Høring på Stortinget om pasientens helsevesen

– Som tiåring lurte jeg på om jeg kom til å dø hvis noe gikk galt under operasjonen. Du trenger noen å snakke med som alvorlig sykt barn, sa hjertesyke Thomas Johnstone (23) på høringen i Stortinget om Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023, onsdag 22. januar. Foreningen for hjertesyke barn ved fagsjef Pia Bråss og Thomas Johnstone stilte på vegne av Nasjonal allianse for helsepsykologi i somatikken. De etterlyste gode psykososiale tilbud som er del av den somatiske behandlingen på sykehusene.

Thomas Johnstone er 23 år og har medfødt hjertefeil. Han har en lang og brokete sykehistorie med fem åpne hjerteoperasjoner gjennom oppveksten, innsatt pacemaker og en rekke komplikasjoner i forbindelse med inngrepene. På høringen fortalte han at det var først som voksen han fikk et tilbud om en samtale med psykolog, på sitt lokale sykehus.

– Da lærte jeg at mine tanker og følelser var normale reaksjoner på en unormal situasjon. Det er noe alle barn med alvorlig sykdom bør få hjelp til å lære, sa Johnstone, som mener det bør være et tilbud  om hjelp til å bearbeide vanskelige opplevelser i forbindelse med sykdom allerede fra småbarnsalder.

– Fysisk og psykisk helse henger uløselig sammen. Denne sammenhengen har ikke helsetjenesten tatt tilstrekkelig inn over seg. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og pårørende, og er kostnadskrevende for samfunnet. Helsepsykologisk kompetanse må foreligge og dette må være en integrert del av teamet rundt pasienten og behandlingen. Det er stort behov for psykologiske tjenester på somatiske sykehus og i tjenestene, understreket fagsjef Bråss under høringen.

Nasjonale helse- og sykehusplanen 2020-2023 er regjeringens strategi for realisering av pasientens helsetjeneste. Planen er den andre i rekken og tar mål av seg å vise hvordan pasientens helsetjeneste skal utvikles de neste fire årene, og hva som må gjøres for å få det til. Den gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i planperioden. Helseministeren påpeker at målet blant annet er at pasientens stemme skal bli hørt – både i møtet mellom pasient og behandler og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. I denne nye planen er barn og unge et av fire satsningsområder, og da bør vi kunne forvente konkrete tiltak.

Nasjonal allianse for helsepsykologi i somatikken har tidligere sendt et notat til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, hvor de har kommentert det fremlagte forslaget til ny sykehuseplan.

– Den nasjonale alliansen for helsepsykologi i somatikken håper den politiske behandlingen av forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 vil bidra til en nødvendig konkretisering og en tydeliggjøring av at somatisk og psykisk helse henger uløselig sammen. Dette blant annet gjennom å bidra til økt tverrfaglighet i somatiske avdelinger – bemannet med relevant medisinsk og psykologfaglig kompetanse.

– Det vil si at det for både barn og voksne er viktig at den psykiske tilstanden til somatiske pasienter i spesialisthelsetjenesten følges opp i de somatiske avdelingene som bør ha knyttet til seg nødvendig kompetanse. Det betyr å etablere tverrfaglighet i pasientforløp og i behandlingstilbudet til pasienter med ulike lidelser som revmatisme, kreft, diabetes, muskel- og skjelettplager, sjeldne og nevrologiske tilstander, utmattelse, smerter, hjerte- og lungelidelser, kompliserte sorgreaksjoner og også i arbeidet med personale, pårørende og etterlatte.»

Hva jobber Nasjonal allianse for helsepsykologi i somatikken for:

Nasjonal allianse for helsepsykologi i somatikken består av 14 organisasjoner og ble etablert for 5 års siden. Somatiske helseplager eller sykdom medfører ofte psykologiske og sosiale utfordringer. Derfor må helsetjenestene se psyke og soma i sammenheng. Målet må være å få på plass:

• Et helhetlig helsetjenestetilbud
• Tverrfaglighet i somatiske avdelinger – bemannet med relevant medisinsk og psykologfaglig kompetanse, som leger, psykologer, sykepleiere og fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer og sosionomer.
• Behandling av somatiske helseplager som også inkluderer tiltak for psykisk helse
  • uansett alder
  • uansett stadium i pasientforløpet (fra akutt til palliativ behandling)
  • uansett varighet
  • også som ledd i såkalte pakkeforløp (helhetlige pasientforløp)

Mål:

• jobbe for at pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende, at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
• bidra til at den psykiske tilstanden til somatiske pasienter i spesialisthelsetjenesten følges opp i de somatiske avdelingene som bør ha knyttet til seg nødvendig kompetanse.
• etablere tverrfaglighet i pasientforløp og i behandlingstilbudet til pasienter med ulike lidelser som revmatisme, kreft, diabetes, muskel og skjelett sykdommer, sjeldne og nevrologiske tilstander, utmattelse, smerter, hjerte og lungesykdommer, kompliserte sorgreaksjoner og også i arbeidet med personale, pårørende og etterlatte.
• bidra til å utvikle veiledere og retningslinjer med et kombinert somatisk og psykisk helseperspektiv.

Del dette innholdet: