Du er her: HjemAktuelt
Aktuelt
 

Hjertebarn og meslinger

Illustrasjonsbilde: Hånd som holder en sprøyte

Det er stadig utbrudd av meslinger i Europa og andre deler av verden. Også i Norge er det tilfeller av meslinger. Her kan du lese barnelege Alf Meberg (og Folkehelseinstituttets) anbefalinger om meslinger når det gjelder barn med hjertefeil, og vurderinger ved eventuell reise til områder med pågående meslingutbrudd. 

Meslingsykdommen skyldes infeksjon med meslingvirus, og er en av ”de vanlige barnesykdommene.” Det er også den mest alvorlige barnesykdommen fordi den i sjeldne tilfeller kan forårsake betennelse i hjernen (encefalitt) med varige skader til følge. Alvorlig ettersykdom som lungebetennelse kan i verste fall medføre død, spesielt hvis pasienten samtidig har en alvorlig kronisk sykdom eller et nedsatt infeksjonsforsvar. I mange tilfeller vil en ukomplisert meslingsykdom være en stor påkjenning for barnet pga. allmennsymptomer med økt trøttbarhet, dårlig matlyst, økt søvnbehov osv., og ha en lang rekonvalesensfase. Det er derfor viktig å forebygge meslingsykdom gjennom vaksinasjon og unngå å utsette seg for unødig smitte.

Vaksinasjon
Vaksine mot meslinger gis i barnevaksinasjonsprogrammet sammen med vaksiner mot kusma (parotitt) og rubella (røde hunder) (MMR-vaksine). Første vaksine gis normalt ved 15 måneders alder og en ny dose ved 11-12 års alder. Det er en fordel å vente med første dose MMR-vaksine til barnet er 15 måneder gammelt, fordi vaksinen virker bedre ved den alderen. Ved fremskyndet vaksinasjon i alderen 9-12 måneder, må barnet få en ny dose ved riktig alder (15 måneder) for å sikre tilfredsstillende beskyttelse (1).

Fremskyndet vaksinasjon
Folkehelseinstituttet gir på sine hjemmesider god informasjon om meslingsykdommen, komplikasjoner, vaksinasjon og andre forhold (1). De skriver bla. om fremskyndelse av meslingvaksinering:

I Norge er det en høy vaksinasjonsdekning, og det er generelt ikke behov for å framskynde MMR-vaksinasjon til barn som skal oppholde seg i Norge. MMR-vaksinen er godkjent fra 9 måneders alder. Dette er fordi effekt og sikkerhet ikke er undersøkt hos yngre barn.

Det er stadig utbrudd av meslinger i Europa og andre deler av verden. Reisemål, type reise og varighet på oppholdet må tas med i betraktningen når tidlig MMR-vaksinasjon vurderes. Generelt kan det ofte anbefales å framskynde vaksinasjonen ved reiser til land med høy forekomst av meslinger og lav vaksinasjonsdekning, både i og utenfor Europa.

Nyfødte barn og spedbarn vil ofte være beskyttet mot meslinger gjennom antistoffer overført fra mor i svangerskapet, forutsatt at mødrene er vaksinert mot meslinger eller har gjennomgått sykdommen. Det er derimot vanskelig å si sikkert hvor god og langvarig beskyttelsen er, men antistoffene forsvinner når barnet er mellom 3 og 9 måneder gammelt. Varigheten er kortere ved vaksinasjon enn ved gjennomgått sykdom.

Foreldre og andre nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger bør være vaksinert. Dette bidrar til å redusere smittepresset mot de minste barna. 

Dersom barnet blir vaksinert 2-3 uker før avreise vil dette i de aller fleste tilfeller gi god beskyttelse.

Barn med hjertefeil
Barn med lettere eller moderate hjertefeil (for eksempel mindre defekter i atrie- eller ventrikkelseptum, moderate klaffestenoser) vil tolerere meslingsykdom like godt som hjertefriske barn. Barn med alvorligere hjertefeil og -sykdom (for eksempel komplekse feil med redusert oksygenmetning i blodet, økt trykk i lungekretsløpet og hvor det er behov for hjertemedisiner), kan bli mer alvorlig syke fordi feber og bennelsesprosesser i kroppen øker belastningen på hjertet og blodsirkulasjonen. Likeledes er noen hjertefeil ledd i syndromer med nedsatt infeksjonsforsvar, eller har en redusert allmenntilstand pga. andre ledsagende misdannelser. Det er derfor viktig at hjertebarn generelt har en god vaksinasjonsdekning, og ikke minst mot meslinger pga. risikoen for alvorlig sykdom og komplikasjoner. Man må unngå unødig kontakt med barn og voksne som har meslingsykdom, og bør ikke reise til steder med pågående meslingepidemi.

I spedbarnsalderen kan det være aktuelt å fremskynde meslingvaksinasjonen. På spesiell indikasjon, for eksempel ved reise til områder med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6 måneders alder (off-label bruk). Er barnet under 6 måneder gammelt og utsettes for meslingsmitte, kan en injeksjon med normalt immunglobulin inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt gi en viss beskyttelse, eller i beste fall forhindre at sykdommen bryter ut (1). Immunglobulin kan også gis som forebyggende behandling hvis man skal reise til et sted hvor risikoen for meslingsmitte er stor.

Foreldre til barn med hjertefeil vil ha stor nytte av informasjon lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Bruk nettadressen: https://www.fhi.no/sv/vaksine/reisevaksiner/mmr-for-reisen/

Referanse
1. Meslingvaksine - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet 2017. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/meslingvaksinasjon---veileder-for-h/

Del dette innholdet:

Aktuelt

Illustrasjonsbilde: Nytt om korona og hjertesyke barn – januar 2021

Nytt om korona og hjertesyke barn – januar 2021

Smittespredningen av korona har gått opp i Norge den siste tiden, og regjeringen har nå strammet ytterligere inn på smitteverntiltakene. Anbefalingen for barn med medfødt hjertefeil og deres familier, er å følge de generelle rådene fra FHI og helsemyndighetene når det gjelder smittehensyn og forsiktighet. Ifølge Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet er det ingen endringer når det gjelder hvilke barn som regnes som risikogruppe for alvorlig forløp.  – Det er lite smitte i barnebefolkningen generelt og vi har sett svært lite Covid-19-sykdom hos barn med medfødt hjertefeil, sier overlege Thomas Möller.

Nytt om korona og hjertesyke barn – januar 2021 - les hele saken


Illustrasjonsbilde: En oversikt over genetiske hjertesykdommer

En oversikt over genetiske hjertesykdommer

Genetiske hjertesykdommer er en samlebetegnelse for en rekke ulike arvelige hjertesykdommer som kardiomyopatier, inkludert arytmogen kardiomyopati, hypertrofisk kardiomyopati og dilatert kardiomyopati, og ionekanalsykdommer som lang QT-syndrom, katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi og Brugadas sykdom.
Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 1/2021.

En oversikt over genetiske hjertesykdommer - les hele saken


Ann-Charlotte, Mariell, Isabell og Leif Gulbrandsen

En tett og sterk familie!

Det er mye liv hjemme hos familien Gulbrandsen på seks i Sarpsborg. Med fire aktive jenter fra 11 til 19 år, blir det mye av både latter, knuffing og action. – Vi er egentlig en helt normal familie, men med en veldig spesiell historie, sier Leif Arne Gulbrandsen. Fem av seks i familien har genfeilen ARVC, som kan gi alvorlig hjertesykdom.
Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 1/2021.

En tett og sterk familie! - les hele saken



>> Se alle nyheter

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

Alle barn med hjertefeil skal ha et godt liv

Vipps 112519

Gi en gave

Bli medlem

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2018

Utviklet av Imaker as