Hjertefeilens navn
Hjertesvikt eller hjerteinsuffisiens er de betegnelsene som brukes, eller for korthets skyld: ”svikt”. Noen snakker også om
”pumpesvikt”. Og merkelig nok, denne gang er det ingen forkortelser!
Hva består feilen i?
Dette er ingen misdannelse, men en feil i hjertets funksjon. ”Svikt” blir derfor uttrykk for en hjertemuskel som ikke greier
å utføre nødvendig arbeid. Svikt kan oppstå som et resultat av svært mange forskjellige faktorer. Fellesnevneren er at hjertet
ikke greier å pumpe ut alt blodet det skulle, slik at det blir igjen mer i hjertet enn det som er normalt. Dermed vil hjertet
øke i størrelse, formen på kamrene forandres, og funksjonen lider.
Årsaker til feilen
Et hjerte kan ”gå i svikt” både av medfødte feil og feil man pådrar seg i løpet av livet. Hjertet kan slites ut av for mye
volum eller av at det må pumpe for mye trykk. Sistnevnte faktor er som regel skapt av en forsnevrings i hjertet eller nærliggende
arterier. Hjertet kan belastes med volum hvis det er en forbindelse mellom kretsløpene (shunt), eller hvis det lekker blod
tilbake gjennom en av klaffene. En tredje årsak kan være at det er en sykdom i selve hjertemuskelen slik at den blir for svak
til en normal belastning. Dette kan dreie seg om en infeksjon eller andre årsaker.
Gradering
Svikt forekommer i alle mulige grader. Et mål for svikt er pasientens yteevne. Hjerteforeningen i New York (NYHA) har laget
en skala fra 1-4, som brukes i hele verden. NYHA gruppe 1 beskriver en pasient uten innskrenkninger, NYHA gruppe 4 en som
har symptomer i ro, blir andpusten når han snakker, eller lignende. I gruppene 2 og 3 har pasienten symptomer ved henholdsvis
store eller små belastninger. Hjertestørrelsen er et annet mål. En stor svikt vil oftest ha et stort hjerte. (Men er stort
hjerte må ikke bety en stor svikt!) Hjertet produserer et enzym, det såkalte proANF, og mengden er større når svikt foreligger.
Helt nylig er det blitt mulig å bestemme dette med en blodprøve. Den vil derfor ofte gjenspeile graden av hjertesvikt.
Hva betyr feilen for pasienten?
Svært mye eller svært lite, alt etter graden!
Hvordan kartlegger man feilen?
Sykehistorien og en klinisk og teknisk undersøkelse bringer oss vanligvis meget langt i forståelsen av årsaken til hjertesvikten,
og graderingen av den. For å lese mer om undersøkelsesmetodene, se link nedenfor.
Hvordan behandles svikten?
Det beste er selvsagt å behandle årsaken til svikten hvis det er mulig. I tiden frem til det er mulig med slik behandling,
eller hvis det er best å vente, behandles svikten med medisiner. Det er flere typer av slik medisin. Den eldste (brukt i over
200 år!) heter digitalis (selges som Lanoxin), og ble i gamle dager laget av bladene fra revebjellen, som heter ”digitalis
purpurea” på latin. Digitalis styrker hjertemuskelen og bedrer effekten av kontraksjonene. Dette medikamentet er dessuten
et eksempel på at ”naturmedisin” tas inn i ”skolemedisinen” når det finnes dokumentert grunnlag for det. Vanndrivende medisiner
vil redusere væskevolumet i kroppen og på den måten bidra til å redusere hjertets arbeidsmengde. En ny medisin letter arbeidet
for det hjertekammeret som pumper blod ut i kroppen. Medisinen åpner litt på de minste arteriene og nedsetter på den måten
motstanden som hjertekammeret må overvinne når det skal pumpe ut blodet. Som oftest vil blodtrykket da også gå ned. Det er
en ønsket effekt, men bare innenfor visse grenser. Derfor bør blodtrykket sjekkes, spesielt i den første tiden. Som en siste
behandlingsmulighet for et hjerte der muskelen har sviktet alvorlig, kan transplantasjon av hjertet være et alternativ.
Råd om livsførsel
Ingen merker graderingen av svikt bedre enn pasienten. Han vil ikke gjøre mer enn det han orker. En pasient vil derfor ganske
raskt lære å tilpasse aktivitetene etter yteevnen.
Utsikter på lang sikt
Svikt representerer en alvorlig utvikling, men er avhengig av graden . Litt tåles lenge, mye tåles kort. Jo større grad av
svikt, jo viktigere er det å komme til en behandling av årsaken, hvis det er mulig. Medikamenter kan holde tilstanden in sjakk
lenge. Alvorlig sviktutvikling er en ikke sjelden dødsårsak.
Les mer om undersøkelse og behandling av hjertefeil.
Artikkel er forfattet av overlege ved Rikshospitalet Per Bjørnstad.
