Gå til innholdet
Hjertefeil
 

Individuell plan (IP)

Alle med behov for langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP).

Målet med IP er å sikre bedre og mer samordnende tjenester, uten at den som trenger tjenestene selv skal koordinere alle de ulike etatenes hjelpeordninger.

Dersom du eller ditt barn har behov for langvarig og koordinerte tjenester på grunn av en funksjonshemning eller kronisk sykdom er du i målgruppen for en individuell plan (IP). Behovet for tjenester må ha en viss varighet, men det kreves ikke at behovet skal være varig eller strekke seg over et bestemt antall måneder eller år. 

Det må være behov for minst to eller flere helse- og omsorgstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige tjenesteytere i kommunen. Dette følger av pasientrettighetsloven § 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er for øvrig forankret i henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven kap. 7, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §28. Plikten til å utarbeide individuell plan er utdypet i Forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen.

Hvorfor individuell plan?
Begrunnelsen for at retten til individuell plan ble lovfestet er at mange med flere behov for helsetjenester opplevde at tjenestene de fikk var lite koordinert og målrettet. Man opplevde at hjelpeapparatet var for standardisert, og ikke tok tilstrekkelig hensyn til individuelle behov.

Målet er nå at utarbeidelse av individuelle planer skal gi barnet og foreldrene større trygghet og forutsigbarhet, avklare ansvarsforhold og sikre samordning av tjenestene. Dette vil for eksempel kunne være viktig hvis man har et hjertesykt barn som også har Downs syndrom. Planen skal bidra til at barnets individuelle behov blir retningsgivende for utformingen og sammensetningen av de tiltak og tjenester som ytes. Den skal sikre at det til en hver tid er én tjenesteyter som har ansvaret for oppfølgning.

Å sikre samhandling mellom tjenesteytere og barn/foreldre, mellom tjenesteytere innenfor et forvaltningsnivå og mellom tjenesteytere på tvers av faggrupper og nivå er svært viktig for å kunne oppnå et best mulig tjenestetilbud.

Hva er en individuell plan?
En individuell plan er et samarbeidsdokument.

Den skal beskrive barn/foreldre og tjenesteapparatets innsats på en enkel og oversiktlig måte. Planen skal inneholde barnets ressurser og definerte mål samt aktuelle tiltak og omfanget av dem. En ansvarlig koordinator skal utpekes og det skal settes en evalueringsdato.

Resultatet skal gi barnet et sammenhengende og tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan er en overordnet plan som må samordnes med eventuelle andre planer, for eksempel individuell opplæringsplan.

Hvordan opprette en individuellplan?
Initiativet kan komme fra foreldre/foresatte, men hovedansvaret ligger hos tjenesteapparatet i kommunen eller på sykehuset.

Alle tjenesteytere som er i kontakt med personer som har sammensatte behov for tjenester har et ansvar for å vurdere om det er behov for eller en rett til en individuell plan. Tjenesteapparatet har også ansvaret for at planarbeidet kommer i gang. En individuell plan skal imidlertid ikke utarbeides uten brukerens samtykke.

Reglene om individuell plan legger ikke ansvaret for utarbeidelsen til en enkelt instans. Normalt vil planarbeidet bli forankret i den aktuelle kommune. Departementet har uttalt at det bør finnes én instans i kommunen som er gitt et spesielt ansvar både for å vurdere hvem som trenger, og har rett til, en individuell plan.

Når det er avklart at en individuell plan skal utarbeides, skal det oppnevnes en person - en koordinator - som har ansvaret for å lede utarbeidelsesprosessen. Foreldre/Foresatte skal gis mulighet til å påvirke valget av koordinator.

Planarbeidet
Brukerne skal ha en sentral rolle i planarbeidet, gjennomføringen og oppfølgningen av den individuelle planen. Derfor er det viktig at det, under planarbeidet, blir gjort en gjennomgang og vurdering av barnets og foreldres ønsker, behov, muligheter og av de tiltak og virkemidler som kan være aktuelle.

Det er foreldre som kjenner situasjonen best, mens det er fagfolkene som har best oversikt over aktuelle løsningsalternativer. Hvis foreldrene ønsker det, vil det bli utarbeidet konkrete mål for planen. Oppstår det uenighet mellom foreldrene og en fagperson om hvordan situasjonen skal oppfattes, kan foreldrene få dette vurdert av en annen fagperson.

Koordinatoren har en viktig rolle under hele prosessen, og det bør skje minst mulig utskifting i hvem som har koordinatoransvaret underveis i planarbeidet. Hennes/hans oppgave er å sikre god fremdrift samt å sikre at brukerne får informasjon og innflytelse i prosessen. Det skal bli utarbeidet et forslag til plan som kan danne grunnlaget for et fellesmøte mellom de berørte tjenesteytere, hvor koordineringsoppgavene på overordnet nivå kan bli sikret. Det er viktig at tjenesteytere fra forskjellige faggrupper og nivå snakker sammen.

Planprosessen må være løpende, også utover ferdigstillelsen av planen, siden den ikke er et mål i seg selv, men et redskap i det tverrfaglige og tverretatlige arbeidet. Dette betyr at planen må prøves ut, følges opp, evalueres og korrigeres.

Både planprosessen og plandokumentet vil inneholde informasjon av personlig karakter. Disse opplysningene er underlagt taushetsplikt. For å videreformidle disse opplysningene må det derfor innhentes informert samtykke fra foreldre/foresatte.

Hva skal den individuelle planen inneholde?
I Forskrift om individuelle plan i arbeids- og velferdsforvaltningen § 7 gis det en oversikt over hovedpunkter som den individuelle planen skal inneholde. Dette er:

• En oversikt over pasientens mål, resurser og behov for tjenester,

• En oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,

• En angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen,

• En oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse,

• En beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,

• En angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen

• Pasientens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og

• En oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

En individuell plan bør dermed omfatte alle tiltak et barn trenger for å leve et aktivt og selvstendig liv, for eksempel helsetjenester, kommunale tjenester, stønader og opplæring. Planen vil også omfatte tjenester til familien som sådan.

Klage
Hvis tjenesteapparatet ikke utarbeider individuell plan, selv om foreldre/foresatte ønsker det og har rett til det, kan kommunen anmodes om å sette i gang med et slikt arbeid.

Ved klage på rett til individuell plan etter helselovgivningen kommer bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7 til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens § 28, vises til samme lovs § 47, og for øvrig forvaltningslovens regler om klage til anvendelse (klage til Fylkesmannen).

Foreldre/foresatte kan også klage hvis planen er mangelfull, hvis det gis for lite mulighet til medvirkning i planprosessen og hvis helsetjenesten ikke er samarbeidsvillig.

Del dette innholdet:


  Var denne informasjonen nyttig for deg?

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2016

Utviklet av Imaker as