Fosterkardiologisk samarbeidsgruppe med innspill til Abortutvalget

Fredag 14. april åpnet det regjeringsutnevnte Abortutvalget for at fosterkardiologisk samarbeidsgruppe, ledet av Foreningen for hjertesyke barn, kunne legge frem fagmiljøets vurdering av dagens praksis rundt veiledning og støtte av gravide kvinner som får påvist avvik på fosteret i svangerskapet.

Abortutvalget har fått følgende mandat av regjeringen: å vurdere lovbestemmelsene rundt svangerskapsavbrudd og se på alternativer til dagens abortnemnder. Utvalget skal også innhente kunnskap om, og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner/par som vurderer svangerskapsavbrudd, samt sørge for oppfølging av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet er også oppe til vurdering. Utvalgets arbeid vil resultere i en offentlig utredning (NOU) som skal være klar mot slutten av 2023. 

Utvalgets mandat er ikke bare å vurdere dagens abortlov, men også å komme med forslag til endringer i praktisering og lov som følge av sine anbefalinger. Det er en stor oppgave som krever grundig arbeid og brede perspektiver. Nettopp derfor ønsket fosterkardiologisk samarbeidsgruppe å få legge frem sine synspunkter og dele sin kunnskap og sine erfaringer. 

Foreningen for hjertesyke barns generalsekretær, Hanni Petersen, er godt kjent med at det mangler nasjonale og samkjørte rutiner for hvordan veiledningen gjennomføres ved vurdering av svangerskapsavbrudd når det påvises alvorlige avvik på fosteret.

- Vi vet fra våre medlemmers historier at det å få påvist avvik på fosteret i svangerskapet, som for eksempel en hjertefeil, er en enorm påkjenning og en ekstremt krevende situasjon å havne i. Foreldrene er i sjokk, krise og sorg etter å ha fått en sånn beskjed, som for de fleste kommer ganske uforberedt. Samtidig skal de ta til seg masse informasjon og i tillegg ta et eksistensielt, ja nesten umulig, valg. 

Hvordan kan man gjøre en slik situasjon enklere å håndtere?

- Det er helt avgjørende for gode liv, at foreldre ivaretas profesjonelt, tverrfaglig og helhetlig i denne ekstremt sårbare situasjonen. Vi mener det er behov for å styrke tilgangen på helhetlig og likeverdig veiledning, støtte og profesjonell oppfølging fra tverrfaglige team på de fostermedisinske sentrene rundt om i landet. Retten til dette bør lovfestes, og i kjølvannet må det tilfalle mer ressurser til de fostermedisinske sentrene.

Norge har hatt en abortlov siden 1975 som gir kvinner rett til å ta abort inntil tolvte uke av svangerskapet. Etter dette kan abort tillates dersom det er fare for kvinnens liv eller helse, eller dersom fosteret har alvorlige sykdommer eller misdannelser. Abortloven har vært et omstridt tema i norsk politikk, og det har vært flere forsøk på å endre loven de siste årene. 

Fagsjef i Foreningen for hjertesyke barn, Pia Bråss, presenterte samarbeidsgruppens synspunkter for utvalget, og oppfattet mottakelsen som positiv:

- Jeg opplevde at budskapet vi leverte ble mottatt med interesse. Det ble stilt flere spørsmål i etterkant av vår presentasjon, og flere utvalgsmedlemmer kom med utdypende spørsmål om oppfølgingen som blir gitt i dag, samt ressurssituasjonen hos de fostermedisinske sentrene.

Fosterkardiologisk samarbeidsgruppe har eksistert siden 2016, og består av representanter fra Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus, Stavanger universitetssykehus, Oslo Met og Foreningen for hjertesyke barn. Etter mange felles diskusjoner og behovsanalyser, står gruppen samlet bak rådene som på fredagens møte ble gitt til Abortutvalget:

• Staten må sikre kvinnens/parets rett til veiledning, refleksjonsstøtte og helhetlig oppfølging.

• Staten må lovfeste krav som forplikter helsetjenesten til å levere enhetlig og likeverdig. Dette skal konkretiseres ved å svare på hvordan praksisen skal være, hvem som utfører praksisen, og på hvilket tidspunkt det skal gjennomføres.

• Staten må sikre de fostermedisinske sentrenes mulighet til å gi gode og helhetlige tilbud med tilstrekkelige tverrfaglige ressurser og kompetanse. 

• Staten må involvere brukerfaring og - kompetanse i prosessene. 

Foreningen for hjertesyke barn skal i tiden fremover fortsette å være en tydelig stemme ved politiske spørsmål som angår barn og familier med medfødt hjertefeil. 

Del dette innholdet: