Fravær fra arbeid
Hvis man må være borte fra arbeid på grunn av at barnet har en hjertesykdom, kan man ha rett til ytelser fra folketrygden som helt eller delvis skal dekke inntektstap.
Man kan ha rett til omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Reglene om stønad ved barns sykdom finner du i folketrygdloven kapittel 9.
Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger har mye til felles med sykepenger. Ytelsene skal være en kompensasjon for arbeidsinntekt når fravær fra arbeid er begrunnet med et barns sykdom. For å ha rett til disse ytelsene, må man oppfylle de samme inngangsvilkårene som gir rett til sykepenger, jfr. folketrygdloven kapittel 8.
Man har, som hovedregel, bare rett til ytelsene hvis man ville hatt rett til sykepenger dersom man selv hadde blitt syk. Dette innebærer at man må ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet. Dette betegnes som opptjeningstid. Det kan gjøres enkelte unntak fra kravet om opptjeningstid, jfr. folketrygdloven § 9-2, jfr. folketrygdloven § 8-47.
Man kan også søke om omsorgslønn med hjemmel i helse- og omsorstjenesteloven § 3-6. Omsorgslønn er ikke en ytelse fra Folketrygden, men fra kommunen, og blir derfor ikke omtalt her. Se nærmere informasjon under FFHBs side om omsorgslønn. Du kan også kontakte den lokale kommune for informasjon.
Omsorgspenger
Det stilles som vilkår å være arbeidstaker for å ha rett til omsorgspenger. Man faller derfor utenfor ordningen hvis man er selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Omsorgspenger ytes hvis man må være borte fra arbeid på grunn av at barnet, eller den som har ansvar for å passe barnet, er syk.
Det er et vilkår for ytelsen at man faktisk lider et inntektstap. Hovedregelen er at ytelsen bare gis når barnet er under 12 år gammel. Hvis barnet har en kronisk sykdom eller er funksjonshemmet, har man rett til omsorgspenger frem til barnet har fylt 18 år. Er barnet hjertesykt, er det 18 års grensen som gjelder.
Dersom man er to foreldre om omsorgen, er det ordinære utgangspunktet at hver har rett til omsorgspenger i opptil 10 dager i løpet av ett kalenderår. Hvis de har mer enn to barn, er hovedregelen at hver har rett til 15 omsorgspengedager. Har barnet en kronisk sykdom, eller er det funksjonshemmet, har hver rett til omsorgspengedekning i ytterligere 10 dager for hvert kronisk syke barn.
Er man alene om omsorgen, gjelder de samme regler, men antall dager med omsorgspenger dobles.
Omsorgspenger utbetales som hovedregel av arbeidsgiveren, men kan i enkelte tilfeller i stedet ytes fra Folketrygden. Dersom man har mottatt omsorgspenger i mer enn 10 dager i løpet av et år, kan arbeidsgiveren få refusjon fra Folketrygden for det antall stønadsdager som overstiger 10. Har barnet en kronisk sykdom, eller er det funksjonshemmet, gir Folketrygden refusjon for hele omsorgspengeperioden. Ytelsens størrelse tilsvarer sykepenger. Dette innebærer at man kan få dekket pensjonsgivende inntekt opp til det som tilsvarer en årsinntekt på 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Dekning utover dette kan følge av tariffavtale eller arbeidsavtale.
Du finner ytterligere informasjon om reglene på NAVs sider for omsorgspenger, samt i Rundskriv for ftrl. § 9-1 til 9-3, ftrl. § 9-5 og ftrl. § 9-6. Der finner du også søknadsskjema.
Opplæringspenger
Hvis man trenger opplæring for at man skal kunne ta seg av- og behandle funksjonshemmede- eller langvarig syke barn, kan man ha rett til opplæringspenger. Det er et vilkår at opplæringen skjer ved en godkjent helseinstitusjon eller på et foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
For at man skal ha rett til opplæringspenger gjelder de samme inngangsvilkår som ved pleiepenger. Man må altså oppfylle vilkårene for å få sykepenger dersom man hadde vært syk, ha en årsinntekt på minst 50 % av folketrygdens grunnbeløp og ha et inntektsbortfall fordi man må delta på opplæring. Opplæringspenger kan ytes av NAV selv om barnet er eldre enn 18 år. Ytelsen gis så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet. Opplæringspengenes størrelse tilsvarer pleiepenger.
Du finner mer informasjon om opplæringspenger på NAVs hjemmesider.
Hvordan bør man gå frem for å få stønadene
Hvis barnet eller barnepasseren blir syk, og man må være borte fra arbeid på grunn av dette, skal man, innenfor de ovennevnte grenser, motta omsorgspenger.
I en slik situasjon må man ta kontakt med arbeidsgiveren sin. De tre første fraværsdagene har man rett til å levere egenmelding. Fra fjerde kalenderdag må fraværet dokumenteres med legeerklæring som bekrefter barnets eller barnepasserens sykdom. Krav om pleiepenger, opplæringspenger og utvidet rett til omsorgspenger når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, må fremsettes på bestemt skjema.
En rekke skjemaer finnes på NAVs skjemasider og flere kan leveres elektronisk. Man vil uansett kunne henvende seg til det lokale NAV-kontor for å få veiledning og bistand til skjemautfylling. Hvis man skal kreve utvidet rett til omsorgspenger, må man også levere dokumentasjon om barnets kroniske sykdom eller funksjonshemning til NAV-kontoret.
Hvis man søker om en ytelse i ettertid, er det viktig å være oppmerksom på at de ovennevnte ytelser, som hovedregel, ikke gis for lengre tid tilbake enn tre måneder før den måneden kravet ble fremsatt.
