaken. Man kan også, spesielt i celler fra fostervann eller morkaken, gjøre detaljert genetisk kartlegging og diagnostisere en rekke ulike avvik. Skal man imidlertid diagnostisere hjertefeil hos foster eller pasienter er ultralydundersøkelse nødvendig. Man kan da bildediagnostisk se selve hjertefeilen. En stor del (ca 50-70%) av de alvorlige hjertefeilene kan oppdages ved fosterultralyd.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertebarn og korona

03. mars 2020

Vi skal på ferie til Skottland om få dager. Vi har et hjertebarn som ble operert for TGA da hun var seks dager gammel. Hun er snart fire år nå, og er frisk og aktiv uten tilsynelatende noen symptomer på sykdommen. Hun har en trang åre som resultat av operasjonen, men ingen tegn tii at det påvirker henne negativt. Er det større fare for henne å evt bli smittet av koronavirus enn for andre, friske barn? Ingen reiseråd sier for øyeblikket at vi ikke bør reise til Skottland.

Svar:
Det er ikke større fare for at hjertebarn smittes med coronavirus enn andre. Et hjertebarn operert for transposisjon vil imidlertid måtte oppfattes som tilhørende en risikogruppe, dvs at sykdom med coronavirus kan bli en større påkjenning for henne enn for i utgangspunktet friske individer. Spesielt gjelder dette hvis sykdommen ikke bare manifesterer seg med feber og forkjølelse, men også affiserer lungene (lungebetennelse). Smitterisikoen er foreløpig lav både i Norge og Skottland. Du finner oppdaterte råd om reiser på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Bruk linken: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/reiserad-knyttet-til-nytt-koronavirus-coronavirus/

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Risiko utposing

26. feb. 2020

Heisann! Er det mulig å anslå hvor stor risiko, i prosent, det er for å utvikle en utposing på operasjonsstedet etter en klassisk ende-til-ende operasjon av koarktasjon, uten at øvrige risikofaktorer foreligger? Vil den ligge under 1% tror du? Takker så mye for svar.

Svar:
Operasjon for koarktasjon av aorta (forsnevring av hovedpulsåren) medfører en liten risiko for utposning (aneurysmedannelse) på operasjonsstedet (ca 7% får dette). Dette kan skje også lang tid (år) etter operasjonen pga svekkelse og ”slitasje” i karveggen i operasjonsområdet. Risikoen er spesielt knyttet til operasjonsteknikker hvor det syes inn kunstmateriale (f eks goretexduk) i åreveggen for å øke dimensjonen på pulsåren.

Ved ende-til-ende operasjon (det trange partiet fjernes og årene skjøtes sammen ende-til-ende) brukes ikke kunstmateriale, og riskoen for aneurysmedannelse er derfor liten - spesielt hvis ikke andre risikofaktorer foreligger. Det er vanskelig å angi noen eksakt prosent for risiko for aneurysmeutvikling. Resultatene kan variere mellom ulike avdelinger (ulik erfaring og kompetanse), med hvor lang tid man har fulgt opp pasientene og om ende-til-ende operasjonen er gjort som en ”enkel” operasjon (aorta kuttes tvers over, det trange partiet fjernes og endene skjøtes sammen) eller som en ”utvidet” ende-til-ende operasjon (åren kuttes med skråsnitt som gir en lengre skjøt av de to endene når de syes sammen). Jeg har sett i moderne barnekardiologiske lærebøker og gjort søk i medisinske databaser på internett. De fleste materialer som er publisert ligger en del år tilbake (15-20 år) og opererer med en risiko for aneurysmedannelse ved ende-til-ende operasjon på omkring 5% når man følger opp pasientene over lang tid (10-20 år). Resultatene er trolig bedre for pasienter som er operert i senere år, trolig under 5% selv om nok 1% risiko kan være vel optimistisk.

Arret i operasjonsområdet representerer tross alt en liten svakhet i åreveggen. Det er derfor viktig at koarktasjonspasienter får en livslang oppfølging og at man ved ultralyd og andre bildediagnostiske teknikker (f eks MR) kartlegger i detalj forholdene i operasjonsområdet. Begynnende aneurysmedannelse kan da oppdages tidlig og følges spesielt mht hvordan dette utvikler seg og om det er nødvendig med behandling.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Corona viruset

26. feb. 2020

Hei. Vi har en gutt på 6 år som er operert for TGA. Han går i barnehage og da lurer vi på vi må være ekstra obs med tanke på corona viruset? Han er aktiv og i god form

Svar:
Barn med medfødte hjertefeil oppfattes gjerne som risikopasienter når det gjelder smittsomme sykdommer, som influensa og andre virusinfeksjoner. Dette gjelder også for coronavirusinfeksjoner. Selv om dette virus oftest gir lettere sykdom hos barn, kan sykdommen også få et alvorlig forløp. For hjertebarn vil lungeinfeksjon med coronavirus være en ekstra stor belastning fordi hjerte- og lungefunksjonen er så tett knyttet sammen. Barn med hjertefeil er imidlertid en heterogen gruppe. Lettere eller moderate hjertefeil (f eks mindre defekter i atrie- eller ventrikkelseptum, moderate klaffestenoser) vil tolerere coronavirusinfeksjon like godt som hjertefriske barn. Barn med alvorligere hjertefeil og -sykdom (f eks komplekse feil med redusert oksygenmetning i blodet, økt trykk i lungekretsløpet og hvor det er behov for hjertemedisiner) kan bli mer alvorlig syke fordi feber og bennelsesprosesser i kroppen øker belastningen på hjertet og blodsirkulasjonen. Likeledes er noen hjertefeil ledd i syndromer med nedsatt infeksjonsforsvar, eller har en redusert almentilstand pga andre ledsagende misdannelser.

Barn som er vellykket operert for transposisjon har vanligvis god allmentilstand og god fysisk funksjonsevne. Likevel vil hjerte-lungefunksjonen hos de fleste transposisjonsbarn ikke være fullstendig som hos hjertefriske. Jeg vil derfor anbefale at dere, som du selv formulerer det, er ekstra obstervante inntil epidemien er over. Unngå kontakt med personer som er syke eller kan være smittet, og vær nøye i planlegging av eventuelle reiser, spesielt utenlands. Ivareta god håndhygiene. Kontakt lege hvis barnet deres skulle bli utsatt for smitte eller få symptomer som kan gi mistanke om sykdom med coronavirus. Viktig: hold dere orientert om aktuelle tiltak på Folkehelseinstituttes hjemmeside (https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/). Der finner dere detaljerte råd gitt av landets beste eksperter for de fleste praktiske formål.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjerneslag i 3. semester

29. jan. 2020

Hei! Jeg og mannen min planlegger et barn, men jeg leste i dag om en nybakt firebarnsmor som noen dager etter fødsel døde av at en blodåre i hjernen hadde sprukket. I artikkelen står det at dette er ganske vanlig i tredje trimester og rett etter fødsel? Er dette riktig?

Svar:
Hjerneblødning under svangerskap eller rett etter fødsel forekommer, men er ikke noen ”vanlig” komplikasjon. Tvert i mot er det sjeldent at slike blødninger forekommer. Hjerneblødning kan forekomme også før tredje trimester, selv om noen studier viser at de forekommer noe oftere i siste trimester enn tidligere i svangerskapet. Det er oftest predisponerende årsaker til slike blødninger, som utviklingsfeil i blodårer i hjernen (f eks små utposninger, såkalte aneurysmer, eller små karnøster, såkalte hemangiomer) som gir en lokalisert svakhet i blodkarveggen. Under svangerskap kan det oppstå en unormal stigning i blodtrykket, f eks ved svangerskapsforgiftning, som sammen med utviklingsfeil i blodkarene kan gi risiko for hjerneblødning. Ved svangerskapsforgiftning kan det også oppstå forstyrrelser i blodlevringsmekanismene (f eks nedsatt blodplatetall) som kan disponere for blødninger. I ca 25% av hjerneblødninger under svangerskap finner man ingen sikker årsak til blødningen.

Det er selvsagt viktig at gravide går til regelmessige kontroller med blodtrykksmålinger etc, og at spesialist kobles inn hvis det forekommer avvik eller er spesielle risikofaktorer, f eks kronisk sykdom hos den gravide eller økt forekomst av hjerte-karsykdom eller blødningssykdom i familien. Men generelt er hjerneblødning under svangerskapet eller ved fødsel hos en frisk kvinne uten spesiell sykdomsbelastning i familien en tilstand som det er lav risiko for.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Holde pusten

26. jan. 2020

Kan det føre til uregelmessig hjerterytme?

Svar:
Normalt varierer hjerterytmen litt med pusten, i det innpusting leder til økning av hjertefrekvensen og utpusting reduserer frekvensen. Dette kalles gjerne ”sinusarythmi” eller ”respiratorisk arytmi” og er en normal mekanisme som viser at hjertets pacemaker (sinusknuten) er følsom for påvirkning fra det autonome nervesystemet. Hvis man bevisst holder pusten vil det etter kort tid (sekunder eller litt lengre) skje en økning i kullsyrenivået i blodet og et lett fall i oksygeninnholdet. Dette vil starte en sterk stimulering (spesielt pga stigningen i kullsyrenivået) av spesielle receptorer i kroppen (bl a lokalisert i hovedpulsårens bue nær avgangen av atriene som leder blod til hjernen) slik at man tvinges til å puste. Hjertet kan i denne fasen slå med en litt raskere normalrytme (sinustachycardi) uten at det leder til noen reell forstyrrelse av hjerterytmen.

Hos barn kan det forekomme såkalte ”affektanfall” som leder til pustestopp (”breath holding spells”). Slike anfall utløses ofte av at barnet kommer i affekt fordi det blir sint eller utsettes for mindre traumer (f eks faller og slår seg). Slike anfall skjer oftest hos små barn (6 måneder til 6 år gamle), og ofte er det andre kjente tilfeller i familien (genetisk disposisjon). Man antar at anfallene skyldes umodenhet eller dysfunksjon i det autonome (selvstyrte) nervesystemet som regulerer pustemekanismen, hjerterytmen og blodtrykket. Man skiller gjerne mellom ”cyanotiske (blå) anfall” hvor barnet først har en kort skrikeperiode, så slutter å puste, blir slapt og blå i huden og gjerne besvimer. Det begynner så spontant å puste igjen og våkner opp. Ved ”bleke anfall”  besvimer oftest barnet etter et lettere traume, blir blekt, slapt og slutter å puste. Det begynner så spontant å puste igjen og våkner opp i løpet av et minutt eller kortere tid. Blekheten skyldes redusert blodsirkulasjon i huden pga lav hjertefrekvens (bradycardi) med fall i blodtrykket. Affektanfall kan være dramatiske (i noen tilfeller kan kramper utløses ved anfallene), men er ufarlige og skader ikke barnet. Jernmangel er funnet å være assosiert med ”breath holding spells” slik at det er viktig at barn med slike anfall undersøkes på dette, og ellers gjennomgår en barnenevrologisk vurdering.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Eggstokker egg før befruktning

24. jan. 2020

Hei! Kan et virus ødelegge egg på en slik måte at Ved senere befruktning av egget vil gi foster med medfødt hjertefeil?

Svar:
Medfødt hjertefeil pga. virusinfeksjon skyldes først og fremst infeksjon hos den gravide i første trimester, da fosterets organer er under dannelse og utvikling.  Virus finner veien til fosteret og gir infeksjon med betennelsesprosesser i hjertet og en utviklingsforstyrrelse som kan føre til hjertefeil. Best kjent er rubellavirus som årsak til slike fosterskader. Infeksjoner med dette virus er i dag svært sjeldent pga. vaksinasjonsprogrammet i barnealder. Feber og influensaliknende sykdom i første trimester synes å medføre en moderat økt risiko for medfødt hjertefeil.

Skade av eggstokkene hos kvinner kan ha ulike årsaker (genetiske, immunologiske m m). Virusinfeksjon i eggstokkene er vanskelig å diagnostisere, men man har antatt at slike infeksjoner kan ligge bak en del tilfeller av infertilitet. For eksempel er kusmavirus vel kjent å kunne medføre infertilitet hos gutter pga. infeksjon i bitestiklene. Samme virus kan tilsvarende gi eggstokkbetennelse hos piker og føre til infertilitet. Eggene kan ødelegges eller skades slik at de ikke lar seg befukte. Det er ikke kjent at en primær skade av eggcellen pga. virusinfeksjon kan følges av graviditet og være årsak til hjertefeil hos fosteret.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Array CGH test

22. jan. 2020

Hei, Vi har fått vite at vi venter et barn med IAA (aortabrudd) type A/B og VSD. Vi tok nylig en Array CGH-test for å se etter genfeil som kan være årsak til hjertefeilen. Jeg har lest en del om IAA og funnet at de mest vanlige årsakene til denne typen hjertefeil er CHARGE-syndrom og DiGeorge. Blir begge disse sett etter i CGH-testen eller må man be om en utvidet test for å sjekke disse syndromene?

Svar:
Ved DiGeorge syndrom mangler en liten bit av den lange armen på kromosom nr 22 (mikrodelesjon). Syndromet kalles gjerne delesjon 22q.11.2. Denne genetiske feilen kan føre til hjertefeil så vel som en del andre utviklingsavvik. Ved et klinisk CHARGE-syndrom er det hos 65-74% funnet en mutasjon i genet CDH7 på kromosom nummer 8. Også andre typer genfeil er funnet ved CHARGE-syndrom, men mindre hyppig. Array CHG-test (array comparative genomic hybridization test) er gullstandarden for å finne genetiske feil av disse typene. I tilfeller hvor man har gjort et så konkret funn hos fosteret som avbrudt aortabue, vil genetikerne som gjør testingen ha et spesielt fokus på de genetiske avikene som erfaringsmessig er knyttet til denne feilen. Hvis Array CHG-testen ikke skulle vise avvik, vil man kunne gjøre ytterligere sofistikert gentesting. Foreldre behøver vanligvis ikke be om dette. Slik testing avtales gjerne mellom genetikerne og de som har det kliniske ansvaret for utredningen av fosteret/barnet. Hvis det blir funnet et genetisk avvik blir gjerne foreldrene innkalt til et informasjonsmøte/samtale med genetiker. I noen tilfeller kan det være aktuelt også å gjøre genetisk testing av foreldre, søsken eller andre i familien.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Bikuspid aortaklaff

14. jan. 2020

Er bikuspid klaff noe som kan faanges opp via ultralydundersøkelse før barnet er født, eller er det vanskelig?

Svar:
Moderne ultralydapparater gir en svært god bildefremstilling, slik at det er mulig å se bikuspide aortaklaffer også hos foster, i alle fall hvis disse medfører økt tranghet over klaffene. Ved en rutineundersøkelse av fosteret omkring uke 18 i svangerskapet vil man vanligvis ikke gå i så subtile detaljer med hjerteundersøkelsen, men først og fremst se etter de mer kompliserte hjertefeilene. Dersom det imidlertid gjøres spesiell ekkokardiografi av fosterhjertet (f eks pga arvelig belastning med hjertefeil), vil man se mer detaljert på alle hjertestrukturene, og burde da i de fleste tilfellene ha mulighet for å se om aortaklaffene er bikuspide.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Turners syndrom

13. jan. 2020

Hei! Har dette syndromet noen innvirkning på hjertehelsen, om det ikke samtidig foreligger spesifikke medfødte hjertefeil?

Svar:
Turner syndrom er i ca 30% av tilfellene assosiert med strukturelle hjertefeil, oftest tranghet i hovedpulsåren (koarktasjon av aorta), eller trange aortaklaffer (aortastenose). Aortastenose utvikles i en del tilfeller som følge av en medfødt klaffefeil (bikuspide aortaklaffer; to aortaklaffer i steden for normalt tre). Også andre typer hjertefeil kan forekomme, men mindre hyppig. Turner syndrom medfører en noe økt risiko for høyt blodtrykk (hypertensjon) og andre karsykdommer, f eks aterosklerose (avleiringer og forkalkninger i åreveggen og utvikling av stivhet og tranghet i blodåren) i hjertets kransarterier (koronar hjertesykdom som disponerer for angina eller hjerteinfarkt i voksen alder). Også blodkar i hjernen kan affiseres av aterosklerose med disposisjon for hjerneslag. I noen tilfeller skjer det en utvidelse av hovedpulsåren. Dette kan i enkelte tilfeller lede til såkalt ”aortadisseksjon.” Det oppstår da en rift i veggen i hovedpulsåren, oftest like over aortaklaffene eller i aortabuen. Blod kan dissekere seg inn og spalte lagene i karveggen, noe som er potensielt livstruende. De aller fleste som utvikler aortadisseksjon har en utviklingsfeil i aortaklaffene (bikuspide klaffer, aortastenose) eller koarktasjon i aortabuen. Disse nevnte forholdne kan tyde på en generell svakhet ved blodåresystemet (”vaskulopati”) hos Turnerpasienter. De må derfor ha en livslang oppfølging, både for et eventuelt hjertefeil, men også med tanke på utvikling av for høyt blodtrykk og utvidelse av aortabuen i voksen alder.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hypertrofisk kardiomyopati

29. des. 2019

Kan man få dette selv om foreldre og besteforeldre og heller ingen andre i familien, etter det man vet, ikke har hatt det? Er det arvelig på den måten at det kan dukke opp som resultat av at for lengst død tippoldeforelder eller noen enda lengre tilbake i slektsrekken har hatt det?

Svar:
Hypertrofisk kardiomyopati er en ikke helt sjelden sykdom som skyldes overutviking av hjertemuskulaturen. I en del tilfeller er det en arvelig tilstand som forekommer hos en av foreldrene og overføres til et eller flere av barna (dominant arv, 50% risiko for at barn får sykdommen). Ved dominant arvelig kardiomyopati vil en av foreldrene i hvert slektsledd ha tilstanden. Hvis for lengst døde tippoldeforeldre har gått bort pga hypertrofisk kardiomyopati uten at tilstanden er overført til etterkommerne, har det ikke dreiet seg om en dominant arvelig type av tilstanden.

I de fleste av tilfellene skyldes hypertrofisk kardiomyopati en genetisk feil (mutasjon) som oppstår tilfeldig hos fosteret pga feil i egg- eller sædcellen ved befruktningen. Barnet utvikler tegn på sykdommen i varierende alder, oftest i tidlig barne- eller ungdomsalder. Hvis det ikke er diagnostisert tilfeller av hypertrofisk kardiomyopati i slekten er genmutasjon en sannsynlig årsak. Det eksisterer en rekke ulike typer av mutasjoner, og en del av dem kan påvises ved spesiell genetisk testing. I ca 1/3 av tilfellene kan man imidlertid ikke påvise genfeil, noe som tyder på at ikke alle mutasjonene er kjent i dag.

Hypertrofisk kardiomyopati kan også ledsage andre sykdommer. F eks vil fosteret kunne få en overutvikling av hjertemuskulaturen hvis mor under graviditeten har en dårlig regulert sukkersyke. I slike tilfeller vil muskelhypertrofien forsvinne gradvis hos barnet etter fødselen. I andre tilfeller kan tilstanden skyldes ledsagende strukturelle hjertefeil eller sjeldne stoffskiftesykdommer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Feber

18. des. 2019

Hvor høy kan pulsen hos et barn normalt bli når det har feber?

Svar:
Pulsfrekvensen vil avhenge av barnets alder. Hos små barn er normal hjertefrekvens i hvile høyere enn hos større barn og voksne. I en stor internasjonal lærebok sies at ved sterk fysisk anstrengelse hos individer 5-20 år, vil hjertefrekvensen kunne komme opp i omkring 190-205 slag per minutt. Hos barn under 5 år er trolig maksimal hjertefrekvens nært den samme, men det er vanskelig å motivere små barn til fysiske belastninger, slik at sikre data i denne aldersgruppen er ikke tilgjengelig. For individer over 20 år brukes gjerne den såkalte Astrands formel som sier at maksimal hjertefrekvens man oppnår ved sterk fysisk anstrengelse er ca 220 minus alder i år. Er man 30 år gammel skulle maksimal hjertefrekvens således være 190 per minutt.

Jeg kjenner ikke til eksplisitte data for hjertefrekvens ved feber hos barn, men høy kroppstemperatur (f eks over 39 grader), kan på mange måter sammenlignes med sterk fysisk anstrengelse. Det er rimelig å anta at hjertefrekvensen da kan gå opp mot maksimal frekvens som angitt for fysiske belastninger.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

paroksysmal SVT

04. des. 2019

Jeg er nysgjerrig på hvor mange som kan oppleve å få dette, av for eksempel 1000 tilfeldig utvalgte personer?

Svar:
I følge en fremstående lærebok i hjertesykdommer hos barn og ungdom angis forekomsten av anfallsvis supraventrikulær tachycardi (SVT) i barnealderen å være svært varierende i ulike undersøkelser, fra ca 1 per 250 til 1 per 25 000. Det såkalte Wolff-Parkinson-White syndromet (WPW-syndromet), hvor det foreligger en medfødt feil ved det elektriske ledningssystemet i hjertet, og som disponerer for SVT, angis å forekomme hos 1-5 per 1000. Bare en mindre andel av WPW-pasientene får imidlertid SVT. Hos voksne under 55 års alder er forekomsten av anfallsvis SVT nært den samme hos menn og kvinner (dog litt høyere hos menn), og angis i undersøkelser fra England å være ca 29 per 10 000. Hos personer over 65 år økte forekomsten hos kvinner til 53 per 10 000 og hos menn til 74 per 10 000.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kollateraler

21. nov. 2019

Hei! Hva er grunnen til at noen barn med koarktasjon utvikler kollateraler, mens andre ikke gjør det? Altså, små babyer kan ha utviklet dette i første leveår, mens noen mye eldre barn med ubehandlet forsnevring ikke har noen som helst kollateraler. Hva skyldes dette, og har det noen betydning etter operasjon?

Svar:
Såkalte kollateraler (”forbindelsesårer”) dannes hos koarktasjonspasienter ved en unormal utvikling av arterier fortil og baktil i brystkassen. Dette gir en bedre forbindelse mellom hovedpulsåren før og etter koarktasjonen. Bl a fører dette til at arterier som går mellom ribbenene i brystkassen (interkostalarteriene) utvides pga økt blodstrøm. Kollateralene utvikles for å sikre at organene som får sin blodtilførsel fra hovedpulsåren nedenfor koarktasjonsområdet (hvor det er et lavere blodtrykk) får en bedre blodtilførsel. Kollateralene tar ofte lang tid for å utvikles (måneder, år). Prosessen skjer derfor først og fremst hos pasienter hvor koarktasjonen oppdages sent. Alvorlige koarktasjoner oppdages ofte i tidlig barnealder, og spesielt hos nyfødte, pga bilyd, svak lyskepuls eller nedsatt oksygenmetning (i noen tilfeller etter et sirkulatorisk kollaps). I slike tilfeller vil det ikke ha utviklet seg kollateraler. Mer moderate koarktasjoner kan oversees og hvis det går måneder eller år før tilstanden oppdages kan pasienten ha utviklet kollateraler. Ved svært lette koarktasjoner er det mindre eller ingen tendens til kollateralutvikling. Etter operasjon vil kollateralene langsomt tilbakedannes. Kollateralene er i seg selv ikke farlige, men er en kompensasjonsmekanisme for å sikre bedre blodstrøm til kroppen nedenfor det trange koarktasjonsområdet.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Atrioventrikulær nodal reentrytakykardi

10. nov. 2019

Finnes det noen måte foruten under selve anfallene å bære på en monitor, å diagnostisere denne rytmeforstyrrelsen? Om anfallene skjer så sjelden som en-to ganger i året, er det jo helt håpløst å få fanget opp rytmeforstyrrelsen. Kan hjertelegen se noe med ultralyd eller på vanlig ekg som kan tyde på at det er dette man har?

Svar:
For å svare på spørsmålet ditt har jeg sett gjennom diverse faglitteratur. Den type hjerterytmeforstyrrelse du spør om vil ha et normalt hvile-EKG. Hvis anfallene er sjeldne er det jo, som du selv sier, vanskelig å fange disse opp med bærbare EKG-apparater som registrerer hjerterytmen bare over ett eller noen få døgn. I noen tilfeller kan man utløse anfall med reentrytachycardi ved fysiske anstrengelser. Det hører derfor med til utredningen å gjøre EKG-registrering under fysisk belastning, f eks på tredemølle eller ved ergometersykling.

I dag finnes det også diverse ”helseklokker,” armbåndsur som har innebygget en rekke ”helseparametere,” bl a hjerterytmeregistrering. F eks har de nye modellene av Apple Watch slike registreringer. Disse klokkene kan registrere og lagre episoder med unormal hjerterytme. EKG-mønsteret kan overføres via en app på mobiltelefonen. Mønsteret har vanligvis god kvalitet. Disse klokkene er jo ganske dyre, men det kunne kanskje likevel være noe for deg? Jeg ville i såfall hørt med hjertelegen du har kontakt med om han/hun anser dette som en mulighet.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Psvt

04. nov. 2019

Hei! Kan PSVT (som ikke skyldes strukturelle feil eller dobbeltledning) helt opphøre dersom man kutter ned på kaffeinntaket? Opplever dette et par ganger årlig, og alltid i kombinasjon med mye kaffe og mye stress. Om jeg går over til å drikke koffeinfritt og stresser mindre, er det håp om at dette kan forsvinne helt? Blir det typisk bedre eller verre med årene for de fleste? Takk for svarene!

Svar:
Paroxysmal (anfallsvis) supraventrikulær tachycardi (PSVT) kan utløses av kaffein (oftest ved kaffedrikking) og mentalt stress kan være en disponerende faktor for dette. Det er imidlertid store individuelle variasjoner for toleransen av kaffeininntak. Noen tåler mer enn andre. Siden du selv opplever anfall utløst av mye kaffe/stress, er det god grunn til å moderere kaffeinntaket, og gjerne forsøke kaffeinfri kaffe. Med hensyn til hvor vidt anfallene vil forsvinne med årene er det store individuelle variasjoner. PSVT som begynner i barnealder bedres gjerne gjennom oppveksten (med mindre pasienten har et medfødt utviklingsavvik i det elektriske ledningssystemet i hjertet som disponerer for PSVT). Hos et individ som får PSVT i ungdomsårene eller i voksen alder, vil det oftest være en disposisjon for anfall gjennom hele livet. Det er desto mer grunn til å tillempe en livsstil som reduserer risikoen for PSVT, spesielt hvis anfallene er plagsomme. Man vil da også evt kunne unngå å bruke medisiner (tabletter daglig) over lengre tid.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ikke i form - Fallots tetrade

04. nov. 2019

Jenta vår med har den siste måneden hanglet og ikke vært i form, Hun har hatt noe feber, men ikke nå siste ukene. Hun er veldig blek og utilpass/grinete Har vært hos fastlegen og sjekket hb som var 12,2. Jeg er selvfølgelig bekymret for at det kan være noe med hjerte... hun har fallots tetrade som er korrigert. Hun er 2 år. Hun har også hatt episoder i barnehagen hvor hun har blitt veldig blek. Vi skulle har vært på kontroll nå i okt/nov, men vi får ikke time før på nyåret... Har vært hos lege som skulle sende en forespørsel om framskynde kontrollen. Hva tenker du om dette?Bør jeg være bekymret?

Svar:
Det kan ikke utelukkes at hennes blekhet og utilpasshet kan være forårsaket av hennes hjertefeil, f eks pga økt trøtthet og slitenhet pga noe nedsatt fysisk funksjonsevne. En vellykket operert Fallot bruker likevel å medføre en relativt god fysisk funksjonsevne, slik at det kan være andre årsaker til symptomene. Blekheten har nok ikke å gjøre med blodprosenten, som er normal for hennes alder. Hvis fastlegen deres har søkt om fremskyndet undersøkelse hos barnehjertespesialist burde dere kunne vente på svar om time ganske raskt. Hvis timen ikke kan fremskyndes, ville jeg ringt direkte til barnelegen som følger hennes hjertefeil og forklart situasjonen. Vanligvis vil man ta hensyn til foreldres engstelse og barnets endrede tilstand, og sette barnet opp til en relativt rask undersøkelse. Hvis det ikke er mulig med en snarlig time hos barnehjertespesialisten burde dere kunne få en rask time hos annen lege ved barnepoliklinikken for å få vurdert tilstanden hennes. Ta kontakt med fastlegen deres og be ham eller henne ordne med dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Skjult wpw?

04. nov. 2019

Hei! Opplever med ujevne mellomrom, opptil noen f ganger i året, at hjertet plutselig begynner å slå fort, for så brått å gå over i normal rytme. Ingen tungpusthet eller liknende, går over når jeg hoster, i løpet av et halvt minutt. Har vært hos hjertelege som fant normalt ekg både i hvile og sykling, og ellers normal ultralyd. Han utelukket wpw, men sa det kunne være skjult wpw. Er skjult wpw bare mulig å oppdage når det tas ekg under et anfall? Vil ikke hvilke/sykling-ekg vise noe? Hvor farlig er skjult wpw? Fikk inntrykk av at det ikke er farlig dvs ikke kan føre til plutselig død, er det riktig?

Svar:
Tilstanden du beskriver er mest forenlig med det som kalles supraventrikulær tachycardi (SVT) og skyldes at en unormal pacemaker (celler  i hjertets forkamre) overtar styringen av hjerterytmen og utløser en rask hjertefrekvens. Typisk kommer dette i plutselige episoder hvor man kjenner at hjertet slår fort. Episodene slutter oftest etter noen sekunder eller minutter. At anfallene i noen tilfeller kan stoppes ved hoste er vel kjent. Dette skyldes at hosten stimulerer det såkalte autonome nervesystemet (ikke-viljestyrte) og bremser opp hjerterytmen. Oftest er årsakene til SVT ukjent, men i noen tilfeller kan det være en medfødt feil eller disposisjon (f eks WPW-syndrom). Ved medfødte tilstander har man ofte hatt episoder med rask puls fra tidlig barnealder. Starter episodene i ung eller voksen alder er årsaken oftest uklar. Tilstanden er i de aller fleste tilfeller ikke farlig, men kan være plagsom hvis anfallene er hyppige. I slike tilfeller kan man bruke medikamenter som ”roer hjertet.” Har man hatt besvimelsesanfall i tilslutning anfall er det mer alvorlig og krever inngående utredning (se nedenfor).

Hjerterytmeforstyrrelser er generelt et komplekst felt. Man må fange opp forstyrrelsen ved EKG-registrering. Dette krever ofte 24-timers registrering eller lengre. Noen EKG-apparater (små, bærbare) gir mulighet for pasienten selv å sette i gang registreringen når han/hun registrerer at hjertet slår unormalt. Mange sykehus disponerer i dag slik apparatur for utlån. Utredningen gjøres i samarbeid med spesialist i hjertesykdommer. Hvis anfallene er utløst av fysiske anstrengelser kan EKG under sykkeltest eller annen belastning være av verdi. Belastnings-EKG hører med til utredningen, men ofte utløser ikke dette SVT. Plagsom sykdom med mye anfall av rask puls uten at man finner noen sikker årsak (f eks ”skjult WPW”) ved vanlig EKG i hvile eller under belastning, eller ved langtids EKG-registrering, kan kreve en mer kompleks utredning (såkalt invasiv elektrofysiologi). Man fører da et kateter inn til hjertet gjennom en blodåre i arm eller lyske for å kunne gjøre en detaljert kartlegging av hjertets elektriske ledningssystem. Spesielt kan dette være aktuelt hvis tilstanden utløser besvimelsesanfall.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Psvt

03. nov. 2019

Hei! Kan psvt som skjer sjelden permanent gå over av seg selv? Leser at det er vanlig hos unge voksne, særlig kvinner, og lurer da på om disse anfallene kan gå over av seg selv etterhvert som man blir mer middelaldrende? Eller vil det tvert imot være grunn til å forvente en forverring ettersom man blir eldre?

Svar:
Supraventrikulær tachycardi (SVT) hos barn har en tendens til å spontant bedres gjennom oppveksten og hos noen forsvinne helt. Unntak er der hvor det foreligger et medfødt utviklingsavvik i det elektriske ledningsapparatet i hjertet (f eks Wolff-Parkinson-White syndromet). Da vil pasienten ha en konstant risiko for episoder med rask puls med mindre tilstanden behandles, f eks med ”avbrenning” (elektroablasjon) av den unormale ledningsbunten mellom forkamrene og hjertekamrene. For det enkelte individ er det svært vanskelig å si hvordan prognosen er. Hos noen forsvinner anfallene etter hvert som man blir eldre, men hos noen vil anfall fortsatt kunne forekomme, også i høyere alder.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

supraventrikulær AV-nodal arrytmi ?

01. nov. 2019

Hei Hva er forskjellen mellom supraventikulær takykardi og supraventrikulær AV-nodal arrytmi? Tre fire ganger i året kan jeg oppleve , typisk ved stress, at hjertet plutselig begynner å slå veldig raskt, regelmessig, og brått slutte, typisk etter mindre enn et halvt minutt, gjerne ved at jeg begynner å hoste. Har tatt ekg som virker normalt bortsett fra st depresjoner som legen mener skyldes en normalvariant og ikke er noe å bry seg om.

Svar:
Supraventrikulær tachycardi (SVT) skyldes at en unormal pacemaker (celler  i hjertets forkamre) overtar styringen av hjerterytmen og utløser en rask hjertefrekvens. Typisk kommer dette i plutselige episoder hvor man kjenner at hjertet slår fort. Episodene slutter oftest etter noen sekunder eller minutter. At anfallene i noen tilfeller kan stoppes ved hoste er vel kjent. Dette skyldes at hosten stimulerer det såkalte autonome nervesystemet (ikke-viljestyrte) og bremser opp hjerterytmen. Oftest er årsakene til SVT ukjent, men i noen tilfeller kan det være en medfødt feil eller disposisjon.

Begrepet supraventrikulær AV-nodal arrythmi er litt uklart. AV-nodal arrythmi betyr at det er en forstyrrelse i atrio-ventrikulærknuten (AV-knuten). AV-knuten ligger på overgangen mellom forkamrene og hjertekamrene og overfører de elektriske impulsene som starter i pacemakeren i forkamrene til hjertekamrene. Dette leder til at hjertet pumper. Ved vanlig SVT er det unormale celler i selve forkamrene som overtar pacemakerfunksjonen og gir tachycardi (rask hjertefrekvens). Ved forstyrrelser i AV-knuten kan det bli blokkering av overføringen av impulsene fra den normale pacemakeren, og AV-knuten overtar som pacemaker (nodal rytme). Dette medfører oftest en unormalt langsom frekvens (bradycardi). Det finnes imidlertid en spesiell type rask rytme (tachycardi) som utgår fra AV-knuten eller umiddelbart omgivende celler. Denne kalles i engelsk faglitteratur for ”junctional ectopic tachycardia.” Tilstanden er sjelden. Den er gjerne til stede ved fødselen eller manifesterer seg i de første levemånedene.

Hjerterytmeforstyrrelser er generelt et komplekst felt og krever spesiell utredning. Man må fange opp forstyrrelsen ved EKG-registrering. Dette krever ofte 24-timers registrering eller lengre. Noen EKG-apparater (små, bærbare) gir mulighet for pasienten selv å sette i gang registreringen når han/hun registrerer at hjertet slår unormalt. Mange sykehus disponerer i dag slik apparatur for utlån. Utredningen gjøres i samarbeid med spesialist i hjertesykdommer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

supraventrikulær tachycardi

31. okt. 2019

Hei! Skyldes dette en feil i hjertet som man er født med, eller kan alle få dette? Kan det utløses av koffeininntak og stress, dersom man er disponert for dette, eller kan alle få det av stress og kaffe?

Svar:
Supraventrikulær tachycardi (SVT) kan oppstå på bakgrunn av en medfødt utviklingsfeil ved hjertet, f eks ved det såkalte Wolf-Parkinson-White syndromet (hvor det er en ekstra ledning for elektriske impulser mellom forkamrene og hjertekamrene), og ved andre medfødte strukturelle hjertefeil. SVT kan også ha sin årsak i ervervede skader, f eks betennelsestilstander eller infeksjoner (myokarditt) eller operative inngrep i hjertet. I de fleste tilfellene finner man ikke noen sikker årsak til SVT, men trolig har pasienten en medfødt eller ervervet disposisjon. Episoder med SVT (såkalt paroksysmal SVT) kan da utløses f eks ved bruk av f eks medikamenter som stimulerer hjertet, høyt inntak av kaffein og kanskje også i spesielt stressede situasjoner. SVT er en ikke helt sjelden tilstand, mens enkeltstående unormale ekstraslag (oftest supraventrikulære ekstrasystoler) forekommer hos de fleste, og kan registreres hvis man gjør langtids EKG-registreringer. Slike enkeltslående slag må nærmest oppfattes som et normalfenomen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD og vekst

28. okt. 2019

Har en 13-åring med påvist liten vsd som ved sist kontroll i 9-årsalder fortsatt ikke var helt lukket, men gutten skulle da bli regnet som hjertefrisk. Kan en vsd hemme vekst?

Svar:
Små hull i hjerteskilleveggen (VSD) har liten eller ingen betydning for hjertets arbeidsevne, og i praksis fungerer pasientene som hjertefriske med hensyn til fysisk funksjon. En slik liten feil skal ikke ha betydning for barnets vekst. Man må derfor søke andre årsaker hvis barnet er småvokst. Annerledes stiller det seg ved større VSDer, hvor hjertet belastes unormalt mye. Dette kan gå ut over barnets vekst. Slike feil blir imidlertid operert i relativt tidlig barnealder, og pasientene henter da gjerne inn veksten og får en normal lengde og vekt («innhentningsvekst»). En liten VSD hos en 13-åring har fortsatt god sjanse for å lukke seg, spesielt i løpet av tenårene når kroppen vokser mye.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Blodforgiftning

26. okt. 2019

Hva er sjansen for å få dette, hvor mange ellers friske dør av dette?

Svar:
Blodforgiftning (sepsis) er en relativt sjelden tilstand. Forekomsten øker i takt med at befolkningen blir eldre og er nå omtrent 0,5–1,0 per 1000 per år (sepsis med organsvikt, f eks svikt i nyre- eller leverfunksjonen). Sykehusdødeligheten ved sepsis med organsvikt er ca. 15 %, men over 40 % ved septisk sjokk (sirkulasjonskollaps med blodtrykksfall). Tilstanden rammer først og fremst pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar.

Hos nyfødte i vestlige land med gode hygieniske forhold er forekomsten lavere enn i lavinnkomstland med dårligere hygienisk standard. Generelt er det ca 1-5 per 1000 av fullbårne levende fødte som i vestlige land utvikler blodforgiftning (bakterier som spres gjennom blodbanene). Hyppigheten blant moderat for tidlig fødte er ca 0,5-1%. Dødeligheten er ca 5-10%. Sterkt for tidlig fødte er spesielt utsatt for å få tilstanden som komplikasjon til intensivmedisinsk behandling. I eldre aldersgrupper varierer forekomsten betydelig mellom ulike grupper. Spesielt utsatt er pasienter som behandles med cellegift (f eks kreftsykdommer, pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon) og sterkt svekkede gamle, uten at jeg kan angi noen eksakte tall for forekomst eller dødelighet.

Hos helt friske individer er blodforgiftning sjeldent, men kan forekomme hvis man smittes med spesielt farlige bakterier, f eks meningokokker. Denne bakterien gir ofte blodforgiftning med hjernehinnebetennelse, og er kanskje spesielt kjent for sykdom som rammer ungdom under russefeiring eller andre sammenkomster hvor mange er samlet. Hos friske nyfødte er blodforgiftning med en bestemt type streptokokker (gruppe B streptokokker) hyppigst. Bakterien smitter oftest nyfødte fra mor til barn under selve fødselsforløpet eller fosteret før fødselen. Hos barn med hjertefeil kan blodforgiftning inntreffe etter operasjoner og kateterinngrep, og i forbindelse med infeksjon i hjerteklaffer og den indre hjertehinnen (endocarditt). Dette skjer imidlertid svært sjeldent med bakgrunn i målrettet antibiotikabruk i risikosituasjoner hos hjertebarn.

Du kan lese mer utførlig om blodforgiftning ved å bruke linken: https://www.legemiddelhandboka.no/T1.10/Sepsis

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Koartasjon av aorta og biskupid aortaklaff

23. sep. 2019

Hei. Jeg har en sønn som ble født 15/5 i år med koartasjon av aorta og biskupid aortaklaff. Han ble operert med åpen hjertekirurgi dagen etter hsn ble født. Det er ikke sett noe stenose eller lekkasje på klaffen. Ellers har kontrollene vært fine. Men jeg er redd, redd for at det skal komme tilbake. De fant ingenting på fostervannsprøve eller gentest som ble gjort i svangerskapet. Hvor mange må reoperere?Jeg var sikker på at aortaklaffen var fin så ble veldig opprørt når jeg fant ut at den var biskupid og har hengt meg litt opp i dette. Kardiologen vi går hos har sagt det er normalt med litt økt trykk der de har sydd, men jeg tenker bare på hvordan dette påvirker klaffen..

Svar:
Det er vanskelig å garantere at det ikke på lang sikt (år) kan oppstå tranghet i det opererte området for en forsnevring av hovedpulsåren (koarktasjon av aorta). Lærebøker angir at ny forsnevring (rekoarktasjon) oppstår i løpet av oppveksten hos ca 5-10 % av pasienter operert med moderne teknikk. Oftest skjer dette de nærmeste årene etter operasjonen, men også i ungdomsårene og i tidlig voksen alder kan en slik tranghet oppstå. Rekoarktasjon oppdages først og fremst ved ultralydundersøkelse (ekkokardiografi). Man må derfor følge pasienter operert for koarktasjon opp i voksen alder, helst en livslang oppfølging. Jo lengre tid det går uten at ny tranghet oppstår, jo mindre blir risikoen for at slik tranghet skal utvikle seg. Rekoarktasjon behøver vanligvis ikke et nytt kirurgisk inngrep, men gjøres i dag mye enklere ved kateterintervensjon (”stenting,” – et nettingrør settes inn i det trange partiet ved hjelp av et kateter som føres inn fra en blodåre i lysken, utvider trangheten og hindrer ny rekoarktasjon).

Bikuspide aortaklaffer forekommer hos ca 2 % av ellers friske individer, men betydelig hyppigere hos pasienter med koarktasjon av aorta. Bikuspide klaffer betyr at det er to klaffer i stedenfor tre ved utløpet fra venstre hjertekammer til hovedpulsåren. Ved bikuspide klaffer, som i utgangspunktet ikke er trange, kan det gjennom et langt liv hos noen skje en økt ”slitasje.” Dette kan medføre fortykkelse, forkalkninger og økt stivhet i klaffene som kan gi en sent opptredende tranghet, aorta stenose. En del av disse må opereres, ofte i høy alder, med innsettelse av nye klaffer eller kunstig ventil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Tatovering

18. sep. 2019

Tatovering kan vel foretas for alle om de samtidig tar antibiotika for å forhindre infeksjon, som ved tannbehandling? Man må vel ikke helt avstå fra tatovering bare fordi man har en mindre hjertefeil?

Svar:
Det er liten risiko å ta tatovering ved små hjertefeil. Likevel er det ikke helt risikofritt med tanke både på infeksjon i huden eller i hjertet (endokarditt). Man kan selvsagt ta antibiotika som ved tannbehandling, men bakterier som spres fra huden vil ofte være resistente mot de midlene som gis ved tannbehandling. Så beskyttelsen er ikke 100 %. Forskjellen mellom tatovering og tannbehandling, er at tannbehandling oftest er nødvendig mens tatovering ikke er det. Til slutt koker det ned til et personlig valg. Ønsker man sterkt å tatovere seg, kan man selvsagt gjøre det, men som helsearbeider må jeg nesten påpeke at det er en risiko - selv om denne er liten.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Tattovering ved medfødt VSD

11. sep. 2019

Hei, jeg har vært interessert i å ta en tatovering den siste tiden, men på siden deres så står det at siden jeg er født med VSD så kan det være en forhøyet sjans for endorkarditt. Avhenger dette av hvor stor hjertefeilen var og er det virkelig en reel trussel? Har snakket med både allmenn leger og hjerteleger samt profesjonelle tatovører og ingen av disse har hørt noe om dette!

Svar:
Du spør om risikoen for endokarditt avhenger av hvor stor hjertefeilen var. Hvis jeg forstår deg rett er feilen spontant helbredet (hullet i hjerteskilleveggen har grodd igjen). Det er da ikke større risiko for endokarditt ved å ta tatovering enn for andre hjertefriske personer. Generelt er det viktig at den som tatoverer ivaretar god hygiene med desinfeksjon av huden og bruk av sterile hansker.

Hvis du fortsatt har en VSD eller denne er operert, vil jeg ikke anbefale at du blir tatovert. Tatovering medfører vanligvis liten risiko for komplikasjoner - men likevel en risiko. Det vil først og fremst dreie seg om infeksjoner i tatoveringsområdet med bakterier fra huden. Bakterier fra innstikkene kan i sjeldne tilfeller spres med blodet til hjertet, og gi infeksjon i klaffer og den indre hjertehinnen (endokarditt). Dette vil i så fall være en farlig komplikasjon. Barn med hjertefeil har en større risiko for endokarditt enn hjertefriske. Min personlige mening er derfor at personer med medfødt hjertefeil ikke bør få utført tatovering selv om risikoen for komplikasjoner er liten. Dette er også i overenstemmelse med internasjonale anbefalinger.

Beste hilsen
Barnelege Alf Meberg

Endokarditt COA?

02. aug. 2019

Hei! Leser på nettsidene her at risikoen for å få endokaditt er avhengig av om hjertefeilen har ført til at deler av hjertet er blitt mindre glatt enn det er i et normalt hjerte. Infeksiøs endokarditt kan kun utvikles hvis det finnes deler av hjertet med en mindre glatt overflate, der bakteriene kan feste seg. Risikoen for å få denne infeksjonen når man har en hjertefeil avhenger derfor av om tilstanden har ført til at deler av hjertet er blitt mindre glatt enn det er i et normalt hjerte. utsatte områder for bakteriekontakt kan oppstå i ru områder hvis det er arrvev i hjertet, vanligvis etter kirurgiske inngrep. Det står også at risikoen for å få infeksiøs endokarditt vil normalt ikke være større hvis man har en mindre alvorlig ureparert hjertefeil (for eksempel ASD; ,VSD eller PDA) eller en vellykket reparert feil uten restdefekter. Hva gjelder for vellykket reparert isolert aortakoarktasjon der det nødvendigvis må være er arr etter inngrepet? Er det større risiko pga. arret tross at det ikke er noen "restdefekt" ?

Svar:
Ubehandlet koartktasjon av aorta er forbundet med en økt risiko for endokarditt, først og fremst i det trange partiet hvor det er turbulens i blodstrømmen. Har pasienten samtidig feil ved aortaklaffene (ofte foreligger bikuspide klaffer) kan det være økt risiko for endokarditt lokalisert til disse pga turbulent blodstrøm over klaffene. Etter operasjon er risikoen for endokarditt først og fremst knyttet til om det er brukt kunstmateriale (f eks goretex patch ved kirurgi eller stent ved kateterintervensjon). I retningslinjene for forebyggende antibiotikabehandling mot endokarditt (f eks etter tannbehandlinger eller ulike kirurgiske inngrep) skal antibiotika bare gis de første seks måneder etter hjertekirurgi eller keteterintervensjon dersom det er brukt kunstmateriale og senere bare dersom det er restdefekt direkte lokalisert til innsatt kunstmateriale. En koarktasjon trenger derfor ikke endokardittprofylakse etter seks måneder etter innrepet dersom trangheten er reparert (ikke reststenose) selv om det er satt inn kunstmateriale. Er koarktasjonen operert uten innsetting av kunstmateriale (f eks ende-til-ende-operasjon) eller blokking med ballongkateter ansees risikoen for endokarditt ikke å være økt, og man gir da ikke antibiotikaprofylakse.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD med høy gradient

28. juli 2019

Hei! Har en sønn på snart 3 mnd som det ble oppdaget en systolisk bilyd på 6 ukers kontrollen hos. En uke etter var vi på ecco som viste en liten VSD. Jeg forsto på legen at den var så liten at hun regnet med det ville vokse sammen og hvis ikke så regnet de ikke med noen symptomer. Jeg har likevel noen spørsmål som jeg glemte å spør der. 1. Hva betyr det at det er høy gradient? 2. Jeg synes han svetter en del. I hvertfall mer enn storebroren gjorde. Og spesielt når han dier. Kan dette være pga VSD'en? Og bør jeg oppsøke lege pga det? Han legger godt på seg og dier lenge av gangen. 3. Er det noen økt risiko for krybbedød ved VSD?

Svar:
Takk for henvendelsen. Mine svar på spørsmålene er følgende:

1. En høy trykkgradient over en VSD viser at defekten er liten. Det er normalt betydelig høyere trykk i venstre hjertekammer enn i høyre. Når defekten er liten påvirkes ikke denne trykkforskjellen, mens store defekter kan gjøre at trykkforskjellen mellom venstre og høyre hjertekammer utjevnes. Det er derfor et godt tegn at trykkforkjellen (gradienten) er stor som tegn på en liten VSD med stor sjanse for spontan lukning.
2. Svetting er et ganske uspesifikt symptom. Det er lite sannsynlig at en liten VSD har noe med svettingen å gjøre, spesielt når ammingen går fint og barnet vokser normalt. Unngå at  barnet har for mye klær på seg og for mye sengetøy.  Det kan også være verd å ikke la barnet ligge altfor lenge ved brystet. Hvis melken flyter lett tar han det aller meste av måltidet i løpet av få minutter. Snakk litt med helsesøster om ammerutinene.
3. Det er ikke noen økt risiko for krybbedød ved små VSD-er. La barnet sove i ryggleie og ikke pakkes for tett inn i sengetøyet (skal kunne røre seg lett under dynen og ha ansiktet fritt). Unngå også at han  utsettes for sterk sol på varme sommerdager.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Right obstructive defects

27. juli 2019

Hva er det?

Svar:
Jeg er usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt rett. ”Right obstructive defects” betyr oversatt at utløpet fra høyresiden i hjertet er obstruert, dvs for trangt. Trangheten kan sitte i selve hjertekammeret, under klaffene ved utløpet av lungearterien (pulmonalklaffene), i selve klaffene eller over disse. Anatomisk kan det dreie seg om fortykkelse av muskulaturen i høyre hjertekammers utløp, forskjellige typer bindevevsmembraner i hjertekammeret eller utløpet til lungearterien eller at selve hjerteklaffene til lungearterien er trange. Typiske diagnoser er ”infundibulær stenose” ved Fallots tetrade (tranghet i utløpet av høyre hjertekammer under klaffene pga fortykket muskulatur), pulmonal stenose (tranghet i selve klaffene til lungearterien) og supravalvulær pulmonalstenose (tranghet i lungearterien over klaffeapparatet). Jeg er ukjent med graderingen med tall, men kategori 0 betyr vanligvis at det ikke er noen tranghet eller at denne er meget liten.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Tga vekst

17. juni 2019

Hei Er det noen fare for at tga opererte opplever at årene på operasjonsstedet ikke vokser tilstrekkelig pga arrdannelse, jf problemet som kan oppstå for coa-opererte? Hvor ofte skjer dette? Kan det også oppstå høyt blodtrykk pga nedsatt elastisitet der årene er operert?

Svar:
Transposisjon opereres i dag ved såkalt ”arteriell switch.” Man skjærer over lungepulsåren og hovedpulsåren nær deres utløp fra hjertet og lar dem bytte plass. I tillegg må kransarteriene flyttes til utløpet av den nye hovedpulsåren. Resultatene er svært gode med en 20-års overlevelse på ca 95 %. Det er også sjeldent at det må gjøres nye inngrep pga senfølger (ca 10-15 % i løpet av de første 15 årene etter operasjonen). Det kan imidlertid hos noen utvikles en viss tranghet på operasjonsstedet for begge arteriene. I de fleste tilfellene behøver ikke dette noe korrigerende inngrep. I noen tilfeller kan også hovedpulsåren få en unormal utvidelse over operasjonsområdet, og noen får tilbakelekkasje over klaffene ved utløpet til arteriene (oftest en lett lekkasje). Økt blodtrykk er ikke noen aktuell følgetilstand etter transposisjonsoperasjon, da inngrepet skjer like ved utløpet fra hjertet (og ikke som ved koarktasjon i selve buen eller slutten av buen av hovedpulsåren). Det kan imidlertid utvikles tranghet i kransarteriene som kan medføre nedsatt blodtilførsel til selve hjertemuskulaturen. Ca 10 % vil i løpet av en 15-års periode ha behov for kateterinngrep (blokking eller stenting) eller operasjon for dette.

Pasienter operert for transposisjon trenger en livslang oppfølging med ekkocardiografi, MR-undersøkelser og fysiske belastningsprøver med EKG-registrering (for å oppdage evt redusert blodstrøm til hjertemuskulaturen gjennom kransarteriene). Da det hjertekammeret som fra fostertiden var dannet som et høyre hjertekammer og skulle pumpe blod til lungene etter operasjonen fungerer som et venstre hjertekammer (pumper blodet ut i kroppen) og får en sterkere arbeidsbelastning, er det viktig å følge godt med på hvordan dette kammeret fungerer i det lange løp.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Par med samme feil på pulsåren

16. juni 2019

Hei! Kanskje et litt rart spørsmål, men dersom to født med koarktasjon, får barn sammen, hva er sjansen for at barnet får koarktasjon? Og hva vil sjansen for andre avvik på hjertet være?

Svar:
Det er vanskelig å gi noe entydig svar på spørsmålet ditt, da det er lite eller ingen forskning som har fokusert på akkurat det du spør om. Generelt er arvelige (genetiske) mekanismer involvert ved hjertefeil knyttet til obstruksjon fra venstre hjertekammer og hovedpulsåren (underutvikling av venstre hjertekammer (hypoplastisk venstre hjerte syndrom), trange klaffer ved utløpet til hovedpulsåren (aortastenose) og forsnevring på hovedpulsåren (koarktasjon av aorta). Disse feilene har varianter av de samme genetiske avvikene og barnet behøver ikke å få akkurat samme type feil som foreldrene (f eks kan foreldre med koarktasjon ha økt risiko for å få et barn med aortastenose). Det er ulike genetiske avvik som er funnet med ulik risiko for at barn kan arve det genetiske avviket og hjertefeilen fra den ene eller begge foreldrene. I noen familier kan risikoen, avhengig av hvilket genetisk avvik som foreligger, for at barnet får en slik feil, være så høy som 50 % (dominant arvegang) men er vanligvis mye lavere (recessiv arv). Jeg har ikke funnet noen undersøkelse som har sett spesielt på risikoen når begge foreldrene har koarktasjon, men generelt vil risikoen være større enn når bare den ene av foreldrene har det genetiske avviket.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Halspulsåren pulsering

14. juni 2019

Hei Når barnet mitt (3) sover legger jeg ofte merke til at halspulsåren pulserer noe voldsomt tydelig, er dette normalt, og hva skyldes det? Er det sånn hos alle barn?

Svar:
Halspulsåren ligger ganske overfladisk under huden, og det er ikke uvanlig at man ser pulseringer godt i disse, spesielt hos slanke barn med tydelig hals. Hos barn som er litt ”lubne” med kortere hals og rikelig med underhudsfett, kan pulsåren ligge mer skjult, og pulsasjonene sees ikke like godt. Av og til er det venene på halsen som synes spesielt godt. Disse pulserer ikke, men halsarteriene ligger like ved siden av disse slik at pulsasjoner i arteriene også kan få halsvenene til å bevege seg. Man kan da mistolke bevegelsene i de tydelige halsvenene som arterier som pulserer. Halsvenene kommer ofte bedre frem når barnet ligger (som under søvn) og man ser da bevegelser av disse bedre. Det er også lettere å se arteriepulsasjoner når barnet slapper av under søvn og bevegelser og spenninger i halsmuskulaturen ikke forstyrrer observasjonen av arteriepulsasjonene slik det er når barnet er våkent og aktivt. Synbare pulsasjoner i arteriene på halsen normalt, men du kan godt nevne dette for fastlegen eller helsestasjonslegen en gang dere er der, så kan han/hun se litt nærmere på dette.

Beste hilsen
Barnelege Alf Meberg

Et spørsmål om bikuspid klaff

30. mai 2019

Vil en bikuspid klaff føre til at pulsåren blir stivere enn normalt?

Svar:
Bikuspid aortaklaff betyr at det er to klaffer i stedenfor tre ved utløpet fra venstre hjertekammer til hovedpulsåren. Dette betyr ikke at selve pulsåren blir stivere, men bikuspide klaffer kan i seg selv ”slites” med årene og har en tendens til å bli tykkere og stivere, blant annet pga. økning av bindevev og kalkneddslag i klaffene. Dette betyr igjen at klaffene har en tendens til å bli trangere (aortastenose), og at man i voksen eller høy alder kan få behov for operasjon med innsetting av nye klaffer. Ikke alle med bikuspide aortaklaffer behøver dette, men noen blir i behov av operasjon. I noen tilfeller blir det også tilbakelekkasje av blod over klaffene (klaffeinsufficiens) i forbindelse med hjerteslagene (når venstre hjertekammer fylles igjen etter å ha pumpet). Tranghet og tilbakelekkasje over klaffene øker arbeidsbelastningen på hjertet, og pasienter kan få symptomer med redusert fysisk funksjon, anstrengt pust eller brystsmerter (angina). Det er derfor en god rutine at de som får diagnostisert bikuspide klaffer får regelmessig oppfølging gjennom livet, f.eks. med ekkokardiografi med noen års mellomrom de første årene, slik at man kan fange opp om det skjer utvikling av stenose eller lekkasje og om denne etter hvert blir så uttalt at operasjon blir nødvendig. Det finnes detaljerte anbefalinger om hvordan slik oppfølging bør skje og når evt operative inngrep bør gjøres.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Trykkgradien

20. mai 2019

Hei, Har friske personer noen gradient / trykkgradient på aorta, eller er den null hos de som er født uten koarktasjon? Det er etter hva jeg forstår normalt med en makshastighet i buen fra 1-1,5 m/s, og omregnet til trykkgradient vil jo alt som overstiger 1.0 utgøre en gradient over null. Vil det si at helt friske hjerter også kan ha en liten trykkgradient?

Svar:
Blodet beveger seg med en viss hastighet gjennom hjertet og i blodårene. Hos barn er hastigheten i hovedpulsårens bue (aortabuen) normalt 1,2-1,8 m/s (kan variere litt i hva som angis i forskjellige lærebøker). Det betyr ikke at det er noen trykkgradient over noe forsnevret parti. I friske hjerter med normal hovedpulsåre er det derfor ingen trykkgradient i aortabuen. Hastigheten i hovedpulsåren kan variere noe og øker f eks ved fysiske anstrengelser eller i stressituasjoner hvor hjertet pumper kraftigere. Når det foreligger forsnevring i hovedpulsåren, som f eks ved koarktasjon av aortabuen, vil hastigheten øke. Det er forskjellen i hastighet av blodstrømmen før og etter forsnevringen som vil vise om det er noen reell forsnevring. Denne bør i alle fall måles til mer enn 2 m/s (dvs en trykkgradient på minst 16 mm Hg) før det har noen klinisk betydning.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gravid 38 år

06. mai 2019

Dersom mor er 38 år og gravid, har hun krav på en ekstra ultralydundersøkelse av fosterets hjerte? Og hva vil en fostervannsprøve teste, hvilke syndromer?

Svar:
I henhold til vanlige rutiner gjøres ultralyd av fosteret omkring uke 18. Man gjør da også undersøkelse av hjertet. Man har i prinsipp ikke ”krav” på spesiell hjerteundersøkelse hvis det ikke er mistanke om at noe kan være feil. I veilederen i fødselshjelp fra Norsk Gynekologisk Forening sies det : ”Hvis undersøkelsen påviser eller gir mistanke om utviklingsavvik hos fosteret, skal den gravide, dersom hun ønsker det, henvises til videre utredning ved en virksomhet som er godkjent for fosterdiagnostikk.” En slik fosterdiagnostisk hjerteundersøkelse vil være mer omfattende enn den undersøkelsen som gjøres ved rutineultralyd omkring uke 18. Man kan også få ultralydundersøkelse tidligere enn uke 18, men det må da foreligge spesiell medisinsk indikasjon for dette. Alder på 38 år er i seg selv ikke indikasjon sterk nok for tidlig ultralydundersøkelse. Man kan imidlertid få utført en slik undersøkelse hos enkelte gynekologer på privat basis.

Fostervannsprøve (amniocentese) utføres etter fullgåtte 15 ukers svangerskap med ultralydledet innstikk til livmorhulen. Det aspireres ca 15 ml fostervann. Det undersøkes vanligvis på om det foreligger trisomi for kromosomene 13 (Patau syndrom), 18 (Edward syndrom) og 21 (Down syndrom; vanligst). Disse kromosomfeilene er det noe mer risiko for hos gravide som er 38 år eller eldre. Svar er vanligvis tilgjengelig innen en uke. Det kan også gjøres andre og mer omfattende undersøkelser, f eks hvis det er spesielle arvelige sykdommer i familien. Disse undersøkelsene tar gjerne noe lengre tid, og prøvesvar vil foreligge først etter 2-4 uker.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Hypoksi?

03. mai 2019

Barnet vårt hadde omgangssyke (kastet opp) og fikk målt oksygenmetningen hos legen til å være 96%. Gir det grunn til bekymring?

Nei, en oksygenmetning på 96% er innenfor det som regnes for normalt variasjonsomtåde. Verdiene ligger vanligvis på 95-99%.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

ASD

26. april 2019

Hvilke komplikasjoner blir barnet kontrollert for i etterkant av en operasjon for ASD? Hva kan egentlig skje, og hvor mange opplever problemer ?

Svar:
Etter operasjon for ASD vil man kontrollere at lukningen av defekten er vellykket, dvs at hullet i skilleveggen mellom forkamrene er blitt tett. Dette gjøres rutinemessig med ultralyd (ekkokardiografi). Man vil da også kontrollere hvordan hjertet fungerer, hvordan blodstrømmene går gjennom hjertet og hastighetene av disse. Dermed får man undersøkt om det er lekkasjer eller trangheter over hjerteklaffene og bl.a. om trykket i lungekretsløpet er normalt (at det ikke er pulmonal hypertensjon, dvs. for høyt trykk i lungearteriene). Slike undersøkelser gjøres både i etterforløpet etter inngrepet så vel som ved langtidsoppfølgingen. Moderne ultralydapparater gir svært detaljrike bilder og gode blodstrømsmålinger. I spesielle tilfeller vil man også kontrollere med MR-undersøkelse. Man vil også gjøre EKG-registrering for å se etter unormal hjerterytme, f.eks. ekstraslag. Man kan også ved langtidsoppfølgingen kontrollere fysisk kapasitet ved belastningstester.

Resultatene ved lukning av ASD er svært gode. Det gjelder både ved vanlig kirurgi og ved kateterinngrep (en ”paraply” av metall settes inn og lukker hullet). Undersøkelser f.eks. 1 år etter inngrepet viser at det bare hos 5 % ikke er en fullstendig lukning av defekten, og at restdefekter oftest er små. Komplikasjoner skjer oftest i tilslutning til selve inngrepet eller i det umiddelbare etterforløpet. Det kan hos noen være forbigående uregelmessigheter i pulsrytmen (oftest ufarlige ekstraslag). Ved kateterinngrep kan ”paraplyen” løsne eller forskyve seg, omgivende hjertestrukturer kan skades eller det kan oppstå trombose (blodlevring) omkring ”paraplyen.” Slike kateterkomplikasjoner oppstår i dag hos ca. 5 % og oppdages enten umiddelbart under inngrepet eller ved ultralydundersøkelser i det postoperative forløpet. Det kan også skje at metallparaplyen på litt lengre sikt gir ”gnagsår” på omgivende vev i hjertet (f.eks. i skilleveggen omkring paraplyen eller ved roten av hovedpulsåren). Slike skader er meget skjeldne hos barn (under 0,5 % av de som får innsatt paraply) og oppdages enten ved ultralyd etter MR-undersøkelse av hjertet.

Hvis det ved operasjon brukes kunstmateriale (f.eks. settes en ”lapp” på stor ASD) kan dette i sjeldne tilfeller medføre infeksjon i den indre hjertehinnen eller hjerteklaffene (endokarditt). Etter hvert kapsles kunstmaterialet inn ved at den indre hjertehinnen vokser inn og dekker over ”lappen.” Det samme vil være tilfelle etter paraplylukninger. Dette minsker risikoen for endokarditt. Pasienter som har fått satt inn kunstmateriale i hjertet bør imidlertid få antibiotika i forbindelse med større tannbehandlinger og kirurgiske inngrep de første seks måneder etter inngrepet.

Et viktig poeng er om det foreligger tegn til pulmonal hypertensjon før inngrepet (kan diagnostiseres med ekkokardiografi). Langtidsprognosen vil være dårligere (livslengde, fysisk funksjon) hvis det er tilfelle. Dette vil først og fremst gjelde pasienter som får lukket ASD i voksen alder og som således har gått mange år med defekten uoppdaget. Hos barn og ungdom er dette nærmest en uaktuell problemstilling, og livslengde, fysisk funksjon og livskvalitet etter lukning av ASD er hos disse er i praksis det samme som i normalbefolkningen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gradient

15. april 2019

Hei. Jeg har et spørsmål om måling av "gradient" etter coa-operasjon. Denne vises det ofte til i ulike forskningsstudier. Vil gradienten målt ved bruk av ultralyd (basert på blodstrømmens hastighet over det reparerte området) og gradient ved måling av forskjell mellom blodtrykk på overarm og ben , være sammenfallende? Er det samme sak? Jeg leser i en artikkel ( https://books.google.no/books?id=skrTBwAAQBAJ&pg=PA674&lpg=PA674&dq=hypertension+and+end+to+end+and+no+gradient&source=bl&ots=8XCvQ38i68&sig=ACfU3U0_QXu2ON2HpnzhaEaTEQqpWJeqsg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjY7tC5ndHhAhUyx4sKHZdwBVg4ChDoATAAegQIBBAB#v=onepage&q=hypertension%20and%20end%20to%20end%20and%20no%20gradient&f=false ) at det er vanlig med en mindre, men likevel betydelig gradient etter "gode" reparasjoner, og at selv små gradienter ser ut til å være problematiske mht. blodtrykk. Hvor går grensen for hva som er et "perfekt" resultat hva gjelder gradient? Ligger denne et sted under 10 eller enda lavere?

Svar:
Ved måling av blodtrykket på arm og ben får man et grovt klinisk mål for trykkgradienten over en koarktasjon av hovedpulsåren eller rekoarktasjon hvis pasienten er operert. Spesielt hos nyfødte og små barn blir slike målinger usikre, men kan sammen med svak puls i lyskearterien og bilyd, gi mistanke om koarktasjon. Ultralydmålinger (dopplerregistrering av blodstrømshastigheten over koarktasjonsstedet) gir et sikrere mål for trykkgradienten, samtidig som man med fargedoppler kan vurdere de anatomiske forholdene. Etter en operasjon vil en gradient som beregnes til under 10 mm Hg (kvikksølv) ansees som vellykket, og bedre jo nærmere null gradienten ligger. Nytt inngrep med blokking eller stenting gjøres gjerne når gradienten overstiger 20 mm Hg.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Arvelighet bt

11. april 2019

Hvor arvelig er blodtrykk? Vil barn som regel få blodtrykk som utgjør noe midt imellom foreldrenes blodtrykk da da var like gamle som barnet? Hvis begge foreldre har lavt blodtrykk, vil barnet automatisk få lavt blodtrykk om det er friskt?

Svar:
Foreldrenes blodtrykk er i liten grad bestemmende for barnas blodtrykk selv om det er en viss familiær opphopning (”clustering”) av individer med for høyt blodtrykk. Dette tyder på at det i en del tilfeller kan være genetiske årsaker til tilstanden. Hos barn er det bare 1-3 % som har et for høyt blodtrykk, og hos 90-95 % er det ingen sikker årsak til dette (kalles primær hypertensjon). Hos voksne er prosenten med primær hypertensjon høyere. Hos barn er den viktigste faktor for høyt blodtrykk i dag overvekt. Blodtrykket samsvarer best med den såkalte body mass index (BMI) som indikerer om kroppsvekten er lav, normal eller høy i forhold til individets høyde (beregnes som kroppsvekten i kg delt på kvadratet av høyden i cm). Blodtrykket øker noe med alderen og varierer mellom mennesker innenfor nivåer som er definert som et normalt variasjonsområde. Hvis pasienten er frisk vil lave verdier ikke kvalifisere til at man stiller noen sykdomsdiagnose. Unormalt lavt blodtrykk kan forekomme ved sjeldne sykdommer som f eks mangel på binyrebarkhormoner (Addisons sykdom). Pasienten vil da kunne ha symptomer som trøtthet, svimmelhet etc. Vanligere er kortvarige blodtrykksfall som leder til at ”det svartner for øynene,” svimmelhet eller besvimelse. Dette kan skje f eks når man reiser seg raskt fra liggende stilling (såkalt ortostatisk hypotensjon), blir utsatt for smertepåvirkning eller akutte psykiske påvirkninger. Slike episoder må nærmest oppfattes som normale med mindre de inntreffer hyppig og kan indikere en svak regulering av blodtrykket som man må ta hensyn til (f eks ikke reise seg brått etter å ha ligget eller sittet lenge).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gotisk bue

10. april 2019

Hei Alf Dette med høyt blodtrykk etter "gode" reparasjoner av Coa har lenge vært et "mysterium". Leser i nyere studier om emnet at om buen etter Coa-operasjon har en "gotisk" / spiss fasong vil dette ofte være forklaringen og den egentlige årsaken til unormalt blodtrykk hos disse pasientene. Dette i tillegg til at det kanskje er noe tranghet igjen eller om operasjon ble foretatt veldig sent (og blodårene er blitt stive). Vet du om dette kan stemme?

Svar:
Dette blir for vanskelig. Kjenner ikke til undersøkelser som sier noe om dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

PS! Jeg har den senere tid fått en rekke spørsmål om koarktasjon som faglig sett er kompliserte og hvor vitenskaplig dokumentasjon ikke er tilgjengelig eller hvor min kompetanse ikke strekker til. Ofte ligger spørsmålene på et nivå utenfor det som burde ha praktisk betydning for foreldre eller pasienter å ha kunnskaper om (og som er hensikten med tjenesten ”Spør eksperten”). En rekke spørsmål med svar er lagt ut i databasen på FFHBs hjemmeside her under "Spør eksperten", og jeg henviser til disse for mer vanlige problemstillinger om koarktasjon (operasjoner, følgetilstander, kontroller etc). Et alternativ er å søke kontakt med spesialist ved Rikshospitalet for mer dyptgående informasjon om komplekse tema som spesielle operasjonsteknikker, ultralydmålinger etc. Gjennom FFHB kan vi ev. hjelpe med kontakt med ”superspesialist” ved Barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet.

Diastolic velocity?

07. april 2019

Hva betyr time to half peak diastolic velocity > eller < 100 m/s ? Hva er normalt?

Svar:
Selve ordene ”time to half diastolic velocity” betyr jo rett oversatt ”tiden til diastolisk hastighet er halvert.” Dette er et mål man kan gjøre ved dopplerregistrering under ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Man måler hastigheten i diastolen (tidsintervallet når hjertet fylles med blod før neste utpumping), og måler tiden det tar til hastigheten er halvert. Målingen gjøres i millisekunder (ms; tusendeler av et sekund). Det kan brukes som et mål på AV-klaffestenose (tranghet i klaffene mellom forkamrene og hjertekamrene på høyre eller venstre side av hjertet). Tiden er forlenget ved signifikante stenoser. Halveringstid > 190 ms er i undersøkelser angitt som kjennetegn på alvorlig stenose av klaffen mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer (trikuspidalstenose). Halveringstiden kan også brukes i mitralklaffen (klaffen mellom venstre for- og hjertekammer) til å beregne åpningsarealet (Formel: Areal (kvadrat cm) = 220/halveringstid (ms)). Det er arealet som her brukes til å beskrive alvorlighetsgraden, men gjennom formelen kan man jo da beregne halveringtiden som tilsvarer de ulike alvorlighetsgradene. Som du skjønner er dette relativt komplisert ekkokardiografi, og diastoliske halveringstider er bare en liten (og ganske spesiell) del av undersøkelsene for å kartlegge hjertefeil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Hjertefeildiagnoser og lese-, skrivevanskeligheter

05. april 2019

Jeg har en sønn på 12 år som ble operert for VSD da han var 1 år og ble etter det erklært frisk. Han skriver nå en særoppgave på skolen om "Medfødt hjertefeil med fokus på VSD" og vi har i den forbindelse et par spørsmål som vi håper at dere kan hjelpe oss med. Hvor mang ulike medfødt hjertefeildiagnoser finnes det? (Han trenger et tall eventuelt et ca. tall). Han har som mange andre hjertebarn utfordringer med lesing og skriving samt konsentrasjonsvansker. Vet en noe om hvorfor mange hjertebarn får disse utfordringene? Har det noe med selve hjertefeilen å gjøre, eller kan det ha med tidlig narkose og medisinering å gjøre? Håper dere kan hjelpe oss og har mulighet for å svare i løpet av kort tid, da oppgaven skal leveres før påske.

Svar:
Begrepet ”hjertefeil” er ikke så entydig som man tror. Dels dreier det seg om feil ved selve hjertet, men ofte inkluderer man også i begrepet ”hjertefeil” feil knyttet til de store arteriene som leder ut fra hjertet (hovedpulsåren, lungepulsåren) og de store venene som  munner inn i hjertet (øvre og nedre hulvene, lungevenene). Ofte er feil i selve hjertet også ledsaget av feil i disse store blodkarene. Hos ulike pasienter kan hjertefeilene være komplekse, dvs at det foreligger kombinasjoner av ulike feil samtidig.

Skal man angi tall for ulike hjertefeil er det kanskje best å se på hva som er godkjente diagnoser i det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdom (International Classification of Diseases; ICD). Gjeldende utgave, ICD-10, operere med fem hovedgrupper av feil i selve hjertet, med totalt 36 undergrupper av spesifiserte feil. Disse 36 undergruppene inneholder totalt 58 spesifiserte enkeltdiagnoser. For misdannelser i de store arteriene og venene er det 7 undergrupper i hver av disse to typene feil med totalt 29 ulike spesifiserte feil. På en slik bakgrunn er det jo svært mange ulike kombinasjoner som kan oppstå. Skulle jeg si noe om tall for hjertefeil i en særoppgave på skolen ville jeg kanskje si at det er, med henvisning til ICD-10, 58 ulike typer hjertefeil knyttet til selve hjertet og 29 ulike feil knyttet til de store arteriene og venene. Disse feilene kan oppstå i mange ulike kombinasjoner som det vi gjerne kaller ”komplekse hjertefeil.” De fleste hjertefeilene er likevel enkeltfeil (som f eks VSD eller ASD).

Begrepet ”lærevansker” er også langt fra entydig. Det vil dreie seg om problemer med lesing, skriving og regning, og å forstå, beholde og bruke informasjon knyttet til disse områdene. Skal man stille diagnosen ”lærevansker” ordentlig bør jo barn og ungdom testes spesifikt for dette. Det er ulike tester og ulike kriterier for hva man vil definere som ”lærevansker” og derfor vil gjerne ulike undersøkelser finne ulike resultater. Ofte sier man at 10-15 % av barn og ungdom har slike vansker.

Årsakene til lærevansker er mange, både arvelige og miljømessige, og kan oppstå som følge av skade eller sykdom som rammer hjernen direkte eller indirekte, enten før barnet blir født (fosterskader) eller etter fødselen. For barn med hjertefeil kan lærevansker være knyttet til utviklingsfeil som ikke rammer bare hjertet (f eks ved kromosomfeil eller syndromer) eller til komplikasjoner (skade av sentralnervesystemet) i forbindelse med operasjon eller oksygenmangel ved alvorlige hjertefeil. Da lærevansker generelt er ganske hyppig blant ellers friske barn og ungdom, vil lærevansker hos hjertebarn oftest ikke være relatert til hjertefeilen eller behandlingen av denne. Narkose gir ikke lærevansker på lengre sikt, men vil jo kunne påvirke læring og hukommelse den første tiden etter narkosen. Medisiner som brukes ved hjertefeil gir ikke lærevansker. Andre medikamenter kan virke ”sløvende” (f.eks. sovemedisiner, medisiner for epilepsi eller psykiatriske sykdommer) og påvirke læreevnen negativt (f.eks. ved svekket evne til oppmerksomhet og hukommelse).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Vondt i øret

27. mars 2019

Mitt barn, helt friskt etter det vi vet, begynte å gråte voldsomt ved et tilfelle og i forbindelse med gråtingen oppstod en sterk smerte i det ene øret, som vedvarte hele kvelden. Barnet forklarte at det også «banket» i dette øret. Barnet er 5. Er dette normalt? Er redd det kan ha noe med hjertet/blodtrykket å gjøre?

Svar:
Øresmerter i forbindelse med gråt er ikke et symptom som kan relateres til blodtrykk/hjertet. Det er mer sannsynlig at symptomet er å forstå ut fra den anatomiske forbindelsen det er mellom mellomøret og nesehulen, en kanal som forbinder den øvre delen av luftveiene (nesehulen) med mellomøret og regulerer trykket i mellomøret (jfr. at vi kan få øresmerter under flyturer pga. endret kabintrykk når flyet stiger opp eller går ned, spesielt hvis vi på forhånd er litt ”snufsete.” Vi kan forebygge dette ved å bruke nesedråper som hindrer at den nevnte kanalen fra nesen til mellomøret lukker seg, eller ved å puste litt kraftig mot lukkede luftveier - hvis vi klemmer nesen sammen med fingrene og samtidig lukker munnen).

Sterk gråt kan påvirke trykket i mellomøret i retning av enten økt trykk eller undertrykk, og dette vil kunne kjennes som smerter. En slik mekanisme er mest sannsynlig forklaringen til symptomene hos barnet ditt. Hvis dette er noe som gjentar seg, vil jeg anbefale at dere tar kontakt med fastlegen, eller tar det opp ved besøk på helsestasjonen. Legen deres vil da kunne se både på øret (trommehinnen) og nesen, og utelukke at det skulle være noe annet som skulle kunne ligge bak symptomene du beskriver.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

 

Blodprøver av allmentilstanden hjerte

09. mars 2019

Jeg har et medfødt hjertefeil som er hull i hjerte( operert for det) og skiftet hjerteklaff(operert for det òg) i går tok jeg blodprøver av allmentilstanden av hjerte viser nedenfor hvilke prøver som ble tatt 1: S-NT PRO BNP 2: B-memoglobin? Tror d er d som er skrevet på lappen 3: S-jern 4: S-TIBC Alle prøvene var for høye. Men hvor høye fikk jeg ikke vite. Annet enn at det kunne forklare mine symptomer: hovne legg, smerter i bein, andpusthet bare av å kle på meg ytterklær eller dusjer. Må ta en pause på begge siste nevnte før jeg kler på meg eller dusjer videre. Siden i går har formen min endret drastisk. Jeg sover mye på natten og på dagen. Klarer ikke å holde meg våken og på en smerteskala fra 1 til 10 er de på sterk 7 og svak 8. Jeg røyker 10-16/19 om dagen. Har begynt å få hoste. Har til i går prøvd å gått turer på en halvtime noen ganger i uken den samme runden men i siste klart den på 25-23 min Men i går så har det blitt for vondt til å gå. Klarer bare å gå på do, til røykerommet som er rett utenfor døren min og matsalen (100 skritt dit ca) så må jeg slappe av i 20-30 min eller mer før jeg klarer å gå mer. Jeg har søkt på internett om verdier på blodprøven bare for høye verdier da siden jeg ikke vet hvor høyt de ligger osv. Men da kommer det bare hjertesvikt og hjerteinfarkt. Men hva kan d væære? Får ikke svar før på å mandag men jeg er kjempedeilig etter lest på internett. Jeg ble faktisk anbefalt av sykepleier å søke d opp. Skal også nevne at jeg har kuttet ut antidepressiva brått. Tok den ikke en dag og legen sa jeg har nedtrappingssyndrol. Fikk streng beskjed om å ta alle medisiner. Men tok de bare en dag (I går mprgest) men ikke i morrest (lørdag) og skal ikke ta i kveld. Merker ingen endringer. Kan man få et syndrom så fort? Kan legen tvangsmedisinere meg med det? Går også på levaxin for pga for lavt stoffskifte og den er vist livsviktig for meg. Får jeg ikke den så før jeg. Beklager for langt innlegg men håper du kan svare på alt. Forhåpentligvis før mandag

Svar:
Beklager at jeg ikke har kunnet svare deg før i dag (har vært bortreist). Det du beskriver av symptomer og prøveresultater er svært komplekst og vanskelig for meg å kunne gi entydige og gode svar på. Så vidt jeg skjønner er du innlagt på sykehus. Legene der som ser til deg må vurdere symptomene, prøvesvarene og behandlingen du får (medisiner etc). Det høres ut som du har et ikke ubetydelig problem med tobakksrøyking. Dette er en belastning for hjertet ditt, bla. fordi oksygentransporten i blodet nedsettes. I tillegg blir lungefunksjonen dårligere. Ved nedtrapping av tobakksforbruket vil man lett få abstinenssymptomer. Det er dette som gjør det vanskelig for mange å slutte. Jeg er sikker på at kompetente leger vil kunne gi deg den beste behandlingen. Det er viktig å samarbeide godt med dem. Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

EKG på nyfødte

14. feb. 2019

Jeg lurer på hvordan dere tar EKG på et nyfødt barn? Kan man sette et 12-leder EKG (10 elektroder) på et nyfødt barn? Det kan jo knapt nok være plass til de 10 elektrodene på barnet? Jeg har hørt at et barnehjerte er på størrelse med en valnøtt når barnet er nyfødt. Dette bør vel ha noe å si for de elektriske egenskapene til hjertet? Må man gå etter andre kriterier når man analyserer et EKG for et nyfødt barn?

Svar:
EKG hos nyfødte gjøres i prinsipp på samme måte som hos voksne. Det settes en elektrode på hver arm (gjerne håndledd) og en på et av bena, og syv på brystet (en på høyre side av brystbenet og seks på rekke over hjertet på venstre side for brystet ut til under armhulen). Selve metalldelen av elektroden som fanger EKG-signalene er liten, og det er god plass til disse på nyfødtes bryst. Det som tar plass er klistermerket (papir eller plastermateriale) som skal feste elektrodene til huden. Disse finnes i små størrelser og evt kan man klippe dem til i passende størrelse. Det viktigste er at elektrodene festes godt mot huden.

Selv om hjertet hos nyfødte er lite, sender det ut gode elektriske signaler. Brystveggen hos nyfødte er tynn slik at signalene lett går gjennom til elektrodene og man får gode registreringer. Selve mønsteret (signalene fra pacemakeren i forkammeret (P-bølgen)), sammentrekningen av hjertekamrene (QRS-komplekset) og repolariseringsbølgen (T-bølgen) tegner seg fint, men er litt annerledes hos nyfødte og små barn enn hos voksne. Dels er hjertefrekvensen raskere slik at intervallene som måles blir kortere, og dels har nyfødte et hjerte med et relativt kraftigere høyre hjertekammer (skyldes sirkulasjonsmønsteret hos fosteret, som belaster høyre hjertekammer mer enn etter at barnet blir født, og sirkulasjonsmønsteret legges om etter avnavlingen). Vi sier gjerne at nyfødte og små barn har et mer ”høyrepreget” EKG enn i senere levealder.

Det finnes nøyaktige tabeller for ulike aldersgrupper for den normale lengden av de ulike EKG-intervallene og størrelsen på de ulike bølgene. Slike tabeller finnes også for nyfødte. Man vurderer derfor EKG opp mot disse normalverdiene for å se om det er avvik fra disse. Moderne EKG-maskiner har gjerne innebygget en automatisk tolking av EKG-mønsteret som skrives ut sammen med EKG-strimmelen, eller man kan få en utskrift separat fra maskinen når registreringen er ferdig.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Aortastenose

02. feb. 2019

Hei Er det riktig at barn med aortastenose er utsatt for å dø dersom de får influensa? https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/A2KrRE/helsepolitiker-vil-ha-oppgjoer-med-vaksinemotstand-egoistisk-og-lite-solidarisk

Svar:
Generelt er det en viss risiko ved influensasykdom hos pasienter som har et alvorlig hjertefeil, og da spesielt hvis influensasykdommen tar et alvorlig forløp. Dette gjelder ikke spesifikt foir aortastenose, men i prinsipp alle typer hjertefeil hvor pasienten er preget av feilen (bruker medisiner for hjertesvikt, har nedsatt fysisk funksjonsevne, anstrengt pust, nedsatt surstoffmetning i blodet, har gjennomgått hjerteoperasjon like før han/hun får influensa etc). Det er imidlertid svært sjelden at barn med hjertefeil dør av influensasykdom. Dette skjer nok langt oftere hos voksne pasienter med svakt hjerte og svekket allmenntilstand. Det er viktig at barn med hjertefeil vaksineres mot influensa før sesongen begynner. Helsestasjonen  kan hjelpe med dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

IA

29. jan. 2019

Finnes det tall på hvor mange ellers friske barn som blir født med intrakraniell aneurisme?

Svar:
Intrakranielle aneurysmer er ikke sjeldent forekommende. I følge en oversiktsartikkel i det velrenomerte tidsskriftet Lancet (Brown RD Jr, Broderick JP. Unruptured intracranial aneurysms: epidemiology, natural history, management options, and familial screening. Lancet Neurol. 2014 Apr;13(4):393-404. doi: 10.1016/S1474-4422(14)70015-8) er det 1-2% av befolkningen som har slike misdannelser på blodårene intrakranelt hvor aneurysmet ikke har sprukket. Ofte oppdages de tilfeldig ved bildediagnostikk (f eks MR) utført av ulike årsaker. Aneurysmer kan være medfødt eller ha utgangspunkt i en medfødt lokal svakhet i blodåreveggen og vokse i størrelse etter hvert. Også andre spesielle sykdommer kan disponere for aneyrysmedannelse. Om du gjør søk på Pubmed (link: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed)  og bruker søkerordet intracranial aneurysm får du opp en rekke studier som kan gi deg mer detaljert informasjon.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Venstre ventrikkel

21. jan. 2019

Har et kanskje litt uspesifikt spørsmål, men lurer på hvilke avvik man kan finne som gjelder venstre ventrikkel og hvordan avvikene kan være med på å påvirke blodtrykket osv. Og kan du si noe om årsakene til avvikene på v.v.?

Svar:
Feilutvikling av venstre hjerekammer er mange og forskjellige. Det vanligste er hull i skilleveggen mellom venstre og høyre hjertekammer (ventrikkel septum defekt). Påvirkningen på hjerte og blodsirkulasjon avhenger av størrelsen av defekten. Andre feil er tranghet i utløpet fra venstre hjertekammer til hovedpulsåren (aortastenose) eller i muskulaturen i hjertekammeret under klaffene (subaortastenose). I sjeldne tilfeller kan hele venstre hjertekammer være underutviklet (hypoplastisk venstre hjerte syndrom) og fungere svært dårlig. Dette er en livstruende tilstand som krever komplekse kirurgiske inngrep. I noen tilfeller er selve hjertemuskulaturen syk (kardiomyopati) med sterkt nedsatt arbeidsevne for venstre hjertekammer. Oftest er samtidig hjertemuskulaturen på høyresiden affisert. Avhengig av alvorlighetsgraden av tilstandene kan pasienten bli kritisk syk og trenge tidlig operasjon, ha et sviktende hjerte som trenger medisiner, ha nedsatt fysisk funksjonsevne eller ikke være syk i det hele tatt (f eks lukkes de fleste hull i hjerteskilleveggen seg spontant og pasienten blir frisk). Vanligvis vil pasienten ha normalt blodtrykk, men ved kritiske feil kan det inntreffe blodtryksfall som kan være svært alvorlig. Generelt vil feil ved venstre hjertekammer i liten grad lede til blodtrykksykdom med for høyt blodtrykk (hypertensjon). Årsaken til feilene i venstre hjertekammer er oftest ukjente. I noen tilfeller kan de skyldes genetiske avvik, virusinfeksjoner eller sjeldne arvelige sykdommer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Synlig hjerte

15. jan. 2019

Så en gang et barn som ble født med et hull i brystet der hjertet stakk opp. Hva slags hjertefeil er dette og hvordan er prognosene?

Svar:
Tilstanden kalles på latin ”ectopia cordis,” som oversatt betyr at hjertet ligger på en unormal plass. Begrepet er imidlertid reservert for tilstander hvor hjertet ligger åpent utenpå kroppen. Tilstanden er svært sjelden. Det er flere ulike typer, men den vanligste er at brystbenet er splittet og hjertet ligger åpent utenpå brystkassen. I noen tilfeller ligger hjertet utenpå halsen eller magen. Det er ofte misdannelser i selve hjertet og i andre organer. I slike tilfeller er barnet oftest ikke levedyktig. I noen tilfeller har man lykkes med operative inngrep. Feil i hjertet repareres, det flyttes inn i brysthulen og brystkassen lukkes ofte ved bruk av kunstmateriale. Dette krever vanligvis flere kompliserte inngrep. I en del tilfeller har det lykkes å få barnet til å overleve. Årsaken til tilstanden er ukjent.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Lungekretsløp

09. jan. 2019

Hva kan årsaken til at en person har for høyt trykk i lungekretsløpet være og har det noe med hjertet å gjøre?

Svar:
Høyt trykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon) skyldes økt motstand mot blodstrømmen gjennom lungekarene, spesielt de små blodårene i lungene. Dette vil i det lange løp belaste hjertet (spesielt høyre hjertekammer) med en økt arbeidsbyrde. Årsakene til høyt lungearterietrykk er mange. I noen tilfeller skyldes det anatomisk underutvikling av lungene eller blodkarsystemet i lungene (medfødte lidelser) og i noen tilfeller skyldes det hjertefeil med økt blodstrøm gjennom lungene gjennom lengre tid (år). Dette ”sliter” på de små blodårene og øker muskelmassen i blodåreveggen slik at årene lettere forsnevres og gir økt motstand mot blodstrømmen. I noen tilfeller kan tilstanden skyldes kroniske lungesykdommer med nedsatt oksygenopptak og dermed noe nedsatt oksygenmetning av blodet. Dette får blodårene til å lettere trekke seg sammen og gi økt motstand mot blodstrømmen og økning i lungearterietrykket. Et eksempel på dette er kronisk lungesykdom hos for tidlig fødte barn som har hatt langvarig behandling med respirator for lungeumodenhet. I de fleste tilfeller er imidlertid årsakene til et for høyt lungekartrykk ukjent. I internasjonale registere over pulmonal hypertensjon forligger i ca en tredjedel av tilfellene medfødte hjertefeil som årsak, mens de fleste av de øvrige har et arvelig moment (familiær pulmonal hypertensjon) eller en ukjent årsak.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Svangerskap

29. des. 2018

Hei Synes det er underlig at det ikke kan forklares hvorfor f.eks. rubella i svangerskapet kan føre til misdannelser hos fosteret, mens andre virus , sominfluensa, ikke vil gjøre det. Enda rarere er det at ett og samme virus kan være forklaringen på f.eks. hjertefeil hos foster hos enkelte, mens andre altså ikke opplever den konsekvensen. Hvilke mekanismer ligger bak når et virus eller andre forhold, slikt somfeber, hos mor faktisk fører til misdannelser hos fosteret hun bærer på, og hvorfor skjer disse mekanismeneikke hos alle men bare noen? Og hva med de svangerskapene somforløper normalt og det likevel fødes barn med misdannelser? Synes det er så uklart hva som faktisk utgjør en risiko isvangerskapet og hvorfor rosikoen i det hele tatt slår ut, og på hvilken bakgrunn den gjør det bare hos noen, og ikke alle.

Svar:
Årsakene til at barn fødes med hjertefeil er mange (genetiske årsaker, virusinfeksjoner, påvirkning av gravides bruk av medikamenter eller rusmidler etc). I de fleste tilfellene er årsaken til hjertefeilen ukjent. Ca 20 % av alle hjertefeil er assosiert med andre misdannelser slik at det må antas at genetiske forhold er involvert i en del av disse tilfellene.

Ved virusinfeksjoner hos gravide vil misdannelser først og fremst opptre hvis fosteret infiseres i de første leveukene (første trimester). Da skjer selve dannelsen av hjertet og de andre organene. Infeksjoner i senere deler av svangerskapet (andre eller tredje trimester) vil ikke lede til hjertefeil, men kan gi f eks betennelsesprosesser i hjertet (myocarditt) eller i andre fosterorganer. Infeksjon av fosteret er avhengig av at virus kan passere gjennom morkaken. Ikke alle virus har denne evnen (rubellavirus kan dette) og vil derfor kunne gi infeksjon hos mor uten å affisere fosteret. I mange tilfeller er fosteret beskyttet ved at mor har gjennomgått infeksjoner som gir immunitet som også beskytter fosteret, eller fordi hun er vaksinert. Rubellavirusinfeksjon hos gravide er i dag praktisk talt utryddet pga et effektivt vaksinasjonsprogram i barnealderen.

Hvilke mekanismer som ligger bak fosterskader med misdannelser er uklare, men at tidlige betennelsesprosesser pga infeksjon i fosterhjertet under selve dannelsen av hjertet leder til strukturelle hjertefeil er ikke unaturlig å tenke seg. Virusinfeksjoner hos større barn og voksne manifester seg svært ulikt (f eks gir noen virus luftveisinfeksjoner med forkjølelse eller lungebetennelse, noen gir barnesykdommer med utslett av ulik type, munnsår, betennelse i spyttkjertlene etc). Dette skyldes trolig at ulike vira kan ha ulike egenskaper som gjør at de binder seg til celler i spesielle organer og vev i kroppen og først og fremst infiserer disse. På samme måte kan ulike vira ha preferanse for andre organer hos fosteret enn hjertet og derfor ikke lede til hjertefeil.

Vennlig hilsen
Barnlege Alf Meberg

Artosklerose

24. des. 2018

Kan barn få dette?

Svar:
Atherosclerose er en langsom prosess med avleiring av fettstoffer, elementer fra blodet (blodplater, fibrin) og kalk i veggen til ulike blodårer i kroppen. Blodårene blir stive og trange og påvirker det organene som de fører blod til. I verste fall kan slike karsykdommer lede til hjerteinfarkt, hjerneslag eller tiltetting av blodårer til bena (perifer karsydom). Slike atherosklerotiske prosesser skjer langsomt gjennom livet, men fremskyndes av tilstander som høyt blodtrykk, uheldig kosthold, overvekt, tobakksrøyking, sukkersyke og ulike arvelige forhold. Selv om athersklerotisk hjerte-karsykdom oftest først manifester seg i 50-60 års alderen (f eks med hjerteinfarkt eller hjerneslag), kan selve den atherosklerotiske prosessen starte allerede i tidlig barne- og ungdomsalder, og spesielt hvis det er arvelige lidelser i familien med for høyt kolesterol eller andre fettstoffer (f eks triglyserider) i blodet. Ved de alvorlige formene av arvelig høyt kolesterolnivå kan f eks hjerteinfarkt inntreffe allerede i ungdomsårene. Hvor barn dør av andre sykdommer eller ulykker kan det ved obduksjon påvises fettavleiringer i veggen av ulike blodårer som tegn på begynnende atherosklerose. Det er derfor viktig allerede fra tidlig levealder å ha en livsstil som forebygger hjerte-karsykdom (sunt kosthold, unngå unormal overvekt, ikke røyke, være fysisk aktiv). Er det disposisjon for hjerte-karsykdom i familien bør barn undersøkes med blodprøve for å se om det har noen arvelig disposisjon for å utvikle slik sykdom. I slike tilfeller er det spesielt viktig med livsstilsråd fra profesjonelle helsearbeidere.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hull i hjertet

07. des. 2018

Hei Er medfødt hull i hjertet arvelig?

Svar:
Hos et ellers friskt barn som har hull i skilleveggen mellom hjertekamrene (isoleret ventrikkel septum defekt; VSD), er det ikke grunn til å tro at det dreier seg om noen arvelig tilstand. Det er ikke påvist spesielle genetiske avvik hos slike pasienter eller hos foreldrene. Ved hull i skilleveggen mellom forkamrene i hjertet (atrieseptum defekt; ASD), gjelder det samme som som for isolert VSD, bortsett fra i ekstremt sjeldne tilfeller hvor det kan foreligge et genetisk avvik. Dette er bare beskrevet i faglitteraturen hos noen få familier i hele verden.

Generelt regner man med at om en familie har et ellers friskt barn med hjertefeil er risikoen for at et nytt barn også kan få hjertefeil er 2-4 prosent. Dette er litt økt i forhold til den generelle befolkningen hvor risikoen for hjertefeil er ca 1 prosent. Det er derfor overveiende sannsynlig (96-98 prosent) for at et nytt barn ikke vil ha hjertefeil.

Hvis barnet har andre ledsagende misdannelser eller et syndrom, stiller det seg annerledes. I slike tilfeller vil man ofte kunne påvise at det er en genetisk årsak til syndromet. Hjertefeilen vil da måtte sees som en del av syndromet.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Liten vds

28. nov. 2018

Et potensielt problem eller ikke? Trengs behandling?

Svar:
En liten ventrikkel septum defekt (VSD) har vanligvis liten eller ingen betydning for barnets fysiske funksjonsevne. Barna er friske og vokser og utvikler seg normalt. Ved legeundersøkelser vil man høre en bilyd over hjertet, og ved ultralydundersøkelse kan man se ”hullet” i hjerteskilleveggen og vurdere størrelsen og en evt ekstra belastning på hjertet. Slike feil, spesielt hvis de sitter i muskeldelen av skilleveggen mellom hjertekamrene, har en stor sjanse for spontanhelbredelse (hullet gror igjen). Dette skjer oftest i de første par leveårene, men kan også skje så sent som i pubertetsårene. Vanligvis vil man ikke gjøre noe behandlingsmessig med slike feil, men bare følge barnet med kontroller for å se om defekten lukker seg. Hvor defekten har en størrelse som betyr en ekstra belastning på hjertet, vil man evt kunne lukke denne med et kateterinngrep (en ”propp” eller ”protese” settes i hullet ved hjelp av et kateter som føres inn fra en blodåre i lysken).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Patent Foramen Ovale

21. nov. 2018

Det er visst slik at opptil en fjerdedel av befolkningen har det som kalles patent foramen ovale. Dette øker jo sjansen for å få slag. Hvor mange av de som har PFO rammes av slag, og bør ikke alle de med PFO behandles for å senke risikoen for slag?

Svar:
Selv om det hos en del pasienter med hjerneslag samtidig finnes et patent (åpent) foramen ovale (PFO), vil dette i de aller fleste tilfeller ikke ha noen sammenheng med hjerneslaget. I en fersk oversiktsartikkel om forebygging av slag (1) sies det at selv om ca 25 % av befolkningen har PFO skyldes bare ca 5 % av hjerneslagene en paradox emboli (dvs. at blodstrømmen mellom forkamrene i hjertet går begge veier gjennom et PFO (dels fra venstre til høyre forkammer og dels motsatt) og at et blodkoagel (blodlevring) derfor kan finne veien fra høyre til venstre side av hjertet og derfra ledes med blodstrømmen til hjernen og forårsake hjerneslag (infarkt i hjernen pga. tiltetting av en eller flere blodårer). Hos ca 80 % av alle slagpasienter er PFO et tilfeldig funn (1) og har ikke sammenheng med slaget. Skulle man lukke PFO (kan gjøres med kateterintervensjon) hos alle ville dette medføre at inngrepet var unødvendig hos de aller fleste. Komplikasjoner ved inngrepene ville langt overstige gevinsten og kan påføre friske personer betydelig skade (f eks ved løsning av deler fra kateteret). I stedet anbefales at man gjør en nøye kartlegging av blodstrømmen over PFO (ekkocardiografi, blodstrømsmålinger med Dopplerteknikk m.m.) for å finne de enkeltpasienter som vil ha stor risiko for å kunne rammes av slag, og evt. lukke et PFO hos disse. Det er i fagmiljøet ikke entydig konsensus om hvordan slik risikovurdering skal gjøres og hvilke pasienter som evt skal behandles.

Referanse

1. Spence JD. Advances in Stroke Prevention. J Transl Int Med. 2018 Sep; 6(3): 105–114. 

Published online 2018 Oct 9. doi:  [10.2478/jtim-2018-0024]

Med vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ultralyd under svangerskap

20. nov. 2018

Hvilke hjertefeil er vanskelige å oppdage på ordinær ultralyd? Og hvilke er vanskelige å se også av barnekardiolog, under svangerskapet?

Svar:
Hos fosteret er det normalt en åpning mellom forkamrene i hjertet (foramen ovale) og en blodåreforbindelse mellom lungepulsåren og hovedpulsåren (ductus arteriosus) som sikrer fosteret en normal blodsirkulasjon (bl.a. nok oksygen til hjernen og andre vitale organer). Normalt skal foramen ovale og ductus lukke seg spontant kort tid etter fødselen (hos noen også senere i spedbarns- eller småbarnsalderen), men hos noen få skjer ikke dette, og barnet får et persisterende åpent foramen ovale (atrieseptum defekt) og persisterende ductus arteriosus. Disse klassifiseres begge som hjertefeil. I prinsipp er det ikke mulig å finne ut dette ved undersøkelse av fosteret ved rutineultralyd (ca uke 18) eller ved en mer omfattende fosterekkokardiografi av barnekardiolog.

De fleste hjertefeil er små eller moderate (små defekter i hjerteskilleveggen, moderate innsnevringer på hjerteklaffene og hovedpulsåren) og svært vanskelig å oppdage ved undersøkelse av fosteret, bl.a. fordi de kan utvikles langsomt og øke på de siste månedene av svangerskapet etter ultralydscreeningen. Barna vil virke friske etter fødselen og hjertefeil fanges ofte ved rutinekontroll i barselavdelingen (ofte pg.a. bilyd) eller i senere barnealder. Små ventrikkelseptum defekter vil i stor utstrekning lukke seg spontant i løpet av de første levemånedene eller første par årene. Sen diagnose av slike feil har vanligvis liten betydning for barnets utvikling og fysiske funksjonsevne.

Ultralydundersøkelsen av fosteret omkring uke 18 er en såkalt ”screeningundersøkelse.” Det betyr at den har til hensikt å fange opp de viktigste tingene. Hjertediagnostikken utføres ved noen standard ultralydbilder som vil kunne fange opp de mer komplekse og alvorlige feilene. Spesielt er det viktig å diagnostisere de feilene som i løpet av dager eller få uker gir utvikling av hjertesvikt og behov for tidlig operasjon. Hvis slike feil også oversees ved rutinekontrollen av barnet etter fødselen, kan det utvikles en svært alvorlig situasjon (potensielt livstruende). Ultralydscreeningen utføres i dag ofte av jordmødre med spesialutdanning, og mistanke om hjertefeil leder til henvisning til en mer inngående fosterhjerteundersøkelse av barnecardiolog. I en del tilfeller oppdagens andre misdannelser hos fosteret først, som igjen leder til at også hjertet blir undersøkt av spesialist.

I prinsipp kan alle typer hjertefeil oversees ved rutineultralydundersøkelsen, avhengig av kompetanse hos undersøkeren og kvaliteten av utstyret som brukes. Ved de beste sentra (fortrinnsvis universitetsklinikkene) oppdages opp til ca 70 % av de alvorlige hjertefeilene (definert som de som trenger kirurgi i løpet av første leveår) før fødselen, og de fleste som oversees ved ultralydscreeningen fanges ved pulsoksymetri og klinisk rutineundersøkelse av barnelege før hjemreise fra barselavdelingen. Samlet vil ca 90 % av de alvorlige feilene være diagnostisert før mor og barn reiser hjem fra sykehuset etter fødselen. Resultatene av fosterhjerteundersøkelsene vil trolig bedres ytterligere i fremtiden hvis kartlegging av blodstrømmene i fosterhjertet og de store blodårene med fargedoppler inkluderes i screeningundersøkelsen (slik det i dag gjøres noen steder). Ny teknologi med tredimensjonal ultralyd av hjertet vil i fremtiden trolig bedre resultatene ytterligere.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

           

 

Snorking

08. nov. 2018

Hei. Jenta vår 15 mnd snorker høylytt når hun sover. Hun er hjerteoperert. Det ble konstatert malasi når hun var 2 mnd pga inndragninger under ribbein og halsgrop samt snorkelyder. Dette er ikke utredet på noe vis. Ved forkjølelse blir snorkingen værre og er også hørbar når hun er våken. Det som bekymrer meg er at du kan høre at hun strever litt med å puste når hun snorker. Hun sover godt hele natta. Bør jeg kontakte fastlegen eller er dette ufarlig og noe hun kommer til å vokse av seg? Jeg er litt bekymret for om hun kan ha søvnapné... Hvordan vil jeg i så fall merke det? Har ikke observert pustestopp.

Det er godt mulig at jenta deres har trakeomalaci (økt mykhet i bruskene i luftrøret) som gir symptomene du beskriver. Det er imidlertid også mulig at hun kan ha såkalte adenoide vegetasjoner (økt mengde lymfekjertelvev i nesen og svelget ved ganseseilet, ofte kalt ”falsk mandel” eller økt størrelse av halstonsillen). Dette gir ofte snorking som forverres ved forkjølelse. Dere bør ta kontakt med fastlegen deres for å få henvisning til øre-nese-halslege som kan undersøke dette nærmere. Det kan være nødvendig med et røntgenbilde for å se hvor stor halstonsillen er. I noen tilfeller kan det være nødvendig å fjerne tonsillen for å få bedre luftpassasje gjennom nesen og svelget. Øre-nese-halslegen vil også kunne vurdere om det er trakeomalaci. For å stille denne diagnosen sikkert vil det være nødvendig med røntgenbilder, eller best røntgenfilming under inn- og utpusting for å se om luftrøret innsnevrer seg unormalt mye under pustingen. Det er vanskelig å si noe sikkert om pustestopp under søvn. Barnet må i såfall ha kontinuerlig registrering av pusten ved hjelp av apparatur som er påkoblet under søvn. Dette kan med fordel gjøres ved en kort innleggelse i barneavdeling.

Vennlig hilsen,

Alf Meberg

Barnelege

Hjertebarn i magen

10. okt. 2018

Hei! I går var vi på ordinær ultralyd hvor vi fikk beskjed om at lillebror mulig kan ha en hjertefeil. Forkammerne så ut til å ha ulike størrelser... Vi satt igjen som to knuste spm tegn etterpå med en henvisning til Riksen i hendene om noen dager, og uten noen svar. Vet vi får de svarene vi behøver der, men vi lurer veldig på hva ulike forkammerne kan være et tegn på? Eneste måten for meg å forberede meg på er å kunne lese meg opp på området, for å vøre forberedt på det som kan komme. Har søkt Google opp og ned, uten å finne noe. Lest masse om alle mulig andre typer hjertefeil, men ikke funnet noe ut om ulike forkammer, bare pumpekammere. Som forøvrig så helt fine ut på gutten vår. Har du tips til artikler og sider hvor jeg kan finne informasjon jeg leter etter?

Opplysningene om forskjell i størrelse på forkamrene blir så uspesifikke at det blir vanskelig å spekulere om hva dette kan representere, spesielt om det er uttrykk for hjertefeil og i såfall hvilket hjertefeil. En sjelden tilstand med forskjell i forkammerstørrelse er «giant right atrium». Dette er en isolert svakhet i muskulaturen i det høyre forkammeret, og er en tilstand som er stabil men som hos noen trenger å opereres. Du kan evnt. søke i databasen Pubmed og bruke søkeordet «giant atrium». Faren er at dere får informasjon som kan føre dere på villspor og være mer til frustrasjon enn hjelp. Hvis alt ellers er bra (går ut fra at ultralydundersøkelsen er pga graviditet?) ville jeg heller slå meg til ro i påvente av undersøkelsen på Rikshospitalet. Der vil dere få en korrekt informasjon.

Lærebok

17. sep. 2018

Kan du anbefale en oppdatert og god bok om barnekardiologi?

En oppdatert (2016), god (og omfattende) bok er; Moss and Adams’ Heart disease in infants, children and adolescents. 9th edition. Wolters Kluwer forlag, Philadelphia, USA. Vil du spare noen kroner kan du bestille den over Internett (f eks fra Amazon). Jeg bruker selv denne boken som gir svar på det meste, og som har en masse gode bilder og figurer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hypertensjon

17. sep. 2018

Jeg synes det er så mye sprik mht. anslag på hvor mange barn operert for COA som utvikler høyt blodtrykk senere i livet, typisk i 30/40-års alderen, på nett er det studier (fra ulike tidsepoker) med anslag på alt fra 4% til 60% (!). Er det noen konsensus blant legene i dag på hva risikoen kan ligge på for små barn som er godt operert for dette i mer moderne tid?

At ulike forskere finner ulike resultater er nærmest en generell regel. Årsakene til dette er mange. Pasientpopulasjonene som undersøkes kan være forskjellige (alder, kjønn, etnisitet, sosioøkoniomisk status, ernæringsstatus, oppfølgingstid etc), det kan være brukt ulike teknikker (f eks forskjellig apparatur og praktisk gjennomføring av blodtrykksmålinger, ulike operasjonsteknikker etc) eller protokollen for studiene kan variere på andre måter. Man kan også ha ulike referansenivåer og kriterier for normalt og unormalt. For operasjon for koarktasjon av aorta er det konsensus om at det er en økt risiko for hypertensjon og at denne er større for pasienter som opereres sent enn hos de som opereres tidlig. Det er naturlig nok ikke konsensus om eksakte prosentangivelser for risikoen. En ledende internasjonal lærebok i barnekardiologi referer til en studie med langtidsoppfølging av 234 koarktasjonsoperererte pasienter. Den sier at forekomsten av sen hypertensjon (i voksen alder) er 6% for de som opereres i alder 1-5 år og 30-50% for pasienter som opereres senere. Noe nærmere enn dette er vanskelig å komme svar på spørsmålet ditt.

Vennlig hilsen,

Alf Meberg

Barnelege

Høyt blodtrykk hos hjertefriske

17. sep. 2018

Kan høyt blodtrykk som ikke behandles føre til utposninger på hovedpulsåren hos hjertefriske individer? Hva må til?

Svar:
Utposninger på hovedpulsåren (aortaaneurysme) er først og fremst en sykdom i de høyere aldersgruppene, og forekommer hos ca 5% hos menn over 65 år. Menn rammes fire ganger så hyppig som kvinner. Utposninger sitter oftest i den nedre delen av hovedpulsåren (i magen, nedenfor nyrepulsårene). Årsakene er uklare, men høyt blodtrykk er en av risikofaktorene, dels fordi det økede trykket trolig kan svekke pulsåren og dels fordi høyt blodtrykk disponerer for atherosclerose («åreforkalkning») som i sin tur svekker åreveggen. Andre risikofaktorer er tobakksrøyking, overvekt og lite fysisk aktivitet. Økt risiko foreligger også hvis det er andre tilfeller i familien. Hos noen kan traumer mot magen eller sjeldne betennelsestilstander i pulsåren  svekke karveggen og lede til aneurysmedannelse. Hos barn og ungdom er aortaaneurysmer svært sjeldent forekommende, men kan i noen tilfeller opptre ved genetiske sykdommer med svekkelse av blodåreveggene. I en ledende lærebok i barnekardiologi omtales ikke aortaaneurysmer hos barn og unge i det hele tatt, og spesielt ikke i et omfattende kapittel om hypertensjon (høyt blodtrykk) selv om det anføres at hypertensjon i barne- og ungdomsalderen kan gi en tidlig begynnende atheroskletose. I noen land screenes menn over 65 år med ultralyd for å oppdage skjulte aneurysmer. Grunnen er at aortaanerysmer oftest ikke gir symptomer før de plutselig brister og gir en livstruende tilstand.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Hjertefeil og lav hvilepuls

16. sep. 2018

Datteren min har en stor ASD åpning og et noe forstørret høyre hjertekammer. ASDen har blitt lukket for 10år siden, men hun skal inn om noen uker og gjøre inngrepet på nytt, denne gangen med en åpen operasjon. Hun har i ungdomsårene vært en del sliten men har vært fulgt opp på årlig kontroll. Etter at hun begynte å bli mer opptatt av egen helse har hun gått til innkjøp av pulsklokke. Det som vekker litt tanker i mamma-hodet mitt er at hun ofte har veldig lav hvilepuls. Om natten er det registrert ned mot 45-48 i puls, og når hun ligger og ser film i sofaen på kvelden er den gjerne nedi rundt 55. Hun er verken overvektig eller lat, men heller ikke spesielt godt trent. Hun trener ikke regelmessig men har en normalt aktiv hverdag hvor hun går til skole, butikk, venner, toget og av og til bare går for å gå. Er det normalt med så lav puls for en som har hjertefeil? Jeg har lest at dette er normalt for de som er godt trent fordi hjerte klarer å pumpe mer blod per slag, men det er jo så absolutt ikke tilfellet her? Mvh beskymret mor til 19-åring som nylig har flyttet hjemmefra!

Svar:
Det er ikke uvanlig å registrere så lav puls som 40-50 slag per minutt under søvn eller hvile på natten. Da innstilles kroppen på et minimalt energibruk, og hjertet behøver ikke å arbeide mer enn på minimum belastning. I hvile i våken tilstand gjelder tilsvarende at hjertefrekvensen går ned, men ikke til fullt så lave frekvenser som under søvn. Hvis hun i tillegg har et normalt EKG-mønster (normal sinusrytme) når dette blir kontrollert av hjertelegen dere går hos, er det ikke noe å bekymre seg over, men bare å oppfatte de lave hjertefrekvensene som normale. Du kan gjerne diskutere dette med legen som kontrollerer henne, og evt få gjort en langtids EKG-registrering (24 timers registrering) for å få dette ytterligere dokumentert.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Coa og hjerneaneurismer?

13. sep. 2018

Er det noe sannhet i at barn født med forsnevring ppå aorta i opptil 10% av tilfellene blir født med utposninger i hjernen? Eller er utposningene heller oppstått som følge av førhøyet blodtrykk hos de som lenge har gått med dette? Og hvordan er det med faren for endokarditt for de som har fått operert forsnevringen ved ende- til ende anastomose?

Svar:
Utposninger på blodårer (aneurysmer) i hjernen hos pasienter med koarktasjon av aorta oppfattes som ledsagende medfødte misdannelser til koarktasjonen. Det er en utviklingsfeil som samtidig rammer det lokaliserte området i aorta og blodårer i hjernen og forekommer (i henhold til fremstående lærebok i barnekardiologi) hos 3-5% av pasienter med koarktasjon. Et høyt blodtrykk kan belaste utposningene ekstra og medføre noe økt risiko for at disse kan briste. Slik jeg oppfatter faglitteraturen er ikke anrurysmer en følge av for høyt blodtrykk.

Endokarditt (infeksjon i den indre hjertehinnen, hjerteklaffer eller i blodårene som leder ut fra hjertet) er sjeldent i det reparerte området av en koarktasjon. Noe økt risiko kan foreligge den første tiden etter operasjonen hvis det er satt inn kunstmateriale (”patch”). I henhold til retningslinjer fra Den norske barnelegeforening og den amerikanske hjerteorganisasjonen (American Heart Association) anbefales forebyggende behandling med antibiotika (i forbindelse med tannbehandling eller kirugiske inngrep) til pasienter operert for hjertefeil hvis det er innsatt kunstmateriale, og da bare de første 6 måneder etter operasjonen (med mindre det foreligger restdefekter direkte lokalisert ved det innsatte kunstige materialet). Ved ende-til-ende operasjon for koarktasjon skulle derfor slik antibiotikaprofylakse ikke være nødvendig da risikoen for endocarditt er nærmest fraværende.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

BAV og blodtrykk

13. sep. 2018

Er de med BAV mer utsatt for å utvikle høyt blodtrykk?

Svar: 
Jeg går ut fra at forkortelsen BAV henspeiler på Bicuspid Aortic Valves (bikuspide aortaklaffer). Ved denne tilstanden er det to klaffer ved utløpet til hovedpulsåren istedenfor tre. Bikuspide klaffer kan i noen tilfeller være ledsaget av økt tranghet for blodstrømmen ut fra hjertet (aorta stenose). I slike tilfeller vil pulsbølgen snarere dempes og medføre mindre risiko for økt blodtrykk enn om klaffene ikke var trange. Bikuspide klaffer uten økt tranghet er, slik jeg forstår faglitteraturen, er ikke forbundet med økt risiko for forhøyet blodtrykk. Høyt blodtrykk i voksen alder er imidlertid en ganske vanlig tilstand som følge av ulike årsaksfaktorer. Det vil derfor ofte være slik at bikuspide klaffer og høyt blodtrykk forekommer samtidig uten at det er noen årsakssammenheng mellom dem.

Hvis bikuspide aortaklaffer ikke er en isolert tilstand, men forekommer sammen med andre feil, f eks koarktasjon av aorta (tranghet i et parti av øvre del av hovedpulsåren) er forhøyet blodtrykk ofte til stede, og har sammenheng med koarktasjonen og ikke med de bikuspide aortaklaffene. Funn av bikuspide klaffer, f eks ved ekkokardiografi, må ledsages av undersøkelse for andre mulige feil i hjerte-karsystemet, og omvendt at det i undersøkelse for hjertefeil gjøres nøye kartlegging av aortaklaffene. Problemene med bikuspide klaffer er at det gjennom et langt liv hos noen skjer en økt ”slitasje” med forkalkninger og stivet i klaffene som gir en sent opptredende tranghet, aorta stenose. En del av disse må opereres, ofte i høy alder, med innsettelse av nye klaffer eller kunstig ventil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Levealder

12. sep. 2018

Ser det er blitt skrevet om forventet levealder. Hva er forventet levealder for barn operert for (isolert) koarktasjon?

For et barn som er behandlet for koarktasjon i form av en isolert forsnevring i nedre del av aortabuen, er leveutsiktene lite forskjellig fra hjertefriske individer. En ledende lærebok i barnekardiologi sier at ”high-quality survival after successful repair of coarctation of the aorta in childhood is to be expected.” En isolert koarktasjon behandles hos de fleste med kateterintervensjon i form av ballongblokking og innsetting av en stent (nettingrør). Dette gir en normal dimensjon av hovedpulsåren i det forsnevrede partiet, normaliserer belastningen på hjertet og reduserer risikoen for komplikasjoner. I noen tilfeller kan det likevel være faktorer som kan påvirke livslengden, f.eks. hvis pasienten utvikler et for høyt blodtrykk eller får utposning i det opererte området (aneurysmedannelse), som i meget sjeldne tilfeller kan rupturere. Årsakene til risikoen for utvikling av høyt blodtrykk er uklar, men kan ha å gjøre med forandringer i hovedpulsåren over koarktasjonsområdet og ”trykksensorene” der. En annen mekanisme kan være at det i tilhelingsprosessen etter kateterinngrep eller kirurgi skjer arrdannelse i åreveggen i de reparerte området. Dette fører til et mer uelastisk område enn om åren var uskadet. Et uelastisk parti medfører at pulsbølgen som forplantes i åreveggen når blodet strømmer over dette stedet påvirkes. Slike unormale blodstrømningsforhold kan hos noen pasienter på lang sikt medføre utvikling av et for høyt blodtrykk, f.eks. ved fysiske anstrengelser. Det er derfor viktig at pasienter med koarktasjon får en livslang oppfølging slik at forhøyet blodtrykk og ev. andre komplikasjoner fanges opp tidlig og behandles. I slike tilfeller vil livslengde og livskvalitet bli lite påvirket.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Bikuspid aortaklaff

10. sep. 2018

 Jeg har en gutt på 4 år som i desember 2017 var til UL av hjertet, etter at fastlegen og andre leger har hørt bilyd på hjertet hand i 1,5 års tid. Han er en frisk og fin gutt. 102 cm høy og veier nå i underkant av 15 kg. Han har bestandig ligget noe under persentilen. Han er en veldig aktiv og glad gutt, men etter bhg kan han ha behov for en hvil. Han blir nok litt fortere sliten enn andre barn. Andre «symptomer» er at han svetter og blir kjempe varm når han sover. I tillegg blir han blå på leppene ved utelek (særlig vinter) og dersom han oppholder seg en stund i vannet om sommeren når vi bader. Ved forskjølelse blir han veldig pipete i pusten og det høres godt i luftveiene. Vi trodde det kunne være astma, men jeg tror det er en følge av denne hjertediagnosen. Han puster tungt ved søvn og snorker omtrent hver natt. Vi skal på kontroller hvert 2. år ifølge overlege/hjertelege ved SST for å se at alt ser bra ut. Ved forandringer fikk vi beskjed om at bytting av klaff kan være reelt om noen år? Har dere noen tips til hva vi som foreldre kan gjøre i hverdagen? Må vi passe på at han roer ned ved høy aktivitet, for eksempel? Hilsen en småbekymret mor :-)

Svar:
En bikuspid aortaklaff som barnehjertelegen vurdere bare å være i behov av kontroll hvert annet år, er ikke noen alvorlig hjertefeil. Hvis det ikke samtidig er en viss grad av tranghet i klaffen (aortastenose) fungerer slike barn som friske. I voksen alder kan det imidlertid hos noen (hvis trangheten blir av betydning) bli aktuelt å operere med innsetting av ny klaff. Men dette ligger i såfall langt inn i fremtiden.

For barnet ditt er det er det viktig å normalisere hverdagen mest mulig. Fornuftige leveregler som gjelder for hjertefriske barn gjelder også for barnet ditt. Ha god påkledning i kalt og surt vær, sørg for et sunt og allsidig kosthold (gjerne et multivitaminpreparat i tillegg), sørg for at vaksinasjonsprogrammet blir fulgt, la barnet leke fritt sammen med venner og være så fysisk aktiv som han selv ønsker. Det er ikke farlig å anstrenge seg, for barn begrenser naturlig aktiviteten når det ”butter i mot.” Han må gjerne drive sportslige aktiviteter (fotball,svømming, skisport etc.), men behøver jo ikke akkurat penses inn på risikosport. Fysiske og sosiale aktiviteter er bra for å bli integrert blant venner og kamerater og forebygger ”utenforskap.”

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Prognoser mht. levealder

06. sep. 2018

Hva er forventet levealder hos de med de vanligste medfødte hjertefeilene? Hvilke feil gir normale leveutsikter?

Svar:
Det er vanskelig å gi et godt svar på spørsmålet ditt. Skulle man f.eks. kunne angi gjennomsnittlig levealder og variasjon i levealderen, måtte man ha fulgt større grupper med ulike hjertefeil til de ikke lengre var i live. Det ville bety oppfølging i mange tiår. Resultater fra slike undersøkelser er ikke tilgjengelig i dag. Når resultatene forelå ville de også være foreldet fordi dagens diagnostikk og behandling gir langt bedre leveutsikter enn for de som ble behandlet for 20-30 år siden eller enda lengre tilbake. Man skal også være svært forsiktig med å antyde levealder for enkeltpasienter, fordi det vil være stor variasjon innenfor de ulike gruppene av hjertefeil pga. ulik alvorlighetsgrad.

Det man imidlertid kan si noe om er overlevelse i grupper av pasienter etter langtidsoppfølging (f.eks. prosentvis overlevende ved 5, 10 eller 20 års alder eller lengre). Generelt vil levealderen ikke være redusert ved små hjertefeil som spontant helbredes i tidlig barnealder (f.eks. små hull i skilleveggen mellom hjertekamrene (ventrikkel septum defekt; VSD) eller hull i veggen mellom forkamrene (atrie septum defekt; ASD) eller små trangheter i klaffene til lungepulsåren (pulmonalstenose; PS) eller hovedpulsåren (aortastenose; AS) som ”løser seg av seg selv”). Annerledes er det for hjertefeil som  trenger kirurgi. Noen av disse vil kunne forventes å ha normal levealder (f.eks. atrieseptum defekter som blir helt lukket kirurgisk eller ved kateterteknikk, eller kirurgi eller kateterinngrep med lukning av persisterende ductus arteriosus (PDA), en pulsåreforbindelse mellom hovedpulsåren og lungepulsåren som normalt skal lukke seg kort tid etter fødselen).

I en undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA så langt tilbake som 1991 (forfattere Morris og Menashe) var det er en moderat nedsatt overlevelse ved langtidsoppfølging (25 år) av pasienter operert for Fallots tetrade (5 % lavere overlevelse), VSD (5 %), forsnevring av PS (5 %), PDA (under 1%) og ASD (ingen dødsfall) i forhold til overlevelsen i totalbefolkningen. I dag vil resultatene være bedre enn de angitte tallene. Større defekter som blir operert, og spesielt hvor feilen ikke blir helt repareret (restefekt) eller det gjenstår andre feil man ikke kan rette på (residualdefekt), vil vise et noe større frafall av pasienter gjennom oppveksten og i voksen alder.

De fire vanligste hjertefeilene er VSD, ASD, PS og PDA. VSD utgjør ca. halvparten av alle medfødte hjertefeil og over halvparten av disse lukkes spontant i løpet av barneårene (spesielt de som sitter i muskeldelen av skilleveggen) og må forventes å ha en normal levealder. For ASD lukker ca. 40 % seg spontant og tilsvarende er ca. 30 % av PS og 15 % av PDA. Også disse må forventes å få normal levealder.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hull i hjertet oppfølgning?

03. sep. 2018

Når et hull i hjertet har lukket seg av seg selv i løpet av det første leveåret, vil det likevel være økt risiko for å utvikle noen typer hjerteproblemer i løpet av livet?

Svar:
Størstedelen av hjerteskilleveggen er muskulatur, og under fosterutviklingen er det normalt mange små hull og kanaler i denne delen av skilleveggen. Disse lukker seg spontant hos de aller fleste før barnet blir født. Hos noen skjer imidlertid lukningen litt saktere og fullføres i løpet av de første månedene eller det første året etter at barnet er født. Det er derfor naturlig å se på slike hull som en normalvariant og ikke som noen medfødt feil. I noen tilfeller kan slike hull også lukkes spontant først i senere barnealder, f.eks. i løpet av puberteten. Det er lite forskning på om små hull i hjerteskilleveggen (ventrikkel septum defekter) som tidlig lukker seg spontant, medfører risiko for hjerte-karproblemer i voksen alder. Dette skyldes at man har oppfattet disse barna som helbredet og ikke i behov for langtidsoppfølging. Det er derfor i dag lite kunnskap om mulige langtidseffekter.

Generelt har det i voksenmedisinen ikke vært fokusert på at små ventrikkel septum defekter som lukker seg i tidlig levealder er noen viktig risikofaktor for sykdom i voksen alder. Hadde så vært tilfelle, burde man ha registrert dette. Det stiller seg derimot annerledes for større defekter i hjerteskilleveggen som ikke spontant lukker seg eller som er i behov av operasjon. I slike pasientgrupper finner man hos noen en tendens til økt trykk i lungekretsløpet ved anstrengelser og når pasienten testes i lavtrykkskammer (etterligner en situasjon som når man befinner seg i større høyder over havet; jf ”høydehus” som har vært brukt av  idrettsutøvere). Men dette dreier seg altså om pasienter som har hatt en reell hjertefeil som må klassifiseres som en medfødt misdannelse, og ikke som noen normalvariant. I slike tilfeller (vedvarende defekt, operert) kan pasientens hjerte belastes noe ekstra ved anstrengelser og i større høyder og i slike situasjoner muligens begrense fysisk yteevne.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Svangerskap

27. aug. 2018

Vi planlegger et svangerskap i nær fremtid, og har fra før et friskt barn operert for en feil på hovedpulsåren. Bør vi som foreldre utredes for genetiske sykdommer i forkant av svangerskapet, og hvilke undersøkelser under svangerskapet kan vi gjøre krav på, og hvordan går vi frem? Takker for svar!

Svar:
Jeg går ut fra at ”feilen på hovedpulsåren” dreier seg om en forsnevring (koarktasjon) på denne. Denne feilen har i noen tilfeller kobling til genetiske feil. Spesielt dreier det seg om kromosomfeil av typen Turner syndrom. Turner-barn er piker som mangler et av kjønnskromosomene. Ca 1/3 av disse vil ha et hjertefeil i form av koarktasjon. Det er også beskrevet mutasjoner i gener hos barn med koarktasjon. Slike små genfeil kan være tilfeldig oppstått og ikke arvet fra foreldrene. Du skriver at barnet ditt er friskt, men ikke om det er foretatt noen genetisk testing av barnet ditt. Hvis det er foretatt gentesting og funnet normale forhold, er det ingen grunn til at dere som foreldre skal testes. Hvis det hos barn med koarktasjon er funnet et genetisk avvik, kan det være av interesse å kartlegge om en eller begge av foreldrene er bærer av anlegget. Slik testing kan si noe om risiko for gjentakelse ved et nytt svangerskap og ha betydning for familieplanleggingen. I praksis gjøres genetisk testing på blodprøve som tas på spesialglass. Ta kontakt med barnelegen som kontrollerer barnet deres for hjertefeilen og få informasjon om det er gjort genetiske prøver. Barnelegen kan evt. rekvirere en slik undersøkelse hvis det ikke er gjort, og ut fra resultatene avgjøre om det er aktuelt også å teste dere.

Ved koarktasjon er det også en viss kobling til andre typer hjertefeil i venstre hjertehalvdel, som trange klaffer ved utløpet til hovedpulsåren (aortastenose) og underutvikling av venstre hjertekammer (hypoplastisk venstre hjerte syndrom). Risikoen for slike tilstander er imidlertid liten.

Selv om man har et barn med hjertefeil, og det er noe økt risiko for at dette kan gjenta seg, er det generelt sett langt mer sannsynlig (95-97%) at et nytt barn er hjertefriskt. Ved et nytt svangerskap er det imidlertid viktig at fosteret blir godt undersøkt med ultralyd av hjertet. En slik undersøkelse er indisert når man fra før har et barn med hjertefeil. Undersøkelsen gjøres av spesialister ved regionsykehuset dere hører til. Be om at gynekologen som kontrollerer graviditeten henviser dere dit. Hensikten med ultralydundersøkelse av fosterhjertet (ekkokardiografi) er å utelukke, evt. påvise at det foreligger et feil, og planlegge svangerskapet og behandlingen av den nyfødte ut fra dette. I noen tilfeller kan det være aktuelt å føde ved Rikshospitalet i Oslo hvor den nyfødte raskt kan bli undersøkt av spesialister og få den nødvendige behandlingen.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Uforklarlig infarkt hos unge

18. aug. 2018

Kan unge og tilsynelatende helt friske få hjertestans/infarkt helt ut av det blå, uten medfødt eller ervervet hjertefeil? Hører om at dette skjer innimellom uten at man klarer å finne en årsak, og det synes jeg er skremmende!

Plutselig og uventet hjertestans kan skje hos tilsynelatende friske individer som har en ikke-diagnostisert hjerterytmefeil. Vel kjent er plutselig hjertestans under idrettsøvelser (fotball, lange skirenn). Noen tilfeller av plutselig uventet spedbarnsdød har trolig også en slik forklaring. Det finnes ulike typer av slike feil (f.eks. såkalt Lang QT-syndrom). Disse oppdages først når man tar en EKG-registrering av pasienten. Dette gjøres ikke rutinemessig på barn i Norge med mindre det forekommer symptomer som kan tyde på en slik tilstand, f.eks. plutselige episoder med svært rask puls, uforklarlige besvimelsesanfall m.m., eller er kjent tilfeller i familien med en arvelig type av hjerterytmeforstyrrelse. Det har vært diskutert om alle barn burde hjerteundersøkes med tanke på slike feil, men diagnostikken har foreløpig vært oppfattet som for usikker til at et slikt screeningprogram har vært ansett som nyttig.

I praksis får man ikke infarkt (hjertemuskelskade) i et friskt hjerte uten at det er en spesiell årsak til dette. Hjerteinfarkt kan oppstå hos hjertefriske personer etter ulykker, som f.eks. sterke direkte traumer mot brystet, ved sterke elektriske støt eller hvis man blir utsatt for lynnedslag. Det kan også skje ved akutt alvorlig oksygenmangel som f.eks. ved stort blodtap.

Vanligvis vil hjerteinfarkt hos barn og unge ha sin årsak i en grunnlidelse, som f.eks. misdannelser i kransarteriene (en eller flere av disse arteriene er for trange) eller andre medfødte hjertefeil, sterkt overutviklet hjertemuskulatur (hypertrofisk cardiomyopati) eller de mest alvorlige typene av arvelig høyt kolesterol i blodet (familiær hyperkolesterolemi). I de fleste av disse tilfellene vil infarktet oppstå i situasjoner med samtidig nedsatt oksygentilførsel til hjertet (f.eks. ved en komplisert fødsel hos barn med medfødt feil i kransarteriene) eller ved sterke fysiske anstrengelser (f.eks. hos pasienter med hypertrofisk cardiomyopati).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Levealder

02. juli 2018

Jeg er en gutt på snart 20 år å jeg er født med «et halvt hjerte» altså, jeg mangler et hjertekammer. Jeg lurer rett å slett på hva levealderen er til disse med samme diagnose som meg er? Jeg kjenner ingen eller har aldri hørt om noen med min type hjerte feil som er «gammel» håper på å få et ærlig svar i fra dere. Med vennlig hilsen Tobias Andersen

Svar:
Jeg går ut fra at tilstanden du er operert for er den hvor venstre hjertekammer mangler (hypoplastisk venstre hjerte syndrom). Man startet å operere disse pasientene med såkalt Norwood-prosedyre (etter den amerikanske kirurgen som oppfant metoden) for nesten 40 år siden. Den eldste pasienten jeg kjenner er 31 år gammel, og fungerer veldig fint (god fysisk funksjonsevne). Han er nok en av de eldste nålevende i verden som er operert for denne tilstanden. De første årene var resultatene ikke gode, og mange døde i forbindelse med operasjonen eller de nærmeste månedene eller årene etterpå. Resultatene ble imidlertid de følgende årene stadig bedre. Hvor lang levetiden er for de som ble operert for 20-30 år siden er det ingen som vet sikkert, rett og slett fordi pasientene som lever i dag ikke har rukket å komme opp i så høy alder at man kan vite noe sikkert om levetiden. Men jo lengre tiden går, og spesielt hvis tilstanden er stabil, jo større sjanse er det for å få mange gode år fremover. Noen tror at enkelte av pasientene vil trenge hjertetransplantasjon etter hvert i voksen alder. Hvor mange dette dreier seg om og resultatene av et slikt inngrep etter tidligere operasjon for hypoplastisk venstre hjerte syndrom, er det heller ikke sikre tall for. Er du 20 år og har det bra, er det all grunn til å være optimist. Men det er selvsagt viktig å gå til regelmessige kontroller, og å ha mulighet for rask kontakt med hjertespesialist hvis du merker forandring i tilstanden, f. eks. dårligere fysisk kapasitet eller tungpustethet.

Beste hilsen
Barnelege Alf Meberg

Wolf Parkinson White syndrom

13. juni 2018

Lurer på hvilke komplikasjoner som kan oppstå som følge av ubehandlet WPW, og hvor ofte de forekommer. Hva er risikoen ved å få utført ablasjon og hvor mange rammes av komplikasjoner ved inngrepet? Er det best å få utført ablasjon eller ikke? Er dette arvelig i noen grad?

Svar:
Wolff-Parkinson-White (WPW) syndromet skyldes unormal ledning av elektriske impulser til hjertekamrene pga. en eller flere unormale ledningsbunter fra forkamrene til hjertekamrene. Forekomsten er trolig langt hyppigere enn det som registreres, fordi mange ikke får symptomer og forblir udiagnostisert. Diagnosen stilles ved et karakteristisk mønster ved EKG-registrering (preeksitasjon; deltabølge). Cirka 60 prosent oppdages pga. hjerterytmeforstyrrelser (oftest supraventrikulær tachycardi) eller tilfeldig ved EKG-registrering av ulike årsaker.

I et stort materiale over barn (gjennomsnittsalder 7 år) med WPW-syndrom publisert i 2013 (1), fikk 54 prosent supraventrikulær tachycardi og 1,6 prosent atrieflimmer i løpet av studieperioden. 1,3 prosent døde plutselig. Ved tidlig diagnose (under 3 mndrs alder) fikk 35 prosent spontan bedring av EKG-forandringene. Tallene vil naturlig nok variere noe mellom ulike undersøkelser.

WPW-syndrom med episoder med hjerterytmeforstyrrelser vil i de fleste tilfeller først behandles med medikamenter. Hvor disse ikke er effektive er ablasjon aktuelt. Det er imidlertid nødvendig med en nøyaktig risikovurdering, først og fremst med tanke på fremtidige alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død. Ablasjon er ikke uten risiko og det velges alternative metoder som f eks. radiofrekvensablasjon eller ablasjon med frysing (cryoablasjon). Den siste ansees mer skånsom og anvendes oftere på mindre barn (2). Risiko er knyttet til skade av overledningen mellom forkammer og hjertekammer (AV-blokk) og skade av kransarteriene i hjertet. Risikoen er liten (ca 1 prosent) hvor hjertet ellers er normalt, men noe høyere hvis pasienten samtidig har annen hjertesykdom (f.eks. medfødt hjertefeil) (3). Noe hyppigere (ca. 4 prosent) forekommer alvorligere komplikasjoner pga. selve hjertekateteriseringen (blodlekkasje til hjerteposen, hjerneslag, skade på lungevenen eller perforasjon til spiserøret) (3,4).

Hvor vidt man skal velge ablasjon avhenger av risikoen for at WPW-syndromet kan medføre alvorlig hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Har  pasienten f.eks. hatt uforklarlige besvimelsesanfall (syncope) eller hyppige og plagsomme anfall med supraventrikulær tachycardi uten effekt av medikamenter, vil det tale for ablasjon. Ofte venter man noen år (f.eks. til 5-8 års alder) for å se hvordan tilstanden utvikler seg, og fordi ablasjon teknisk er lettere på litt større barn enn små (2). Risikoen for plutselig hjertedød er meget lav hos barn under 8 års alder og minimal hos barn under 5 år (2).

Ablasjon vil være vellykket i de aller fleste tilfeller umiddelbart etter inngrepet (over 95 prosent), men tilbakefall inntreffer hos ca 10 prosent (5). Dette skjer oftest når det er flere unormale ledningsbunter i pasientens hjerte.

Det er diskutert om man bør gjøre ablasjon hos asymptomatiske WPW-pasienter. I dag anbefales en risikovurdering, bla. med fysisk belastningstest for å se om EKG-mønsteret endrer seg (bortfall av deltabølger) (2,6). Noen mener at ablasjon hos asymptomatiske pasienter reduserer risikoen for senere alvorlige arytmier (som f.eks. ventrikkelflimmer) (7).

Generelt er ablasjon et inngrep med liten risiko og med høy suksessrate. Det kreves imidlertid en nøye vurdering av hver enkelt pasient, spesielt av risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og uventet død.

WPW-syndrom oppstår i de fleste tilfeller sporadisk uten noen kjent arvelighet. Hos en mindre gruppe (ca 3 prosent) forekommer flere tilfeller i familien eller man finner en spesifikk genfeil som årsak (2).

Svarene ovenfor bygger på gjennomgang av faglitteratur av ny dato (Pubmed, ledende internasjonal lærebok). Dere må selvsagt også diskutere gjennom detaljene med barnehjertespesialist og spesialist ved hjertearytmiavdelingen. De vil vurdere ablasjon ut fra lokale rutiner og erfaringer.

Referanser

1. Cain N, Irving C, Webber S et al. Natural history of Wolff-Parkinson-White syndrome diagnosed in childhood. Am J Cardiol 2013; 112: 961-5.
2. Moss and Adams’ Heart disease in infants, children and adolescents. Ninth edition. (eds. Allan HD, Shaddy RE, Penny DJ et al). Wolters Kluwer, Philadelphia, USA 2016.
3. Bhaskaran A, Chik W, Thomas S et al. A review of the safety aspects of radio frequency ablation. Int J Cardiol Heart Vasc 2015; 8: 147-53.
4. Haegeli LM, Calkins H. Catheter ablation of atrial fibrillation: an update. Eur Heart J 2014; 35: 2454-9.
5. An HS, Choi EY, Kwon BS et al. Radiofrequency catheter ablation for supraventricular tachycardia: a comparison study of children aged 0-4 and 5-9 years. Pacing Clin Electrophysiol 2013; 36: 1488-94.
6. Pappone C, Vicedomini G, Manguso F. Wolff-Parkinson-White syndrome in the era of catheter ablation: insights from a registry study of 2169 patients. Circulation 2014; 130: 811-9.
7. Benson DW, Cohen MI. Wolff-Parkinson-White syndrome: lessons learnt and lessons remaining. Cardiol Young 2017; 27(S1): S62-S67.

Vennlig hilsen
Barnelege dr med Alf Meberg

 

 

 

Hva kan det være?

22. mai 2018

Jeg har en datter på 6 år, hun har diagnosen ADHD. Fikk denne tidlig i livet. Nå har vi vært igjennom en del undersøkelser pga at vi egentlig skulle prøve ut adhd medisiner. Som en del av undersøkelsen så tok hun en EKG, dette viste både ekstraslag og rytmiske forstyrrelser. Hun har jo sagt noen ganger at hun har vondt i hjertet, men dette er noe vi foreldre ikke har tenkt over😔 Vi ser jo godt at hjertet slår fort og hardt når hun har var overkropp. Det synes skikkelig. Men vi har ikke fått noe svar på hva det kan være, og ikke fått time til kardiolog før den 24 Juli. Har gått å tenkt på dette hver dag siden vi fikk denne beskjed i starten av April. Men fastlege/bup osv kan ikke hjelpe oss. Kan dette være farlig og hva kan det være? Mvh en bekymret mor.

Svar:
Dette høres ikke farlig ut. Ekstraslag er noe de fleste av oss har og som i de aller fleste tilfeller er en godartet tilstand som ikke skal behandles. «Rytmiske forstyrrelser» vil ofte dreie seg om såkalt sinusarytmi, som er en normaltilstand og skyldes god følsomhet i hjertets pacemaker. Det er fint at dere skal til kardiolog. Be om at det blir gjort en langtidsregistrering av EKG med et apparat som barnet deres kan bære på seg et døgn. Det gir en bedre kartlegging av hjerterytmen enn et enkelt EKG bare ved undersøkelsen. Spør også om hvordan ADHD-medisinen vil virke på hjertet hennes.

Lykke til!

MEd vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Blodårer høyt blodtrykk

18. mai 2018

Vil moderat forhøyet blodtrykk hos barn som har vart i 1-2 år kunne føre til permanent skade på blodårene? Vil blodårene bli varig stivere etter dette selv om årsaken til det høye blidtrykket fjernes? Vil blodårer hos små barn kunne «regenereres»?

Svar:
Det er ingen grunn til å tro at blodårene er permanent skadet hos barn etter 1-2 år med moderat hypertensjon. Årene hos barn er myke og ettergivelige og tilpasser seg blodtrykk og sirkulasjonsforholdene. Det er også en kontinuerlig fornyelse av vev i kroppen, også av blodårer, og det dannes stadig nye årer i takt med barnets vekst og utviklingen av organene i kroppen.

Det er viktig å finne årsaken til hypertensjon. Hos barn er det ikke sjeldent at det er en slik årsak, og denne må behandles hvis mulig. Det kan også være nødvendig med medisiner for et forhøyet blodtrykk. Dette vil gjøre at blodåresystemet i kroppen ikke «slites» unødvendig og at man minsker risikoen for hjerte-karsykdom i voksen alder.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Oppdage hjertesyke

14. mai 2018

Jeg lurte på hvordan dere finner ut om at noen barn er hjertesyke. Ser dere det på selve hjertet?

Svar:
Hjertesykdom hos barn diagnostiseres i dag ved bildeteknikk, oftest ultralyd (ekkokardiografi). Man kan da se detaljene i todimensjonale bilder av hjertet og måle blodstrømshastighetene med såkalt dopplerteknikk. Man kan også legge på farger i bildene som viser hvordan blodet strømmer i hjertet og i de store blodårene (fargedoppler). På den måten kan man vurdere hvordan hjertes funksjon er. Man kan også lage tredimensjonale bilder med avansert ultralydteknikk. I noen tilfeller brukes også magnettomografi (MR), vanligvis for nøyaktig kartlegging av komplekse feil og hvor det tidligere er gjort hjerteoperasjon.

Hjertesykdom hos barn vil oftest dreie seg om medfødte hjertefeil (f.eks. hull i hjerteskilleveggen, trange hjerteklaffer, forsnevering på hovedpulsåren etc.). Men også feilutvikling av hjertemuskulaturen (kardiomyopati), virusinfeksjon i hjertet (myokarditt) eller bakterieinfeksjon på hjerteklaffer eller i den indre hjertehinnen (endokarditt) er viktige sykdommer, selv om de er langt mer sjeldne enn strukturelle medfødte feil.

Av de medfødte feilene vil ca 75 prosent være diagnostisert allerede før barnet skrives ut fra sykehuset etter fødselen (første 1-2 levedøgn). Mange av de kompliserte feilene vil være oppdaget før barnet blir født, ved den rutinemessige fosterundersøkelsen med ultralyd omkring 18. svangerskapsuke. De feilene som oppdages rett etter fødselen oppdages oftest i den rutinemessige legeundersøkelsen før barnet reiser hjem. Dette skyldes oftest at legen hører bilyd når han/hun lytter på hjertet. I noen tilfeller får man mistanke om hjertefeil pga. dårlig hudfarge (cyanose) eller ved at man måler for lav oksygenmetning i barnets blod når man gjør pulsoksymetri (gjøres rutinemessig hos alle nyfødte i Norge første levedøgn). Mistanke om hjertefeil gjør at man raskt får utført ekkokardiografi, som viser om barnet har hjertefeil og hvilken type det dreier seg om.

De hjertefeilene man ikke finner like etter fødselen blir oftest oppdaget ved rutinekontrollene på helsestasjonen, de fleste i løpet av første leveår. Men gjennom hele barnealderen vil det være noen få feil som er vanskelig å oppdage og som det i noen tilfeller kan ta flere år før man finner. Også noen voksne går med hjertefeil uoppdaget inntil det pga. uklare symptomer eller av andre grunner blir gjort ultralyd av hjertet.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertefeil årsaker

26. april 2018

Omtrent på tidspunktet jeg ble gravid med mitt barn som ble født med en hjertefeil, hadde jeg i noen dager feber og et virus (hånd-, fot- og munnsyke, variant A16). Jeg har i ettertid prøvd å finne ut av om hjertefeilen kan ha sin årsak, helt eller delvis, i dette viruset og/eller feberen som fulgte av denne. Er det mulighet for noen sammenheng her?

Svar:
For å svare på spørsmålet ditt har jeg gjort søk på internett i en datasbase for medisinske fagartikler (Pubmed). Hånd-, fot- og munnsyke forårsakes vanligvis av coxsackievirus (ofte av type A16). Den er en relativt hyppig sykdom i barnealderen, men kan også ramme voksne og gravide. Sykdom med coxsackievirus hos nyfødte skyldes oftest smitte fra mor omkring fødselstidspunktet. Barnet får da gjerne en betennelse i hjertemuskulaturen (myokarditt). Dette kan være en farlig tilstand, men de fleste blir friske etter en slik infeksjon. Tilsvarende kan skje om barn smittes i senere barnealder, men ofte er da sykdomsbildet hånd-, fot- og munnsykdom.

Medfødt hjertefeil er en utviklingsforstyrrelse som rammer hjertet i de første ukene etter befruktningen. Skyldes dette en virusinfeksjon hos den gravide omkring konsepsjonen (befruktningen) eller de nærmeste ukene etterpå, vil vanligvis flere organer hos fosteret rammes samtidig, og barnet kan fødes med veksthemning (lav fødselsvekt), hjertefeil, skader i nervesystemet m m. Mest kjent er ”medfødt rubellasyndrom” (som skyldes rubellavirus; ”røde hund virus”). Denne tilstanden er nå nærmest utryddet i Norge pga vaksinasjonsprogrammet for barn. 

Hos gravide er infeksjon med coxsackievirus oftest godartet, og rammer ikke fosteret. I sjeldne tilfeller er det beskrevet spontan abort etter infeksjon tidlig i svangerskapet, eller oksygenmangel hos fosteret pga infeksjon i morkaken sent i svangerskapet. Det er også beskrevet enkelttilfeller med myokarditt hos foster, som har ledet til tidlig intrauterin død. Jeg har ikke funnet publikasjoner hvor barn er født med en medfødt strukturell hjertefeil etter tidlig intrauterin coxsackievirus infeksjon og ellers vært friskt. Selv om man i ditt tilfelle ikke med sikkerhet kan utelukke en sammenheng mellom barnets hjertefeil og din infeksjon omkring konsepsjonstidspunktet, er det mer sannsynlig at det dreier seg om et tilfeldig sammentreff. Hjertefeil er den hyppigst forekommende medfødte utviklingsfeilen (1% av alle levende fødte). Hånd-, munn- og fotsykdom er heller ingen sjelden tilstand (også hos gravide). Det er derfor mer sannsynlig at de to tilstandene har opptrådt samtidig av ren tilfeldighet enn at det er en årsakssammenheng mellom de to. Mitt svar bygger på forutsetningen at barnet ditt bare har hjertefeil, og ikke har andre utviklingsfeil eller hadde alvorlig sykdom som nyfødt.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Høyt blodtrykk

19. april 2018

Hvor mange unge (18+) utvikler behandlingskrevende høyt blodtrykk i Norge? Finnes medisiner uten bivirkninger?

Svar:
I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen er det over 100 000 voksne i Norge som i dag blir behandlet for forhøyet blodtrykk. Folkehelsen påpeker at alle medisiner kan gi bivirkninger. Det vanligste er at bivirkningene er moderate og forbigående og oppstår ved oppstart eller ved økning i dosen av en medisin. Selv om listen med bivirkninger kan være lang, er det viktig å være oppmerksom på at det er mange som ikke opplever ubehag når de tar medisinene sine.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

BAV

14. april 2018

Jeg har fått påvist BAV. Er det slik at jeg dermed er mer utsatt for utposing på aorta? Hva er risikoen? Noen andre komplikasjoner som kan oppstå?

Svar:
BAV er en vanlig forkortelse for ”bicuspid aortic valve” (aortaklaff som består av to klaffer istedenfor tre). Tilstanden er vel kjent som et hyppig medfødt utviklingsavvik (0,5 - 2 % av levende fødte). Den medfører vanligvis ikke symptomer gjennom oppveksten eller i voksen alder (unntatt mulig bilyd over hjertet). Den vanligste komplikasjoner er utvikling av tranghet av klaffene (aortastenose), oftest sent i livet (etter 60 års alder). I en del tilfeller må man da opereres med innsetting av kunstig aortaklaff. I noen tilfeller kan det samtidig være en dårlig lukning av klaffene med tilbakelekkasje av blod når hjertet pumper. Dette vil forårsake økt arbeidsbelastning på hjertet og nedsatt fysisk kapasitet. Utvidelse av hovedpulsåren over bicuspide aortaklaffer vil grovt sett forekomme hos ca 1/3 av alle med BAV. Utposningen vil være av ulik alvorlighetsgrad, og i noen tilfeller trenge operasjon. Utposning forekommer noe ulikt med bakgrunn i hvilken type BAV som foreligger. Det må derfor gjøres en god kartlegging av aortaklaffene ved ekkokardiografi, og pasienter med BAV bør følges oppover i voksen alder for å se hvordan hovedpulsåren over klaffene utvikler seg. Andre og mer sjeldne komplikasjoner til BAV er trombedannelse (blodlevring) og infeksjon (endocarditt) i klaffene.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Koarktasjon - senkomplikasjoner?

11. april 2018

Hva er sjansen for et barn som i tidlig barndom ca 1,5 år har blitt operert for koarktasjon , ved utvidet ende til ende anastomose, å senere i livet oppleve komplikasjoner som ny tranghet, utposing på aorta, eller høyt blodtrykk? Når vil eventuelt disse komplikasjonene ventes å kunne oppstå, når som helst eller et godt stykke inn i voksenlivet? Vil sjansen for noen av disse gradis minske etterhvert som barnet vokser/blir voksen? Hvor hyppige er kontrollene etter at barnet er vokst ferdig, dvs i voksen alder? Hvorfor er kontroller nødvendige livet ut? Barnet har ingen andre hjertefeil eller sykdommer. Koarktasjon oppdaget pga.billyd, ingen andre symptomer. Moderat forhøyet blodtrykk før operasjon, men normalt blodtrykk og ingen restranghet etter operasjon.

Svar:
Spørsmålene du stiller er ikke helt enkle å svare entydig på, og egentlig burde dere få diskutere dette gjennom med barnehjertekirurg og barnehjertespesialist som kjenner barnet deres og detaljene omkring operasjonen. Jeg har imidlertid gått gjennom en rekke artikler på internett (søk på Pubmed). Resultatene som angis varierer mellom ulike sykehus, hvilke type operasjon som er utført, hvor tidlig barnet er operert og hvor lang tid pasientene er fulgt opp, og om det er tilleggsfeil i hjerteklaffer eller andre steder i hjertet. Mine svar på spørsmålene du stiller:

1. Vedr. ny tranghet i operasjonsområdet (recoarctasjon) oppstår dette hos ca 4-11 prosent av pasienter som er operert med utvidet ende-til-endeoperasjon. Noen ganger blir det et raskt tilbakefall, men oftest er dette en gradvis prosess som utvikles gjennom barnealderen og blir behandlingstrengende først i ungdomsårene eller i voksen alder. Oppfølgingen vil avdekke recoarctasjon lenge før det gir symptomer.
2. Aneurysmedannelse (lokal utvidelse av hovedpulsåren) i områdene omkring operasjonsområdet oppstår hos ca 7 prosent av opererte coarctatiopasienter, men hyppigere hvis det er brukt kunstmateriale for å utvide aorta (opp mot halvparten av disse pasientene får aneurysme). På samme måte som for recoarctasjon er dette oftest en gradvis prosess, men kan også skje raskere. Kunstige materialer brukes ikke ved ende-til-ende-operasjoner, og har uansett bare unntaksvis vært brukt i Norge siste 20 år.
3. Hypertensjon (høyt blodtrykk) er en relativt hyppig tilstand hos pasienter operert for coarctasjon, og risikoen øker med økende alder. I voksen alder vil ca 30-40 prosent kunne ha et behandlingstrengende forhøyet blodtrykk, selv om operasjonen i utgangspunktet var vellykket og blodtrykket i tiden etterpå var normalt. Årsakene til dette er uklare, men skyldes trolig komplekse mekanismer som inkluderer avvik i hormonprofil, unormal plastisitet i blodårene m m.
4. Pasienter som er operert for coarctatio bør ha en livslang oppfølging, helst med årlige kontroller hos barnehjertespesialist gjennom barnealderen og siden hos voksencardiolog. Blodtrykket må kontrolleres (på arm og ben) og det anbefales også blodtrykksregistrering under fysisk arbeidsbelastning, da dette kan medføre unormal stigning i blodtrykket. 24-timers blodtrykksregistrering gir en god kartlegging av blodtrykksforholdene under en normal døgnrytme med både hvile og aktivitet.
   Det kan også være aktuelt med bildediagnostikk med CT eller MR for å se detaljene på operasjonsstedet og fange opp utvikling av recoarctasjon eller aneurysmedannelse. Oppfølgingsprogrammet må imidlertid tilpasses den enkelte pasient.

Det er angitt at ca 10 prosent av opererte coarctasjonpasienter vil trenge et nytt korrigerende inngrep innen voksen alder (20-30 år). En vellykket operasjon i tidlig barnealder (som hos barnet deres) med utvidet ende-til-ende-operasjon, og hvor barnet ikke har andre ledsagende feil og har et normalt blodtrykk, er gunstige faktorer for langtidsprognosen.

Det kan kanskje være av interesse for dere å se på veiledningen til foreldre om coarctatio aorta fra den amerikanske hjerteorganisasjonen (American Heart Association) på internettlinken:

http://www.heart.org/HEARTORG/Conditions/CongenitalHeartDefects/AboutCongenitalHeartDefects/Coarctation-of-the-Aorta-CoA_UCM_307022_Article.jsp#.Ws4lHmbJI8Z

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Koarktasjon oppfølgning

11. april 2018

Vi har et barn som er operert for en innsnevring på hovedpulsåren. Operasjonen gikk veldig fint og nå kalles vi inn til kontroll en gang i året. Hvor hyppige kontroller vil det være etter at barnet er blitt voksen, gitt at alt ser fint ut? Og har barnet en større risiko enn andre for å få aneurismer på hovedpulsåren som følge av operasjonen (utvidet ende til ende anastomose) gitt at blodtrykket forblir normalt? Hvor stor er i så fall denne risikoen? Takk for svar.

Svar:
Spørsmålene du stiller er ikke helt enkle å svare entydig på, og egentlig burde dere få diskutere dette gjennom med barnehjertekirurg og barnehjertespesialist som kjenner barnet deres og detaljene omkring operasjonen. Jeg har imidlertid gått gjennom en rekke artikler på internett (søk på Pubmed). Resultatene som angis varierer mellom ulike sykehus, hvilke type operasjon som er utført, hvor tidlig barnet er operert og hvor lang tid pasientene er fulgt opp, og om det er tilleggsfeil i hjerteklaffer eller andre steder i hjertet. Mine svar på spørsmålene du stiller:

1. Vedr. ny tranghet i operasjonsområdet (recoarctasjon) oppstår dette hos ca 4-11 prosent av pasienter som er operert med utvidet ende-til-endeoperasjon. Noen ganger blir det et raskt tilbakefall, men oftest er dette en gradvis prosess som utvikles gjennom barnealderen og blir behandlingstrengende først i ungdomsårene eller i voksen alder. Oppfølgingen vil avdekke recoarctasjon lenge før det gir symptomer.
2. Aneurysmedannelse (lokal utvidelse av hovedpulsåren) i områdene omkring operasjonsområdet oppstår hos ca 7 prosent av opererte coarctatiopasienter, men hyppigere hvis det er brukt kunstmateriale for å utvide aorta (opp mot halvparten av disse pasientene får aneurysme). På samme måte som for recoarctasjon er dette oftest en gradvis prosess, men kan også skje raskere. Kunstige materialer brukes ikke ved ende-til-ende-operasjoner, og har uansett bare unntaksvis vært brukt i Norge siste 20 år.
3. Hypertensjon (høyt blodtrykk) er en relativt hyppig tilstand hos pasienter operert for coarctasjon, og risikoen øker med økende alder. I voksen alder vil ca 30-40 prosent kunne ha et behandlingstrengende forhøyet blodtrykk, selv om operasjonen i utgangspunktet var vellykket og blodtrykket i tiden etterpå var normalt. Årsakene til dette er uklare, men skyldes trolig komplekse mekanismer som inkluderer avvik i hormonprofil, unormal plastisitet i blodårene m m.
4. Pasienter som er operert for coarctatio bør ha en livslang oppfølging, helst med årlige kontroller hos barnehjertespesialist gjennom barnealderen og siden hos voksencardiolog. Blodtrykket må kontrolleres (på arm og ben) og det anbefales også blodtrykksregistrering under fysisk arbeidsbelastning, da dette kan medføre unormal stigning i blodtrykket. 24-timers blodtrykksregistrering gir en god kartlegging av blodtrykksforholdene under en normal døgnrytme med både hvile og aktivitet.
   Det kan også være aktuelt med bildediagnostikk med CT eller MR for å se detaljene på operasjonsstedet og fange opp utvikling av recoarctasjon eller aneurysmedannelse. Oppfølgingsprogrammet må imidlertid tilpasses den enkelte pasient.

Det er angitt at ca 10 prosent av opererte coarctasjonpasienter vil trenge et nytt korrigerende inngrep innen voksen alder (20-30 år). En vellykket operasjon i tidlig barnealder (som hos barnet deres) med utvidet ende-til-ende-operasjon, og hvor barnet ikke har andre ledsagende feil og har et normalt blodtrykk, er gunstige faktorer for langtidsprognosen.

Det kan kanskje være av interesse for dere å se på veiledningen til foreldre om coarctatio aorta fra den amerikanske hjerteorganisasjonen (American Heart Association) på internettlinken:

http://www.heart.org/HEARTORG/Conditions/CongenitalHeartDefects/AboutCongenitalHeartDefects/Coarctation-of-the-Aorta-CoA_UCM_307022_Article.jsp#.Ws4lHmbJI8Z

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kompleks hjertefeil og arvelighet

18. mars 2018

Vi har en gutt med ccTGA, mitral atresi, pulmonal atresi med VSD og MAPCA`s. Han har også pacepaker (står på 90) etter arrytmier og hjerteblokk (etter 2 måneder). Han har også en hjerneblødning som trolig kom i svangerskapet, men denne er "ubetydelig" i forhold til resten av hjertefeilen. Han hadde en metning på 70 %, men etter direkte anastomose operasjon (koblet lungestammen til den underutviklede lungearterien på aorta), har han nå ca 75 % i metning 8 uker etter operasjon. Vi håper det går noen prosent til opp de neste månedene :) Han har ikke påvist noen syndrom. Det er også andre misdannelser i hjertet og på aorta som ikke trengs å beskrives. Vi har vært hjemme i palliativ behandling i 14 måneder. (2 måneder på sykehus i starten) Vi har to spørsmål: 1. Er en slik kompleks hjertefeil arvelig? Og hvor mye? Legene anslo sannsynligheten for en slik kompleks hjertefeil hos et barn til 1 : 500 000 2. Han har alltid hatt ernæringsvansker og får mat hver tredje time. Hvert måltid tar ca.90 minutt. Nå er han 16 måneder. Han har veldig mye oppkast, spesielt slim. Det komme spesielt under og etter maten. Han har fått alt frå tung mme (Infatrini) til lett mme (monogen. Men brekker seg fremdeles og kaster opp slim, selv om det var mer ekstremt med Infatrinien. Har dere noen ideer om hva det kan være? Ernæringsfysiologen på Riksen trodde kanskje det har noe med fordøyelse av fett, men hun var veldig usikker. Vi skal følges opp, men håper på noen ideer fra dere. Takk for raskt svar på forhånd. Bare spør om dere trenger mer informasjon.

Svar:
Det vil ofte være et arvelig moment bak en så kompleks hjertefeil. Feilen kan ligge i tilfeldig oppståtte skader i gener i egg- eller sædcelle, eller at det er en skjult feil som en eller begge foreldrene er bærere av. Har man fått et barn med en kompleks hjertefeil, vil det være en økt risiko for gjentakelse, men vanligvis er risikoen liten (ca 3-5 %). Jeg vet ikke eksplisitt hvor ofte en så kompleks feil som barnet deres har forekommer, men den er utvilsom svært sjelden. Ved en evt ny graviditet bør fosterets hjerte undersøkes nøye med ultralyd.

Vedr ernæringsproblemene er det vanskelig å si noe konkret. Ofte blir det nødvendig å prøve ulike typer ernæring til man finner noe som passer. Et alternativ kan være ekte morsmelk fra morsmelksbank ved en barneavdeling, morsmelkerstatning laget på soya eller andre spesialprodukter. Dette bør prøves ut i samarbeid med dietetiker. Hvis barnet deres ikke legger tilfredsstillende på seg, er en god løsning innleggelse i barneavdeling med justering av matingsteknikk og utprøving av ulike typer ernæring. Det kan også være aktuelt med røntgenundersøkelser av spiserør, magesekk og passasjen til tynntarmen. Ta kontakt med barnelegen som følger barnet deres og diskuter disse tingene nærmere.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

PS! Et barn som et 16 mndr burde jo i prinsipp kunne  «avvendes» fra morsmelk eller morsmelkerstatninger, og bruke andre alternativer som vanlig melk eller andre melkeprodukter. Det finnes en rekke alternative velsmakende produkter på markedet. I tillegg bør han jo også få fast føde som grøter og middagsmat (moses godt). Noen barn med svært store matingsproblemer kan i en overgangsperiode trenge permanent sonde til magesekken for å lette matingen. En slik løsning må vurderes og utprøves i sykehus. Ernæringsproduktene må da tilpasses en slik kunstig ernæringssituasjon.

HVHS og arvelighet

16. feb. 2018

Jeg lurer på om HVHS er arvelig? Jeg jobber med en herlig gutt som har HVHS som nå skal bli storebror. Jeg mener å ha hørt at neste søsken også kan få HVHS? Er dette tilfeldig eller arvelig betinget?

Svar:
Obstruktive lidelser på hjertets venstre side (som tranghet i aortaklaffene (aortastenose), hypoplastisk venstre hjerte syndrom (HVHS), forsnevring i aortabuen (coarctatio aortae) eller bikuspide aortaklaffer (to klaffer istedenfor tre)) har en klar tendens til familiær opphopning. Hvis det ikke er en genetisk årsak, men dreier seg om såkalt multifaktorielle årsaker, er risikoen for gjentakelse ca 3 % hos et nytt barn i familien (hvis det allerede er et søsken med obstruktiv feil på venstresiden i hjertet). I enkelte familier er risikoen betydelig høyere pga ulike genetiske varianter (i enkelte tilfeller hele 50% når det dreier seg om såkalt autosomal dominant arvegang). Det er ikke nødvendigvis slik at et nytt barn også får HVHS, men kan like gjerne få en annen obstruktiv feil på venstresiden i hjertet (f eks aortastenose eller coarctasjon). Gjennomslaget (penetrasjonen) av genetiske anlegg for slike feil er varierende i de ulike familier. Konsekvensen er at om man har et barn med obstruktiv lidelse på hjertets venstre side (f eks HVHS) bør det gjøres en nøyaktig kartlegging av fosterets hjerte ved en ny graviditet.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Type hjertefeil

30. jan. 2018

Jeg ønsker som voksen å få vite litt mer i dybden hvilken type hjertefeil jeg er født med. Og operert for. Hvor henvender jeg meg? Hvordan går jeg frem? Vet jeg hadde hull i hjertet og mener å ha fått vite ar jeg byttet klaff. Dette ble gjort i 84. Så antageligvis har jeg en griseklaff? Vet også det var flere småfeil. Er prematur.

Svar:
De spørsmålene du ønsker svar på kan best besvares at den hjertekirurgiske avdelingen hvor du ble ble operert. Du kan selv ringe eller skrive dit og be om en time for informasjon. Du kan som alternativ henvende deg til barnehjerteavdelingen ved samme sykehus, hvor de vil ha sykejournaler fra hjerteundersøkelsene og de kirurgiske behandlingene. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt selv kan du be fastlegen din om å hjelpe deg. Ring ham eller be om en time for å snakke med ham om dette. En løsning kan også være å få tilsendt alle papirer fra sykehuset, noe du har krav på, og at fastlegen gjennomgår kopiene av sykejournalene med deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjerteoperert og malasi

27. jan. 2018

Hei. Min datter 5 mnd er hjerteoperert. Hun får mme på nesesonde pga spisevegring. Hun plages med sprutbrekninger 1-2 ganger om dagen og en del gulping. Når hun sondes renner det litt melk ut av munnen hennes som jeg ikke helt skjønner hvorfor. Hun sikler også veldig mye og det ser ut som skum. Er det normalt? Hun har bronchotrachealmalasi, men virker ikke plaget av det mer enn at hun lager snorkelyder når hun ligger og har inndragninger nederst ved ribbeina ved innpust. Ved en eventuell forkjølelse hva bør jeg være oppmerksom på da i forhold til malasi og hjertebarn?

Svar:
At det renner litt melk når hun sondemates er ikke uvanlig. Det blir lett litt lekkasje ved siden av sonden ved overgangen mellom spiserøret og magesekken. I tillegg kan hun også ha en svakhet i lukkemuskelen her og få en viss grad av refluks (tilbakelekkasje av melk fra magesekken). Dette kan også forklare tendensen til sprutbrekninger. Sonden kan også irritere litt i svelget og utløse økt spyttsekresjon og brekningsrefleks med sikling og sprutoppkast som følge av dette. Det kan være en fordel å sitte eller ligge skrått oppover med overkroppen under og etter sondingen, og bruke litt ekstra tid på måltidene. Legg henne opp på skulderen din etter matingen slik at hun får rapet godt og redusert luftmengde i magesekken.

Vedrørende trakeobronkomalasien vil denne rette seg etter hvert som hun vokser seg større. Ved forkjølelse er det viktig å holde nesen åpen. Bruk nesedråper av svak styrke og ta rask kontakt med fastlegen hvis hun får mer problemer med pustingen enn hun bruker. Hun kan da få andre medisiner for luftveiene i tillegg.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Arytmi

12. okt. 2017

Har ei datter på 10 år. Tidligere helt frisk. Har siste måneden klaget på tretthet og matthet i kroppen. For 2 uker siden kom hun og fortalte at det "hamret" i brystet hennes og at hun ble litt kvalm. Dette gikk fort over. De neste dagene var hun sliten og trøtt. Etter tre dager våknet hun på natten med høy puls, hurtig respirasjon, var kvalm og svimmel. Dette varte i ca 10 min, kvalmen vedvarte. Det samme gjentok seg påfølgende natt. Hun hadde også noen perioder med hjertebank på dagtid. Vi gikk til lege, hun ble sendt på sykehus og lå der til observasjon i 3 dager. Hun hadde flere omganger med hjertebank. Felles for alle var at hun ble kvalm, svimmel og fikk vannlatingstrang. De ønsket å fange disse episodene på EKG, men det tar jo litt tid å koble på, og mange ganger sa hun selv at pulsen hadde roet seg før de fikk tatt EKG. EKG viste det samme hver gang, sinustakykardi. Skopovervåkning viste heller ikke annet, men jeg som mor måtte jo ringe på når pulsen ble høy, og da tok det fort noen minutter før de var på plass. Hun har også hatt et døgn med Holter. Denne viste mange omganger med takykardi. Disse kommer like så gjerne i hvile som ved aktivitet. På skopet så vi omslagene godt. Hvilepuls helt nede i 55, for så å plutselig bli 130 -160 - for så like fort å gå ned igjen til kanskje 60. Observert søvn før stigningen var helt rolig. Holterregistreringen viste spesielt en episode på morgene. Da hun hadde denne ble hun veldig dårlig, svimmel, kvalm, blek - kvalmen varte i minst 1,5 timer etterpå. Maskinen tolket dette som supraventriklær ektopi, men karidologen var noe usikker på dette. Trodde at p-bølgen var spist opp av forrige kompleks i og med at de ble stående så tett når frekvensen var så høy. Så konklusjonen er at dette mest sannsynlig er en sinustakykardi. Mitt dilemma er at jenta ikke er i form. Disse episodene kommer kanskje 4 ganger til dagen, hun er kvalm og svimmel flere timer hver dag. Utenom anfallene har hun det flott, så lenge hun sitter i ro. Hun blir sliten og trenger pause for å gå 2 trapper, eller gå et par hundre meter på flat vei. Hun beskriver det som en skjelvende matthet i kroppen. Hun har tatt ekko, den var upåfallende (eneste som hun fant var to bitte små lekkasjer i to klaffer, men de var fysiologiske, sa hun). Mine spørsmål er: Kan hun ha en arytmi som de ikke klarer å se / fange opp på EKG /Holter? Hvis ikke, er det vanlig med slike symptom på en sinustakykardi? Finnes det noen flere undersøkelser som burde blitt gjennomført?

Det virker som datteren din har betydelige plager. Symptomene kan meget vel være en hjerterytmeforstyrrelse. Det vanligste er anfall med supraventrikulær tachycardi. Det er da en unormal pacemaker i forkamrene i hjertet som "løper løpsk." Den raske endringen i pulsfrekvens fra ca 55 til  ca 160 og ned igjen er forenlig med dette. Symptomene hennes er også vel forenlig med en slik diagnose. Det finnes medisiner som kan hjelpe henne hvis dette er diagnosen. Sinustachycardi er derimot en normal respons hvor hjertets normale pacemaker slår fort, og utløses gjerne av fysiske anstrengelser eller psykisk stress.

Det ville være bra om hun fikk et nytt opphold i sykehus (2-3 dager) hvor hun hele tiden var tilkoblet telemetri. Man registrerer da hjerterytmen til en overvåkningssentral på hjerteavdelingen og lagrer registreringene slik at hjertespesialist kan vurdere EKG nøyaktig og spesielt i relasjon til episoder med symptomer. Ta kontakt med fastlegen eller barnelegen som følger henne og be om å bli henvist til et slikt opphold.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Oksygen mangel og nedsatt syn

23. mai 2017

Har enda et spørsmål-gutt 5 år medfødt av blokk. Pacemaker siden fødsel. Hadde pulmonal hypertensjon etter fødsel og var svært dårlig. Ved ene hjerte kateteriseringen mistet han mye blod. Da han kom fra overvåkning bemerket vi at ene øyet hang litt men de sa det var pga han var så dårlig. I ettertid er det blitt påvist redusert syn (50%) som øyelege mener skyldes cerebral skade. Kan dette oppstått under operasjon? Eller er det pga lav o2 i fosterlivet eller tiden etterpå?(han brukte oksygen første 8 mnd)

Det virker mest sannsynlig at synshemmingen henger sammen med sykdom og komplikasjoner etter fødselen. Alvorlig oksygenmangel ved pulmonal hypertensjon eller blodtap kan lede til skade enten i selve øyet eller i hjernestrukturer som har med synsfunksjonen å gjøre. Under fosterlivet har fosteret normalt en lav oksygenmengde i blodet og tåler dette godt. Det vil være riktig at barnet deres fikk gjort en MR-undersøkelse av hjernen. Det kan da være mulig å se skader som evt kan forklare synshemmingen. Hvis det er selve øyet (f eks netthinnnen) som er skadet, kan øyelegen henvise dere videre for spesialundersøkelser med tanke på slik skade.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Oppfølgingsspørsmål til dårlig syn

23. mai 2017

Spurte om sammenheng mellom nedsatt syn og oksygen mangel/skade pga operasjon. Du skriver da at han bør ta mr men jeg trodde det var utelukket pga pacemaker?de perforerte en åre under hjerte kateteriseringen også og han mistet mye blod. Er dette med synet noe vi bør ta videre? øyelege bare svarte oss at han har 50% syn og at det ikke er noe å gjøre med det. Takk for svar

Du har rett i at det trolig ikke gjøres MR pga pacemakeren. Er litt usikker på dette. Det skjer stadig nye ting mht det tekniske MR-utstyret, slik at det kan være at det likevel kan gjøres. Det vil i såfall avdelingen som barnet deres evt henvises til avgjøre. Et annet spørsmål er om det er nødvendig, hvis det ikke får praktiske konsekvenser. Det avhenger av i hvor stor grad dere ønsker å komme årsaken til synstapet nærmere. Hvis dere kan slå dere til ro med at tapet skyldes oksygenmangel pga sykdom/komplikasjoner i tidlig levealder er det kanskje den beste løsningen. Barnet deres slipper jo da besværet med undersøkelsene.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

To små vsd

22. mai 2017

 Vi har en gutt på 7 år, som tidlig fikk påvist to små vsd. Han viste også tidlig tegn på å bli fort sliten. Og når han feks ble syk som liten, orket han ikke amme og oksygenmetningen falt. Han har hele veien svettet noe voldsomt i hodet, ved aktivitet, men også i sengen. Han ligger stille, i kaldt soverom og svetter puten våt. Konklusjonen på lokalsykehuset har vært at han ikke skal være påvirket av hullene. Men etter syv år med svette, og fullstendig utslitthet etter fotballtrening ol, har vi litt vanskelig for å finne andre forklaringer. Det skal også sies at han er full av pågangsmot, og er en super blid og positiv gutt, så det står ikke på motivasjonen! Han blir uansett helt tom for energi etter fysiske anstrengelser. Han blir også relativt slått ut av varme. Drikker mye og har hatt et utfordrende forhold til mat. (Han har også dobbelt nyreannlegg, hydrofrenose på ene siden og moderat astma. Og har vært generelt mye syk... ja alt som har kommet forbi, har han tatt med seg). Hva tenker dere, er det naturlig å tro at dette er årsaken til feks svette og mangel på energi? Og hvordan mener dere at vi bør forholde oss til dette? Han klarer ikke å fordele innsatsen, og vi har ikke ønsket å begrense ham uten god grunn, da han har stor glede av fotball, ski osv.

Svar:
Det er vanskelig å tenke seg at symptomene du beskriver skyldes de to små hullene i hjerteskilleveggen. Siden han også har asthma, er det ikke umulig at dette kan ha noe å gjøre med plagene hans. Det et viktig at han kommer til kontroll hos en barnehjertespesialist, at dere beskriver plagene hans for hjertelegen og at det blir gjort en grundige ultralydundersøkelse (ekkokardiografi). Likeledes er det viktig at han får en grundige undersøkelse hos barnelege som har kompetanse i barneasthma. Han bør da også testes på tredemølle slik at man får undersøkt lungefunksjonen under anstrengelse. Det bør også tas andre prøver (blodprøver etc) for å utelukke andre ting (lav blodprosent m m). Be fastlegen om å henvise barnet ditt til de aktuelle spesialistene, elller ta direkte kontakt med barnelege som har fulgt barnet ditt. Ellers et det fint at han er fysisk aktiv og at dere ikke begrenser ham i aktiviteter han liker, selv om han blir sliten.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Flere barn med hjertefeil

23. april 2017

Me har nett funne ut at me er med barn igjen, hjertebarnet vårt er no 9mnd. Så det me lurer på er sjangsen for å få enda eit hjertebarn.

Svar:
Ca 1% av alle levende fødte barn har et medfødt hjertefeil. Ca 20% av disse har samtidig andre utviklingsavvik (kromosomfeil, syndromer eller en eller flere andre medfødte misdannelser ved siden av hjertefeilen). Dette viser at genetiske avvik er en viktig årsak til hjertefeil. Typisk er Down syndrom (barnet har da et ekstra kromosom nr 21) hvor ca 40% av barna har hjertefeil. Ved en del kjente syndromer mangler små deler av genmaterialet (mikrodelesjoner) og dette kan påvises i diagnostiske tester. I en del tilfeller av hjertefeil, hvor barnet ellers er friskt, kan små genetiske feil være påvisbare ved spesielle tester som ikke brukes i rutinemessig utredning, men mer i forskningssammenheng. Av ytre faktorer er infeksjonssykdommer under tidlig fosterutvikling, f eks hvis mor får rubella i starten av svangerskapet, hvis hun bruker visse medikamenter (f eks visse epilepsimedisiner eller hormoner) eller misbruker rusmidler (f eks alkohol – jf det føtale alhoholsyndromet) gir dette økt risiko for at barnet kan få hjertefeil. Kvinner som har diabetes har også en noe økt risiko for å få barn med hjertefeil.

Hvis man fra før har et barn med medfødt hjertefeil, men som ellers er friskt, er det noe økt risiko for at dette kan gjenta seg, men risikoen er liten. Man  regner med ca 2-3% risiko for at et nytt søsken da kan få hjertefeil. Det vil si at 97-98% vil unngå dette. Det er derfor generelt langt mer sannsynlig at et nytt barn ikke vil få hjertefeil. Dette er imidlertid under forutsetning av at hjertefeilet hos barnet man allerede har, ikke er av en arvelig type som går igjen i familien (recessiv eller dominant arv). I slike tilfeller vil risikoen for gjentakelse være betydelig høyere.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Luftveisinfeksjon

08. april 2017

jeg har en datter på 14 år som har to hjertefeiler i klaffen den enne feilen er at klaffen er for trang og den andre er at den er litt feilkonstruert. Dette medfører at hun blir fort sliten og besvimer veldig lett hun har også en liten lungefeil som gjør at hun ikke klarer og puste så veldig bra. Før så hadde hun 3 hjertefeiler men i 2013. Opererte de den ene vekk og det gikk vellykket. hun har nå fått diagnosen luftveisinfeksjon. Hun sliter med kikhoste fra før av, og nå klarer hun ikke å hoste i det hele tatt. Dette har pågått i 2-3 uker snart Spørsmålene er Er det farlig for henne som også har hjerte- lunge feil Bør hun holde seg hjemme og i ro Bør jeg oppsøke lege Og hva kan jeg gjøre Har luftveisinfeksjonen noe med hjerte- lunge feilen?

Svar:
Det er alltid en ekstra belastning for barn med hjertefeil å få luftveisinfeksjoner. De blir fortere slitne, og sykdommen kan bli mer alvorlig og lengerevarende enn hos hjertefriske barn. Dette gjelder spesielt hvis hjertefeilet er av en alvorlig type, slik det virker som barnet ditt har. Det er en fordel å holde seg i ro hjemme til infeksjonen er på retur, og datteren din føler seg sterkere. Det er absolutt best at hun blir undersøkt av lege. Med fordel kan det da tas blodprøver (infeksjonsprøver), dyrkningsprøver fra nese og hals (for evt å finne den bakterien som forårsaker sykdommen og bestemme om det er et effektivt antibiotikum hun kan få), og også et røntgenbilde av lungene, evt også av bihulene. Legen vil gi råd om hva du ellers kan gjøre. God påkledning i kaldt og surt vær og et multivitaminpreparat er fornuftig å bruke. Ellers er det viktig at hjertebarn vaksineres i henhold til det vanlige vaksinasjonsprogrammet på helsestasjonen, og evt får influensavaksine før vintersesongen starter. Hjertebarn har i en del tilfeller et nedsatt infeksjonsforsvar, slik at det kan være en sammenheng mellom infeksjonssykdommer (spesielt hvis barnet har hyppige infeksjoner) og hjertefeilen. I de fleste tilfeller oppstår imidlertid luftveisinfeksjoner tilfeldig gjennom smitte fra andre barn eller voksne med sykdommen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Lungebetennelse

08. mars 2017

Jeg har en datter på 14 år hun har hjertefeilen pulmonary stenosis og har hatt deg hele livet. hun er ganske aktiv men strever med pusting vis hun er lenge sammenhengende og da har hun lett for å besvime. Hun har to hjertefeil i den klaffen som fører blodet fra hjerte til lungene, spørsmålet er om hun er mer utsatt for lungebetennelse eller lungekreft. Hvor høy risiko snakker vi om

Svar:
Jeg er ikke kjent med at den typen hjertefeil datteren din har skulle medføre noen økt risiko for lungekreft – eller annen type kreft for den saks skyld. Det viktigste man kan gjøre for å unngå lungekreft er – som du sikkert vet - ikke å røyke. Du bør derfor fraråde datteren din å begynne med tobakksrøyking. Vi regner heller ikke med at hjertefeil generelt medfører noen økt risiko for kreftsykdommer.

Med hensyn til lungebetennelse er det nok litt større risiko for barn med hjertefeil enn for hjertefriske barn. Risikoen er imidlertid liten, uten at jeg kan gi deg noe eksakt tall for dette. Det er fornuftig ikke å være i nær kontakt med barn og ungdommer som er syke, selv om dette er vanskelig å unngå, spesielt i skolesituasjonen vinterstid når mange blir forkjølet. Man kan i alle fall unngå å reise på besøk til venner som må holde seg hjemme pga febersykdom, influensa og liknende. Hun bør kle seg godt når det er kaldt og ubehagelig vær, og gjerne ta et vitaminpreparat og tran.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Mest vanlig hjertefeil

21. des. 2016

Hva er den mest vanlige hjertfeilen på barn ?

Svar:
Den hyppigste medfødte hjertefeilen er hull i skilleveggen mellom hjertekamrene (ventrikkel septum defekt; VSD). Ca 50% av alle hjertefeil er av denne typen. VSD er imidlertid en gruppe av ulike typer. Vi skiller mellom VSD i den øvre delen av hjerteskilleveggen (membrandelen, dannet av bindevev - membranøs VSD) og hullene som sitter i den øvrige delen (muskeldelen) av hjerteskilleveggen (muskulær VSD). Den siste gruppen beststår i stor utstrekning av små hull eller kanaler som svært ofte spontant lukker seg. Det er diskutert om denne typen VSD egentlig er en feil i betydning misdannelse. Under fosterlivet er det mange små hull og kanaler i muskeldelen av hjerteskílleveggen. Disse lukker seg vanligvis i første del av fosterlivet, men hos noen skjer lukningen først etter at barnet er født (oftest i løpet av første leveår, men kan også skje senere i barne- eller ungdomsalderen). På mange måter representerer dette en ”forsinket normalprosess” og ikke noen misdannelse i hjertet. En membranøse VSD lukker seg sjeldnere spontant, og må oftere operers. Er det en stor muskulær VSD vil denne også kunne trenge operasjon. Totalt er det bare ca 10-15% av VSD-ene som trenger kirurgisk behandling. Barn med membranøs VSD har også i større grad andre ledsagende misdannelser eller syndromer enn de med muskulær VSD. I en del tilfeller er VSD en del av flere feil i hjertet, og vi klassifiserer da hjertefeilen etter det som er mest alvorlig, og ikke som VSD.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kan dette være pga vsd?

19. nov. 2016

Min datter som blir straks 2 mnd har en vsd. Når hun ble født med keisersnitt var hun livløs, født i uke 37+6, fikk dårlig apgar 0-5-7. Hun var på initisivavdelingen i nesten 2 uker. Hun ble født med en lav fødselvekt som var på 2800 g. Vi har vært på kontroll på riksen for vsd. Nå klarer jeg ikke å huske hvor stort hullet var, men i følge legen på riksen så var hun på grenseland til å operere. Vi skal på kontroll nå igjen om ikke alt for lenge. Det vi sliter med er å få henne opp i vekt, prøvde å amme henne mens vi var på sykehuset hun ville ikke ta puppen, var ikke noe overraskelse med tanke på at hun hadde en tøff start. Men vi får jo nesten ikke noe melk i henne? Vi har prøvd nesten alle morsmelkerstaningene som finns, vi har prøvd også Neocate i tilfelle hun skulle ha melkeallergi men det funket dårlig. Vi er tilbake på Nan igjen, vi har prøvd med alle smokker og flasker som finns. I løpet av en dag dag så kan hun drikke bare 100 ml, dette er fordelt i løpet av 24 timer. Noen ganger drikker hun 200 i løpet av 24 timer. Hun drikker aldri mer enn 10/20 ml per gang. Vi veier ofte på helsestasjonen, vært fram og tilbake på sykehuset for å følge med hvordan hun spiser. Hun veier nå per dato 3600 g som jeg syns er veldig lite i forhold til alder. Hun puster veldig rart, er veldig urolig og gråter veldig mye for hver gang hun får i seg mat. Hun kan også bli litt klam mens hun sover og etter å ha drukket melk. Mitt spørsmål er egentlig: er dette pga vsden?

Svar:
Et barn som er født 2 uker før termin med vekt 2800 gram er litt under gjennomsnittet (gjennomsnittsvekten for 38 uker er ca 3200 gram). Tar man i betraktning de to ukene hun er født for tidlig og regner at hun ved 2 måneders alder egentlig bare er ca 6 uker gammel i forhold til termindatoen, er en vekt på 3600 gram også noe under gjennomsnittet (gjennomsnitt ved 6 ukers alder er 4200 gram). Barns vekst er i stor utstrekning avhengig av genetiske forhold. Tar man utgangspunkt i ”vekstkanalen” hun lå på ved fødselen (38 uker) svarer denne ved 6 ukers alder til ca 3800 gram. Hun er således bare ca 200 gram under der hun burde ha vært. På 2 måneder har hun økt 800 gram i vekt, og trolig litt mer om man regner fra den laveste vekten hun hadde noen dager etter fødselen. Vi regner normalt med en vektøkning på 100-200 gram per uke de første månedene, så veksten hos barnet ditt er slett ikke dårlig. Noen barn har et genetisk vekstpotensiale som er under gjennomsnittet (f eks hvor foreldrene har vært småvokste i barnealderen). De faller derfor litt av i forhold til gjennomsnittet de første ukene og månedene før de finner den ”vekstkanalen” (percentilkurven) hvor de naturlig hører hjemme. Et barn med en liten eller moderat stor VSD kan nok ha en del matingsproblemer, som barnet ditt åpenbart har. Det er derfor viktig å følge vektutviklingen og at barnehjertespesialist kontrollerer hvordan hjertet hennes ”oppfører seg.”

Det største problemet er kanskje at du selv sliter svært med matingen av barnet ditt, og at dette er en stor belastning for deg. Det ville kanskje vært bra om barnet hadde fått noen dager på en barneavdeling hvor man kunne observert matingsrutinene, og koblet inn en dietetiker. Det ville ha avlastet deg, og gitt en bedre mulighet for å finne årsakene til  barnets spiseproblemer. Man ville da kunne finne mat som hun likte og hjelpe deg med matingsteknikk og andre rutiner. Man kunne samtidig ha sjekket opp hjertet hennes, og evt tatt noen blodprøver. Det beste ville være om du tar kontakt med barnehjertespesialisten som følger hjertefeilen hennes, og diskuterer dette med ham/henne. Hjertespesialisten kan ordne med innleggelse noen dager for henne.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Arv/gener

11. aug. 2016

Vi har ei datter på snart fire, og en gutt på halvannet år. Gutten på halvannet år ble født med hjertefeilen Fallots tetrade og operert ved 7 mnd. alder. Vi tenker på å få et barn til. Vet man hva hjertefeil kommer av, gen/arv eller ytre faktorer?! Lurer egentlig på hva sannsynligheten for å få et barn til med hjertefeil er?!

Svar:
Ca 1% av alle levende fødte barn har et medfødt hjertefeil. Ca 20% av disse har samtidig andre utviklingsavvik (kromosomfeil, syndromer eller en eller flere andre medfødte misdannelser ved siden av hjertefeilen). Dette viser at genetiske avvik er en viktig årsak til hjertefeil. Typisk er Down syndrom (barnet har da et ekstra kromosom nr 21) hvor ca 40% av barna har hjertefeil. Ved en del kjente syndromer mangler små deler av genmaterialet (mikrodelesjoner) og dette kan påvises i diagnostiske tester. I en del tilfeller av hjertefeil hvor barnet ellers er friskt kan små genetiske feil være påvisbare ved spesielle tester som ikke brukes i rutinemessig utredning, men mer i forskningssammenheng. Av ytre faktorer er infeksjonssykdommer under tidlig fosterutvikling, f eks hvis mor får rubella i starten av svangerskapet, hvis gravide bruker visse medikamenter (f eks visse epilepsimedisiner eller hormoner) eller misbruker rusmidler (f eks alkohol – jf det føtale alhoholsyndromet) gi økt risiko for at barnet kan få hjertefeil. Kvinner som har diabetes har også en noe økt risiko for å få barn med hjertefeil.

Hvis man fra før har et barn med medfødt hjertefeil, men som ellers er friskt (ikke har syndrom eller andre misdannelser), er det noe økt risiko for at dette kan gjenta seg, men risikoen er liten. Man regner med ca 2-3% risiko for at et nytt søsken da kan få hjertefeil. Det vil si at 97-98% vil unngå dette. Det er derfor langt mer sannsynlig at et nytt barn ikke vil få hjertefeil.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

 

Hetrotaxi

08. aug. 2016

Ett hjerte med to venstresider, uten sinusknute. Prognose, evt operasjoner, livskvalitet? Det står mye på nettet om syk sinusknute, men ingenting om og mangle.

Hjerter med speilanatomi (isomrisme) er sjeldne tilstander som ofte medfører alvorlige utviklingsfeil både i selve hjertet, i de store blodårene som leder til og fra hjertet og i andre organer i kroppen (ofte speilvendthet av mageorganer og manglende eller feilutviklet milt). Noen hjertefeil kan opereres, men i en del tilfeller er dette ikke mulig. Graden av kompleksitet av hjertefeilet og eventuelle andre ledsagende feil vil avgjøre barnets fysiske kapasitet og ofte medføre nedsatt fysisk funksjonsevne og påvirke livskvaliteten. Hjertet du beskriver som ”et hjerte med to venstresider” dreier seg trolig om ”left atrial isomerism.” Du kan finne mye stoff om dette ved f eks å lete på internett med lenken:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=left+atrial+isomerism

Du vil her finne en mengde publikasjoner beregnet på leger og forskere. Det kan være vanskelig å forstå disse for foreldre, men noen poeng kan dere sikkert trekke ut. Snakk med hjertelegen deres om dette.

Når sinusknuten mangler, vil andre deler av hjertemuskulaturen eller andre deler av det elektriske ledningssystemer i hjertet overta styringen av hjerterytmen. Av og til vil det være en ustabil og unormal hjerterytme med episoder med rask eller langsom frekvens, ekstraslag m.m. I noen tilfeller overtar den såkalte AV-knuten (atrioventrikulærknuten; beliggende i overgangen mellom forkamrene og hjertekamrene) styringen av rytmen. Det vil da kunne være en noe langsom hjertefrekvens. I noen tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse av kunstig pacemaker for å gi en trygg og stabil hjerterytme. Et detaljert EKG, eventuelt med langtidsregistrering, vil vise hvilken hjerterytme barnet deres har og eventuelle avvik fra normal rytme.

Alt i alt er det ikke lett å svare fyldestgjørende på spørsmålene dere stiller. Få en detaljert redegjørelse for barnets hjertefeil, hjerterytme og eventuelle andre ledsagende utviklingsavvik av hjertelegen som følger barnet deres.

Lykke til!
Beste hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertesykt barn i Afrika

13. juli 2016

Jeg har møtt en familie på ferie i Afrika. De har et barn som er født med hull ihjertet. Barnet er 3 år nå. Stedet de bor i utføres det ikke hjertekirurgi på barn. De diagnostiserer barnet med stor hjerte nå. Den kan ikke gjøre noe uten å bli andpusten. Det er krevende nok for det barnetå gå eller spise. Er skadene ved en slik tilstand irreversibele eller har dette barnet en sjanse, ved operasjon ...og behandling? Hva slags liv kan den få? Håper et raskt svar Takk

Et hull i hjerteskilleveggen som medfører symptomer som du beskriver trenger å opereres. Det er trolig ikke for sent å gjøre det enda, men risikoen øker for hver måned for  irreversible  skader, først og fremst på blodårene i lungene med utvikling av for høyt trykk i lungesirkulasjonen (pulmonal hypertensjon). Hvis barnet ikke opereres tidsnok vil det utvikle hjertesvikt med økende svekkelse av fysisk funksjonsevne (tung pust, økt trøttbarhet etc) med nedsatt livskvalitet og få en betydelig forkortet livslengde. Barnet må snarest undersøkes om det kan opereres eller ikke, og evt henvises til sykehus som kan gjøre barnehjertekirurgi.

Vennlig hilsen
Alf Meberg
Barnelege

Right ventricular diverticulum

09. juni 2016

Hei. Vi er et par som har vært på vår tredje ultralyd nå. På de to siste har det blitt fastslått en sjelden hjertefeil hos fosteret som på engelsk kalles "Right ventricular diverticulum". På norsk vet jeg ikke hva det heter, men det må vel bli noe som "Utposning på høyre ventrikkel". Utposningen hadde tydeligvis vokst fra ultralydbesøk nr. 2 til ultralydbesøk nr. 3(det siste besøket varte i nesten 3,5timer). Vi kommer til å bli fulgt opp forholdsvis tett fremover. Allikevel er vi usikker på prognosene på denne hjertefeilen. Alt annet ved fosteret så ut til å være helt normalt, også hjertets funksjon utover hjertefeilen som ble funnet. Kan dere hjelpe oss? Hvor stor sjanse er det for at vårt barn kan vokse opp og ha akkurat samme forutsetninger som andre barn? Er det noe som vil holde igjen fra å gjøre alt som en annen kan gjøre? F,eks. drive toppidrett om har lyst til det? Vil det kunne bli noe som holder igjen på noen som helst område, eller vil man kunne fungere helt, helt normalt? Er det store muligheter for at denne utposningen kan forsvinne? Vi har fått tilbud om fostervannsprøve. Kan en slik feil være forbundet med Downs syndrom? Vi ønsker oss så gjerne uttalelser fra flest mulig som har erfaringer rundt dette, eller som har lest om det. Hilsen oss bekymrede, (om 4,5 måneder foreldre)

Svar:
Et divertikkel (utposning) på høyre hjertekammer er en sjelden tilstand som kan arte seg svært forskjellig fra pasient til pasient. Er utposningen liten, vil den bety lite eller ingenting for hjertets funksjon, mens større utposninger kan hemme hjertets pumpekraft (og dermed medføre fysisk funksjonsnedsettelse). I noen tilfeller kan utposningen gi forstyrrelser i hjerterytmen (pga endret elektrisk ledning i hjertemuskulaturen). I større utposninger vil blodstrømmen kunne ha lav hastighet og avleiringer av blodmateriale (tromber) kan dannes med risiko for løsning (blodpropp; spesielt til lungene når divertiklet sitter i høyre hjertekammer).

Årsaken til divertikler i hjertet (som også kan sitte på venstre hjertekammer) er uklar, men i noen tilfeller er en genetisk feil forklaringen. I slike tilfeller kan det også være andre ledsagende feil i hjertet eller andre organer. Down syndrom er vanligvis forbundet med andre typer hjertefeil (først og fremst defekter i skilleveggene mellom hjertekamrene og forkamrene (såkalt atrioventrikulær kanal), bare hull i skilleveggen mellom forkamrene (atrieseptum defekt) eller hjertekamrene (ventrikkel septum defekt).

I deres tilfelle bør fosteret gjennomgå en nøyaktig ekkocardiografi hos spesialist i fostermedisin (fortrinnsvis ved et universitetssykehus). Undersøkelsen bør gjøres sammen med spesialist i barnehjertesykdommer. Det må gjøres en nøyaktig kartlegging av fosterets hjerte med tanke på om divertiklet er ledsaget av andre feil i hjertet. Hele fosteret forøvrig må undersøkes nøyaktig for å se etter mulige feil i andre organer. Det må da vurderes om fostervannsdiagnostikk bør gjøres for å finne eventuelle genetiske avvik.

Dersom fosteret bare har divertiklet som eneste feil, vil prognosen kunne være svært god (avhenger dog av størrelse på utposningen). Det bør gjøres flere undersøkelser i løpet av svangerskapet for på se hvordan divertiklet utvikler seg, og hvordan hjertet fungerer. Etter fødselen må barnet undersøkes av barnehjertespesialst før utskriving fra sykehuset. Det kan i en del tilfeller gjøres operasjon, fortrinnsvis i senere barnealder, med fjerning av divertiklet.  Resultatene av slik kirurgi er gode, og barnet kan utvikles normalt med en god fysisk funksjonevne.

Om barnet deres vil kunne drive konkurranseidrett er vanskelig å si allerede nå, men fysisk aktivitet, inkludert sport og idrett, er generelt sett av stor verdi også for barn med hjertefeil. Aktiviteten må tilpasses barnet fysiske funksjonsevne, og skje i samråd med legen som følger barnet deres under oppveksten.

Dersom dere ønsker det, kan dere gå inn på linken nedenfor og finne medisinsk faglitteratur om hjertedivertikler. Mye av stoffet vil være vanskelig tilgjengelig (beregnet på leger og forskere). Diskuter derfor uklarheter med legen som kontrollerer fosteret, og aller helst med spesialist i barnehjertesykdommer.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=right+ventricular+diverticulum&cmd=DetailsSearch

Vennlig hilsen
barnelege Alf Meberg

 

 

Hjertebarn og feber

22. des. 2015

Jeg har en gutt på snart 2 år med fallot tetrade. Han begynte i barnehagen i høst, og har vært veldig mye forkjølet etter dette. Da med feber hver gang. Han var til legen for en mnd siden, da hadde han øvre luftveisinfeksjon. Han har vært veldig mye hjemme pga feber og slapphet i forbindelse med dette, og har ikke blitt helt kvitt hosten, men trodde han var på bedringens vei. Men nå har hosten blitt værre igjen og han har hatt lett feber di siste 2-3 dagene (38,2-39,5 -stiger jevnt hele dagen). Han er likevel veldig opplagt, leker og spiser som vanlig. Føler jeg holder en frisk gutt hjemme, fordi han har feber, og han får ikke gå i barnehagen med feber. Er det vanlig at hjertebarn får lettere feber enn andre? Hans eldre søsken var aldri så mye syke. Kanskje influensa-vaksine kunne hjulpet?

Barn som går i barnehage har lett for å smittes av andre barn. Spesielt går virusinfeksjoner gjerne “på rundgang.” Dette er selvsagt slitsomt både for barn og foreldre. Spesielt er små barn (før 2-3 års alder) utsatt, men heldigvis bedrer dette seg opp gjennom barnealderen etter hvert som barnet erverver seg bedre immunitet mot ulike virus og bakterier. Luftveiene er spesielt utsatt for infeksjoner, men modnes etter hvert og vokser i størrelse slik at luftpassasje og drenasje av slim og sekret skjer mer effektivt.

Hjertebarn har generelt noe økt risiko for infeksjoner. Dette vil også gjelde barn med Fallots tetrade. Det kan være lurt å gi et barn med Fallots tetrade influensavaksine. Det vil beskytte mot influensavirus som i noen tilfeller kan gjøre slike barn ganske syke.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Kan dere hjelpe meg?

11. nov. 2015

Jeg har en sønn på 7 år, som har hjertet på høyre side. Dette ble oppdaget for et år siden på forundersøkelse til å fjerne mandlene. Det ble tatt MR, lege sa at det så ut som det var lekkasje + bilyd. Vi fikk beskjed om at han muligens måtte opereres. Etter MR fikk vi bare et brev fra sykehuset der de skriver at hjerter ligger på høyre side og er speilvendt. Det ser bra ut og, så de er ferdig med han og «friskmelder» han. I ettertid sitter jeg igjen med mange spørsmål. Burde vi ikke blitt innkalt til et møte? Er alt helt greit? Bør han undersøkes igjen etter noen år? Hva tenker dere?

Når hjertet ligger på høyre side kan det være et normalt hjerte som ligger speilvendt i forhold til det som er normalt (isomerisme), eller et normalt hjerte som er rykket noe ut mot høyre (dextrocardi). Det høres ut som om gutten din har en av disse tilstandene. Hvis hjertet er normalt bygget vil det fungere normalt, og gutten din er å oppfatte som hjertefrisk. Det kan imidlertid i noen tilfeller være andre utviklingsavvik i kroppen når hjertet ligger på høyre side, og av og til kan tilstanden ha en genetisk årsak. Spesielt bør man få undersøkt hvordan milten og de andre organene i magen ligger. Gutten deres burde komme til en undersøkelse hos en kompetent barnelege, gjerne en som som har spesielt ansvar for hjertebarn. Han bør der få en generell undersøkelse og også sees på med ultralyd av hjertet (ekkocardiografi). Be fastlegen deres å henvise ham til en slik undersøkelse.

Beste hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Gutt 3 år med nattesvette og hjertebank

11. nov. 2015

Jeg har en sønn på 3 år som er født i uke 29. Han har en komplisert sykehistorie, mye luftveisproblematikk, mage/tarm-problematikk, ernæringsvansker (ernæres via nesesonde), samt forsinket grovmotorisk utvikling (følges tett av fysio for mulig muskel-/signalfeil-diagnose ift. dette). Han blir veldig fort sliten og trøtt, kan kaste opp i noen tilfeller hvor han er sliten/trøtt eller har fått for mye mat. Jeg har den siste tiden funnet han gjennomvåt av svette (type rett ut av dusjen) om natten og bemerket meg at hjertet «banker hardere». Har metningsmåler hjemme så har koblet denne på noen ganger mens han sover og da varierer puls fra 80-110, o2-metning er fin så lenge han er frisk, men linjen som viser hjerteslagene er ikke regelmessig når dette skjer. Linjen viser noen jevne topper for så å bli flat, begynne med jevne topper igjen og da raskere/senere rytme, flat igjen og sånn holder det på. Vanskelig å forklare med ord, men håper du forstår hva jeg mener. Når jeg ser tilbake i tid, oppstår også denne voldsomme svetten om han anstrenger seg veldig eller utsettes for stress (feks. når vi skal sette inn sonden, hvor prosessen forøvrig tar maks 30 sek). I disse tilfellene har jeg ikke koblet på metningsmåleren. Relevant informasjon: Vi har genetisk betinget hjertesykdom på min fars side av familien. Min farfar hadde pacemaker, men døde relativt tidlig (rundt 60) pga. hjertestans. Et søskenbarn av meg fikk pacemaker i en alder av 10 år og en onkel av meg (ikke far til søskenbarn) fikk pacemaker i en alder av 35-40. Alle 3 pga. hjerterytmeforstyrrelse. Oldefar døde også av hjertestans før han var 50 år, årsak uviss. Gutten min var til kardiologisk undersøkelse dahan var 2 år. Det ble tatt ultralyd som viste en liten trikuspidalinsuffisiens, men ellers normalt strukturelt hjerte. Ekg var ok, men dette var ikke langtids-ekg. Hos mine familiemedlemmer med hjerterytmeforstyrrelse har jeg blitt fortalt at de måtte gå med langtids-ekg, ta en vippetest (?), utføre noen fysiologiske tester for å oppdage feilen. Er dette noe du tror kan være aktuelt for min gutt? Tror du nattesvetten og denne litt uregelmessige hjerterytmen/hjertebanken kan være symptomer på en form for hjerterytmeforstyrrelse? Han skal forøvrig innlegges på sykehuset nå den 23. november for å operere inn knapp på magen. Synes du jeg burde ta dette opp med legen der? Vil ikke være overhysterisk eller bekymre meg for noe unødvendig, men i og med at han har hatt sitt å stri med så vil jeg heller sjekke en gang for mye enn for lite. Håper du kan svare meg.

De forholdene du beskriver bør absolutt sees nærmere på når han kommer til sykehuset i slutten av november. Be om at han får et tilsyn av barnelege og diskuter problemene med ham/henne. Det kan da settes opp nødvendige undersøkelser for å komme nærmere en forklaring til de symptomene du beskriver. Det er vanskelig for meg å si hva variasjonene i hjerterytmen betyr. Det er normalt at hjertefrekvensen varierer (sinusarythmi), men en unormal hjerterytme vil ofte bare kunne oppdages ved langtids EKG-registrering som du selv anfører. Når så mange i familien har hatt hjerterytmeforstyrrelser, er det god grunn til at gutten deres også blir undersøkt for dette. Hva svetteepisodene betyr er vanskelig å si noe sikkert om. Det er store individuelle variasjoner i hvor mye man svetter. Men generelt betyr svetting at det ikke-viljestyrte nervesystemet (autonome nervesystem) er ekstra aktivt, noe som i noen tilfeller kan bety at det er en underliggende årsak. Hjerterytmeforstyrrelse kan være en slik årsak. I de fleste tilfeller vil man imidlertid ikke finne noen forklaring og må bare leve med at ”slik er det.”

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Økt oppkast

11. nov. 2015

Min sønn på 4 år har en kompleks hjertefeil med aortaatresi, buehypoplasi samt ventrikkelseptumdefekt og atrieseptumdefekt. Han skal opereres for en ASD som måler 10-12 mm i relativt nær framtid. Han har den siste tiden begynt å kaste opp mer enn han pleier. Jeg tror hele tiden at han har fått omgangssyke, men så viser det seg at det ikke er det. Trodde også det var forstoppelse da han har hatt det før, men det stemmer heller ikke. Kan det være at hjertesvikten hans er mer uttalt og at oppkasten kommer av det? Han har PEG og kommuniserer ikke verbalt, så det er vanskelig å si noe om matlyst, kvalme mm. Han kaldsvetter veldig mye og er svært dårlig sirkulert perifert, men sånn har han vært lenge. Nylig ble det påvist at han har alvorlig søvnapne syndrom, og jeg lurer på hvor mye det sliter på det i utgangspunktet dårlige hjertet hans. Vi venter på utredning fra øre-nese-hals angående operasjon for å forbedre plassforhold i svelget. Jeg kontakter selvsagt kardiologen vår hvis jeg blir ytterligere bekymret, men det føltes fint å kunne spørre her for å få en liten pekepinn.

Gutten deres har åpenbart en kompleks lidelse, og det er i slike tilfeller ikke alltid lett å si hva som skyldes hva. Symptomene kan godt skyldes at hjertet hans sliter mer enn før. Det er derfor viktig at hjertelegen vurderer justeringer av medisinen hans. Trolig vil han hjertemessig også fungere bedre når ASD-en blir lukket. Søvnapnoe-syndrom er ikke gunstig for hjertet heller. I slike tilfeller faller oksygenmetningen i blodet under apnoeepisodene under søvn. Dette påvirker blodårene i lungene (økt lungekarmotstand) og gir en noe økt arbeidsbelastning for hjertet. Det er mulig at han kan trenge en operasjon også for dette for å lette pustingen og dermed motvirke apnoeepisodene. Dette vil i såfall også være gunstig for hjertet hans. Siden han også har PEG er det viktig å undersøke om det er noe feil ved sonden som kan gjøre at han kaster opp. Oppkast er tross alt et “magesymptom.” Jeg ville diskutert alle disse mulighetene med hjertelegen hans.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Bør eg gå til undersøking med barnet mitt?

03. nov. 2015

Eg har eit barn på 3,5 år som eg jevnleg stussar på om skulle hatt ein sjekk. Men så er eg redd for ikkje å bli tatt på alvor og at ev. feil på hjerta ikkje skal bli oppdaga. Eg lurer, om de synest eg skal ta kontakt for ei undersøking? Barnet hadde fin fødselsvekt, 3,1 kg som tvilling. Sugekrafta til barnet var markant svakare enn den andre tvillingens. Tvillingen på 3,1 tapte fort vekt samanlikna med søskenet som var 2,8 kg ved fødsel. Dei er toegga, så det med størrelsen betyr kanskje ikkje så mykje, men denne tvillingen er også markert minst samnlikna med dei tre andre borna. Barnet har hatt tendensar til blåleg farge rundt munnen og er den av våre fire som veldig ofte vil bærast dersom barnet forstår at me skal gå ein litt lenger tur. Når barnet var baby, la det seg av og til på ryggen og det såg ut som at barnet kvilte seg. Når barnet låg på magen kunne det støtta hovudet i hendene. Det er mange små ting som tilsaman gjer at eg er litt bekymra. I tillegg er eg bekymra for at ein ev. feil ikkje så lett blir oppdaga og blir oversett. Korleis synest de eg skal forholda meg?

Slik du beskriver barnet ditt, bør det komme til en grundig legeundersøkelse. Du kan ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din for å få time. Forklar om bekymringen din og barnets symtomer.

Det du beskriver er nokså uspesifikt. Barnet ditt behøver ikke å feile noe, men det kan likevel være noe som ligge bak symptomene. Om barnet ditt kan ha hjertefeil er usikkert. Episoder med blåhet rundt munnen er ikke noe hjertesymptom, men et normalfenomen som ofte inntreffer hos små barn ved f. eks. bading eller annen avkjøling. Det skyldes at blodårene i huden trekker seg sammen og gjør at blodsirkulasjonen blir langsommere (kalles akrocyanose på fagspråket).

Hvis legen som undersøker barnet ditt er usikker på om det er friskt, kan han/hun henvise videre til spesialist, helst barnepoliklinikken ved sykehuset dere sokner til.
Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Gentesting/kardiomyopati

09. okt. 2015

Min datter døde for 22 år sia, nesten to år gammel, hun hadde kongestiv kardiomyopati, og sto på venteliste for transplantasjon. Hun har en tvillingbror, de var født to måneder for tidlig. Hun var frisk ved fødsel, men ble syk og fikk diagnosen ved ettårsalderen, etter at hele familien hadde hatt en influensainfeksjon. Det ble dermed antatt at årsaken var virus. I tillegg til hennes tvillingbror fikk vi et barn til to år etter at hun døde. Etter å ha lest om kardiomyopati den senere tid, ser jeg at nære slektninger kanskje bør la seg undersøke. Dette tenker jeg mye på, spesielt med tanke på hennes søsken. Både vi foreldre og de har vært, og er friske( bortsett fra at min mann har hatt et lite hjerteinfarkt!) Etter hva jeg har forstått, var den type kardimyopati hun hadde ikke av den arvelige typen, likevel tok jeg kontakt med vår fastlege angående dette. Hun tok kontakt med hjertelege ved vårt lokalsykehus, som sa at vi kunne gentestes, og eventuelt begynne med meg. Jeg er litt usikker på dette fordi jeg ser at det er svart på lignende spørsmål tidligere her at ultralyd er det som bør gjøres. Jeg er nå henvist til gentestveiledning, som jeg må reise til en annen by for å få gjort, og jeg er i villrede..?? Jeg skulle på en måte ønske jeg ikke hadde visst om dette, da det er litt tungt å starte dette løpet, derfor skulle jeg ønske noen kunne si til oss hva vi bør gjøre eller ikke. Den gangen vår datter etter lang utredning var klar for transplantasjon var det vi foreldre som måtte ta den endelige avgjørelsen, på grunn av risikoen, og nå er det også vi som må ta en avgjørelse, og det er tungt! Jeg går ikke rundt og er så veldig bekymret for dette, men det plager meg litt. Og jeg ønsker flere synspunkter fra legehold før jeg setter i gang.

Med flere tilfeller av kardiomyopati i familien er det god grunn til å få gentesting utført. Det er jo ikke sikkerat at barnet som døde etter influensa virkelig hadde en hjertemuskelinfeksjon med virus, men faktisk kan ha hatt en medfødt kardiomyopati i steden. Jeg vil derfor anbefale at dere gjør denne utredningen. Gentesting betyr innsendelse av blodprøve til et spesiallaboratorium. Det er jo ikke noen stor belastning å ta denne prøven. Likeledes å få utført ultralyd. Finner man at du eller flere er bærere av anlegg for kardiomyopati, kan det være et viktig moment for videre familieplanlegging og for vurderingen av risiko for andre familiemedlemmer. Jeg tror at dere etterpå vil føle dere tryggere – og tilfreds fordi dere har utført dette. Det vil være en fordel at legen som koordinerer utredningen først konfererer med en avdeling for medisinsk genetikk ved en av universitetsklinikkene, slik at undersøkelsene blir gjort riktig. Når utredningen er ferdig bør dere henvises til genetisk veiledning ved en slik avdeling for medisinsk genetikk, hvor dere kan få spesialinformasjon og veiledning.
Lykke til!

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Tiden etter lukking av VSD

08. sep. 2015

Har ei jente på 16 måneder som september i fjor fikk lukket sin VSD på Rikshospitalet. Vi blir fulgt opp av barnelege på vårt lokalsykehus. Det jeg lurer på er tiden etterpå, nå som hun vokser og er mer aktiv, vil hun bli mer sliten ved fysisk aktivitet enn andre barn på hennes alder?

Når en VSD blir lukket og inngrepet er vellykket i den forstand at hullet blir tett, blir også blodstrømmen gjennom hjertet normal og hjertet kan fungere normalt. Det er derfor ingen grunn til å tro at barnet deres da vil få noen nedsatt fysisk funksjonsevne. Det er all grunn til at hun skal få utfolde seg fritt og at dere kan stimulere henne til å være fysisk aktiv.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Flyreise etter åpenhjerteoperasjon

25. juni 2015

Vi har et barn på en måned som skal gjennom en åpen hjerteoperasjon ved 4 – 6 mnd alder, da hun har AVSD. Mannen min er av utenlandsk opprinnelse og lengter til hjemlandet. Han ønsker å være tilstede under ventetiden til operasjonen, og være tilstede under operasjonen og et par måneder etter. Deretter ønsker han å reise hjem og også muligens flytte hjem. Spørsmålet til dere er hvor fort barna kommer seg etter en slik operasjon, og hvor tidlig kan det være trygt å reise langt med fly etter operasjonen? Sånn rent statistisk sett hvis alt skulle gå bra. Når erklæres man frisk etter en slik operasjon? Hvor hyppige er kontrollene etter en slik operasjon? Hvor lang tid bruker det å ta før barnet skal inn til kun ett års kontroller? Vil det være ok å reise langt før dette, eller er det for risikofylt?

Hvis operasjonen er vellykket og alt går ukomplisert kommer barn seg vanligvis fort etter en hjerteoperasjon. I løpet av en uke kan pasienten gjerne flyttes til barneavdeling ved hjemmesykehuset og så skrives ut derfra etter ytterligere en ukes tid. Deretter blir det gjerne kontroller med noen ukers mellomrom den første tiden og så sjeldnere kontroller. Etter et års tid kan man gjerne gå over til årlige kontroller. Et barn som opereres for AVSD vil gjerne trenge en livslang oppfølging. I en del tilfeller reparerers ikke hjertet fullstendig ved operasjonen, og i slike tilfeller kan det kreves tettere oppfølging. Skjer det komplikasjoner ved operasjonen kan sykehusoppholdet bli mer langvarig, og det vil være behov for hyppigere kontroller etterpå.
I deres tilfeller kan det godt være at dere kan dra på en reise til fars hjemland et par måneder etter at barnet deres er operert hvis alt går ukomplisert. Dere må imidlertid diskutere dette med spesialistene som behandler barnet deres ved Rikshospitalet og de som følger opp barnet deres etter operasjonen.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Kardiomyopati

05. mai 2015

For 20 år siden, i 1995, døde min tvillingsøster mens hun ventet på transplantasjon. Vi var toeggede. Hun hadde kardiomyopati. Nå, 20 år senere, leser jeg at slektninger bør følges opp hvert 5. år. Kan jeg gå til fastlegen og spørre om dette? Jeg er dessverre redd fastlegen ikke kan nok om dette og dermed vil avskrive det hele. Jeg har to barn og er redd for om dette er arvelig. Hva ville du rådet meg til å gjøre?

Fastlegen bør absolutt ha forståelse for behovet for utredning av slektninger til pasienter med kardiomyopati. Han må henvise dere til hjertespesialist som kan gjøre ultralydundersøkelse av hjertet. Hvis fastlegen er i tvil om hva som bør gjøres, kan han ta en telefon til hjertespesialisten først. For toeggete tvillinger vil risikoen være svært liten for at begge skal ha sykdommen. Det er likevel grunn til at både du og barna dine blir undersøkt.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Shones kompleks

07. april 2015

Vår sønn på 7 mnd har fått konstantert Shones kompleks da han i august/september var innlagt for operasjon av koarktasjon ved rikshospitalet. Vi lurer litt på hva dette Shones komplekset egentlig er, og hva dette vil ha av videre betydning for vår sønn. Vi har søkt litt på nett uten særlig hell, og barnekardiologene vi har forholdt oss til kan lite om dette temaet selv. Kort fortalt fikk gutten vår påvist koarktasjon av aorta 4 dager gammel, og operert for denne samt lukking av DA 7 dager gammel. Han har i tillegg liten venstreside iforhold til høyreside, bikuspid aortaklaff og mild mitral hypoplasi. Fikk hjertesvikt i etterkant av operasjonen. Hva vil den trange mitralklaffen kunne ha å si for han videre? Aortaklaffen har jeg sett svar på her inne under tidligere svar. Han er foreløpig i fin form, men puster litt raskere enn normalt bare. Kardiologene lurer på om det kan skyldes for lite forstervann i morslivet. Han er en aktiv og svært blid gutt, men har utviklet spisevegring på grunn av store mengder daglig oppkast som trolig skyldes nedsatt tarmmotillitet og skal få innlagt PEG.

Shone complex er en sjelden hjertefeil hvor det sentrale er en “paraplyformet” mitralklaff (som både kan være litt trang eller ha noe lekkasje). Dette sees som en unormal buking av klaffen ved ultralydundersøkelsen. Mitralfeilen kan være eneste feil, men vanligvis er den ledsaget av andre hjertefeil, oftest knyttet til venstresiden av hjertet (venstre hjertekammer, aortaklaffene, utløpet av hovedpulsåren). Hos gutten deres er det bikuspide aortaklaffer og tranghet i hovedpulsåren (koarktasjon) forenlig med dette.
Hvis mitralfeilen er mild behøver den ikke bety så mye på kort sikt, men i det lange løp kan hjertet “slites.” Tranghet i mitralklaffene vil gjøre at blodet ikke strømmer helt fritt inn i venstre hjertekammer. Dette betyr at fyllningen av venstre hjertekammer ikke blir helt god, og at venstre kammer må arbeide ekstra for å pumpe nok blod ut i kroppen gjennom hovedpulsåren. Tranghet i mitralklaffen kan medføre at blodstrømmen gjennom lungene ikke går helt fritt, og at det derfor blir en noe økt arbeidsbelastning også for det høyre hjertekammeret. Er det i tillegg tilbakelekkasje over mitralklaffen når venstre hjertekammer pumper vil dette bety en noe økt arbeidsbelastning på det venstre hjertekammeret. Hjertespesialistene vil følge dette nøye hos barnet deres. I noen tilfeller kan det være nødvendig med hjertemedisiner for å styrke og avlaste hjertet, og i noen tilfeller kan operasjon på mitralklaffene bli nødvendig.
Du kan finne en del medisinsk litteratur ved å søke på internet. Søk på PubMed, og bruk søkeordet Shone complex når du kommer inn på PubMed-siden. Du får da en liste over artikler, som først og fremst er skrevet for fagpersoner. Kanskje kan det være til hjelp, men dere må diskutere uklarheter med legene som følger barnet deres.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Koarktasjon

09. feb. 2015

Hva slags symptomer skal man se etter om det kommer en ny innsnevring med hjertefeilen Koarktasjon?

Jeg forstår spørsmålet ditt slik at det med “ny innsnevring” menes at pasienten er operert og at det deretter utvikles en ny forsnevring av hovedåpulsåren på operasjonsstedet. Dette skyldes gjerne at det er arrvev som trekker seg sammen eller at barnets vekst medfører normal vekst av den friske delen av hovedpulsåren, mens vevet i det opererte området ikke vokser tilsvarende og dermed blir trangt i forhold til hovedpulsåren forøvrig. Disse prosessene skjer svært langsomt (måneder, år) og det er derfor vanskelig å registrere endringer i barnets tilstand.

Vanligvis vil en ny forsnevring fanges opp ved rutinekontrollene med ultralyd (ekkokardiografi) hvor man direkte kan se det trange området. Eventuelt kan man se dette ved andre bildediagnostiske undersøkelser (f eks MR). Barn som er operert for koarktasjon må følges i mange år (helst et livslangt kontrollopplegg) hvor nettopp fokus vil våre på muligheten for ny forsnevring (rekoarktasjon). Legen kan også få mistanke om ny forsnevring hvis han måler et markert høyere blodtrykk på armen enn på benet og kjenner litt svakere puls i arterien i lysken i forhold til på armen. Skulle barnet falle ut av kontrollopplegget og mange år gå uten legeundersøkelse, vil symptomer som nedsatt fysisk funksjonsvne kunne oppstå som følge av økende tranghet i hovedpulsåren.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Aorta Koraktasjon

30. jan. 2015

Jeg har en sønn med Aorta koarktasjon som går i barnehage. Han ble operert da han var baby. Han har i tilegg 2 seil fremfor 3. Vil det ha noe og si fremfor friske barn i forhold til barnehage og senere skole?

Kombinasjonen to segl i utløpet til hovedpulsåren (bikuspide aortaklaffer) og tranghet (koarktasjon) i hovedpulsåren er en ikke uvanlig tilstand. Problemet med toseglsklaffene er at de over år kan slites og bli trangere. Slik jeg forstår tilstanden for gutten din, har han ikke behøvd behandling for trange klaffer. Disse fungerer derfor trolig fint og det er ingen grunn til å tro at de skal skape problemer i løpet av barnehage- eller skolealderen. Vanligvis vil slitasje av klaffene melde seg langt inn i voksen- eller høy alder. Han vil pga tilstanden og operasjonen bli fulgt opp regelmessig med bl a ultralydundersøkelser, og vil i praksis få et livslangt kontrollopplegg. Skulle klaffene vise slitasje og utvikle tranghet vil dette fanges opp tidlig og kunne behandles. Det er derfor all grunn til å se optimistisk på fremtiden.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

QTC ligger i en gråsone

22. des. 2014

Min datter har tatt ekg hos barnelegen,og den viser at QTC ligger i en gråsone. Jeg vet ikke noe mer, men er bekymret. Hun skal ta en hjerteundersøkelse,ekko,senere. Hun har sotos syndrom og er 11 år. Hun sier selv at hun merker at hjertet slår uregelmessig av og til.

Når QTC er i en “gråsone” er det vanligvis et normalfunn. Det bør tas et nytt EKG som vurderes av en barnehjertespesialist. Ved vurdering av lengden på QT-tiden må det tas hensyn til hjertefrekven og alder på pasienten. Man må beregne en såkalt korrigert QT-tid ut fra en matematisk formel (Bazett’s formel). Barnehjertespesialist kan gjøre dette korrekt.

Uregelmessig hjertefrekvens kan ha mange årsaker. Det vanlige er at pasienten kan ha noen tilfeldige ekstraslag som han/hun registrerer og av og til kan føle ubehag ved. Gjør man døgnregistrering av hjerterytmen vil de fleste av oss ha uregelmessigheter av denne typen. Dette er helt ufarlig og må nærmest oppfattes som et normalfunn. Hos barnet deres kan det være av verdi å få gjort en langtidsregistrering av EKG. Dette vil kunne avsløre hva uregelmessighetene barnet deres har registrert dreier seg om. De fleste barnehjertepoliklinikker har et enkelt bærbart utstyr til utlån for slik langtidsregistrering (utstyret likner på en liten «walkman»). Snakk med barnehjertespesialisten dere treffer ved ultralydundersøkelsen om dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Fallots treade

25. nov. 2014

Jeg har en jente på snart 2 år , hun ble operert når hun var 5 måneder. Da lukket dem et hull  og fikset den trange blodåren , men den ene klaffen hennes ble ødelagt . Så hun må ha ny klaff, lurer på åssen hennes framtidsutsikter er, og åssen hennes liv med kunstig klaff bli .

Reparasjon av Fallots tetrade bruker å gi et godt resultat. Problemene er først og fremst knyttet til klaffene ved utløpet til lungepulsåren. Disse er i utgangspunktet for trange. Etter operasjonen kan de fortsatt kunne være litt trange og ha lekkasje. Kunstige klaffer vil normalisere dette i stor grad og gjøre at det høyre hjertekammeret ikke får noen ekstra belastning. Hun må imidletrtid følges regelmessig av barnehjertespesialist. Ved ekkokardiografi kan man se nøyaktig hvordan de kunstige klaffene fungerer. I noen tilfeller kan barnets normale vekst medføre at klaffene etter noen år (hos noen pasienter mange år) blir noe trange. Det er da en kurant sak å skifte klaffene til “et større nummer.” Fremtidsutsiktene vil være meget gode for barnet deres og hun vil få en fysisk funksjonsevne som er nærmest normal.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertefeil grad 1?

18. nov. 2014

Jeg har en datter på 7 år,det ble oppdaget en bi-lyd på hjertet hennes i 4 års alderen. Ble henvist til sykhuset i fylket vi bor i, ingen barne-kardiolog som undersøkte henne, men vi fikk beskjed at hun hadde en hjertefeil grad 1. Skulle følge med henne! Hva vil det si å ha hjertefeil grad 1? Ja,hun blir sliten og har brystsmerter ved fysisk anstrengelser. (Mor er operert for pulmenalstenose )

Jeg er ikke kjent med klassifisering av hjertefeil etter tallsystem. Selv om grad 1 høres ut til å kunne være en mild hjertefeil, er det ikke tilfredsstillende med en slik diagnose. Barnet deres må henvises til ekkokardiografi hos barnehjertespesialist! Siden mor er operert for hjertefeil, er det desto sterkere grunn til at datteren deres skal få en høykvalifisert undersøkelse. Dette kan gjøres ved barnepoliklinikken ved det sentralsykehuset dere sokner til. Be fastlegen deres om å ordne med henvisning.

Ekkokardiografien vil kunne vise om barnet deres har hjertefeil, hva dette i såfall dreier seg om og hvordan det eventuelt påvirker hjertet (ved undersøkelsen ser man detaljene i hjertets anatomi, måler blodstrømshastigheter og ser hvordan blodstrømmene gjennom hjertet går). På bakgrunn av dette vil dere kunne få en nøyaktig informasjon om hva som ligger bak bilyden. Det vanligste er at svake og ukarakteristiske bilyder er såkalt ”fysiologiske” lyder. Slike bilyder kan oppstå pga vibrasjoner fra normale hjertestrukturer og litt turbulens i blodstrømmen. Det er derfor en reell mulighet for at barnet dere kan være friskt og ikke ha noe hjertefeil i det hele tatt.
Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Hjertebarn og ADHD

10. nov. 2014

Jeg er mor til et hjertebarn på 3 år. Han ble født med TGA – transposisjon av de store arterier. Han har siden han var baby vært meget urolig, virket en del utrygg på situasjoner og hatt større problemer med å innrette seg i ting som skal skje. Han har store problemer med å konsentrere seg når det ikke er en voksen sammen med han, for eksempel modelleire kan han holde på med i lang , lang tid, men så snart den voksne forlater bordet er det noe han må gjøre, og gjerne da ting der man får ut ekstra energi. Jeg ser tydelig at han sliter og det er mye sinne i han. Han er nå under utredning hos BUP og PPT er og inni bildet for å prøve å «løse saken». Barnehagen har vurdert han utifra tidligere erfaringer og har flere ganger spurt om dette med ADHD. I det siste har jeg begynt å «forske» litt på dette på gode kilder og klipp, og har nok nå kommet frem til at barnehagen har et godt poeng. Hvordan er forskningen ved dette med ADHD og hjertebarn, og har dere noen gode kilder der jeg kan lese litt om noen som kanskje er i samme situasjon som oss?

ADHD er det vanligste nevropsykologiske avvik i barnealder og medfødt hjertefeil den hyppigst forekommende medfødte misdannelsen. Det er derfor ikke rart at hjertebarn av og til også får diagnosen ADHD. Forskning tyder på at ADHD er hyppigere forekommende hos hjertebarn enn i barnepopulasjonen ellers, men at symptombildet stort sett er det samme.

Hvis du går på internett og søker på Pubmed kommer du inn i en stor database hvor du kan søke opp litteratur (vesentlig engelskspråklig). Kombiner søkerordene attention deficit hyperactivity disorder og congenital heart defect. Du vil da få opp en lang liste over publikasjoner om temaet ADHD og hjertefeil og finne ting som er relevante for deg (se f eks linken:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22882233).

Dersom du går inn på Startsiden på internett og søker på ADHD vil du finne en rekke steder med informasjon om ADHD. Noen relevante linker:

http://www.adhdnorge.no/
http://www.levemedadhd.info/index.php/hva-er-ad-hd/hva-er-ad-hd?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=adhd_new&gclid=CMXSr8yf87sCFYmN3godN20A1Q
http://www.fhi.no/tema/adhd

Foreningen for Hjertesyke Barn vil i løpet av dette året i et nummer av Hjertebladet omtale ADHD hos hjertebarn. Det vil sikkert også være av interesse for deg.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

CD-rom med Olav som har hjertefeil

07. nov. 2014

Jeg har hørt om en CD som ble laget på St. Olavs hospital for noen år siden. Den handler om Olav (et barn med hjertefeil). Det er en informasjons CD-rom for barn der mange ulike hjertefeil blir beskrevet og vist. Vet dere hvor jeg kan få tak i den?

Ta kontakt med Foreningen for hjertesyke barn, enten på e-post ffhb@ffhb.no eller på telefon 23058000, så kan vi sende deg denne CD’en.

Hjertestans blant barn/unge i idrett

14. okt. 2014

Jeg lurte på hvilke sykdommer eller årsaker (hva er de vanligste typene?) som ligger til grunn for hjertestans i idrett blant tilsynelatende friske unge barn? Hvilke symptomer skal man se etter som trener? Hvordan er overlevelsesprosenten hos barn/unge som får hjertestans i idrett?

Oftest er det ingen kjent årsak til hvorfor unge idrettsutøvere får hjertestans. Man tror imidlertid at det oftest har foreligget en eller annen medfødt eller ervervet forstyrrelse i hjertets elektriske ledningssystem som forårsaker at hjertet plutselig stopper. Noen har såkalt ”lang QT-syndrom,” en tilstand som oftest kan diagnostiseres ved en EKG-undersøkelse og som disponerer for plutselig anfall med hjerteflimmer. Hjertet pumper da dårlig og konsekvensen er blodtrykksfall, besvimelse og i verste fall død hvis ikke hjerterytmen normaliseres. Det finnes en rekke varianter av slike syndromer, som i de fleste tilfellene har en genetisk årsak (kan diagnostiseres ved spesielle genetiske tester).

I andre tilfeller kan pasienten ha en hjertemuskelsykdom (cardiomyopati). Oftest vil en slik tilstand være diagnostisert på forhånd fordi barnet har symptomer i form av fysisk funksjonhemning (fort sliten, kronisk tretthet, anstrengt pust). I noen tilfeller kan symptomene være vage og tilstanden først oppdages etter anfall med hjertestans.

I andre tilfeller kan pasienten ha en betennelse i hjertemuskulaturen (myocarditt), oftest forårsaket av en akutt virusinfeksjon. Hard fysisk anstrengelse kan da utløse hjerterytmeforstyrrelse, besvimelse og i noen tilfeller hjertestans og død.

Noen har en medfødt hjertefeil. Oftest vil dette være kjent på forhånd, og den fysiske aktiviteten tilpasset pasientens tilstand. Det er derfor ytterst sjeldent at fysisk aktivitet leder til hjertestans og død hos slike pasienter.

Andre kan ha medfødt feil i kransarteriene (forsyner hjertemuskulaturen med oksygen og næring). Det er da risiko for hjerteinfarkt ved sterke fysiske anstrengelser og evt. hjertestans.

Ved bruk av dopingmidler kan også hjerterytmeforstyrrelser opptre og hjertestans.

De fleste barn og ungdom som driver idrett vil ikke ha symptomer før en plutselig og uventet hjertestans inntreffer. Men der hvor barn har hatt uforklarlige anfall med bevissthetstap, svimmelhet, desorientering o.l. eller har registrert anfall med svært langsom, rask eller uregelmessig puls, bør barnet komme til en legeundersøkelse som inkluderer EKG og helst også ultralydundersøkelse av hjertet. Det samme gjelder hvor barn har kronisk tretthet eller en unormal økt trettbarhet ved anstrengelser.

Jeg kjenner ikke til undersøkelser over prosent overlevelse hos unge etter plutselig hjertestans, men hvor det straks igangsettes basal hjerte-lungeredning (munn-til-munn pusting, ytre hjertekompresjon) og hvor pasienten kan kobles til en hjertestarter og denne brukes riktig, er det mulig å redde pasienten i en god del tilfeller. Det er derfor viktig at trenere og andre involverte har fått opplæring i teknikk for hjerte-lunge-redning og evt. bruk av hjertestarter. Man må også straks tilkalle hjelp fra profesjonelle helsearbeidere (ringe AMK).

Jeg vil presisere at tilstandene jeg har nevnt ovenfor, med unntak av medfødte hjertefeil, hver for seg er er svært sjeldne.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Blå på hendene og rundt munnen

13. sep. 2014

Eg har ein gut på 1,5 år som blei operert for Coa 9 dager gammel. Alt har gått fint etter operasjonen, og han er ein aktiv gut. No er han begynt i barnehagen, og i dag oppdagde dei at han var blå på hendene og leppene/rundt munnen etter at dei hadde vore ute. På hendene forsvant det fort, mens det tiltok rundt munnen. Han var kald når dei kom inn. Har dette sammenheng med hjertefeilen eller er det slik at nokon er meir disponert for det enn andre? Eg såg det av og til i vinter på hendene. Då var han også kald.

Blåhet på hender og rundt munnen ved avkjøling er ikke et hjertesymptom, men et normalfenomen hos små barn. Det skyldes sammentrekning av små blodårer i hud og underhud på grunn av avkjøling avkjølingen. Blodstrømmen blir langsommere og oksygenet forbrukes. Blodet får da en mørkere farge som skinner igjennom som blåhet. Hudfargen normaliseres når huden blir varm. Tilstanden kalles akrocyanose på fagspråket, og er helt ufarlig. Tilstanden forsvinner gjerne når barna blir litt større.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Hjertesykt barn

13. sep. 2014

Fikk akkurat vite at datteren vår på 6 uker har ASD 2, eller hull mellom høyre og venstre hjertekammer. Han målte hullet til å ha en størrelse på ca 10 mm som vistnok var og klassifisere som et stort hull. Hva vil dette si for barnet vårt i fremtiden, er dette noen som vanlighvis lar seg ordne slik at hun kan leve ett helt normalt liv videre? Han fant også en annen feil som han kalte supravalvulær ventrikkelklaff membran tror jeg. Han var bekymret for at denne kunne vokse videre og stoppe for blodsirkulasjon gjennom venstre hjertekammer. Han klassifiserte ikke dette som alvorlige feil på dette stadiet, men er dette noe vi burde bekymre oss for, eller er dette ting som som regel lar seg ordne?

Dette er ting som absolutt lar seg ordne. Atrieseptumdefekten (ASD) kan spontant minske i størrelse, men vanligvis må en så stor defekt som 10 mm korrigeres med operasjon. I dag settes det inn en propp («paraply») ved hjelp av et kateter fra lysken. Hullet blir da tett og blodstrømmen gjennom hjertet vil gå normalt. Vanligvis gjøres inngrepet når barnet blir ca 2 år gammel, men dette må vurderes individuelt. Med hensyn til  membranen vil også denne kunne minske spontant, men hvis den forårsaker et hinder for blodstrømmen, vil den kunne fjernes ved operasjon. Utsiktene for barnet deres er defor svært gode, og det er all grunn til å se optimistisk på fremtiden.
Lykke til!

Vennlig hilsen

Barnelege Alf Meberg

Kawasakis syndrom

09. sep. 2014

Jeg er født i 1992 og fikk  som 3åring diagnosen Kawasakis sykdom. Jeg husker ikke så mye av det. men mine foreldre har fortalt meg enn del om hvor syk jeg var og hvordan kroppen min så ut. Jeg har vært enn del innom sykehuset for teste for mistanker om bindevevssykdom, var innlagt på sykehuset i en uke, men det de fant var tørr munn og tørre øyne og gått mye ned i vekt på grunn av lite matlyst. Nå er det 3 år siden, og har vært på kontroll hvert år for å se om det er noe nytt eller ikke. Men i år hadde jeg fått ny lege på sykehuset og hun ga meg svar. Hun tror det er, som ingen fant eller unndesøket nøye, raynauds fenomen så kalt «likfingere». Og det kan stemme, for jeg har alltid vært iskald på hendene og føttene, har nesten ikke hadde føleser i bena da jeg var liten jente. og nå står jeg på en høytrykksblod medisin som vriker og det er veldig bra. Men jeg har noe med begge kneene mine som hovner opp, gjør vondt, låser seg, og det skjer hver eneste dag. Men at knea hovner opp, nå som jeg hovner opp, er det blitt litt grå farge over kneet. Har tatt røngen, men de fant ingenting, jeg har vært å tatt MR røngen og skal på sykehuset denne uken. Men etter at jeg hadde hatt Kawasakis syndromet har jeg hatt enn del smerter som ingen leger finner noe forklaringer på eller noe funn på noe som skal gi de plagene jeg har hatt opp gjennom oppveksten min. jeg har vært/er enda plaget med smerter i kne, kjennes ut som voksesmerter, men er over voksefasen nå. Innimellom kan det hende at føttene mine/ tærne og fingerene hovner opp over leddene og gjør veldig vondt. Kan det være senfølge av Kawasakis syndromet? Jeg lurer veldig på det, for om det er det, hva kan jeg gjøre eller mine leger?

Det er lite sannsynlig at plagene som du nå har, skal ha noe med Kawasaki å gjøre. Det er jo svært mange år siden du hadde den sykdommen. Leddplager og Raynaud syndrom bringer heller tankene hen på en rheumatisk sykdom. Du burde komme til en spesialist i slike sykdommer (rheumatolog). Låsninger i kneleddene gjør imidlertid at jeg tenker på om du kan ha en meniskade eller en løs bruskbit i leddene. Du burde også bli undersøkt av en ortoped (spesialist i ben og leddsykdommer). Be fastlegen din om at du blir henvist til disse spesialistene.

Vennlig hilsen

Barnelege Alf Meberg

Væskeinntak

22. mai 2014

Vår sønn på 4 år, med LQTS, har et stort væskeinntak. Han er tørst hele tiden. Kan dette henge sammen med hjerteproblematikken eller medisinene? Og med tanke på at han har rytmeforstyrrelse, hvilken konsekvens kan det ha for han om han drikker store mengder hver dag?

Økt tørste med økt væskeinntak har sannsynligvis ikke noe å gjøre med hans LQTS, men kan ha andre årsaker.

Du skriver ikke hvilke medisiner han tar, men trolig bruker han en betablokker (f. eks. propranolol). Økt tørste er vanligvis ikke noen bivirkning av denne medisinen, men kan være en bivirkning av andre typer medikamenter (f. eks. vanndrivende medisiner). Væskeinntaket har trolig ikke noe å si for hans LQTS.

Du bør ta kontakt med fastlegen din slik at gutten deres raskt kan bli undersøkt nærmere. Det er viktig å utelukke tilstander som sukkersyke, mangel på et spesielt hormon (antidiuretisk hormon som produseres i hypofysen) og svikt i nyrefunksjonen. Det bør tas vanlige blodprøver med blodsukker, saltbalanse, og nyrefunksjonsprøver. Ta også med en urinprøve til legen (gjerne den første som produseres om morgenen). Skriv ned hvor store væskemengder han inntar (vann, saft, brus etc.) i løpet av et døgn (mål f. eks. antall milliliter). Samle gjerne også urinen (hvis det er mulig) på en stor flaske gjennom samme døgnet, og ta denne med til legen.

Er legen i tvil bør han konferere med barnelege, og gjerne med den som har ansvar for å følge opp hans LQTS. Det kan være aktuelt med henvising til barnepoliklinikk for en bredere utredning.

Vennlig hilsen

Barnelege Alf Meberg

Ebsteins anomali og lungebetennelse

28. mars 2014

Jeg har en datter født 2005 med diagnose Ebsteins anomali. Hun har den siste tiden vært plaget av trøtthet, sliten og slapp. Fikk i dag påvist lungebetennelse. Mitt spørsmål er: Kan lungebetennelse ha en sammenheng med hjertefeilen? Når vi er til kontroll blir det alltid tatt røntgen av lungene. Har aldri fått klart for meg hvorfor dette gjøres.

Lungebetennelse hos hjertebarn oppstår vanligvis uten at det er noen sammenheng med hjertefeilen. Bakterier eller virus i luftveiene (ikke sjeldent i forbindelse med forkjølelser eller bakterieinfeksjoner i nesen, bihuler eller i svelget) finner veien til lungene og kan gi infeksjon der. Ved noen typer hjertefeil er det nedsatt immunforsvar eller barnet kan ha en nedsatt almentilstand som gjør at de er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Jeg forstår deg slik at barnet ditt ikke tidligere har vært spesielt plaget av infeksjoner, og at hun derfor mest sannsynlig har fått lungebetennelsen uavhengig av hjertefeilet.

Røntgenbilde av brystet tas gjerne av hjertebarn for å se hvordan hjertets form og størrelse er, og hvordan blodårene i lungene er. Dette gir informasjon om hvordan hjertet arbeider og hvordan blodsirkulasjonene i lungene er (markerte lungeblodårer tyder på økt blodstrøm i lungene, reduserte tegninger av lungeblodårene kan tyde på redusert blodstrøm i lungene).

Sammen med barnets kliniske tilstand gir røntgenbildet et grovt inntrykk av hvordan hjertefeilet utvikler seg. Man tar ikke røntgenbilde av lungene for å se etter lungebetennelse med mindre barnet har symptomer som kan gi mistanke om dette.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD og hørselstap

11. mars 2014

Vi har et barn på 3 mnd som har VSD som han blir behandlet for med vanndrivende og en annen type hjertemedisin. Gjennom den rutinemessige hørselstesten ble det oppdaget at han i tillegg har et hørselstap. Etter flere undersøkelser kommer det frem at dette er et moderat hørselstap som mest sannsynlig var genetisk (et såkalt basseng – hørselstap). Han hadde også endel startvansker da han ble tatt med katastrofesectio med apkar på 2-3-8, pga. fødselsasfyksi. Han har kommet seg godt, spesielt etter oppstart av hjertemedisiner. Om det er vesentlig, har han også en testikkel som ikke har kommet helt ned enda. Spørsmålet mitt er om du/dere, etter å ha sett disse diagnosene/tegnene, om du ofte ser noen sammenheng mellom slike diagnoser. Kan det for eksempel være et syndrom? Og hvordan går man frem for å finne ut av dette? Føler at alt går så treigt i utredningen, og at alt helst skulle vært gjort i går.

Det er ikke sjeldent at hjertefeil er ledsaget av andre feil. Dette intreffer hos 20-40 prosent av alle barn med hjertefeil. I “Hjertebarnet” (medlemsbladet for Foreningen for hjertesyke barn) nr. 1 2014 er dette hovedtemaet. Jeg har selv skrevet en artikkel der som dere kanskje kan ha nytte av å lese.

Et moderat hørselstap og en testikkel som ikke er kommet helt ned er hver for seg ikke ikke helt sjeldne tilstander (spesielt er testikkelretensjon relativt hyppig forekommende), uten at jeg hos barnet deres kan sette dette i forbindelse med noe spesielt syndrom. Skal man komme dette nærmere, må det sendes en blodprøve fra barnet deres til et spesiallaboratorium for eventuelt å finne ut om det kan være noen spesifikk genetisk årsak bak utviklingsavvikene barnet deres har. Legen som følger barnet deres for hjertefeilen kan eventuelt ordne med dette.

Testikkelen kan spontant komme ned på rett plass i løpet av noen måneder. Hvis dette ikke er skjedd innen 6 måneders alder, bør barnet deres henvises til kirurg for å få vurdert om det bør gjøres et inngrep for å få testikkelen på plass. Hjertefeilen tilsier at hvis kirurgisk behandling blir aktuelt, bør dette fortrinnsvis gjøres ved et universitetssykehus hvor det er høy kompetanse både for selve inngrepet og hvor det er spesialister i barneanestesi (bedøvelse/narkose).

Hørselstapet må også følges opp med tanke på om det vil påvirke språkutviklingen. Jeg går ut fra at barnet deres er undersøkt ved en spesialavdeling som også vil følge barnet videre. Jeg går også ut fra at dere har en barnehjertespesialist som følger barnet deres. Han må koordinere utredningen av de andre avvikene, og samarbeide med spesialistene som ivaretar utredningen av disse. Jeg skjønner at dere synes at ting tar tid, men det viktigste er at ting blir gjort riktig og til rett tid og ikke nødvendigvis så raskt som mulig.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meber

Oppfølging av operert VSD

06. des. 2013

Vårt barn ble operert for VSD da hun var 5 måneder gammel. På Rikshospitalet ble vi informert om at videre oppfølging ville være ved vårt lokale sykehus, og at denne i begynnelsen ville være årlig, deretter annet hvert år, for så å gå over til å være hvert tredje år. Senere i livet ville hun få ekstra oppfølging ved en eventuell graviditet, men utenom det altså ha en jevnlig, men sjelden oppfølging av hjertet. Ved 2 års kontrollen etter operasjon, var hun veldig redd og engstelig og kontrollen lot seg dermed ikke gjennomføre som planlagt. Men da informerte legen oss om at vi kom til å få en kontroll til, og hvis den ga et godt resultat, ville hun «slippes» av helsesystemet, altså ikke følges opp noe mer. Basert på informasjonen fra Rikshospitalet har vi vansker med å slå oss til ro med at hun ikke skal ha mer oppfølging. Vi føler oss jo sikre på at hun nå er frisk, men føler oss ikke komfortable med at hun ikke skal ha noe kontroll videre i oppveksten. Nå har vi fått ny innkallelse, og ønsker da å vite hva som er rett: Det vi ble fortalt på Rikshospitalet, eller det legen ved vårt lokale sykehus fortalte oss?

Det er litt ulik oppfatning om hvor lenge en pasient operert for VSD (hull i skilleveggen mellom hjertekamrene) skal følges.

Hvis defekten er vellykket operert (reparert uten restlekkasje) følges pasienten inn i voksen alder. Noen vil da avslutte rutinekontrollene hvis alt er bra (normal ekkocardiografi, normal hjerterytme, pasienten føler seg frisk).

Andre mener imidlertid at slike pasienter skal ha en livslang oppfølging fordi de kan utvikle økt motstand mot blodstrømmen gjennom lungene, spesielt ved fysiske anstrengelser. Avslutter man kontrollene når pasienten blir voksen må det under alle omstendigheter være lav terskel for å ta pasienten inn til ny undersøkelse hvis det skulle dukke opp symptomer som kan ha forbindelse med hjertet (økt trettbarhet ved fysiske anstrengelser, uregelmessig puls, brystsmerter etc).

Dersom pasienten har en restdefekt (fortsatt lekkasje i operasjonsområdet) vil man følge pasienten videre med regelmessige kontroller.

Vennlig hilsen,
Barnelege dr. med. Alf Meberg

Hva skyldes hva?

27. nov. 2013

Vi har et hjertebarn med en relativ ukomplisert diagnose (Pulmonal stenose), som ble behandlet ved 2 måneders alder ved vellykket kateterisering. Hun er i dag 7 år,fungerer fint,men i oppveksten har vi  måttet forholde oss til følgende: spiser greit, men blir fort sulten (rundt etter en time), hyppig toalettbesøk og alltid så snart vi har satt oss til bords, fryser lett og blir fort blå på lepper/negler, ofte påfallende hvit i huden rundt munnen ved sykdom/feber, men rød ellers i fjeset, litt store/breie negler, ligger nederst på vekstkurven (høyde/vekt), men følger egen kurve fint, over gjennomsnitt aktiv, men blir tilsvarende fort sliten, mye plaget av smerter i ben, særlig om kvelden/natten, ofte mareritt i perioder. Det skal også nevnes at hun har/har hatt nedsatt hørsel og gjentatte ganger fått lagt inn dren. Nå er ikke alt dette egentlig noe vi anser som problemer, eller utfordringer, men vi lurer på hva som skyldes hva? Vi hører jo andre familier med hjertebarn som tar opp akkurat de samme tingene! Vårt spørsmål går egentlig mer i retning av om dette bare er tilfeldig, eller om det kan forståes i et mer helhetlig «hjertebilde»? Det får i så fall konsekvenser for vår tilnærming til utfordringene. Kort sagt; hvor liten kan en hjertefeil være før den kan gi følger som over, eller kan den egentlig det?

Moderate eller lette hjertefeil gir vanligvis ikke plager, unntatt kanskje noe økt trettbarhet ved fysiske anstrengelser. Det symptombildet du beskriver er så varierende og komplekst at det er vanskelig å forstå ut fra hjertefeilen.

At barnet ditt vokser fint langs nedre ”vekstkanal” tyder også på at hjertet fungerer godt. Jeg får mer tanker om at dette dreier seg om en ”konstitusjonell” tilstand. Vi er alle forkjellige både mentalt og fysisk: Noen er følsomme mens andre er robuste, noen er fysisk sterke mens andre har mindre fysisk kraft, noen fryser lett mens andre har lett for å føle seg varme osv.

Det virker mest som om barnet ditt har en litt ”sart” personlighetstype som ikke har noe med hjertefeilen å gjøre. Det er også en mulighet for at mange inngrep for sykdom (hjertefeilen, dren i ørene etc) kan ha vært en belastning og senket terskelen for å utvikle symptomer slik du beskriver (psykosomatikk). Det er ikke noe negativt ved dette. Vi kan alle utvikle oss positivt ut fra den konstitusjonen vi har, når vi får vokse opp i et miljø som gir oss trygghet og aksept for å være den vi er.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Skolestart

25. nov. 2013

Vi har ei jente som har triskupedal atresi. Siste operasjonen ble gjort i fjor (4 år) og hun er i generelt god form. Neste år begynner hun på skole, og vi har allerede hatt møter med skolen for å informere om hjertefeilen og for å sjekke om hun trenger tilrettelagt hverdag. Det største problemet vårt er at vi ikke vet hvordan hjertefeilen vil påvirke henne. I dag er det slik at det varierer veldig når denne slår ut, men konsekvensene er ofte de samme: Hun blir sliten og trenger ekstra hvile. Men ettersom det varierer når dette slår ut, blir det også vanskelig å si noe konkret til skolen om hva vi forventer fra deres side når det gjelder tilpasning og hva de skal følge med på. Finnes det noen enkel «huskeliste» vi kan benytte i så måte?

Generelt er det viktig at hjertebarn ”normaliseres” mest mulig slik at de ikke innarbeider et mønster som setter dem utenfor. Positiv motivasjon for skolegang, lekser og læring er viktig – og det samme gjelder deltakelse i lek og aktiviteter.

Noe av det viktigste er at de har venner som gir støtte og stimulans, og at skolen gjør det samme. Det er viktig at dere bidrar til denne prosessen ved å legge til rette for sosial kontakt med jevnalderene og aktiviteter hvor hun kan få slike kontakter. Hun har sikkert også egne meninger om hva hun kan tenke seg. Utvikler hun en positiv følelse av å mestre, er det veldig verdifullt i prosessen med å utvikle seg videre.

I skolesituasjonen er det noen situasjoner man nok bør ta tak i, og kunne gjøre det der og da. Det gjelder f.eks. gymnastikkundervisning hvor det legges opp til aktiviteter som er mer enn hva jenta deres kan klare, undervisningstimer som blir for intense, og hvis det skulle oppstå mobbeproblematikk. I kaldt og guffent vær bør hun kunne skjermes, men fortrinnsvis slik at også medelever er sammen med henne. Ved sykdom (feber osv.) er det selvsagt at hun må få holde seg hjemme.

Skolen må også ha mulighet til å kontakte dere raskt, og det bør være en lav terskel for å diskutere situasjoner som oppstår. Åpenhet er viktig slik at både lærere og medelever er inneforstått med hennes hjertefeil og at den kan begrense henne i visse aktiviteter.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Vaksine

30. okt. 2013

Sønnen min er operert for TGA (transposisjon), bør han da ta influensavaksine?

Influensavaksine anbefales først og fremst til hjertebarn som kan bli svært syke av influensaviruset. Det vil gjelde barn som behandles for hjertesvikt, barn med pulmonal hypertensjon (høyt trykk i lungearteriene) og barn med cyanotiske hjertefeil (“blå barn”/lav oksygenmetning).

Gutten deres er operert for transposisjon, og jeg går ut fra at operasjonen har vært vellykket. Det vil si at han har et hjerte som fungerer godt, og har en normal (eller nesten normal) oksygenmetning i blodet. Det burde derfor ikke være nødvendig med influensavaksine.

En annen sak er om dere likevel føler dere utrygge for dette. Da er det selvsagt ikke noe i veien for at han kan få vaksinen. Han kan da unngå sykdommen eller få et mildere sykdomsforløp.For ytterligere opplysninger kan de se informasjonen som du finner på internett med linken: http://www.ffhb.no/no/om_hjertefeil/spor_barnekardiologen/sporsmal_og_svar/Hjertesyke+barn+og+influensavaksine%3F.b7C_wljIY0.ips

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

MMR-vaksine ved HHHS og TGA

23. okt. 2013

Eg har ein 6.klassing med medfødt HHHS og TGA. Han skal i desse dagar ta MMR-vaksine som dei andre i klassen sin. Men helsesøster var usikker på om han skulle ha denne vaksina, sjølv om han har fått den som liten. Eg trudde han skulle fylgje det vanlege vaksinasjonsprogrammet, men blei usikker no når helsesøster var det. Så skal han ta denne vaksina?

I følge Barnelgeforeningens veileder skal MMR-vaksine tas ved 15 mndrs alder og gjentas ved 11-12 års alder. Se linken:
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/infeksjoner-vaksiner/vaksiner-og-immunprofylakse

Jeg vil anbefale at han får vaksinen, da det er en stor fordel at hjertebarn har en god beskyttelse mot infeksjonssykdommer.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Infeksjonsutløst SVT pga feber eller infeksjon - bekymring for vannkopper

23. okt. 2013

Jeg har en gutt på snart 3 år. Da han var 20 mnd gammel fikk han et kraftig SVT anfall i forbindelse med en sykdomsperiode (4. barnesykdommen) som nok varte over flere dager. Han var veldig nære hjertesvikt da legene endelig klarte å konvertere hjerterytmen. Han startet da på Flekainid, men fikk nye SVT anfall igjen ved neste sykdomsperiode. Disse konverterte kroppen selv, men medisindosen ble økt. Legene mener nå at SVT-anfallene hans er infeksjonsutløst, men vi har egentlig ikke fått noe svar på om det er feberen som er den utløsende faktoren (vi har fått beskjed om å være litt oppmerksom ved feber), eller om det er infeksjonen (viruset/bakterien) i seg selv som utløser det. Etter økt dosering har han ikke hatt noen nye anfall, men han har heller ikke hatt noen sykdomsperioder med feber mer enn en dag. Nå har vi fått melding om at det er vannkopper-utbrudd i barnehagen. Jeg har erfaring med både kraftig og lett versjon av vannkopper i nær familie, og ser for meg at en kraftig versjon kan bli tøft for den lille 3-åringen. Jeg finner lite informasjon og andre erfaringer på dette området om jeg prøver å søke litt på nettet. Er det noen erfaringer her i landet som tilsier at vannkopper kan være en utløsende faktor for SVT? Er det i det hele tatt noen erfaringer i landet med barn som har infeksjonutløst SVT?

Jeg kjenner ikke til at det er publisert erfaringer fra Norge om supraventrikulær tachycardi (SVT) og infeksjoner. Men det er selvsagt mulig at både høy feber og selve viruset kan utløse SVT. Det virker imidlertid som tilstanden er under god kontroll hos barnet deres.

Vanligvis er vannkopper en mild sykdom som det er en fordel å ha gjennomgått i tidlig barnealder, og dermed ha fått en livslang beskyttelse (immunitet) mot. Det går imidlertid an å få beskyttelse mot sykdommen ved å få en sprøyte med antitoffer (varicella-zoster immunoglobulin) innen få dager etter at man er blitt utsatt for smitte. Gutten deres kan da unngå, eller eventuelt få en mild form av vannkopper.

Jeg har en følelse av at dere bekymrer dere en god del for at barnet deres kan få et alvorlig SVT-anfall igjen. Jeg vil derfor anbefale dere å ta kontakt med legen deres og diskutere med ham om å gi gutten deres en sprøyte med varicella-zoster immunglobulin.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

VSD og lekkasje på hjerteklaffen

23. okt. 2013

Vi har en 4-åring som er operert for VSD for 4 år siden. Det er et lite resthull igjen og en liten lekkasje på den ene klaffen. Har dette noe å si for fysisk aktivitet, konsentrasjon og ernæring?

En liten restdefekt etter lukning av VSD og en liten lekkasje over den ene klaffen høres ganske ufarlig ut, og burde bety lite for hjertets arbeidsevne. Det er bare fint at gutten deres er fysisk aktiv. Da blir han sterkere, får bedre motorikk og vil kunne fungere godt sosialt sammen med lekekamerater. Det burde heller ikke ha noe å bety for konsentrasjonsevne eller ernæringsforhold.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Plakk på tennene

21. okt. 2013

Jeg har eneggede tvillinger, hvorav den ene er født med hypoplastisk venstreventrikkel, betydelig koarktasjon, ASD og stor VSD. Operasjonen var vellykket og han bruker ingen medisiner. Han har betydelig med plakk bak nedre fortenner. Jeg har fjernet det selv til nå, men ønsker at tannlegen skal overta. Er mye plakk noe som er assosiert med medfødt hjertefeil? Har han krav på å komme oftere til tannlegen bare for å fjerne plakk?

Tannproblemer har generelt vært hyppigere hos hjertebarn enn andre, enten pga. bruk av medikamenter (f.eks. sukkerholdige medisiner, antibiotika som påvirker bakteriefloraen i munnhulen m.m.) eller kostholdsproblematikk.

Alvorlige hjertefeil med nedsatt oksygenmetning i blodet kan også påvirke tannutviklingen. Svak emalje på tennene med økt risiko for hull, kan derfor være et problem. I dag er vi observante overfor dette og det tilstrebes en god tannhygiene hos hjertebarn. Jeg er ikke kjent med undersøkelser som viser at plakk på tennene (“tannsten”) er mer hyppig hos hjertebarn enn andre.

Alle norske barn har rett til nødvendig tannbehandling. Jeg vil derfor foreslå at dere tar kontakt med tannlegen deres og at barnet deres blir undersøkt der. Tannlegen vil kunne gi dere nærmere informasjon om hva som må gjøres og om de rettighetene dere har. Jeg går ut fra at barnet deres har hjelpestønad med bakgrunn i den kompliserte hjertefeilen. Hvis ikke bør dere kontakte trygdekontoret for nærmere informasjon. Hjelpestønad er ment å dekke ekstra utgifter i forbindelse med sykdom.

Vennlig hilsen,
Barnelege Alf Meberg

Membran i LVOT / innsnevring i høyre ventrikkel

11. okt. 2013

Vi har en sønn på 3,5 år med en middels/liten perimembranøs VSD. VSD ble oppdaget ved fødsel, men pga beliggenheten så følges han også opp på Rikshospitalet for operasjon/ikke operasjon. Ved siste kontroll i våres ble nedenfornevnte ikke nevnt under selve undersøkelsen, men sto under diagnose (i tillegg til VSD) på epikrisen vi mottok i posten: 40 % membran i LVOT Vi har ikke fått noen forklaring på hva dette er, om det har vært fra fødsel eller er noe som har kommet i etterkant. I oversikter jeg finner på diagnoser finner jeg ingenting om membraner i LVOT, og det var ved «googling» jeg fant ut at LVOT er «utløp venstre ventrikkel». Kan jeg få en forklaring på hva denne diagnosen er og hva dette kan innebære, og om diagnosen har et navn? Vår sønn følges opp både på SØF og Rikshospitalet årlig, dvs min. 2 kontroller per år. Til å bli fortalt at han har en enkel medfødt hjertefeil så blir han fulgt godt opp, men det dukker stadig nye, små ting opp under kontrollene som kan leses ut av epikrisen. I siste epikrise stod det også at han har en liten innsnevring i høyre ventrikkel, er dette det samme som membran eller er dette noe annet?

Det er ikke helt enkelt å svare fyldestgjørende på dine spørsmål fordi beskrivelsene i journalnotatene er litt uklare for meg. LVOT (left ventricular outflow tract) leder blodet fra venstre hjertekammer ut mot klaffene til hovedpulsåren. Hvis det er en membran (tynn hinne eller plate av vev dekket av den indre hjertehinnen, som er festet til innsiden av hjerteveggen og lager en “hylle” inn i hjertekammeret) er denne med stor sannsynlighet medfødt.

Spørsmålet er om membranen er et hinder for blodstrømmen i LVOT. Dette må legen som gjør ultralydundersøkelsen vurdere og informere dere om ved neste undersøkelse. Dere må sammen med han/henne se på skjermen og få en god forklaring på de anatomiske forholdene og hvordan blodstrømmen over membranen går – og spesielt om dette er noe som skal behandles. Hvis 40 % betyr at membranen dekker 40 % av utløpstraktus, virker det ikke helt uskyldig.

Det er faktisk også mulig at “40 % membran i LVOT” bare er en “skrivefeil” og er ment å bety at 40 % av den membranøse defekten ligger i hjerteskilleveggen inn mot LVOT, alternativt at defekten tar 40 % av hjerteskilleveggen i LVOT. Ta med journalnotatet ved neste kontroll, og få legens forklaring!

“En liten forsnevring i høyre ventrikkel” er gjerne en liten frembuking av hjertets muskulatur i høyre hjertekammers utløp. Dette kan være en uskyldig tilstand, men må vurderes med henblikk på om det representerer en forsnevring som betyr noe (er et hinder for blodstrømmen). Trolig er dette knyttet til at hullet i hjerteskilleveggen medfører noe avvikende anatomi i området omkring VSDen.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

TGA og sykehusopphold etter operasjon

09. okt. 2013

Barnet vårt har (ukomplisert) TGA, og er derfor planlagt operert på rikshospitalet etter fødsel i desember. Babyen er ellers frisk, og har ingen andre sykdommer, verken på hjertet eller annet. Hvor lenge må vi regne med å være på sykehuset etter en slik operasjon?

Det er vanskelig å gi noe sikkert svar på spørsmålet ditt, men normalt bør barnet ditt kunne utskrives hjem i løpet av 1-2 uker etter inngrepet. Hvis barnet skal overflyttes fra Rikshospitalet til et hjemstedssykehus skjer dette ofte etter få dager når alt er stabilt etter operasjonen. Utskriving hjem skjer deretter noen dager senere fra hjemstedssykehuset med avtale om kontroller hos barnelege eller hjertespesialist. Noen ganger oppstår imidlertid uforutsette ting og sykehusoppholdet kan da selvsagt bli noe lenger.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Ufrivillig vannlating og hjertefeil

09. okt. 2013

Hei! Først, så utrolig bra at dere har opprettet denne tjenesten!!! Det blir interessant å se responsen på denne tjenesten, jeg håper den blir vel brukt:-) Selv er jeg far til et hjertebarn på snart 5 år. Han ble operert for komplett AVSD da han var halvannen måned gammel. Ett par år etter gikk han på hjertesviktmedisiner, vanndrivende, ble matet med sonde og slet med vektoppgang. Han fungerer i dag på lik linje med andre barn, men har en moderat lekkasje fra mitralklaffen. Medisiner har han ikke brukt på halvannet år. Av tilleggsdiagnoser har han astma. Spørsmålet mitt går på en ting han har slitt med siden han ble bleiefri for godt over to år siden. Siden han sluttet med bleie virker det som om han sliter med å holde på vannet. Dvs. han kjenner ikke at han må tisse før han får noen dråper i trusa. Vi snakket med fastlege om dette for ca. ett år siden og han mente og trodde det ville gå seg til. Vi snakker i tillegg litt med gutten om det, men han virker ikke til å ta det veldig innover seg, men tenker over det noen ganger… Urinen lukter naturlig nok en del selv om det bare er dråper. Vi har inntil 3-4 truseskift daglig for å unngå dette. Barnehagen gir oss også tilbakemeldinger på saka. Det skjer forøvrig at han har en del større tisseuhell når avstanden fra toalettet er lengre eller det foregår mye rundt ham. Han er en svært aktiv og livsglad gutt som dels også sliter med konsentrasjonen (men vi kjenner at det er for tidlig og konkludere med noe i forhold til dette tatt alderen i betraktning). Neste høst starter han på skole, og dette er foranledningen til at vi griper det an dithen som vi gjør nå – for å unngå pinlige situasjoner for hans eget ve og vel.

At gutter ikke er “tørre” ved 5-års alder er svært hyppig, og nærmest å se på som en normaltilstand. Det skyldes vanligvis sen modning av nervesystemets kontrollmekanismer over blærefunksjonen. Vanligvis retter dette seg spontant, selv om det hos noen kan ta lang tid (av og til langt opp mot tenårene før de blir helt tørre).

Når barn har et medfødt hjertefeil er det naturlig nok økt risiko også for andre utviklingsavvik. Jeg ville derfor anbefale at gutten din ble undersøkt av barnelege med ansvar for urinveissykdommer. Det bør gjøres en ultralydundersøkelse av nyrene og urinveiene, og også tas blodprøver på nyrefunksjon, saltbalanse, blodsukker mm. I tillegg bør urinen undersøkes. I noen tilfeller gjøres det også undersøkelse av urinblærens funksjon (cystometri).

Jeg vil foreslå at fastlegen henviser barnet ditt til urinveispoliklikken ved barneavdelingen hvor dere hører hjemme. Alternativt kan du be legen som kontrollerer hjertefeilen der om å henvise.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD og svimmelhet

01. okt. 2013

Jeg blir svimmel omtrent med engang jeg starter, når jeg for eksempel har gym på skolen, har dette noe å gjøre med hjertefeilen min (VSD)?

Svimmelhet er vanligvis ikke noe symptom ved VSD, i alle fall ikke hvis hullet i hjerteskilleveggen er lite eller moderat i størrelse. Svimmelhet kan ha en rekke årsaker, som f.eks. lav blodprosent, forstyrrelser i balanseorganet i det indre øret, lavt blodsukker eller litt svak regulering av blodtrykket.

Det siste er ikke uvanlig hos unge mennesker, og oppstår gjerne hvis man reiser seg raskt etter å ha sittet i ro eller ligget. Blodtrykket kan da falle og medføre at det forbigående (ofte kortvarig) blir noe redusert blodtilførsel til hjernen. Det samme gjelder hvis man starter fysisk aktivitet for hardt, og ikke minst hvis det er lenge siden man har spist. I slike tilfeller er svimmelhet ufarlig, og kan motvirkes ved at man ikke reiser seg for brått opp, starter fysisk aktivitet litt forsiktig og unngår at man går sulten uten å spise.

Ta kontakt med legen din for å få kontrollert blodprosenten og en del vanlig blodprøver (f.eks. blodsukkeret) og gjort noen gode målinger av blodtrykket når du reiser deg opp.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Er svetting tegn på hjertefeil?

01. okt. 2013

Jeg har en ettåring som svetter mye etter at han har sovet. Noen ganger også når han spiser. Han blir mest svett på hodet. Etter at jeg leste dette ble jeg ganske urolig. Er det stor sannsynlighet at han kan ha hjertefeil? Og i så fall er dette veldig farlig?

Små barn svetter lett under søvn hvis de sover med for mye klær, har for tett sengetøy eller for høy soveromstemperatur. Det samme er tilfelle hvis barnet er fysisk aktivt eller “stresser” litt.

Svetting er en normal mekanisme for å regulere kroppstemperaturen, og skjer gjennom aktivering av det såkalte autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet. Vanligvis er derfor ikke svetting noe symptom på hjertefeil eller hjertesykdom, og spesielt ikke hvis barnet er så gammelt som et år og ellers virker friskt, slik jeg oppfatter at barnet ditt er.

Ved hjertefeil eller sykdom som anstrenger hjertet kan svettetendens være et symptom, men da oftest sammen med andre hjertesymptomer (anstrengt pust, økt trøttbarhet, dårlig vektøkning mm).

Da det virker som du er urolig for barnet ditt vil jeg vil råde deg til at du tar svettingen opp med helsestasjonslegen eller fastlegen din. Han vil kunne undersøke barnet ditt godt og utelukke at det har noen hjertefeil – eventuelt henvise barnet ditt til hjertespesialist hvis han mot formodning skulle være usikker.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

ASD og tatovering

01. okt. 2013

Jeg ble født med ASD og ble operert i en alder av 5 år, er nå 24 og har aldri vært medisinert etter operasjonen. Etter siste hjerte sjekk i fjor var det valgfritt for meg om jeg ville komme inn igjen etter tre år. Og fikk beskjed om at hjertet mitt er like friskt som alle andres. Tar heller ikke antibiotika ved tannlegebesøk og eneste begrensinger jeg har er og holde med unna jagerfly og dykking, noe som ikke påvirker med veldig for og si det sånn! Spørsmålet mitt er om det er noen sannsynlighet for komplikasjoner hvis jeg velger å ta en tatovering?

Tatovering medfører vanligvis liten risiko for komplikasjoner – men likevel en risiko. Det vil først og fremst dreie seg om infeksjoner i tatoveringsområdet med bakterier fra huden. Bakterier fra innstikkene kan i sjeldne tilfeller spres med blodet til hjertet, og gi infeksjon i klaffer og den indre hjertehinnen (endocarditt). Dette vil i så fall være en farlig komplikasjon.

Barn med hjertefeil vil ha større risiko for endocarditt enn hjertefriske. Min personlige mening er derfor at personer med medfødt hjertefeil ikke bør få utført tatovering selv om risikoen for komplikasjoner er liten.

I ditt tilfelle er du jo å oppfatte som hjertefrisk, og risikoen for komplikasjoner er vel egentlig ikke større enn for barn som alltid har vært hjertefriske. Men likevel – hvorfor ta en slik risiko selv om den er liten? Hvis du senere skulle angre og ville fjerne tatoveringen er heller ikke det uten risiko for komplikasjoner.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

VSD, gulper og er kortpustet

01. okt. 2013

Jeg fikk en liten gutt for rett under to uker siden og fikk vite at han har hull mellom hjertekamrene. Vi skal inn til videre undersøkelser om en uke. Jeg synes dette er litt skummelt og er litt redd for lillegutten nå mens vi venter. Han er til tider veldig kortpustet (blitt kommentert av flere inkl. helsesøster), gulper mye (usikker på om dette er noe som kan skyldes hjertefeilen..) og sover mye. Er dette ting som jeg bør bekymre meg for, eller er jeg bare litt for «oppmerksom» ettersom jeg er litt redd? Bør jeg ta kontakt med sykehuset før undersøkelsen eller er dette noe jeg kan vente med og heller ta opp med lege når vi undersøkes om en uke?

De symptomene du beskriver (til tider litt kortpusten, gulping, sover mye) er alle ting som forekommer hos friske barn. Pustefrekvensen varierer en god del hos nyfødte, og hvis gutten din ikke konstant puster raskt og anstrengt ville jeg ikke lagt noe vekt på det. Det burde ikke være noen fare å vente de få dagene det er igjen til ny undersøkelse. Jeg går ut fra at han tidligere har gjennomgått ekkokardiografi, og at diagnosen derfor er avklart som en ventrikkel septum defekt (hull i hjerteskilleveggen).

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Avbrutt aortabue og DiGeorge syndrom

01. okt. 2013

Hvor mange barn blir født med avbrutt aortabue i året ca? Og hvor mange av dem har DiGeorge syndrom?

Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og ca. 600 av disse (1 %) har et medfødt hjertefeil. I følge lærebøker jeg har sett i utgjør avbrutt aortabue ca 1 % av alle hjertefeil. Dette skulle tilsi at ca. 6 barn hvert år fødes med avbrutt aortabue. Ca. 10 % av barn med avbrutt aortabue er angitt å ha DiGeorge syndrom, men syndromet er hyppigere (ca. 50 %) hvis man har avbrutt aortabue av type A (hvor bruddet sitter etter avgangen av arterien som går fra aortabuen til venstre arm).

DiGeorge syndrom forekommer også ved andre typer hjertefeil, og kromosomfeilen som gir syndromet (såkalt 22q11 mikrodelesjon, dvs. at en liten del av kromosom nr. 22 mangler) kan også forekomme hos barn uten hjertefeil, men med andre utviklingsavvik. Kromosomfeilen er derfor hyppigere enn det vi ser knyttet til avbrutt aortabue.

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg

Trening med valvulær pulmonalstenose

01. okt. 2013

Jeg har en medfødt hjertefeil (valvulær pulmonalstenose). I noen tilfeller er jeg usikker og redd når det gjelder fysisk trening. Spørsmålet er da om det er bedre enn å holde seg i fysisk aktivitet, enn å ikke holde seg i fysisk aktivitet? Og er det en stor fordel for pasienter med hjertefeil å trene mye? Blitt nervøs pga. de dødsfallene som har skjedd idrettsutøvere som skyldes i enkelte tilfeller hjertefeil.

Hjertefeilen din dreier seg om forsnevring av klaffene ved utløpet til lungepulsåren (valvulær pulmonalstenose). Du sier ikke noe om alvorlighetsgraden av stenosen, som kan variere fra mild til alvorlig grad, eller om du er operert. Det går heller ikke frem hvilken aldersgruppe du tilhører. Slik du formulerer spørsmålene virker det mest sannsynlig at du er en ungdom med en ubehandlet pulmonalstenose som trolig er mild eller moderat. Det er da ikke noe i veien for at du kan trene og drive ulike former for fysisk aktivitet.

Generelt er det en fordel for både hjertebarn og andre å holde seg i fysisk form. Det styrker hjertets arbeidsevne, muskelstyrke og utholdenhet, og gjør at vi føler oss friskere. Du bør imidlertid lytte til kroppen din og unngå svært sterke anstrengelser. Jogging, svømming, skiturer og styrketrening (f.eks. i helsestudio) er utmerket. Plutselige og uventede dødsfall blant idrettsutøvere har i de fleste tilfellene andre årsaker enn medfødt hjertefeil av den typen du har (f.eks. skjulte forstyrrelser i hjerterytmen). I ditt tilfelle ville jeg diskutert et treningsopplegg med legen som følger opp hjertefeilen din. Lykke til!

Vennlig hilsen
Barnelege Alf Meberg