Hjertefeilens navn
Aortastenose - trang hovedpulsåre. Fellesbetegnelse for ulike forsnevringer i hovedpulsåren. Tre anatomiske undergrupper:
1. Forsnevring av selve klaffen (valvulær), 2. under klaffen (subvalvulær, eller fibrøs subaortastenose) eller 3. over klaffen
(supravalvulær). Siden feilene belaster hjertet på samme måte, omhandles de samtidig.
Hva består feilen i?
1. Klaffen som sitter der hovedpulsåren er koblet til hjertekammeret kan ikke åpne seg som normalt. Ikke sjelden er de tre
segl som klaffen vanligvis består av smeltet sammen til to. Det er altså en feilkonstruert klaff som blir trang. 2. En forsnevring
under klaffen dannes av en skive med fibrøst vev med et hull i midten. Den kan delvis sitte fast i klaffen og føre til lekkasje
i den. 3. En forsnevring over klaffen er en ofte timeglasslignende innsvingning i hovedpulsåren en til tre cm over klaffen
avhengig av pasientens størrelse. Innsvingningen kan stundom strekke seg langt oppover i hovedpulsåren. Slike feil er ofte
kombinert med en spesiell, sjelden kromosomfeil.
Hva betyr feilen for blodkretsløpet?
For at hjertekammeret skal få ut den normale mengde blod gjennom en trang åpning på den tiden som står til rådighet, må det
trykke hardere. Det venstre hjertekammeret blir derfor belastet med mer trykk enn normalt, og veggen blir tilsvarende tykkere.
Når kroppen trenger mer blod under anstrengelse, vil hjertet måtte produsere et enda høyere trykk for å få det til. Hjertet
tåler selv høye trykk ganske godt, ganske lenge.
Gradering
Finnes i alle grader mellom ”nesten normalt” og ”nesten helt tett”. Det ”riktige” målet er selvsagt åpningens størrelse (mm²)
i forhold til kroppens størrelse, men i praksis er det trykkforskjellen (mmHg) eller blodhastigheten (m/s) som brukes. Trykkforskjellen
er et mål for det trykket forsnevringen holder igjen. Disse målene vil selvsagt variere ut fra den blodmengden som må presses
forbi.
Hva betyr feilen for pasienten?
De aller fleste pasientene har ingen symptomer i barnealderen, men betydningsfullt forhøyet trykk i hjertekammeret er uheldig
for hjertefunksjonen på lang sikt. Noen vil kanskje orke mindre under store belastninger og for noen av de alvorligste forsnevringene
kan det første symptom være kollaps. De kraftigste forsnevringene kan gi alvorlige symptomer allerede hos nyfødte.
Hvordan kartlegger man feilen?
Som enhver hjertefeil kartlegges den både med en klinisk og teknisk undersøkelse. Ekkoundersøkelsen vil vise oss hvilken type
som foreligger, Doppler-undersøkelsen viser oss graden. Den gir oss nemlig hastigheten på blodstrømmen, og da kan vi regne
ut trykkforskjellen mellom hjertekammeret og pulsåren.
Hvordan behandles feilen?
Det er ingen grunn til å behandle de letteste forsnevringene. I de fleste tilfeller der behandling bør skje, gjøres den med
en operasjon. Den trange klaffen åpnes med kniv, den fibrøse stenosen skrelles av fra veggen, og i den supravalvulære stenosen
setter man inn en lapp for å utvide forsnevringen. Ballongbehandling brukes i enkelte tilfeller på de aller minste med en
kritisk klaffeforsnevring. Endokardittprofylakse gis hos alle, men bortfaller ved vellykket opererte stenoser, unntatt der
forsnevringen satt i klaffen.
Råd om livsførsel
Pasienter med slike feil skal behandles som friske barn. Fordi de ikke nødvendigvis kjenner hva de selv orker, er pasientene
med klaffeforsnevring barn som man ikke bør gjøre til aktive sportsmenn og -kvinner. Pasientene med stenoser over eller under
klaffen har vanligvis et godt resultat etter en operasjon. Slike pasienter vil nok kunne være sportslig meget aktive.
Utsikter på lang sikt
Utsiktene er meget gode etter en vellykket operasjon for pasientene med stenoser over eller under klaffen. De bør ikke falle
helt ut av kontrollene, men sjekkes med lange mellomrom. Det er annerledes der feilen sitter på selve klaffen. Også etter
en operasjon er jo klaffen unormal. Den kan bli lekk, og vil tidligere enn normale klaffer slites i livets løp. Derfor må
slike pasienter ha regelmessige kontroller for å avdekke forverring som betinger ny behandling.
Les mer om undersøkelse og behandling av hjertefeil.
Artikkel er forfattet av overlege ved Rikshospitalet Per Bjørnstad.
