Folkehelseinstituttet anbefaler barn med hjertesykdom å ta influensavaksine

Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og man forventer en epidemi denne vinteren. 

De aller fleste barn tåler influensa godt, men barn med noen kroniske sykdommer eller tilstander blir oftere alvorlig syke. Barn i disse risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år.

Vaksinen er også anbefalt til familie og tilsvarende nære omgangsvenner av barn med svekket immunforsvar, for å redusere sannsynligheten for at barna smittes.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og da spesielt små barn. Noen barn har aldri møtt influensavirus, og har derfor heller ingen eller lite immunitet. Derfor er det viktig at barn i risikogruppene får influensavaksinen i år, sier Are Stuwitz Berg, barnelege og avdelingsdirektør for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.  

Hvert 14. barn anbefales influensavaksine fordi de har en grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Likevel fikk bare åtte prosent av disse barna influensavaksine forrige sesong. Det betyr at bare en brøkdel av de barna som trenger ekstra beskyttelse fikk vaksinen. Dette er veldig mye lavere enn hos voksne med samme type sykdom eller tilstand

– Hver eneste dose teller for å unngå alvorlig sykdom og dødsfall på grunn av influensa. Smittespredningen kan øke svært raskt hvis influensaviruset først får fotfeste i befolkningen. Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt, sier Berg.

Hvorfor er influensa farlig for barn med hjertesykdom?

Omtrent 0,9 % av norske barn 0-17 år har diagnoser som faller inn under risikogruppen kronisk hjertesykdom, viser tall fra ulike pasientregistre.

– Barn med hjertesykdom har en økt risiko for alvorlige forløp dersom de får influensa. Den økte risikoen er trolig forbundet med at disse barna ofte har dårligere hjerte- og lungefunksjon, sier Berg.

En norsk studie fra influensasesongen 2017/18 viste at risikoen for innleggelse dette året var vesentlig høyere for barn med kronisk hjertesykdom sammenlignet med barn utenom risikogruppene.

Influensavaksine er det viktigste tiltaket for å unngå alvorlig sykdom
Barn får oftere influensa enn voksne og de aller fleste barn tåler influensa godt. Men influensa kan føre med seg en lang rekke alvorlige komplikasjoner. Sannsynligheten for dette er høyere dersom barnet har én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko.

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse. Det er også økt risiko for ørebetennelse, bihulebetennelse, og blodforgiftning.

Typisk influensasymptomer kommer brått, gjerne med

• feber
• hoste
• muskelsmerter
• hodepine
• påvirket allmenntilstand
• mageplager og diaré kan opptre, spesielt hos barn

Barna med risikotilstander kan oppleve at grunnsykdommen forverres når de får influensa. Dette kan skje i form av symptomforverring, eller ved at det blir vanskeligere å regulere sykdommen med medisinene de går på til vanlig.

Influensasyke med sterke symptomer bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med små barn også i løpet av natten.

 – Vaksine er det beste vi kan gjøre for å beskytte barna som er utsatt for alvorlig influensasykdom, avslutter Are Stuwitz Berg.  

Fakta om influensavaksinen:

Influensaviruset er i stadig endring, og derfor blir influensavaksinene oppdatert før hver sesong. Årets influensavaksiner inneholder fire influensavirustyper: to A-stammer og to B-stammer.

Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det betyr at noen får influensa selv om de har tatt vaksine, men vi ser likevel at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlig sykdomsforløp.

For barn er det to ulike typer vaksiner tilgjengelig. En som man stikker i armen, og en nesesprayvaksine. Injeksjonsvaksinen er godkjent for barn fra 6 måneder, mens nesesprayvaksinen er godkjent for aldersgruppen 2-17 år med noen unntak (klinisk nedsatt immunforsvar, graviditet, alvorlig astma eller aktivt pustebesvær og ubehandlede craniofaciale misdannelser).

Vaksinen bør tas i perioden oktober til desember, før influensasesongen starter. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt.

Hvor og når får vi satt den?
Vaksinene er nå tilgjengelig over hele landet. Sjekk med legekontoret eller på kommunens nettsider om hvor du kan vaksinere deg.

Pris
Hvor mye det koster å få satt vaksine vil variere etter hvor du bor. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme totalprisen for vaksine og vaksinering. Selve vaksinen koster 88 kroner fra Folkehelseinstituttet til kommuner og fastleger. Det pasienten betaler utover 88 kroner er dermed vaksinasjonsstedets pris for å vaksinere.

Folkehelseinstituttet har gått bredt ut og gitt beskjed om at det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den. Snakk med fastlegen eller sjekk kommunens nettsider for å forhøre deg om pris.

×

Del dette innholdet: