I dag kan man behandle nesten alle hjertefeil. Operasjon er nødvendig for mange. Andre viktige elementer i behandlingen av hjertesykdom hos barn er bruk av kateter, medisiner, pacemaker og "brenning".
Kirurgisk behandling
Operasjoner finnes i to grunnformer: Inngrep som tar sikte på å rette på feilen eller inngrep som skal redusere feilens betydning.
Den første typen er en reparasjon, mens den siste er en hjelpeoperasjon.
Hjelpeoperasjon
Å utføre en hjelpeoperasjon er egentlig å lage en hjertefeil til. Det kan dreie seg om å regulere mengden av blod som renner
gjennom lungene: For stor blodstrøm bremses ved å legge på en forsnevring på lungepulsåren, man "skrur igjen kranen", (BANDING-operasjon).
For liten blodstrøm økes ved å anlegge en ekstra forbindelse til lungepulsåren (SHUNT-operasjon). Anlagt riktig dosert på
riktig sted, vil den nye feilen føre til at pasienten blir bedre. I noen tilfeller vil dette være det eneste tilbudet legene
har til pasienten, men stort sett er dette et første skritt i retning av å rette på feilen.
Reparerende operasjon
Reparasjoner tar sikte på å rette på feilen. Der det er trangt, vider kirurgen det ut, der det er et hull som ikke skulle
ha vært der, tetter han det igjen. Blodstrømmer ledes på rett vei ved å lage kanaler eller bytte om rør. Der det tidligere
er utført hjelpeoperasjoner, må også den feilen rettes på ved en reparasjon. Målet for en reparasjonsoperasjon er at den skal
være det endelige inngrep. Som oftest er den også det. Noen ganger må det likevel flere inngrep til, enten fordi det første
ikke var så vellykket som man kunne ønske seg, eller fordi ting forandrer seg når pasienten vokser.
Fontanoperasjon
En fontanoperasjon lager ikke et normalt hjerte, men sørger for sirkulasjon selv om hjertet mangler høyre eller venstre kammer.
Resultatet blir et felles hjertekammer som klarer å pumpe blod ut i kroppen, men hvor det oksygenfattige, blå blodet bare
renner tilbake til lungene. En fontanoperasjon foretas i to trinn. Ved Hypoplastisk venstre hjertesyndrom benyttes en lignende
metode (Norwood), som gjennomføre i tre trinn.
Lukket operasjon
Noen typer hjertefeil kan opereres uten bruk av hjertelungemaskin. Slike operasjoner kalles lukkede hjerteoperasjoner og
foregår gjennom siden av brystkassen.
Åpen operasjon
De fleste hjerteoperasjoner krever at man skjærer innvendig i hjertet. Slike operasjoner foretas gjennom brystbenet. Mens
operasjonen skjer inne i hjertet, kan ikke hjertet gjøre jobben sin som blodpumpe. Hjertet kobles ut av sirkulasjonen og stanses.
Dette krever tilkobling av en ekstern kunstig pumpe som erstatning. Man bruker en teknisk innretning til å erstatte både hjertepumpen
og lungenes oppgave med å få surstoff i blodet. Dette er den såkalte hjertelungemaskinen. Pasienter som blir operert inne
i hjertet vil derfor under operasjonen være koblet til denne maskinen ved hjelp av plastikkslanger. Maskinen gir surstoff
til blodet, og pumper det inn igjen i pulsårene. Under operasjonen senkes barnets kroppstemperatur fordi dette reduserer kroppens
behov for surstoff.
Kateterbehandling
Åpne klaffer
Behandling av hjertefeil via kateter - det vil si tynne plastrør som føres inn i kroppen og til hjertet via blodårer i lysken
- blir stadig oftere benyttet. Kateter kan blant annet brukes til ballongbehandling for å åpne opp trange klaffer i lungepulsåren.
Samme teknikk kan også brukes på nyfødte med trang aortaklaff. En forsnevring som ikke lar seg vide ut bare ved bruk av ballong,
kan utvides ved hjelp av ballong i kombinasjon med en stent (et indre metallgitter) som blir sittende igjen i det trange partiet.
Lukke hull
Kateter kan også brukes til å lukke feilforbindelser mellom hjertehalvdelene. Siden 1997 har alle pasienter som veide fem
kg eller mer og hadde åpen ductus, fått lukket den på en slik måte. Av vanlige hull i forkammerskilleveggen (ASD) lukkes i
dag flertallet ved hjelp av kateter. Det er også mulig å lukke hull i hjertekammerskilleveggen (VSD) på denne måten. Slik
behandling skjer ved at det skyves en propp eller en paraply opp gjennom kateteret til hullet og plasseres slik at det folder
seg ut og "plomberer" åpningen.
Medikamentell behandling
Hjertemedisin baserer seg på å styrke hjertemuskelen eller lette dens arbeid. Det kan være forskjellige typer vanndrivende
medisiner, medisin som styrker hjertemuskelens arbeidsevne (for eksempel Digoxin), middel som nedsetter motstanden mot blodets
gjennomstrømning i kroppen (Captopril), Prostaglandin for å holde ductus arteriosus åpen på nyfødte når det er nødvendig,
medisiner ved arytmi og blodfortynnende som Marevan og acetylsalicylsyre. Såkalte "blodfortynnende" motvirker blodets tendens
til å koagulere og danne blodpropper. Slik medisin brukes blant annet av personer som har fått operert inn kunstig klaff i
hjertet. Ved hjerterytmeforstyrrelser kan det være aktuelt med antiarytmika, det vil si legemiddel som på forskjellig måter
regulerer hjerterytmen.
Pacemaker
En pacemaker er et lite apparat med et batteri, som erstatter eller supplerer hjertets egne elektriske impulser. Det opereres
inn og kobles til hjertet med ledning(er).
Pacemaker kan blant annet brukes ved noen spesielle arytmier: Barn som er født med AV-blokk; det vil si feil i det "elektriske
ledningssystemet" mellom forkammer og hjertekammer. Barn som har fått AV-blokk som følge av at kirurgisk inngrep i hjertet
har skadet ledningsnettet. Barn som har medfødt sykdom i sinusknuten, som styrer sammentrekningen i forkamrene, og som derfor
får for lav puls og barn som har alvorlige rytmeforstyrrelser.
Ablasjon "brenning"
Radiofrekvensablasjon utføres i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser. På barn foregår denne prosedyren i narkose.
Via blodåresystemet i lysken føres flere tynne ledninger inn i forskjellige avsnitt av hjertet for å lokalisere de elektriske
ledningsbanene. Når man har påvist nøyaktig hvordan de elektriske impulser dannes og brer seg i hjertet, føres et spesielt
kateter inn til dette området. Gjennom kateteret sendes radiobølger. Strømvarmen varmer opp vevet under elektroden som sitter
på enden av kateteret, til man oppnår koagulasjon av vevet i et lite, avgrenset område. Dermed brytes den uønskede elektriske
impulsutbredelse i dette området.
Hjertetransplantasjon
Noen hjertefeil er så alvorlige at operasjoner bare kan bedre tilstanden, men ikke på lang sikt. For barna dette gjelder,
kan det bli aktuelt med hjertetransplantasjon. Før legene kan anbefale transplantasjon må barnet gjennom en rekke undersøkelser
for å finne ut om det vil takle transplantasjonen og medisineringen etterpå. Ved operasjonen erstattes det syke hjertet med
et donorhjerte. Fordi kroppen reagerer med å prøve å støte vekk fremmed vev, er det nødvendig med livslang medisinering for
å hindre avstøtning. Hvis lungene også er skadet, kan det vurderes om det er mulig å transplantere en eller begge lunger.
Mer informasjon (lenker):
• Ablasjon ved atrieflimmer: http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2004/614.pdf
• Barnehjertekirurgisk seksjon ved Rikshospialet: http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/klinikkene/enhet?p_doc_id=29428&p_dim_id=43061
• Endokarditt - amerikanske retningslinjer: http://www.aafp.org/afp/980201ap/taubert.html
• Hjerte-lunge-maskinen: http://nextcon.fuse.no/ffhb/profilbok/venstre.asp?id=275
• Hjertetransplantasjon av barn: http://www.legeforeningen.no/id/93626.0
• Medikamentet Tracleer: http://www.globenewswire.com/newsroom/news.html?d=84032 (engelsk)
• Om barnehjertekirurgi fra side 36 til 48: [lenke linker til side som er borte]
• Om hjertetransplantasjon i Tidsskriftet: http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/2904-7.pdf
• Om medisiner - Felleskatalogen: http://www.felleskatalogen.no/pasientutgave/
• Pacemaker og barn: http://www.hjartebarn.org/bdh_filearea/Riks_PDF/Pacemaker08.pdf
• Transplantasjon ved Rikshospitalet: http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/klinikkene/enhet/artikkel?p_dim_id=44105
