I noen situasjoner kan det i stedet være aktuelt å få hjelp gjennom Folketrygden og NAV i form av arbeidsavklaringspenger, tilleggsstønad og utdanningsstønad.
Arbeidsavklaringspenger har fra 2010 erstattet tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Reglene om arbeidsavklaringspenger finner man i folketrygdloven kap. 11.
Hvis det viser seg at en, på grunn av hjertesykdommen, ikke klarer det arbeid en har utdannet seg til, kan arbeidsavklaringspenger og eventuelle tilleggsstønader være aktuelt i forbindelse med omskolering. Det samme kan være aktuelt dersom hun eller han ikke klarer å fullføre påbegynt utdannelse på grunn av helseproblemene.
I noen særlige tilfeller kan det også være aktuelt med arbeidsavklaringspenger selv om man ikke har kommet i gang med arbeidslivet eller har påbegynt studier.
Poenget med arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader er at man, på tross av sykdom, skal hjelpes til å bli i stand til å skaffe seg- eller beholde høvelig arbeid.
Tidligere var det regler om såkalt yrkesrettet attføring som ga rett til forskjellige typer stønad i forbindelse med omskolering og utdannelse. Disse regler ble fra 01.03.10 i sin helhet avløst av reglene om arbeidsavklaringspenger. For dem som tidligere er tilkjent yrkesrettet attføring finnes enkelte overgangregler.
Hjemmesiden til NAV behandler tema utførlig under NAV-siden for arbeidsavklaringspenger. Der vil du finne lenker for søknadskjema, klagebehandling m.v.
Du kan også finne informasjon om stønad til utdannelse på NAV-siden for utdanningsstønad.
NAV har generell informasjons- og veiledningsplikt og det anbefales å oppsøke det lokale NAV kontor for veiledning om hvilke muligheter for stønad til skole, utdannelse og omskolering.
Revidert september 2011
