Hva består feilen i?
En innsnevring av hovedpulsåren etter partiet der arteriene til hode og armer avgår (aortabuen). Dette stedet heter ”isthmus
aortae” og er et sted der konturen av pulsåren i alle fall gjør en liten innsving, og det stedet ductus munner i fosterlivet.
Forsnevringen kan være eneste feil, eller være kombinert med feil i aortabuen og/eller feil inne i hjertet.
Hvordan belaster feilen hjertet?
For at den normale blodmengden skal kunne passere en forsnevring på den tiden som står til rådighet, må trykket øke foran
forsnevringen. Denne trykkøkningen er det venstre hjertekammeret som står for, og derfor belastes dette kammeret med økt trykk
og veggene i hjertekammeret blir tykkere. Kroppen har muligheter til å sende blodet til den nedre kroppshalvdel gjennom ”omkjøringsveier”
(som på medisinsk heter kollateralkretsløp) fra halsens arterier uten å passere forsnevbringen. Derfor blir trykket foran
forsnevringen ofte ikke så høyt som selve innsnevringen skulle tilsi.
Gradering
Det er forsnevringens minste åpning og graden av kollateralkretsløp som bestemmer graden av hjertefeil. Dette kan lettest
måles med vanlig blodtrykk i armer og ben.
Hva betyr feilen for pasienten?
De fleste pasientene er ikke klar over sin hjertefeil, og den oppdages vanligvis ved en tilfeldighet hos en god lege. Men
om den oppdages for sent, har hjertefeilen belastet hjertet med forhøyet trykk i lang tid, og alle problemer som en følge
av høyt blodtrykk kan oppstå. Det høye blodtrykket kan til og med være blitt permanent, og forblir høyt selv om årsaken til
den fjernes ved en operasjon. Høyt blodtrykk øker risikoen for åreforkalkninger som kan forkorte livet. Koarktasjon som oppdages
i nyfødtalderen er en livstruende sykdom dersom den ikke behandles.
Hvordan kartlegger man feilen?
Som enhver hjertefeil kartlegges den med en klinisk undersøkelse. Det vil si en samtale med pasient/foreldre, registrering
av lengde og vekt, blodtrykk, respirasjonen, pulsene, hjertets aktivitet, leverens størrelse og lytting etter hjertetonene,
ekstratoner og bilyder. Det tas EKG og et røntgenbilde av hjertet og man gjør en ekkoundersøkelse. Ikke sjelden vil man utføre
hjertekateterisering eller MR for å kunne se anatomiske detaljer i det forsnevrede området. Der feilen gir tidlige symptomer,
er hjertekateterisering nødvendig for kartleggeing av forholdene inne i hjertet. Ikke sjelden er det ledsagende feil.
Hvordan behandles feilen?
Alle som trenger det, kan behandles. Hos pasienter der feilen er isolert, fjernes forsnevringen med en operasjon fra venstre
flanke, nærmest bak på ryggen – det er der forsnevringen sitter. Enten skjærer man vekk den delen av åren som forsnevringen
sitter i, og de store rør sys sammen igjen, eller man snitter opp åren på langs og syr inn en lapp, som vil vie ut omkretsen
av røret. En slik operasjon skjer uten bruk av hjertelungemaskin. Hos de pasienter der feilen strekker seg inn på aortabuen,
skjer operasjonen forfra med hjertelungemaskin, og er et mye større inngrep.
Råd om livsførsel
Pasientene skal behandles normalt. På grunn av det høye blodtrykket før operasjonen, er det ikke tilrådelig å drive aktiviteter
som fører til akutte trykkbelastninger på hjertet, som vektløftning eller den brå avkjølingen etter badstubading.
Utsikter på lang sikt
Disse er avhengig av blodtrykket. Hvis det er normalisert, er utsiktene som for gjennomsnittsnordmannen. I tidens løp etter
operasjonen kan det komme en ny forsnevring der den opprinnelige var, mindre sannsynlig jo eldre og større pasienten var på
operasjonstidspunktet. Mer avhengig av operasjonstidspunktet kan det komme til en utvidelse av hovedpulsåren i operasjonsområdet,
som til og med kan være farlig. Dette tilsier en livslang kontroll, men siden slike utvidelser skjer langsomt, er kontroll
hvert femte år tilstrekkelig, i alle fall i voksen alder.
Les mer om undersøkelse og behandling av hjertefeil.
Artikkel forfattet av overlege ved Rikshospitalet Per Bjørnstad.
