Unødig frykt for idrettsdødsfall hos barn med medfødt hjertefeil

Mange foreldre til barn med medfødt hjertefeil frykter hjertestans i forbindelse med idrettsaktiviteter. Ny forskning viser at denne frykten er ubegrunnet.

I en ny og landsomfattende norsk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet European Heart Journal, har forskere undersøkt forekomsten av plutselig død, og død relatert til fysisk aktivitet hos barn i Norge med medfødt hjertefeil.

For første gang kan en studie konkludere med at risikoen for plutselige dødsfall i forbindelse med fysisk aktivitet er lav. Overlegene Jarle Jortveit og Henrik Holmstrøm, ved henholdsvis Sørlandet sykehus Arendal og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, er to av forskerne bak studien. De er fornøyde med funnene, og de håper dette kan bidra til å dempe frykten hos en stor gruppe barn i Norge.

– Gevinsten av fysisk aktivitet er mye større enn risikoen, også for disse barna. De aller fleste barn med medfødt hjertefeil kan (og bør) trygt delta på vanlige idrettsaktiviteter, sier Jarle Jortveit.

Samtlige 943 871 barn født i perioden fra 1994 til 2009 har vært inkludert i denne unike studien. Av disse hadde 11 272 medfødt hjertefeil. Funnene viser at forekomsten av plutselig død i gruppen hjertesyke barn mellom to og 18 år var lav (0,2 prosent). Ingen av dem døde i forbindelse med fysisk aktivitet.

Fra tid til annen skjer det at unge idrettsutøvere rammes av plutselig og uventet død. Disse hendelsene får mye oppmerksomhet, og de skaper unødig frykt. Kanskje særlig hos barn som allerede har en helseutfordring, som medfødt hjertefeil. Blant både foreldre, lærere, trenere, og ikke minst blant barna selv, er engstelsen stor for at fysisk aktivitet kan føre til hjertestans og plutselig død.

– Det er svært gledelig å kunne dokumentere at risikoen for plutselig død i forbindelse med aktivitet er så liten, og at slike hendelser svært sjelden rammer barn med medfødt hjertefeil. Risikoen for alle typer av plutselig død hos barn med milde hjertefeil viste seg å være omtrent like lav som for barnepopulasjonen for øvrig, forteller Henrik Holmstrøm, som følger opp barn med medfødt hjertefeil på Rikshospitalet i Oslo. I sitt daglige virke gir han råd til disse barna og til foreldrene deres, og han er svært opptatt av hvor viktig det er at de er aktive.

Andre undersøkelser viser at norske barn generelt sett er for lite aktive, og at dette representerer en folkehelseutfordring.

– Fysisk aktivitet er viktig for alt fra vekst, motorisk utvikling, konsentrasjon, følelse av mestring og for trivsel. Alle er tjent med at vi kan dempe noe av frykten knyttet til risikoen for plutselig død i forbindelse med fysisk aktivitet, understreker Holmstrøm.

Studien utgår fra Barnehjerteseksjonen, Rikshospitalet, og er del av et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Sørlandet sykehus. Undersøkelsen er finansiert fra ExtraStiftelsen gjennom Foreningen for hjertesyke barn.

Fakta om hjertesyke barn og om studien:

• Litt over ett av hundre barn som fødes, har medfødt hjertefeil.
• Det lever cirka 9000 barn i Norge under 18 år med medfødt hjertefeil, cirka 18 000 over 18 år.
• Medfødt hjertefeil er den hyppigst forekommende medfødte sykdommen.
• Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og kompleksitet ved medfødt hjertefeil, som i denne studien er delt inn i mild/lettere og alvorlig hjertefeil.
• Totalt 943 871 barn født i Norge i perioden fra 1994–2009, hvor av 11 272 av disse hadde medfødt hjertefeil, inngår i studien.
• Data er hentet fra Oslo Universitetssykehus register over medfødte hjertefeil, fra Medisinsk fødselsregister, fra Dødsårsaksregisteret og fra en forskningsdatabase ved Universitetet i Bergen basert på data fra Norsk pasientregister (CVDNOR).
• Barna med hjertefeil som ble undersøkt var fra to til 18 år, og ble fulgt ut året 2012.
• Barn med hjertemuskelsykdom (for eksempel kardiomyopati) og alvorlig rytmesykdom (for eksempel lang QT-tid syndrom) er ikke inkludert.
• Studien sier ikke noe om hva slags type aktivitet barna har drevet med.
• Studien er registerbasert, og tar utgangspunkt i norske kvalitets- og helseregistre. Dette er unikt for Norge.
• Ingen tilsvarende studie har vært gjort andre steder i verden.

Del dette innholdet: