Fordi trykket er høyere på hjertets venstre side, presses noe av blodet som skulle vært pumpet til aorta (hovedpulsåren) fra venstre ventrikkel over til høyre ventrikkel.
Når VSD er liten, betyr det at kun litt mer blod strømmer til lungene, men at det ikke skjer noe trykkutlikning mellom ventriklene. Små hull vil normalt ikke gjøre barnet ditt sykt, og lukker seg ofte av seg selv. Dette gjelder særlig små hull i hjertespissen som oppdages på grunn av bilyd. Disse har ingen betydning for barnets helse og utvikling.
Hvis barnet har én stor VSD eller flere VSD-er, vil mye blod bli presset raskt over til høyresiden av hjertet, og det kan oppstå en hel eller delvis trykkutlikning mellom kamrene. Venstre ventrikkel mister stadig en del av blodet til høyresiden, og dette ekstra blodvolumet kommer tilbake til venstre forkammer og belaster venstresiden av hjertet med ekstra pumpevolum.
Venstre kammer må derfor pumpe hardere for å få alt det blodet kroppen trenger inn i hovedpulsåren. Blodvolumet til lungearteriene blir større enn normalt samtidig som blodsirkulasjonen til kroppen ikke kan øke som normalt ved anstrengelse. Dette vil belaste hjertet og lungene fordi sirkulasjonen utsettes for mye ekstra volum, og på sikt kan det skade lungekarene. VSD forekommer hyppig sammen med andre hjertefeil, og er ofte en del av komplekse feil.
I noen tilfeller er en VSD også nødvendig for at blodet skal sirkulere i både lungene og resten av kroppen.
Diagnose
Det kan hende at ditt barns VSD ble observert ved en ultralydundersøkelse av fosteret. Det vanlige er imidlertid at denne hjertefeilen oppdages fordi man hører en bilyd på hjertet ved barselundersøkelsen eller helsestasjonskontroller etter fødselen. Bilyden oppstår i den turbulente blodstrømmen gjennom hullet i skilleveggen. På grunn av trykkforholdene i nyfødtperioden kan det ta flere uker før bilyden blir hørbar, og den oppdages derfor ikke alltid ved barselundersøkelsen.
Barn som har en stor VSD, kan være kortpustet, svette mye, ha problemer med å suge, legge på seg langsomt og ikke vise framgang. Ofte utvikles dette gradvis de første levemånedene. Hun eller han kan ha hyppige lungebetennelser.
For en oversikt over forskjellige undersøkelsesmetoder som brukes for å oppdage eller kontrollere hjertefeil og hjertesykdom hos barn, se egen informasjonsside.
Behandling av VSD
I de fleste tilfellene vil en VSD etter hvert lukke seg og ikke trenge behandling, men barnet må følges opp i en viss periode for å forsikre seg om at hullet blir mindre og ikke påvirker barnets helse på noen måte. Det er også viktig å finne ut at det ikke er noen tilknyttede feil i hjertet ettersom barnet ditt blir eldre. Hvis hullet har blitt veldig lite og er uten videre praktisk betydning for barnet, vil kontrollene ofte kunne avsluttes.
Hvis barnet har symptomer på grunn av den ekstra belastningen som VSD-en påfører hjertet, sier man at barnet har hjertesvikt. Det kan hende at barnet må ta medikamenter på grunn av hjertesvikten (diuretika (vanndrivende) eller captopril) i påvente av operasjon, eller i håp om å unngå operasjon. Mange får også tilbud om operasjon selv om de ikke opplever symptomer, fordi undersøkelsene viser at hjertet likevel er utsatt for en belastning. Dette vil på sikt føre til at barnet utvikler symptomer.
Hvis man finner ut at barnets VSD må lukkes, så skjer dette ved en åpen hjerteoperasjon med hjerte-lunge-maskin. I sjeldne tilfeller ligger forholdene til rette for behandling med kateterteknikk.
I de aller fleste tilfeller er det nok med ett inngrep, som oftest helbredende, avhengig av forutsetningene. Målet med operasjonen er å gjøre blodsirkulasjonen normal, så det settes en lapp over hullet mellom ventriklene.
Av og til ønsker man å vente med operasjonen og å lukke hullet til barnet blir større. Da kan det bli aktuelt å gjøre en midlertidig hjelpeoperasjon ved å knytte et bånd rundt lungearterien. Dette gjøres for å beskytte lungene og blodårene i lungene mot økt blodtilførsel og økt trykk som kan skade lungene. En slik banding kan utvides ettersom barnet vokser, med ballongkateter-teknikk. Medikamenter kan være aktuelt i tillegg.
For en oversikt over forskjellige behandlingsmetoder som brukes på hjertesykdom hos barn, se egen informasjonsside.
Hvordan barnet påvirkes
Hvis en VSD lukker seg spontant og ingen andre feil foreligger, regnes barnet som hjertefriskt, og trenger ingen videre oppfølging.
Barnet som ble operert for en VSD, vil ofte trenge livslang oppfølging med hjertekontroller. I noen tilfeller og hvor forholdene etter lukning av en VSD er meget tilfredsstillende, velger man å avslutte hjertekontrollene helt etter noen år.
Ved hjertekontrollene vil man følge opp eventuelle senproblemer som kan forekomme etter kirurgiske inngrep for VSD-lukning:
- Hvis VSD-en ikke er helt lukket, vil en liten mengde blod fremdeles bevege seg fra venstre til høyre. Dette har sjelden praktisk betydning, og ofte vil hullet lukke seg av seg selv med tiden. Endokarditt-profylakse er ikke nødvendig
- Aortaklaffen kan lekke på grunn av den anormale blodstrømmen, og kan trenge reparasjon på et senere tidspunkt. Dette er vanligere ved noen typer undergrupper av VSD (for eksempel Jakoub defekt).
- Noen pasienter som har fått lukket sin VSD tidlig i livet, kan oppleve hjerterytmeforstyrrelser senere i livet, og trenger behandling for dette. Såkalte innløpsdefekter er mer utsatt for dette.
Disse problemene er ytterst sjeldne og viser seg ofte ikke før barnet kommer opp i tenårene eller voksen alder.
Denne artikkelen er hentet fra Children Heart Foundation - CHF, oversatt til norsk, kvalitetssikret og tilpasset norske forhold i samarbeid med overlegene Henrik Holmström, Thomas Möller og Henrik Brun, ved Barnehjerteseksjonen på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Illustrasjoner er laget av medisinsk illustratør Kari Toverud, i samarbeid med barnelege Alf Meberg.
Eksterne lenker:
- Informasjon fra OUS til dere som har et hjerteoperert spedbarn
- Informasjon fra OUS om oppfølging av hjertesyke barn
- Infomrasjon fra OUS om utredning av barn med medfødt hjertesyke
- Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn
Her kan du laste ned artikkelen i pdf-format:
Ventrikkelseptumdefekt
