Gå til innholdet
Du er her: HjemHjertefeilBehandlingPacemaker
Hjertefeil
 

Pacemaker

Pacemaker tilbys pasienter med for langsom hjerterytme (bradykardi) eller uregelmessig hjerterytme. Etter hjerteoperasjoner kan hjerterytmen ofte være litt ustabil, og det kan legges inn en midlertidig pacemaker. Her kan du lese mer om pacemaker hos barn.

Bilde av to pcaemakere og en mobil

Hjertet slår normalt med en frekvens på mellom 60 og 100 slag i minuttet. Hjerteslaget utløses av elektriske impulser som brer seg i hjertet, og stimulerer hjertemuskelcellene til å trekke seg sammen. Hjertet har en naturlig pacemaker, sinusknuten, som styrer den elektriske aktiviteten i hjertet.

Sinusknuten består av en gruppe spesialiserte hjerteceller (naturlige pacemakerceller) som er lokalisert i den øvre veggen i høyre forkammer. Sinusknuten bestemmer hvor fort hjertet skal slå ved å sende ut elektriske impulser (aksjonspotensial) med jevne mellomrom som beveger seg som bølger gjennom hjertets forkammer.

Når den elektriske bølgefronten fra sinusknuten når AV-knuten, et lite kompakt område mellom forkamrene og hovedkamrene i hjertet, ledes impulsen videre til hovedkamrene. Overledningen i AV-knuten forsinkes litt, slik at forkamrene skal rekke å trekke seg sammen før hovedkamrene trekker seg sammen. (Dette er en viktig forutsetning for at alt blodet i forkamrene skal komme over i hovedkamrene før hovedkamrene trekker seg sammen.)

Fra AV-knuten ledes signalet gjennom det såkalte His-Purkinje-systemet, et fibernettverk som består av spesialiserte hjerteceller som leder elektriske impulser svært raskt. Gjennom His-Purkinje-systemet brer den elektriske impulsen seg ut til høyre og venstre hjertekammer.

Når alle muskelcellene i hjertet har blitt aktivert, og hjertet har trukket seg sammen, stopper den elektriske bølgefronten og hjertet går over i en ”hvilefase” (kalles diastole) før den neste bølgefronten aktiverer hjertet.

Alle cellene i ledningssystemet i hjertet er pacemakerceller, og kan dermed starte en elektrisk bølgefront. Sinusknuten har raskest rytme (ca. 100/min), og derfor er det denne som normalt styrer hjerterytmen. Sinusknuten er under påvirkning fra det autonome nervesystemet, slik at om du blir opphisset, sint eller lei deg vil dette påvirke hjerterytmen uten at dutenker over det. Normalt fyrer sinusknuten med en noe lavere frekvens enn sin ”normalfrekvens”, fordi den påvirkes av signaler fra nervesystemet som får den til å roe seg ned.

AV-knuten har en lavere rytme enn sinusknuten, med en frekvens på ca. 40–60/min, His-bunten og Purkinjefibrene har en enda lavere rytme, henholdsvis ca. 30–40/min og 20–30/min. Hjertets muskelceller (myocyttene) har normalt ikke egenrytme, men kan få pacemakeraktivitet om hjertet er sykt. Frekvensen vil være svært lav (mindre enn 20/min).

Om en overordnet funksjon av ledningssystemet faller ut, kan dermed erstatningsrytmer oppstå, men hjertefrekvensen blir da lavere enn normalt.

Når trenger man pacemaker?
Pacemaker tilbys pasienter som har for langsom hjerterytme (bradykardi) eller uregelmessig hjerterytme. Dette kan skyldes at sinusknuten ikke fungerer som den skal eller at det er blokkeringer i ledningssystemet (AV-blokk, greinblokk eller fasikkelblokk) slik at den elektriske impulsen fra sinusknuten ikke når fram til hjertemuskelcellene. Denne situasjonen kalles ”hjerteblokk”. Dette kan blant annet skyldes medfødte tilstander, arrdannelser i ledningssystemet (av kjent eller ukjent årsak) eller etter hjertekirurgi hvor man har kommet borti ledningssystemet.

Bradykardi og uregelmessig hjerterytme kan gi symptomer som svimmelhet og besvimelse, hodepine, trøtthet og irritasjon. Man kan føle seg slapp og kortpustet selv ved små aktiviteter. I en slik situasjon kan en pacemaker brukes til å oppnå jevn og normal hjerterytme, slik at hjertepumpen kan gå som normalt og symptomene forsvinner.

Etter hjerteoperasjoner kan hjerterytmen ofte være litt ustabil, og det kan derfor legges inn en midlertidig pacemaker for å overvåke rytmen nøye og gi ekstra støtte hvis hjerterytmen blir for lav eller uregelmessig. Midlertidige pacemakere er eksterne (ytre) pacemakere som gir elektriske impulser i ledninger som er ført inn til hjertet gjennom en blodåre. Systemet tas bort når situasjonen stabiliseres. Om hjerterytmen fortsetter å være ustabil i lengre tid etter operasjonen, kan man vurdere å legge inn en permanent pacemaker.

Hva er en pacemaker?
Et pacemakersystem består av to deler: en liten boks (ca. 3x4 cm) og en, to eller tre ledninger som ledes inn i hjertet. Boksen fungerer som en liten datamaskin og drives av et batteri. Den opereres inn under huden, vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, men den kan også opereres inn under magemusklene (særlig hos små barn).

Elektrodene fører de elektriske impulsene mellom pacemakeren og hjertet. De har en liten metallelektrode på enden som festes i hjertet. Elektrodene gror fast i hjertet, slik at de ligger svært stabilt.

Pacemakeren registrerer hjertets egenaktivitet ved hvert eneste hjerteslag. Når hjertet slår normalt, forholder pacemakeren seg helt passiv. Om hjerterytmen blir uregelmessig, for sakte eller om noen hjerteslag faller bort, erstatter eller supplerer pacemakeren hjertets egne elektriske impulser slik at den normale rytmen kommer tilbake. Dette skjer ved at pacemakeren gir en elektrisk stimulering til hjertet slik at hjertemuskelen trekker seg sammen på vanlig måte. Man kan ikke føle disse elektriske impulsene, men man kan kjenne at hjertet slår. Pacemakeren lagrer informasjon om hjerterytmen som kan leses av ved kontroller.

Å legge inn en pacemaker er et lite og ukomplisert inngrep som ordinært tar rundt 1–2 timer. Hos voksne pasienter utføres inngrepet i lokalbedøvelse, mens barn legges i full narkose. Pacemakeren kan ofte ses som en liten ”bul” på brystet, og det vil også være et lite arr etter operasjonen.

Alle som får pacemaker får et pacemakerkort med informasjon om hvilken type pacemaker de har og hvordan den er innstilt. Dette bør alltid vises til helsepersonell om man får problemer med pacemakeren eller tar kontakt med helsevesenet av andre årsaker. På utenlandsreiser bør man ta med en engelsk oversettelse av dette kortet.

Pacemaker hos barn
Den teknologiske utviklingen på området har ført til at pacemakere er blitt mer vanlig hos barn det siste tiåret. Det er likevel kun noen få prosent av det totale antallet pacemakerinnleggelser i Norge som skjer hos barn. Det er noe mer komplisert å legge inn en pacemaker hos barn enn hos voksne.

Systemene er utviklet for voksne, og er ikke tilpasset barn. Barna skal vokse, og det må det tas hensyn til når pacemakeren legges inn. Det er høyere forekomst av komplikasjoner hos barna, særlig med tanke på elektrodebrudd, vaskulære komplikasjoner og infeksjoner.

Barn med pacemaker vil oftest ha behov for denne i mange år framover, kanskje hele livet. Det medfører et behov for bytting av generator og elektroder over tid. Disse inngrepene er ofte vanskeligere enn primærinngrepet, på grunn av dannelse av arrvev.

Hvordan er det å leve med en pacemaker?
Ledningene gror fast i hjertet og ligger da meget stabilt. Skader på ledning og isolasjon oppstår svært sjelden, men forekommer hyppigere hos barn enn hos voksne. Pacemakerens funksjon kan programmeres slik at den individuelt tilpasses det enkelte barnet. Programmeringen må gjøres ved hjelp av en spesiell datamaskin som kommuniserer med pacemakeren, og gjøres derfor av spesialisert helsepersonell på pacemakerkontroller.

Pacemakeren kan styre hjerterytmen etter barnets aktivitetsnivå (frekvensvariable pacemakere), slik at barnet kan trene og være fysisk aktiv selv om det har en pacemaker.

Alle som har pacemaker må jevnlig til kontroll på sykehuset. Kontrollene er ofte tette i starten (2–4 ganger i året), men om man ikke har noen problemer med innstillingen av pacemakeren blir kontrollene gjerne sjeldnere etter hvert. Selve pacemaker-elektronikken er stabil og pålitelig, og feil oppstår meget sjelden.

Behovene til brukeren kan derimot forandre seg, og det gjør at kontrollene er viktige. På kontrollen leses pacemakeren av med en spesiell datamaskin, og ved hjelp av denne kan legen gjøre eventuelle justeringer enkelt og smertefritt ved behov.

Fordi pacemakere er batteridrevne, må den byttes ut etter anslagsvis 5–15 år. Ledningen blir som regel ikke byttet, kun metallboksen. Pacemakeren gir varsel i svært god tid før batteriet går ut. Varselet består både av en elektronisk beskjed som registreres ved pacemakerkontroll, og en liten funksjonsendring som barnet kan merke. Når batteriet blir dårlig, kan dette gi langsommere hjertefrekvens og opphør av aktivitetsstyrt funksjon.

Pacemaker i hverdagen – typiske spørsmål

Kan elektriske apparater ødelegge eller påvirke pacemakeren?

Dagens pacemakere har et godt beskyttelsesfilter som hindrer at det blir ødelagt av ytre påvirkning. Pacemakeren kan derimot forstyrres av elektronisk støy, og i verste fall (meget sjelden) omprogrammeres. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige, men mobiltelefoner kan skape forbigående forstyrrelser. Det anbefales derfor at mobiltelefonen holdes minst 15 cm unna pacemakeren.

Man må være oppmerksom på apparater som inneholder kraftige magneter (f.eks. høyttalere). Som hovedregel vil en armlengdes avstand til slike gjenstander være tilstrekkelig for å unngå påvirkning. Ved bruk av en del medisinsk utstyr må det tas forholdsregler, og det er derfor viktig å opplyse helsepersonell om at barnet har pacemaker og vise fram pacemakerkortet ved undersøkelse på sykehus, legekontor og hos tannlegen.

Kan man trene når man har en pacemaker?
Ja, man kan trene med pacemaker, men de første ukene etter operasjonen skal man være litt forsiktig. Etter at man har vært på den første pacemakerkontrollen og ser at alt fungerer, kan man stort sett trene fritt. Dagens moderne pacemakere er frekvensvariable, slik at hjerterytmen styres etter brukerens aktivitetsnivå. Man kan drive med de aller fleste sportsaktiviteter, men bør være litt forsiktig med kampsportaktiviteter, da kraftige slag på pacemakeren kan være uheldig. Det er alltid lurt å snakke med legen før man begynner med kampsport.

Kan sikkerhetskontrollen på flyplasser påvirke pacemakeren?
Metalldetektorer som blant annet finnes på flyplasser, skader ikke pacemakeren, men metallet i pacemakeren kan utløse alarmen. Du bør derfor si ifra på forhånd at du eller ditt barn har pacemaker, og vise fram kortet som beviser det. Sørg for å ha en engelsk versjon med på utenlandsreiser.

Påvirkes pacemakeren av medisiner?
Medisiner eller tannlegebesøk vil ikke påvirke pacemakeren, men noe medisinsk utstyr kan påvirke pacemakeren (røntgen, MR-maskiner, ultralyd, elektrisk skjæreutstyr osv.). Det er derfor viktig at dere alltid forteller helsepersonell om at barnet har pacemaker når han eller hun skal til undersøkelse.

Er det farlig med slag mot pacemakeren?
Pacemakeren tåler mye og er dessuten beskyttet av mykt vev. Det er derfor svært sjelden at slag mot kroppen skal kunne skade pacemakeren. Om det oppstår blødninger i området hvor pacemakeren sitter, kan det vært lurt å kontakte lege for sikkerhets skyld. I svært sjeldne tilfeller kan elektronene i hjertet løsne. Dette merkes vet at hjertefrekvensen blir veldig lav. Oppsøk lege om dette skjer.

Kan pacemakeren gå tom for batteri?
Nei, det skal ikke skje. Strømmen fra en pacemaker minsker gradvis. Kontrollene er også beregnet ut fra batterikapasitet, slik at legen vil ha god tid til å følge med på og planlegge når batteriet må skiftes.

Når skal man ta kontakt med behandlende lege?
Om pacemakeren ikke fungerer som den skal, vil dette gi mange fysiske symptomer. Disse vil ofte ligne de symptomene barnet hadde før han eller hun fikk implantert pacemakeren. Dersom barnet opplever noen av følgende symptomer og tegn,er det lurt å ta kontakt med legen: pustevanskeligheter, svimmelhet og besvimelser, langvarig redusert fysisk yteevne og tretthet, hevelse i ben, brystsmerter, langvarig hikke, hjertebank, rykninger i brystveggmuskulaturen og tegn på infeksjon med rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet, eller meget tynn hud slik at pacemakeren skinner igjennom.

Påvirkes pacemaker av kulde?
Pacemakeren vil ikke påvirkes av kulde da den er operert inn under huden og holdes stabilt varm av kroppsvarmen. Den vil da også holde en stabil funksjon. I kaldt vær må man selvsagt kle seg godt slik at man holder kroppsvarmen og hudtemperaturen oppe. I ekstremsituasjoner hvor kroppstemperaturen blir lav (f.eks. ved ulykker hvor man blir liggende i snøen eller i kaldt vann) vil pacemakeren kunne påvirkes slik at den ikke fungerer normalt.

Statistikk
Den første pacemakeren ble lagt inn i 1958, og siden den tid har over 2 millioner mennesker fått lagt inn pacemakere. Norge legger inn få pacemakere sammenliknet med andre land i Europa. I 2012 ble det lagt inn 2678 nye pacemakere i Norge, og det ble utført 778 pacemaker-bytter. Dette er en liten økning fra året før. Kurvene for innleggelse av nye pacemakere og for bytter spriker stadig mer. Dette skyldes at pacemakerne som legges inn i dag holder mye lengre enn før, og at mange av pasientene som får langt inn pacemaker i tillegg er gamle. Kun noen få prosent av det totale antallet pacemakerinnleggelser skjer hos barn. Det er omtrent 18 000 mennesker i Norge som følges opp med pacemakerkontroller i dag. 

Last ned brosjyre om barn og pacemaker:

Kilder:

Del dette innholdet:


  Var denne informasjonen nyttig for deg?

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2016

Utviklet av Imaker as