Det er snart et år siden det historiske landsmøtet til Foreningen for hjertesyke barn i Tromsø hvor Foreningen voksne med medfødt hjertefeil ble stiftet.
Siden den gang, og faktisk litt før, har mye av min fritid og en del av min jobbtid vært fylt med ting som forhåpentligvis skal få organisasjonen opp og stå. Det gjelder slett ikke bare meg, altså, men akkurat her kan jeg bare snakke for meg selv.
Det føles utrolig meningsfullt å være med å skape en ny organisasjon som jeg virkelig mener det er behov for. At ikke alle i hele verden jobber mot samme mål, var forventet. Men at det var hjelpetiltakene i offentlig regi som skulle være det vanskeligste hinderet på veien, kom helt overraskende på meg.
Lite visste jeg om de ulike offentlige tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner. Har du flest medlemmer under en gitt aldersgrense, søker du her, og er du en pasientorganisasjon etter gitte kriterier, søker du der. Noen ordninger utelukker hverandre, uten at noen har tatt bryet med å informere noe særlig om det, og andre ordninger er nærmest en gullgruve hvis du først er kvalifisert.
Det tok noen måneder å finne ut av det. Og så tok det et par måneder å innse at Foreningen voksne med medfødt hjertefeil ikke er kvalifisert for noen av dem…
Disse startvanskene er et kjempeparadoks. For det er nå, når vi har få medlemmer, ingen kjennskap i befolkningen, ingen erfaring eller rutine og nærmest trenger fødselshjelp til alt, at vi har behov for støtte!
Men driftsstøtte får bare de som har 250 betalende medlemmer foregående år – noe vi ikke rakk å få til. Dermed er vi heller ikke kvalifisert til støtte til likemannsarbeid eller sommersamlinger. Og etableringsstipend har vi fått avslag på, fordi ikke nok medlemmer under 26 år hadde betalt kontingenten innen nyttår.
Hadde vi bare klart å rekruttere flere medlemmer, hadde bare flere faktisk betalt kontingenten sin, hadde vi klart å engasjere en sexy kioskvelter av en kjendis, hadde bare medlemmene hatt en annen aldersfordeling, hadde bare flere engasjert seg, hadde bare… Stopp! Jeg vet at det vil ordne seg på lang sikt! Jeg har fremdeles akkurat like stor tro på denne foreningen som da jeg sto og gråt på FFHBs landsmøte i april i fjor.
Kommenter gjerne innleggene mine. Setter særskilt pris på å høre fra deg som har ideer til hvordan vi skal sikre budsjettbalansen ... Spesielt hvis du vil hjelpe oss å gjøre jobben også.
