Høring på Stortinget om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

– Noen av barna har behov for spesialundervisning, veldig mange har behov for tilrettelegging. Alle har behov for å bli sett, forstått og ivaretatt - og at laget rundt dem har god og riktig kompetanse. Tverrfaglig samarbeid er en suksessfaktor, sa Mona Ødegård fra Foreningen for hjertesyke barn, da hun tirsdag 28. januar var på høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om stortingsmeldingen Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Stortingsmeldingen er en videreføring av både Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalgets anbefalinger. Mona Ødegård er rådgiver for oppvekst og organisasjon i Foreningen for hjertesyke barn. Hun hadde med seg fagsjef Pia Bråss på høringen i Stortinget.  

–  Hundre tusen barn med kronisk sykdom går i barnehage og skole, 9000 av dem har medfødt hjertefeil, innledet Ødegård.

I høringsnotatet som var sendt inn i forkant forklarer hun: Norge er gode på medisinsk behandling og stadig flere barn med hjertefeil overlever. Disse barna skal inn i barnehage, i skole og i SFO. Hvis de har høyt fravær er det ikke fordi de ikke er motivert. De har høyt fravær fordi de ganske ofte ligger på et operasjonsbord på Oslo universitetssykehus eller ikke har krefter til å gjennomføre en skoledag.

– Hverdagen for mange av disse barna og deres familier er utfordrende. Mange har en grunnlidelse, f.eks. hjertesykdom, men samtidig tilleggsproblematikk som kognitive vansker, lese- og skrivevansker eller motoriske problemer. Noen har behov for spesialundervisning, veldig mange har behov for tilrettelegging. Aller mest har de behov for å bli sett, forstått og ivaretatt - og at laget rundt dem har god og riktig kompetanse.

Laget rundt barnet – tverrfaglighet i praksis
Kronisk syke barn har ofte behov for oppfølging av flere ulike instanser. Disse kan være fra utdanningssektoren, men også i stor grad fra primær og spesialisthelsetjenesten. Barnets funksjonsnivå og evne til å følge et ordinært utdanningsløp kan variere avhengig av sykdommens eller tilstandens utvikling. Til tider kan de ha utbytte av undervisningen innen det ordinære pedagogiske tilbudet, men de kan også trenge ekstra tiltak eller særskilte tiltak.

– Tverrfaglig samarbeid er en suksessfaktor for laget rundt barnet. Det nevnes mange ganger i meldingen, men skal det bli noe mer enn festtale, må det konkretiseres og noen må forpliktes i større grad.

Ødegård trakk fram at Veileder for tverrfaglig oppfølging av hjertesyke barn er laget i helsesektoren, men forutsetter oppfølging i undervisningssektoren. Dette er en utfordring per i dag.

– For barn og unge med kronisk sykdom er det viktig at det tverrprofesjonelle samarbeidet også innbefatter helsevesenet. Utdanningssektoren besitter ikke all kunnskap om barnet og er avhengig av informasjon fra andre. Det er nødvendig at dette innarbeides på systemnivå. Det må prioriteres tid og ressurser til samhandling og tverrfaglig samarbeid og denne prioriteringen må ikke være opp til den enkelte lærer eller ansatte i helsevesenet.

– På systemnivå må noe gjøres for at helse og utdanning kan samarbeide tettere. Kronisk syke barn trenger at utdanningssektor og helsesektor inngår i et tverrfaglig samarbeid. Dette må organiseres på systemnivå for å kunne fungere på individnivå, sa Ødegård og trakk også fram betydningen av lærernes utdannelse vektlegger denne gruppen barn.

– Kronisk syke barn trenger lærere som har kompetanse på det å leve med kronisk sykdom. Lærerne må ha kunnskap om tverrfaglig samarbeid slik at de er forberedt på den hverdagen som møter dem i barnehagen, skolen og SFO.

×

Del dette innholdet: