Hvis man har barn under 18 år som har et vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, kan man ha rett på forhøyet hjelpestønad. Hovedformålet med å gi forhøyet hjelpestønad til barn og unge er å gi dem en mulighet for å bli boende i hjemmet fremfor å måtte flytte på institusjon.
Forhøyet hjelpestønad ytes etter tre satser (sats 2, 3 og 4); enten 2 ganger-, 4 ganger-, eller 6 ganger ordinær hjelpestønadssats.
Vilkår for ordinær hjelpestønad
For å ha rett til hjelpestønad må hjelpebehovet være så stort at årlige utgifter til særskilt tilsyn og pleie, dersom man hadde brukt betalt hjelp, minst tilsvarer satsen for ordinær hjelpestønad. Siden hjelpebehovet normalt dekkes av foreldre, uten at det er aktuelt med vederlag i vanlig forstand, fokuseres det på behovet for hjelp.
Det stilles derfor ikke noe krav om at det faktisk påløper utgifter.
Det er et særskilt behov som åpner for hjelpestønad. Dette innebærer at det bare er det behov som overskrider det omsorgsbehovet barnet ville hatt om det ikke var hjertesykt, som det blir tatt hensyn til ved vurderingen. Det forutsettes at foreldre gir en viss hjelp uten betaling, men den omsorg som gis utover dette, regnes som likeverdig med betalt hjelp. Dette gjelder for eksempel hvis man, på grunn av sitt barns pleiebehov, ikke kan arbeide i 100% stilling, eller hvis pleiebehovet er av en slik art at man ikke kan leve et normalt familieliv.
Av NAVs rundskriv følger det at det særskilte behovet for tilsyn og pleie, utover det som er normalt for friske barn på samme alder, må være av et slikt omfang at det minst tilsvarer 2-2,5 timer pr. uke for at det åpnes for hjelpestønad.
Det kan innebære at man i noen tilfeller ikke oppfyller vilkåret for hjelpestønad før barnet har kommet over spedbarnsstadiet – siden spedbarn uansett har et veldig stort behov for tilsyn og pleie. Det må, som hovedregel, foreligge et privat pleieforhold; enten ved at dere yter ubetalt hjelp, eller ved at hjelp er innleid. Som hovedregel kan bare privat pleieforhold foreligge når barnet bor i familiehjemmet.
I noen tilfeller oppholder barnet seg delvis i institusjon. Hvis hjelpebehovets omfang er av en slik størrelse at vilkårene for rett til hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad etter en viss sats er oppfylt i den tiden barnet er hjemme, anses likevel vilkårene for rett til ytelsen oppfylt. Det vil derfor være mulig å ha rett på pleiepenger uavhengig av rett til hjelpestønad.
Mottak av omsorgslønn er ikke til hinder for at hjelpestønad kan ytes. Det kan likevel finne sted en avstemming mellom disse to ytelser. Omsorgslønn er hjemlet i sosialtjenesteloven og ytes av kommunen. Vil dere vite mer om denne ordningen kan kommunens pleie- og omsorgskontor kontaktes.
Forhøyet hjelpestønad
Forhøyet hjelpestønad ytes bare til barn og unge under 18 år.
For å ha rett til slik stønad må behovet for tilsyn og pleie være vesentlig større enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad.
Rikstrygdeverket har lagt til grunn at den tid som brukes utover det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever, må tilsvare minst 7 timer pr. uke for at dette vilkåret skal anses å være oppfylt. Stønaden må gi barnet/ungdommen økte muligheter til å bo hjemme hos foreldrene.
Når det skal avgjøres om barnet/ungdommen oppfyller kravet til å få forhøyet hjelpestønad, og i tilfellet med hvilken sats stønaden skal ytes, skal det legges vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behov han/hun har for stimulering, opplæring og trening, og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.
I NAVs rundskriv gis det en beskrivelse av tilstander som faller inn under de enkelte satsene for forhøyet hjelpestønad:
Forhøyet hjelpestønad sats 2 er aktuelt ved moderate fysiske og psykiske funksjonshemninger. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som for eksempel personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker.
Det samme gjelder hvis barnet trenger særlig tilsyn utendørs samt hvis barnet har særskilt behov for opplæring, trening eller behandling. For å få sats 2 må hjelpebehovet være relativt betydelig (jfr. 7 timers regelen som er nevnt ovenfor), men det kreves ikke at hun/han er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.
For å få hjelpestønad sats 3 må hjelpebehovet være av et relativt betydelig omfang. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så stor grad at omsorgen for barnet er til hinder for at du får utført andre nødvendige, daglige gjøremål. Barnets hjelpebehov vil oftest være så stort at det går ut over familiens øvrige gjøremål.
For å kunne få hjelpestønad etter høyeste sats (sats 4) må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for dere. Dette er aktuelt dersom barnets funksjonsevne er betydelig nedsatt eller hvis barnet lider av en meget alvorlig sykdom.
Det samme gjelder dersom barnets lidelse er av en slik art at det ikke er uventet at kritiske situasjoner kan oppstå. Er barnet betydelig psykisk utviklingshemmet er det også aktuelt med hjelpestønad sats 4. Fellesnevneren for de ovennevnte tilstandene er at barnet har behov for nesten kontinuerlig tilsyn. Dette er aktuelt der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger.
Stønaden må gi barnet/ungdommen økte muligheter til å bo hjemme. Det er ikke noe krav at man ikke kan ha avlastning når hjelpestønad ytes. Dette kan ofte være en forutsetning for at barnet kan fortsette å bo hjemme, noe som nettopp er et mål med ytelsen. Er avlastningen svært omfattende kan det likevel føre til at stønaden ytes etter en lavere sats enn den ellers ville vært ytt.
Dersom barnet dør, kan det ytes hjelpestønad i en overgangsfase på 3 måneder.
Hvis man mottar forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 på grunn av omsorg for sitt hjertesyke barn, skal det automatisk godskrives pensjonspoeng til en av foreldrene.
Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad er skattefrie ytelser, og blir utbetalt månedlig.
Hvordan bør dere gå frem for å få hjelpestønad?
Dere må framsette krav om hjelpestønad skriftlig ved bruk av skjema som finnes på NAVs sider for skjema for privatpersoner. Skjema beskriver også dokumentasjonen som må vedlegges.
Det er ofte lurt å avtale et møte med en konsulent hos NAV, hvor dere kan legge fram saken. Konsulentene ved NAV har plikt til å hjelpe dere dersom dere har spørsmål i forbindelse med stønaden. I forbindelse med møtet kan man få hjelp til utfylling av søknadsskjema. Saksbehandlingstidene varierer ved forskjellige NAV-kontor. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for krav om hjelpestønad er 5 måneder.
Ofte kan det være lurt å lage et "regnskap" over omsorgstiden som brukes. Dette "regnskapet" bør føres i flere uker – slik at det blir mulig å beregne en normaluke. Man må så sammenligne denne med hva som ville vært normalt dersom barnet ikke hadde vært hjertesykt. "Regnskapet" bør attesteres av lege.
Som hovedregel kan stønaden bare utbetales for opptil tre måneder før den kalendermåneden dere satte fram kravet.
Hvis dere er uenig i NAVs vedtak, kan det påklages til NAV klageinstans innen 6 uker fra dere fikk vedtaket. Ofte kan det, i denne forbindelse, lønne seg å innhente ytterligere dokumentasjon. NAV har nærmere informasjon om klageadgang. Der finner du også mal for klage.
Er dere uenig i vedtaket til NAV klageinstans kan det ankes til Trygderetten innen 6 uker fra dere mottok vedtaket fra klageinstansen. Klagen/anken skal alltid sendes til NAV kontoret der dere bor.
