Spesialundervisning
Hvis et hjertesykt barns funksjonshemning gjør at hun eller han ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i grunnskolen, har barnet rett til spesialundervisning.
I opplæringsloven er det lovfestet at undervisningen i grunnskolen skal tilpasses forutsetningene hos den enkelte elev. Prinsippet om tilpasset undervisning henger sammen med prinsippet om likeverdig undervisning. Det sentrale er ikke at elevene i grunnskolen får et likt tilbud, men at de får et likeverdig tilbud.
Opplæringsloven kap. 5 gir regler om spesialundervisning. Av opplæringsloven §5-1 følger det at barn og unge som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Dette betyr imidlertid ikke at alle som er svakere enn gjennomsnittet i klassen har rett til spesialundervisning. Rett til spesialundervisning forutsetter et særskilt vedtak.
Har barnet krav på spesialundervisning?
Det skal gjøres en konkret vurdering hvor det legges vekt på i hvilken grad barnet har utbytte av den alminnelige undervisningen. Hvis man kommer til at barnet ikke har- eller har begrenset utbytte av den ordinære undervisningen skal dette åpne for rett til spesialundervisning.
Retten til spesialundervisning vil dermed ha sammenheng med hvilke tiltak kommunen eller skolen har iverksatt for å tilpasse undervisningen innenfor den alminnelige opplæringen.
Det vil oftest være et gode for barnet at hun/han får tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen i forhold til deltakelse i spesialundervisning utenfor klassesituasjonen. Dette har blant annet sammenheng med stigmatisering som kan virke ubehagelig for barnet. Kommunens økonomi kan ikke være en selvstendig begrunnelse for at det velges tilpasset opplæring i klassesituasjon fremfor spesialundervisning.
Spesialundervisningens omfang og innhold
Siden spesialundervisningen fastsettes individuelt kan omfanget variere fra det sporadiske til et undervisningsopplegg hvor klasseromsundervisning bare skjer i en mindre del av tiden.
Minstekravet etter opplæringsloven er at det samlede undervisningstilbudet gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de læringsmålene som er realistiske. Kommunen står selvsagt fritt til å utforme et mer omfattende tilbud om spesialundervisning enn lovens minstekrav. Opplæringsloven gir elever som mottar spesialundervisning krav på det samme uketimetallet som andre elever.
Elever som mottar spesialundervisning skal undervises i henhold til læreplanverket for grunnskolen. Etter opplæringsloven § 5-5, 1. ledd følger det imidlertid at de alminnelige reglene for undervisningens innhold bare skal anvendes så langt de passer. Dette innebærer en frihet til å foreta justeringer som kan være med å sikre at spesialundervisningen fungerer optimalt for eleven.
For å sikre at spesialundervisningen innebærer undervisning som går utover ordinære tilpasningstiltak, følger det av opplæringsloven §5-5, 1. ledd, at det alltid skal utarbeides en individuell opplæringsplan for den enkelte elev. Den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for - og innholdet i opplæringen, og hvordan den skal drives. Det er dermed ikke tilstrekkelig om opplæringsplanen utelukkende henviser til læreplanverket.
For elever med omfattende hjelpebehov skal det opprettes ansvarsgrupper.
Hvordan skjer saksbehandlingen?
Etter opplæringsloven §5-4, 1. ledd, annet punktum, skal undervisningspersonalet vurdere om en elev trenger spesialundervisning. Hvis man anser at det er behov for dette, eller man er usikker på elevens behov, skal rektor få melding om dette. Rektor har et veilederansvar overfor undervisningspersonalet i pedagogiske spørsmål.
Dersom ikke skolen foretar undersøkelser av eget initiativ, kan elev og foreldre kreve at skolen gjør det som er nødvendig for å finne ut om det er behov for spesialundervisning, og eventuelt hvilken opplæring som trenges, jf opplæringsloven §5-4, 1. ledd. Hvor grundig undersøkelse som kan kreves beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak. Det innebærer at foresatte og barnet har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den individuelle opplæringsplanen både under saksforberedelsen og etter at vedtak om spesialundervisning er fattet. Dette følger av forvaltningslovens kapitler IV og kapittel V. Etter opplæringsloven §5-4, 3. ledd, følger det at tilbud om spesialundervisning, dersom dette er mulig, skal utformes i samarbeid med elev og foreldre. Hovedregelen er dermed at dere har rett til å ta del i prosessen.
Før kommunen fatter vedtak om spesialundervisning må det innhentes en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov, jf. opplæringsloven §5-3, 1. ledd. I denne forbindelse skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene, jf. opplæringsloven §5-3, 2.ledd.
Elevens rett til sakkyndig vurdering korresponderer med en plikt for kommunen. Hvis sakkyndig uttalelse ikke foreligger når vedtaket fattes er hovedregelen at vedtaket må anses å være ugyldig. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) som har ansvaret for at den sakkyndige vurderingen blir utarbeidet.
Den sakkyndige vurderingen skal blant annet utrede og ta standpunkt til elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen, realistiske opplæringsmål for eleven, om man kan avhjelpe elevens problemer innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud.
Hvis kommunen fatter vedtak som strider mot den sakkyndige vurdering, må dette særlig begrunnes.
Etter opplæringsloven §5-4, 2. ledd, 2. punktum, har foresatte rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen.
Hvis foresatte er uenig i vedtaket om spesialundervisning kan det påklages. Klagen sendes skolen som sender videre til klageinstansen (Fylkesmannen). Klagefrist er 3 uker. Det finnes særskilt skjema for klage.
