Omsorgslønn

Omsorgsarbeidet må være av et visst omfang for at det skal regnes som særlig tyngende. I denne sammenheng legges det vekt på om omsorgsarbeidet utgjør mange timer i løpet av måneden, og at det er et vesentlig avvik i forhold til det som er normalt ved omsorg for friske barn på samme alder.

Hvis omsorgen for et hjertesykt barn innebærer mye nattarbeid og søvnavbrudd vil dette ha betydning for vurderingen. Dersom omsorgsarbeidet forventes å vare i lang tid bør dette tas med i vurderingen. Innebærer omsorgsbehovet at omsorgspersonen blir sosialt isolert, og at ferie og fritid oppleves som mangelvare bør også dette tas hensyn til.

Hvis man har omsorg for flere barn vil terskelen for omsorgslønn normalt ligge lavere enn om man bare har ett barn.

Dersom man har inntektstap som følge av at man enten har måttet slutte i tidligere arbeid på grunn av omsorgsbehovet, eller hvis man kan arbeide mindre enn før, vil dette være momenter som taler for omsorgslønn. Omsorgsarbeidet kan anses som særlig tyngende selv om man ikke har inntektstap. Inntektstap er dermed ikke noe vilkår for omsorgslønn.

Man kan søke om omsorgslønn selv om man har inntekter fra arbeid ved siden av omsorgsarbeidet.

Dette innebærer at det vil være et moment som taler i favør av omsorgslønn hvis et hjertesykt barn ville hatt behov for hjelp og tilsyn fra representanter for kommunens helse- eller sosialtjeneste dersom foreldre ikke utførte omsorgsarbeidet selv. Dette kan for eksempel ha sammenheng med medisinering av barnet samt særlig kompetansebehov i forbindelse med tilsyn.

Er omsorg fra foreldre det beste for hjertesyke barn?
I forbindelse med opprettelsen av omsorgslønnsordningen i 1986 uttalte Stortingets sosialkomité at en forutsetning for omsorgslønn er at dette er det beste alternativet for den som trenger omsorg. I noen tilfeller kan for eksempel institusjon være det beste alternativet.

Kommunens ressurser
Kommunen har plikt til å sette av realistiske midler til omsorgslønn på sitt budsjett. Hvis dette ikke er gjort er dette ikke en tilfredsstillende begrunnelse for å avslå en søknad. En viss vekt kan likevel legges på kommuneøkonomien ved vurdering av søknader om omsorgslønn. Dette åpner for forskjellig praksis hos kommunene.

Da regelen om omsorgslønn ble vedtatt uttalte Sosialkomiteen at "det er viktig at det ytes lønn til familiepleiere som hjemmehjelpere", og at "kommunen i hvert enkelt tilfelle kan vurdere hvor mange timer som må legges til grunn for betaling for slikt omsorgsarbeid". Dette følges som hovedregel opp av kommunene.

Mottakere av omsorgslønn blir imidlertid ofte plassert i det laveste lønnstrinnet for hjemmehjelpere. Helse- og omsorgsdepartmentet har rådet kommunene til å gi høyere timelønn dersom det er grunn til det, for eksempel hvis du har utdannelse som gjør deg spesielt kvalifisert for slikt omsorgsarbeid. Dette kan være aktuelt dersom man er sykepleierutdannet.

Omsorgslønnsordningen har ikke som mål å gi den som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time man arbeider. Formålet med ordningen er, gjennom å gi deg en viss godtgjøring, å legge til rette for at det private omsorgsarbeidet skal kunne fortsette. Antall timer fastsettes individuelt basert på hvor mange timer omsorgspersonen utfører "særlig tyngende omsorgsarbeid".

For den som har omsorgen for et hjertesykt barn vil dette innebære den tiden vedkommende utfører omsorgsarbeid som klart overstiger vanlige omsorgspliktoppgaver.

Etter at innføring av regel i arbeidsmiljøloven som begrenser muligheten til midlertidig ansettelse har man endret denne tilrådingen. Dette innebærer at hovedregelen i dag er at den som får omsorgslønn er oppdragstaker hos kommunen. Man nyter dermed ikke godt av de særlige rettigheter man har som arbeidstaker.

Siden man ikke opparbeider seg ferie og feriepenger i et oppdragstakerforhold presiserer departementet at det er viktig å legge til rette for at man får tilrettelagt ferie gjennom avlastning samt at man bør få utbetalt omsorgslønn også i den tiden avlastning skjer.

Dersom man mottar hjelpestønad samtidig som man mottar omsorgslønn, vil kommunen likevel kunne ta hensyn til dette ved utmålingen. Helse- og omsorgsdepartmentet har imidlertid rådet kommunene til ikke å foreta avkortning når hjelpestønad eller omsorgslønn til sammen ikke overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Siden hjelpestønad og omsorgslønn sjelden kommer opp i et for høyt nivå er hovedregelen at hjelpestønad og omsorgslønn skal utbetales uavkortet.

Hvis du utfører omsorgsarbeid har du på nærmere vilkår rett til 3,50 pensjonspoeng i folketrygden, jfr. folketrygdloven §3-16. Dette gjelder uavhengig av om du får omsorgslønn eller ikke. Krav om dette kan setter frem overfor NAV kontoret.

Etter du har sendt inn søknad er det vanlig at saksbehandleren kommer på hjemmebesøk for å vurdere situasjonen.

Saksbehandlingen i saker om omsorgslønn reguleres av forvaltningsloven og noen særregler i sosialtjenesteloven kapittel 8. Kommunen skal foreta en individuell vurdering og treffe såkalt enkeltvedtak i saken. Dette innebærer blant annet at du har rett til å se saksdokumentene som ligger til grunn for vedtaket, at du kan kreve skriftlig begrunnelse og at et avslagsvedtak kan påklages.

Klagefristen skal fremgå av vedtaket. Klagefristen er tre uker regnet fra du mottok vedtaket, jfr. forvaltningsloven kap. VI. For å være helt sikker bør du regne fristen fra dato for vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av sosialtjenesten. Klagen sendes først det organ som har truffet vedtaket.