Debatt på Litteraturhuset om kropp og sjel i helsevesenet

OSLO: Under arrangementet ”Leve med” og debatten på Litteraturhuset 5. februar, var alle skjønt enige om at hele mennesket må ivaretas ved somatisk sykdom. Men det er fortsatt et stykke å gå før kropp og sjel rutinemessig blir behandlet som en helhet.

Etter at blant andre Bella Hope og Thomas Johnstone innledet med å understreke hvor viktig det er å ivareta både pasienter og pårørende, ved å fortelle sine egne historier – henholdsvis som søster til ei med dødelig sykdom og som en med alvorlig hjertesykdom -  diskuterte panelet hvordan mennesker kan bli bedre ivaretatt i helsevesenet.

At psykisk og fysisk helse henger uløselig sammen, var de enige om. Likefullt er det, som Nina Lang, leder ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus sa; hvis beinet ikke er bra etter en operasjon, kommer det en fysioterapeut, men hvis du sliter psykisk under og etter sykdom, er det fortsatt ikke automatikk i å få tilsvarende hjelp fra en psykolog.

Mangler systemer
- Det  kan være hjelp å få, men det er ikke godt nok ivaretatt og systematisert, sa Tone Hansen fra Blodkreftforeningen og trakk med det kanskje fram hovedproblemet. Det ligger ingen rutiner klar for å involvere noen som kan bidra ved depresjoner eller tunge tanker i forbindelse med egen eller pårørendes sykdom

- Vi må sette ord på dette: hvem trenger hjelp, hva trenger de og når trenger de det? Helsevesenet må ha tid til å se behovet og til slutt må hjelpen systematiseres av beslutningstakerne, understreket hun.

Blant de rundt 150 tilhørerne, var det ingen fra Stortingets helsekomité til stede til å fange opp innspillene som kom. Men de femten frivillige organisasjonene som sto bak arrangementet, blant andre Foreningen for hjertesyke barn, vil imidlertid fortsatt jobbe for å nå fram til myndighetene for å få et felles system for hele landet.

Psykolog Randi Abrahamsen har i over 25 år arbeidet ved Sørlandet sykehus for at somatikken og psykologien skal gå hånd i hånd i behandlingsapparatet og hun er opptatt av at ulike behandlere må kunne jobbe i team. En enslig svale gjør ingen sommer.

- Man må alltid være flere for å opprettholde kraft og kompetanse, det holder ikke med én psykolog på en somatisk avdeling. Team bestående av alle profesjoner – fra sykepleier til psykolog – er nødvendig, mener hun.

Egen avdeling på Riksen
Trond Diseth er avdelingsoverlege på Rikshospitalet på avdelingen for barn og unges psykiske helse på sykehus, der det i dag arbeider over 40 personer med ulike profesjoner som skal følge opp barnas psykiske helse. Avdelingen er en integrert del av sykehusets totale tilbud. Han kommenterte humoristisk at Platon allerede i sin tid beklaget seg over at legene bare var opptatt av kropp og ikke sinn, men mente at vi er kommet et lite stykke videre på de drøyt 2000 årene som er gått, selv om det fortsatt er et stykke igjen.

- Tverrfaglig respekt er helt nødvendig og jeg slutter meg til Randi Abrahamsen som mener det er nødvendig med team og et godt miljø der det ikke er tydelige skillelinjer mellom profesjonene. Vi må snakke et felles språk og somatikk og psykiatrien må snakke hverandre opp, poengterte han.

Jan Frich som representerte Helse Sør-Øst, trakk fram at ”overleverne” blir stadig flere i helsevesenet og det fordrer et tilbud for å ivareta livskvaliteten.

- Jeg er ydmyk overfor dette temaet og vi må se på organiseringen og helseøkonomien i dette, sa han. 

Konkretisering
Generalsekretær i FFHB, Helene Thon, overvar møtet og hun setter pris på bekreftelsen av at fagmiljøene i stor grad er enige om hva som skal til for å sikre oppfølging av pasientene.

-  Nå må politikerne  på banen og sikre konkrete og sterkere forpliktelser i blant annet oppdragsdokumentene til helseforetakene. Og sykehusledelsen må sørge for tilstedeværelsen av psykisk kompetanse på avdelingene i sykehusene og bedre samordning og samlokalisering , sier hun og legger til at det ikke alltid er nødvendig med de store og kostbare grepene.

-  Mye kan også løses ved mindre og mer målrettede tiltak. Den store, nye gruppen vi kaller «overleverne» kommer for fullt etter mange år med store medisinske fremskritt. Samfunnet har ikke tatt inn over seg at et reddet liv også skal leves – med mestringsfølelse og god livskvalitet. God og helhetlig behandling av hele mennesket gjelder i stor grad for den eksplosive veksten  av antall unge voksne og voksne med medfødt hjertefeil.

×

Del dette innholdet: