Gå til innholdet
Du er her: HjemHjertefeilRåd og rettigheterYtelser fra NAV
Hjertefeil
 

Ytelser fra NAV

Når man søker om ytelser fra NAV er det en del ting man bør være oppmerksom på.

Når man har et hjertesykt barn vil man kunne ha rett på forskjellige ytelser fra NAV. Dette kan for eksempel gjelde hjelpestønad, grunnstønad, omsorgspenger, pleiepenger og trygdebil. Ytelsene kommer ikke av seg selv. Du må fremsettes krav.

Framsettelse av krav
Krav om en trygdeytelse skal fremsettes ovenfor NAV. Der finnes skjema som kan fylles ut for å sette kravet frem. På NAVs hjemmesider finner man elektroniske skjema for en rekke ytelser. Det er også lenke til skjema på temasidene for de forskjellige ytelser. I tilknytning til skjema er informasjon om hvilken dokumentasjon som må vedlegges. Man må vanligvis ikke selv innhente legeerklæring. Den kan, uten kostnader, innhentes av NAV-kontoret hvis man oppgir legens navn og adresse.

Det kan være svært nyttig å gi legen informasjon om at man har fremsatt kravet og hva som er vilkårene for ytelsen. Man bør endog legge vekt på å få en god forståelse for den medisinske begrunnelse for kravet og hva som er relevant for å nå frem med sitt krav ovenfor NAV. Det vil da være større mulighet for at legen gir NAV relevante svar. Det kan ofte lønne seg å be NAV om bistand når man skal utfylle søknadsskjema. NAV har plikt til å gi veiledning. I denne forbindelse er det lurt å avtale møte med en konsulent. Det er viktig at man får grundig informasjon om vilkårene for ytelsen, slik at man blir i stand til å begrunne søknaden så godt som mulig.

Når man har levert inn kravet til NAV, kan det være greit å vite hvor lang saksbehandlingstid man kan regne med. Man skal få informasjon fra NAV hvis saksbehandlingstiden forventes å være lengre enn en måned. For eksempel er normalsaksbehandlingstiden for hjelpestønad opp mot 5 måneder. Mye av denne tiden går med til innhenting av medisinske opplysninger.

De fleste kravene blir behandlet på det lokale NAV-kontor eller NAV hjelpemiddelsentral. Man skal derfor som hovedregel bare forholde seg til det lokale NAV-kontor. I noen tilfeller kan saken din bli behandlet av et annet NAV kontor som innehar spesiell kompetanse på saksområdet, eller av NAV sentralt. Dette gjelder gjerne saker av større økonomisk betydning for Folketrygden.

Vedtak i første instans
Etter forvaltningsloven § 17 har NAV ansvar for at saken blir tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. I folketrygdloven kapittel 21 fremgår nærmere regler for saksbehandlingen, herunder klagebehandling, i trygdesaker. Dette innebærer at man, under saksbehandlingen, kan bli bedt om ytterligere opplysninger, eller at det kan bli aktuelt med legeundersøkelse. En slik undersøkelse som skal legge til rette for opplysning av saken skal dekkes i sin helhet av Folketrygden.

Når man får tilsendt vedtaket er det store spørsmålet om man har vunnet frem med kravet. Hvis det er grunn til å tro at man kan ha interesse av å klage, skal vedtaket begrunnes. Det skal vises til de bestemmelser som har ligget til grunn for vedtaket, og de forhold som har ført til at man ikke har vunnet frem. Det holder ikke å vise til de relevante bestemmelser. Utskrift av bestemmelsene må legges ved.

NAV benytter ofte standardiserte begrunnelser. I enkelte tilfeller fører dette til at begrunnelsen blir vanskelig å forstå hvis man ikke kjenner saksområdet fra før. Vær da oppmerksom på at NAV har veiledningsplikt, og at man har anledning til å kreve supplerende begrunnelse.

Klage etter første instans
I vedtaket skal det også informeres om muligheten til å klage. Klagefrister varierer avhengig av hva slags sak man ønsker å påklage. NAVs hjemmesider har en oversikt over klageadgang

For vedtak etter folketrygdloven er fristen for å klage 6 uker fra dato da man mottok vedtaket. For vedtak etter andre lover følges som hovedregel forvaltningslovens klagefrist som er tre uker fra dato for mottak av vedtaket. Det er derfor svært viktig å avklare korrekt klagefrist. Mottak av vedtaket anses som det tidspunkt vedtaket ble stilt til søkers rådighet. Det betyr at klagefristen kan begynne å løpe selv om man ikke har åpnet brevet ennå, dersom det er i søkers varetekt, for eksempel på kommoden i gangen eller i postkassen. Som en god hovedregel skal man for egen del regne fristen for å begynne å løpe fra dato for brevet. Da er man helt sikker.

Oversittes fristen, vil det likevel være mulighet å få unntak hvis man har gode grunner for at man ikke har åpnet posten, for eksempel hvis man har vært bortreist på ferie.

Hvis man skal klage, har NAV laget klageskjema. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man former klagen uten å bruke skjema. Å se på skjemaet kan likevel være lurt siden det gir noen holdepunkter for hva som bør være med i klagen. Det kan være lurt å sende inn en foreløpig klage for å avbryte klagefristen. I samme brev kan man be om kopi av trygdemappen. Av særlig interesse er uttalelsen fra NAVs rådgivende lege. Denne har man rett til å se.

Når man klager er det viktig å finne argumenter som kan føre til at NAV skifter syn på saken. Da er det svært viktig å skaffe seg et bilde av bakgrunnen for at de kom til resultatet i det påklagede vedtak. Kanskje er det NAVs rådgivende lege som har skrevet en uttalelse som går søkers disfavør. Da vil det være viktig å få legen til barnet til å skrive en erklæring som går i en annen retning enn rådgivende lege for NAV.

Gjennomgangen av saksdokumentene er derfor viktig for at man skal kunne danne seg et bilde av hva som bør innhentes av dokumentasjon for at man skal ha mulighet til å vinne frem. Arbeidet med innhenting av dokumentasjon bør gjøres så raskt som mulig. Det er grenser for hvor lenge NAV er villig til å vente på den begrunnede klagen. For vedtak som er fattet av NAV eller hjelpemiddelsentralen er hovedregelen at NAV Klageinstans er klageinstans. Klagen skal sendes til ditt lokale NAV kontor, eller til NAV hjelpemiddelsentral dersom saken gjelder tekniske hjelpemidler.

Når klagen er mottatt på NAV-kontoret /NAV hjelpemiddelsentral skal det gis skriftlig tilbakemelding hvor saksbehandlingstid anslås.

Den instans som fattet det påklagde vedtak, NAV-kontoret, hjelpemiddelsentralen eller NAV Klageinstans gis først anledning til å omgjøre vedtaket til gunst for klager. Hvis man bestemmer seg for å ikke omgjøre vedtaket, lages et oversendelsesbrev til klageinstansen hvor man begrunner vedtaket de har fattet til klagers ugunst, og hvorfor de ikke vil omgjøre det etter klagen. Dette sendes ikke videre før klager har fått anledning til å uttale seg. Det som skjer er at klager mottar brev hvor klager informeres om at man har valgt å ikke omgjøre vedtaket. Som vedlegg til brevet mottar man kopi av oversendelsesbrevet. Klager gis anledning til å kommentere innholdet i brevet innen 3 uker fra brevet ble mottatt. Man kan be om utsatt frist.

Mange tror at det man har mottatt er et avslag på klagen som ble innsendt, mens realiteten er at den ennå ikke har kommet frem til klageinstansen. Det er imidlertid viktig å kommentere oversendelsesbrevet hvis det er kommet inn faktiske feil, eller klager er uenig i vurderinger. Oversendelsesbrevet er et viktig dokument i klagebehandlingen siden det fungerer som en innstilling fra NAV som klagemotpart.

Når 3 uker er gått oversendes klagers trygdemappe, med ovennevnte oversendelsesbrev, til klageinstansen. Dette innebærer at dokumentasjon som har betydning for saken, som fremkommer etter denne tid, må sendes direkte til klageinstansen.

Vedtak i andre instans
Når vedtak i klagesak fattes vil det enten peke hen til det opprinnelige vedtaket, og bare fastslå at dette er i henhold til lov og praksis, eller så vil det bli skrevet en egen begrunnelse. Sistnevnte er særlig aktuelt hvis avslagsvedtaket fastholdes med en annen begrunnelse enn den det lokale NAV-kontoret brukte i 1. instans.

Hvis man vinner frem med klagen stilles ikke fullt så strenge krav til begrunnelsen, men regelen er at det også her gis en grundig begrunnelse. Når det stilles strengere krav til begrunnelse ved avslag enn ved medhold har dette sammenheng med at begrunnelsen skal gjøre klager i stand til å vurdere om man skal slå deg til ro med vedtaket, eller om klager vil klage, og i så fall hvordan man skal begrunne klagen.

Vedtaket skal, i likhet med vedtak i 1. instans, inneholde informasjon om klage- eller ankemuligheter. Som hovedregel kan vedtak som er fattet av NAV Klageinstans ankes til Trygderetten.

Anke til trygderetten etter andre instans
Anke til Trygderetten følger den samme prosessen som er skissert under klage. Bestemmelsene finnes i Lov om anke til trygderetten. Det innebærer at ankefristen er 6 uker fra klager mottok vedtaket, og at anken sendes til det lokale NAV-kontoret/NAV hjelpemiddelsentral. Det er lurt at klager følger opp saken på samme måte som ovenfor.

Send inn foreløpig anke, innhent saksdokumenter og send inn begrunnelse for anken. NAV Klageinstans gis anledning til å omgjøre vedtaket. Bestemmer man seg til å fastholde det, vil det i likhet med forrige instans bli laget et oversendelsesbrev som oversendes klager for kommentarer.

Når tre uker er gått oversendes saken til Trygderetten. Hvis det fremkommer nye opplysninger i saken etter denne tid, må disse sendes direkte til Trygderetten. Trygderetten foretar en grundig vurdering av klagen. Tidligere var det slik at Trygderetten ikke kunne prøve det faktiske grunnlaget for klageinstansens avgjørelser. Det er nå endret slik at Trygderetten nå kan prøve alle sider ved påankede vedtak.

Trygderettens kjennelse er endelig, og kan ikke påankes innenfor forvaltningen. Den kan likevel bringes inn for Lagmannsretten. Fristen for dette er 6 måneder etter at klager har fått melding om Trygderettens kjennelse. For å være sikker regnes fristen fra dato for kjennelsen.

Hvis klager er misfornøyd med sakens resultat eller selve saksbehandlingen, kan saken bringes inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen uttalelse er kun rådgivende og ikke bindende for NAV.

Fri rettshjelp -saksomkostninger
Det bør avklares om man kvalifiserer til fritt rettsråd og/eller fri rettshjelp. Bestemmelser om dette finnes i Lov om fri rettshjelp med forskrifter. Ytterligere informasjon om ordningen finnes eksempelvis på www.frirettshjelp.no.

Dersom man vinner frem med klage kan man kreve dekket saksomkostninger i forbindelse med klagen, jfr. forvaltningsloven § 36. Det vil særlig gjelde bistand fra advokat. Søknad/krav om dekning av saksomkostninger må fremsettes innen 3 uker etter at klagen ble tatt til følge.

Del dette innholdet:


  Var denne informasjonen nyttig for deg?

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2016

Utviklet av Imaker as