Skal dere ha ferie? Kanskje skal dere ut og reise, til varme eller kalde steder. Noen ganger kan det være nødvendig å ta enkelte forholdsregler når en eller flere av dem som er med har hjertefeil.
Hvordan stiller man seg til å reise med hjertebarn på lange flyturer? Og hva bør man passe ekstra på? Barnekardiolog Magne Berget gir noen svar her.
Det barnekardiologiske miljøet her i landet har utarbeidet felles retningslinjer for flyreiser og høydeopphold for barn med medfødte hjertefeil. Neders på denne siden kan du følge en lenke til disse anbefalingene (ligger på Ductus). Dette er uansett bare anbefalinger, og foreldrene må selv ta den endelige avgjørelsen. Her følger noen enkle råd:
Legeattest og dokumentasjon på flytende medisin Selv om fly har trykk-kabin, vil O2 konsentrasjonen synke under en flytur og surstoffmetning vil falle hos alle. Jeg vil derfor anbefale at foreldre til barn som har kompliserte hjertefeil alltid diskuterer flyreiser på forhånd med behandlingsansvarlig lege. Det er lurt å ha med en legeattest på engelsk som kort beskriver hjertefeilen og hvilken behandling som er gjort og ev hvilke medisiner som er nødvendig. Hvis man skal ha med hjertemedisiner i miksturflasker på flyet, må dette dokumenteres. Hvis man flyr over flere tidssoner, er det viktig å tenke ut hvordan man skal justere tidspunktet for når faste medisinene skal gis.
Barn som har cyanose/ lav surstoffmetning i blodet Se anbefalingene i linken når det gjelder surstoffmetning og anbefalingene vedrørende lengde på flytur.
Hvis barnekardiolog anbefaler O2-tilskudd under flyreisen, må det bestilles sammen med flybilletten. Det er mulig å søke om refusjon av utgifter til dette gjennom Helfo. Søknaden kan også sendes etter at reisen er foretatt.
Dersom en er i tvil, er det mulig å gjennomføre en test før flyreisen. Den er nokså omfattende, barnet må være innlagt på sykehus, og det må foretas gassmålinger fra kateter innlagt i en arterie, bl.a. under belastning. Barna bør derfor være 8-10 år gamle for å gjennomføre testen.
Trombosetendens Under en flytur vil væsketapet være større enn ellers. Hvis man har en medfødt hjertefeil hvor tendensen til at blodet levrer seg er større en vanlig, vil dehydrering øke denne tendensen. Det er derfor viktig å drikke godt under turen, bruke elastiske strømper og holde seg mest i ro. Det anbefales også å utføre benstrekkog tåhevinger jevnlig.
Noen barn bruker blodfortynnende medisiner (Albyl-E, Bayer Aspirin, Marevan) for å motvirke trombosetendens. Det er viktig at de tar medisinen som foreskrevet før flyreise.
Reiseforsikring Hvis en feriereise med flytur er vurdert og funnet forsvarlig av lege, trenger man kun vanlig reiseforsikring.
Når det gjelder hvor man skal reise, eller hvor man ikke bør reise, finnes ingen anbefalinger, bare sunn fornuft.
Hvilket sykehus kan benyttes ved behov for akutt operasjon i utlandet? Når barn med hjertefeil må opereres, er det viktig at helsepersonellet som skal gi bedøvelse/narkose, har kunnskaper om hvordan dette kan virke på sirkulasjonen ved akkurat denne tilstanden. Derfor henvises hjertebarn i Norge til Rikshospitalet hvor de har erfaring med å gi narkose til hjertebarn, selv om operasjonen er liten og kunne vært foretatt på et lokalt sykehus.
Når man er i utlandet på ferie, bør man forhøre seg med reiseoperatør eller via Internett hvor det nærmeste sykehuset med slik kompetanse ligger. Kravet må være at de til vanlig opererer barn med medfødte hjertefeil på dette sykehuset.
Varme dager og bading hører sommeren til. Er det spesielle hensyn barn med medfødt hjertefeil bør ta? Les barnekardiolog Magne Bergets generelle råd.
Svømming er en aktivitet som vanligvis er bra og trygg for alle barn som har medfødt hjertefeil. Om sommeren er det mye lek og moro forbundet med det å bade. Et par ting bør man ha et avklart forhold til:
Dykking Å holde pusten lenge under vann kan være uheldig for barn med cyanotiske hjertefeil. Unngå konkurranser om å være lengst mulig under vann eller å svømme hele badebassenget under vann.
Kaldt vann Mange barn med medfødte hjertefeil blir fort kalde og slitne når de bader lenge i vann som er kaldt. Dette gjelder spesielt barn med fontansirkulasjon og de med hindringer i blodtilførselen ut til kroppen. Tilsvarende gjelder for barn med nedsatt pumpeevne i hjertemuskelen. Bading i kaldt vann øker både blodtrykket og hjertefrekvensen og kan være en utfordring for de som allerede har liten reservekapasitet.
For å unngå å bli kald og ”blå”, må man legge inn hyppige nok pauser på land for ”oppvarming”. Foreldre kjenner barna sine og vet som oftest når det er påkrevd med pause.
Barn har lettere for å bli dehydrert i varmt vær enn voksne. Barn har større kroppsoverflate pr. kilo kroppsvekt enn voksne. I tillegg inneholder kroppen deres prosentvis mer væske/vann.
Det er derfor viktig å erstatte væsketapet i varmen, jo mer væske jo varmere det er.
Dette gjelder også for barn med medfødte hjertefeil. Snakk med barnekardiologen som følger barnet ditt om du må være ekstra påpasselig hvis du har tenkt å ta med barnet ditt til Syden.
Vann er det beste å erstatte væsketapet med. Det finnes også leskedrikker med tilsatt sukker og salter som kan brukes hvis barnet ditt spiser mindre enn vanlig på grunn av varmen. Gi hyppige, små mengder, og så mye at barnet ditt har gode og våte bleier eller rikelige porsjoner når det tisser.
De fysiologiske prosessene som igangsettes når kroppen blir kald, har til hensikt å øke varmeproduksjonen i kroppen, samt å minimere varmetapet. Dette er en involuntær (ikke viljestyrt) prosess som styres av hypotalamus, en liten kjertel i hjernen som fungerer som termostat. Blodsirkulasjonen i kroppen omstilles, slik at mest blod sendes til de organene som er mest avhengige av å opprettholde normal temperatur (de indre organene og hjertet). Blodårene som går til ekstremitetene (armer og bein) og til huden, trekker seg sammen, slik at mindre blod sendes dit. Dette medfører redusert varmetap. I tillegg vil kroppen skru opp forbrenninga, og slik produsere mer varme.
Økt belastning på hjertet Forbrenning er en oksygenkrevende prosess, og for å kunne øke forbrenninga må mer oksygenrikt blod sendes til de indre organene. Hjertet, som er det organet i kroppen som er ansvarlig for å pumpe blodet, må derfor jobbe hardere. Prosessen hvor blodårene trekker seg sammen for å redusere blodgjennomstrømningen i ulike organer (vasokonstriksjonen) som opptrer i store deler av kroppen når den blir kald, vil føre til økt motstand mot blodstrøm i blodårene i kroppen. Hjertet må derfor slå kraftigere for å få blodet ut i årene, og blodtrykket øker. Begge disse faktorene medfører en økt belastning på hjertet. For en frisk person vil kroppen lett tåle denne ekstra belastningen. Om man har et svakt hjerte i utgangspunktet, eller allerede sliter med høyt blodtrykk, kan denne påkjenningen bli for stor.
Økt risiko for blodpropp Lave temperaturer vil også endre blodsammensetningen. Antallet partikler i blodet, som blodplater, røde blodceller, fibrinogen og kolesterol, øker og gjør at blodet blir tykkere (økt viskositet). Dette gjør at risikoen for blodpropp øker, og kan føre til tette blodårer i hjertet, lungene eller i hjernen. I tillegg vil den økte viskositeten gjøre at blodet blir litt vanskeligere å pumpe gjennom blodårene. Hjertet må derfor jobbe hardere.
Vanskelig å gi råd De økte belastningene på hjertet i forbindelse med kulde kan høres skremmede ut for personer med hjerteproblemer, og mange kan vegre seg for å være ute når det er kaldt. Det er derimot vanskelig å gi generelle retningslinjer på dette området. Kulde er relativt. For det første er det stor forskjell på om klimaet er tørt eller fuktig eller om det blåser eller er vindstille. For det andre er det gjerne store og raske temperaturendringer som medfører de største og bråeste endringene i blodsirkulasjonen, ikke kulda i seg selv. Å fryse om sommeren er like ille som å fryse på vinteren!
Hold varmen Det vil derfor være viktig å vurdere enhver værsituasjon individuelt. Det kan ikke settes noen bestemt temperaturgrense for når personer med hjerteproblemer skal være forsiktige med å bevege seg ute. Det som er viktig å huske på, er å kle seg godt. De prosessene som er beskrevet overfor, settes igang når kroppen blir kald. Dersom man greier å holde seg varm vil dette derfor være det viktigste for å redusere belastningen på hjertet. Følg værmeldinga og kle deg etter været – og unngå å dukke ned i iskaldt badevann en varm sommerdag!
Artikkelen er skrevet av Kjersti Jystad Postmyr som studerer medisin ved NTNU i Trondheim. Postmyr har koarktasjon av aorta.
Lue for varme
Det finnes en type lue/maske, kalt Jonasmaske, som gir ekstra god beskyttelse mot kald og tørr luft. Denne er spesielt egnet for astmatikere, men virker også forebyggende for alle i tørt og kaldt vær.
Tidligere kunne man søke om denne masken til barnet sitt gjennom Hjelpemiddelsentralen til NAV. I dag ligger Jonas-masken under hjelpemiddelsentralen til sykehuset, og spesialisthelsetjenesten, hvilket vil si at man må få en lege fra spesialisthelsetjenesten til å søke for seg, på eget skjema.
