Hjertefeilenes navn
Aortainsuffisiens (lekkasje i hovedpulsårens klaff) eller mitralinsuffisiens (lekkasje i klaffen mellom venstre for- og hjertekammer),
alt etter hvilken klaff som lekker.
Hva består feilen i?
Noe av blodet lekker tilbake til det kammeret det akkurat kom fra. (Alle klaffer er konstruert slik at blodet bare skal renne
fremover: Har blodet først kommet seg forbi klaffen, skal det ikke være noen vei tilbake. Ved hver normale lukning rekker
likevel litt blod å smette tilbake.)
Hvordan belaster feilen hjertet?
Den blodmengden som lekker tilbake og igjen og igjen unyttes må pumpes ut igjen, belaster kammeret med øket volum. Det blir
derfor et ekstra, unødvendig arbeid. Volumet som lekker tilbake kalles pendelvolum fordi det likesom pendler frem og tilbake.
Hjertekamre liker volumbelastninger dårlig. Er klaffen i pulsåren lekk (aortainsuffisiens) vil en del av blodet som hjertekammeret
akkurat pumpet ut i hovedpulsåren renne ned igjen i hjertekammeret når hjertet slapper av. Er klaffen inne i hjertet lekk
(mitralinsuffisiens), lekker blodet tilbake til venstre forkammer når hjertet trekker seg sammen og pendelblodet går frem
og tilbake mellom for- og hjertekammeret. I begge tilfeller får venstre hjertekammer en belastning med volum . Siden belastningen
blir ganske lik, tar vi for oss begge disse ulike lidelsene i samme artikkel.
Gradering
Lekkasjer finnes i alle grader, fra normal mengde (det lekker jo alltid litt!) og til livstruende. Feilen er selvsagt alvorligere
jo større lekkasjen i klaffen er. Ved de største lekkasjene i aortaklaffen vil trykket i hjertekammeret øke i hvilefasen,
mens trykket i forkammeret kan øke i hjertets sammentrekningsfase når det foreligger en lekkasje i mitralklaffen.
Hva betyr feilen for pasienten?
Jo mer blod som renner tilbake, jo mindre blod går fremover den riktige veien. Det er det effektive kretsløpet som bestemmer
yteevnen. Jo mer lekkasje, jo mindre yteevne. Det er i første rekke hvilefasen som kortes når hjertet banker fortere. Derfor
virker belastning med frekvensøkning forskjellig på de to typene av lekkasjer: Lekkasjen fra aorta skjer i hvilefasen. Da
blir det kortere tid å lekke på og lekkasjen blir relativt mindre. Derfor tåler slike pasienter belastning bedre. Venstre
forkammer tømmer seg i hvilefasen. Pasienter med lekkasje i mitralklaffen får det verre: kortere tid til å tømme ut igjen
ekstravolumet, og siden trykket i hjertekammeret øker under belastning, vil det også lekke mer blod tilbake. Er lekkasjen
i mitralklaffen stor, vil trykket øke i venstre forkammer, og det kan lage betydelige pusteproblemer.
Hvordan kartlegger man feilen?
Som alle andre feil kartlegges de med samtale med pasient og foreldre, klinisk undersøkelse, EKG, røntgen og ekko (se link
om behandling og undersøkelse nedenfor). Som regel er en komplett ekkoundersøkelse alle andre metoder overlegen for vurdering
både av gradering og anatomiske detaljer. Av og til må den riktignok utføres fra spiserøret, og i hvert fall barn blir da
undersøkt i narkose.
Hvordan behandles feilen?
Lekkasjen er ganske stor før man tilbyr behandling. Man begynner med medisiner før man eventuelt tyr til en operasjon. Å behandle
klaffelekkasjer med kirurgi er vanskelig og resultatene er varierende fordi forholdene er forskjellige. Ofte er det ikke engang
mulig å beholde klaffen. Da må pasienten få en ny med de ulemper det medfører. Kunstige klaffer er nå gode, men krever livslang
medikasjon med blodfortynnende medisiner.
Råd om livsførsel
Pasientene skal behandles så normalt som mulig. De begrenser aktiviteten selv hvis de ikke orker mer.
Utsikter på lang sikt
Lette lekkasjer har ingen innvirkning på livsførsel eller utsikter. Jo større lekkasje, jo mer sannsynlig er det at man må
tilby behandling en eller flere ganger i livets løp. Kunstige klaffer virker bedre i aorta enn på mitralklaffens plass.
Les om undersøkelse og behandling av hjertefeil.
Artikkel er forfattet av overlege ved Rikshospitalet Per Bjørnstad.
