Skolen må tidlig inn i eventuelle ansvarsgrupper, og de må settes i kontakt med det helsefaglige apparatet, for eksempel fastlege, kontaktsykepleier, fagperson fra habiliteringstjenesten i kommunen mm.
– Foreldre er som regel skolens viktigste informasjonskilde om barnet, men foreldre kan ofte være usikre på hva barnet trenger. De savner gjerne fagpersoner som kan bidra med f.eks medisinsk informasjon, og som gjør det lettere for skolen å forholde seg til et barn med hjertefeil.
Foreldre kan også føle at de ikke blir tatt på alvor og at det de sier blir bagatellisert. Da er det viktig med en ”uavhengig” fagperson som kan sette det hele på plass, sier Bahr som er opptatt av god kommunikasjon i sakens fremme.
– Skolen er ofte villig til å strekke seg langt for å finne løsninger når de har innsikt og en god forståelse, legger han til.
Bahrs råd til foreldre er:
– Hvis dere opplever å ikke bli tatt på alvor eller hørt, ta dette opp med læreren på et tidlig tidspunkt. Man kan ofte oppnå
en bedre forståelse gjennom god kommunikasjon.
Dersom dette ikke hjelper, er det viktig å kontakte ledelsen ved skolen. Koordinator i ansvarsgruppen kan også være en sentral talsperson.
Til skolene har han dette å si:
– Det er naturlig at foreldre med et hjertesykt barn er bekymret, og at de er preget av barnets sykehistorie. De klarer kanskje
ikke alltid å forholde seg bare rasjonelt til situasjonen.
Det er viktig at de får formidlet hele sin historie, også for at skolen skal forstå hvilken situasjon familien er i. Foreldre må få god nok tid til å informere.
Kanskje må møtene være litt hyppigere i en periode for å trygge foreldrene på at skolen ser barnets behov og har et godt opplæringstilbud.
