Gå til innholdet
Du er her: HjemHjertefeilBehandlingKateterinngrep
Hjertefeil
 

Kateterinngrep

Hjertekateterisering benyttes både til undersøkelser og behandling. Her beskrives hva og hvordan denne prosedyre benyttes i behandling av medfødt hjertefeil.

Tegning av et kateter fra lysken og opp, på vei inn i hjertet

En hjertekateterisering er en undersøkelses- og behandlingsmetode hvor tynne plastrør føres inn i de store blodårene og fram til hjertet for å gjøre målinger og for å gi kontrast til røntgenundersøkelser av hjertet og de store kar. Hos barn går man oftest inn gjennom en av de store blodårene i lysken, men man kan også gå inn gjennom blodårer i armen eller i halsen.

Det er kun Barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus (OUS), som utfører hjertekateteriseringer på barn i Norge. Årlig utføres det cirka 280 kateteriseringer på barn, hvor av omtrent 70 prosent er intervensjoner (behandling).

Hjertekateteriseringen i narkose er en prosedyre med svært lav risiko. Legen som skal utføre undersøkelsen informerer grundig om inngrepets art og hensikt, og om eventuell risiko forbundet med prosedyren, dagen før undersøkelsen.

Hjertekateterisering som behandlingsmulighet
Hjertekateterisering kan også benyttes til behandling. I over halvparten av kateteriseringsprosedyrene benytter man seg i dag av kateterbaserte teknikker for å behandle pasienten, og ikke bare undersøke.

Ballongkateter
Én måte å øke blodstrømmen gjennom en trang klaff eller trange deler av en blodåre på, er å bruke et ballongkateter. Dette er et tynt plastrør med en ballong i enden. Det skyves via en blodåre eller arterie (vanligvis fra lysken) inn i hjertet, og føres gjennom klaffen eller den trange blodåren. Deretter fylles ballongen med væske mens den står i klaffen eller blodåren, slik at den utvides. Så fjernes væsken fra ballongen, og ballongen og kateteret trekkes ut. Denne prosedyren kalles ballongdilatasjon.

Ballongkateterisering etterlater ingen synlige arr, og det kan hende at barnet ditt kan forlate sykehuset neste dag. Noen ganger fører dette inngrepet til en lekkasje i klaffen, men så lenge lekkasjen er liten, er ikke dette noe problem.

Noen ganger forsnevres det trange partiet igjen senere, og det kan bli nødvendig å gjenta prosedyren.

Stenter
Dette er en type små gitter-rør som finnes i en mengde utforminger, og som kan brukes til å holde trange avsnitt åpne dersom det ikke er nok med ballongdilatasjon. Stenter kan kun brukes når det er en blodåre som er trang, ikke ved trange klaffer. De føres på plass via en innføringshylse og festes ved ballongdilatasjon. De blir værende på plass etter at ballongkateteret fjernes, og vokser fast i åreveggen. Det er ofte behov for gjentatte utvidelser av røret i takt med barnets vekst.

Propp-lukning eller coil-lukning av defekter
Ved denne fremgangsmåten føres en propp-konstruksjon eller en spiral-liknende gjenstand (coil) gjennom kateteret. Det finnes mange typer utstyr som brukes til forskjellige formål.

Propper som brukes for å lukke åpninger i hjertets skillevegger kan man forestille seg som en jojo. Når den er brakt på plass trekkes kateteret ut, og proppen folder seg ut med en skive på hver side av hullet og lukker det.

Ved bruk av coiler eller spiraler føres disse gjennom kateteret og krøller seg idet de skyves ut av kateteret på riktig plass.

Både propper og coiler forblir i kroppen resten av livet, uten problemer. Riktig plassert fører de ikke til noen flere problemer eller behov for nye inngrep. De merkes ikke av pasienten, og de ”piper” ikke i sikkerhetskontroller.

Komplikasjoner
Som nevnt er risikoen for komplikasjoner ved hjertekateterisering liten, og forekommer totalt sett hos cirka 5 prosent. De fleste komplikasjoner er ikke alvorlige. Det vanligste er bristninger eller stikkhull som medfører blødning, forbigående rytmeforstyrrelser, blødning ved innstikksstedet, blodpropp, emboli (hjerneslag), klaffeskader eller infeksjon.

Behandlingsprosedyrer har sin egen risiko avhengig av inngrepets art. Det kan for eksempel skje at innsatt utstyr havner i en uheldig posisjon eller kommer på avveie i sirkulasjonen. Om det skjer, kan det oftest hentes ut igjen ved hjelp av relativt enkle kateterteknikker.

I de aller fleste tilfeller er det verst tenkelige at det blir behov for en operasjon. Vedvarende skader er meget sjelden. Dødsfall forekommer i godt under 1% av tilfellene, og fremfor alt ved komplekse kateterinngrep hos svært syke barn der man på forhånd er klar over risikoen.

Denne artikkelen er hentet fra Children Heart Foundation - CHF, oversatt til norsk, kvalitetssikret og tilpasset norske forhold i samarbeid med overlegene Henrik Holmström og Thomas Möller, ved Barnehjerteseksjonen på Oslo Universitetssykehus, Rikhospitalet.

Del dette innholdet:


  Var denne informasjonen nyttig for deg?

gi din støtte til barnehjertesaken!

Hver dag fødes det barn med hjertefeil.
Ikke alle får oppleve ettårsdagen sin.

Din støtte redder liv. Og gir flere et bedre liv.

FFHB

Om hjertefeil > Bli medlem > Støtt oss > Om oss > Fylkeslag >

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn

t: 23 05 80 00

Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

 

Kontakt

Foreningen for hjertesyke barn
t: 23 05 80 00
Øvre Vollgate 11, PB 222 Sentrum
0103 Oslo
Org.nr.; 870 430 922

Kontonummer: 3000 19 32000

ffhb@ffhb.no

Innsamlingsprosent 2016

Utviklet av Imaker as