Du er her: HjemAktuelt
Aktuelt
 

Jeg er meg - ikke den sykdommen jeg har!

Illustrasjonsbilde: Jeg er meg - ikke den sykdommen jeg har!

God helse inkluderer psykisk helse - og det er svært viktig å være oppmerksom på dette, mener Randi Abrahamsen, spesialist i klinisk psykologi ved spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus.

Noe av det viktigste for barn med hjertefeil og familien er å få lov til å være en familie sammen og bli sett. Det var et av budskapene til psykolog Randi Abrahamsen da hun gjestet fylkeskonferansen på Gardermoen 9. november. God helse inkluderer psykisk helse - og det er svært viktig å være oppmerksom på dette, mener Randi Abrahamsen, spesialist i klinisk psykologi ved spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus.

Se helheten
Hun innledet fylkeskonferansen med et foredrag og sammenhengen mellom psyke og helse, og talte til en lydhør forsamling frivillige fra fylkeslagene i Foreningen for hjertesyke barn.

- Foreldre skal være trygghet og støtte - de skal ikke ha jobben med å holde barn som vegrer seg for blodprøver. Det å ha kronisk syke barn er en påkjenning for hele familien, og det er viktig at foreldrene får lov til å være foreldre, fortalte Abrahamsen.

 - Vår jobb som helsepersonell er å gjøre familien i stand til å ta kontroll over eget liv og egen helse. For å klare det må vi forholde oss til mennesket foran oss, familien og livssituasjonen de er i - ikke bare fokusere på organet i kroppen. 

Normalt å være bekymret
Hun snakket også om at det er normalt å ha det tungt når man er ofte på sykehus og lever med en kronisk sykdom.

- Angst er en helt normal reaksjon for alle med hjertefeil eller familier til barn med hjertefeil. Andre deler av kroppen kan fungere delvis eller ikke fungere i det hele tatt, men dersom hjertet stopper er det slutt.

Det å være usikker, mangle informasjon og tape kontroll er stressfaktorer som kan gjøre tilværelsen vanskeligere enn for vanlige familier. Det å gi familiene en visshet om hva som skal skje og når det skal skje vil være med på å hjelpe dem til et enklere liv.

 Hun trakk frem flere punkter som er viktige for å kunne leve godt med en alvorlig og kronisk sykdom.

Aksept/forsoning
Omsorg for seg selv
Forståelse og kunnskap
Støtte fra andre
Ta ansvar selv
En snakkepartner

Livet skal leves
Foreningen for hjertesyke barn har jobbet målrettet med kampanjen “Livet skal leves”, en kampanje som skal sikre at hjertesyke barn i Norge har gode liv og at de skal følges hele livet - også etter at de har blitt voksne.

Sammen med Voksne med medfødt hjertefeil har det blitt fokusert på å synliggjøre at hjertesyke barn og voksne skal få helhetlig oppfølging og habilitering, at de økonomiske ordningene for familier med kronisk syke barn skal være levelige, at den mentale helsen til disse pasientene, som lever med store belastninger, ivaretas på en god måte og at tannhelsen for voksne med hjertefeil tas inn i folketrygden.

Abrahamsen var enig i at flere burde se hele mennesket - over tid.

- Det at helsevesenet har blitt så spesialisert er en velsignelse, men det medfører også noe negativt. Enkelte ganger mister man personen foran seg i all spesialiseringen, mener psykologen.

Illustrasjon: Bilde fra salen

Interesserte lyttere på Foreningen for hjertesyke barns fylkeskonferanse. Garedermoen 09.11.2018

Illustrasjon: Randi Abrahamsen

Randi Abrahamsen, spesialist i klinisk psykologi.

Del dette innholdet:

Aktuelt

Illustrasjonsbilde: En bro av hjerter

En bro av hjerter

Tidlig en søndag morgen i slutten av juni 1987 begynte en tre dager gammel gutt en usikker reise. Jeg fulgte ham i ambulansen den første etappen, fra sykehuset i Tønsberg til Fornebu flyplass. Han var på vei til Philadelphia i USA for å opereres for en kompleks hjertefeil, hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS). 

Forfatter: Alf Meberg
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Hjertebarnet 3/2021.

En bro av hjerter - les hele saken


Illustrasjonsbilde: Lasse-liten er blitt Lasse-stor

Lasse-liten er blitt Lasse-stor

– Jeg er så takknemlig for livet, sier Lasse Fagereng (33). På slutten av 80-tallet var han hele landets Lasse-liten, kjent for sin livstruende hjertefeil som han mot alle odds overlevde. I dag er han Lasse-stor, pappa til to gutter og fornøyd med det meste i livet.

Forfatter: Hanni Winsvold Petersen
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 3/2021.

Lasse-liten er blitt Lasse-stor - les hele saken


Illustrasjonsbilde: Født i koronatid

Født i koronatid

Johan Aleksander Einangen Holst har levd hele sitt åtte måneder gamle liv i koronatid. At familien bor på et lite sted nord i landet har vært både utfordrende og bra for den lille gutten, som ble født med hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS).

Forfatter: Synnøve Prytz Berset
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Hjertebarnet 3/2021.

Født i koronatid - les hele saken



>> Se alle nyheter

Gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil. Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin. Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

Vipps 112519

Gi en gave

Bli fastgiver

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2019

Utviklet av Imaker as